Kreft i skjeden
Kreft i skjeden er en sjelden sykdom. Årlig rammes 10–20 kvinner i Norge. Gjennomsnittsalderen for denne krefttypen er cirka 60 år. Forløpet er avhengig av sykdomsutbredelsen. Behandlingsperioden kan strekke seg over flere måneder dersom man gjennomgår både kirurgi og strålebehandling.
Symptomer og årsaker
Skjeden (vagina) strekker seg fra skjedeåpningen og til livmoren.
De vanligste symptomene er utflod, blødning og smerte, men disse symptomene kommer ofte sent.
Årsaken til kreft i skjeden er ukjent, men infeksjon forårsaket av HPV (humant papillomavirus) har sannsynligvis en betydning for utvikling av kreft i skjeden.
Henvisning og vurdering
Dersom fastlegen har mistanke om kreft blir du henvist til gynekolog (på sykehus eller privat) for utredning.
Utgreiing
I løpet av utgreiinga blir det gjort undersøkingar av deg for å avklare om du har kreft eller ikkje.
Kva undersøkingar som blir gjorde varierer, og avheng av kva undersøkingar som er utførte før du kjem til vidare utgreiing. Vi tek ofte blodprøver og gjennomfører ei gynekologisk undersøking i lett narkose.
Det blir gjort inspeksjon av utbreiing av svulsten og det blir vevsprøve teken frå svulsten, stundom fleire stader. Dersom det er mistanke om at svulsten har spreidd seg til blære eller tarm blir det gjort ei undersøking av blæren (cystoskopi) og endetarmen (rektoskopi).
Tilleggsundersøkingar er eventuelt CT av lunger og mage og/eller MR av mage/bekken.
Formålet med dei ulike undersøkingane er å anslå celletypen, utbreiinga og eventuell førekomst og spreiing av svulsten, for å kunne bestemme vidare behandling.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Behandling
Dersom du har kreft, planlegg vi no kva behandling som er best for deg. Avgjerd om behandling tek vi i samråd med deg, vanlegvis basert på vurdering i eit tverrfagleg team-møte.
Det finst fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell komme fram til saman. Dette blir kalla samval. Å vere med og bestemme er ein rett du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Behandlinga er avhengig av kor utbreidd sjukdommen er. Ulike behandlingsmetodar blir nytta.
Kirurgi
Dersom det er mogleg å fjerne svulsten operativt, inneber dette som regel fjerning av heile eller store delar av skjeden. I tillegg blir livmora fjerna med livmorhals og støttevevet omkring. Det kan i heilt spesielle tilfelle vere mogleg å få utført ein plastisk operasjon der ein konstruerer ein ny skjede.
Strålebehandling
Ofte vil strålebehandling vere den mest eigna behandlingsforma, som regel i kombinasjon av utvendig og innvendig stråling. Det kan også vere aktuelt å gi strålebehandling etter operasjon.
Cellegift
Cellegift kan vere aktuelt i tillegg til både kirurgi og strålebehandling, og dersom sjukdommen har spreidd seg til andre delar av kroppen.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Etter avslutta behandling vil du bli innkalla til kontroll jamleg cirka kvar 3. månad det første året, deretter kvart halvår dei neste 4 åra. Kontrollane skjer seg på lokalsjukehuset eller hos privatpraktiserande gynekolog.
Kontrollar hos legen går vanlegvis ut på:
- samtale med legen
- generell undersøking
- gynekologisk undersøking
- eventuell blodprøve
- ved mistanke om tilbakefall kan det gjerast ei CT-undersøking eller ytterlegare utgreiing der det er nødvendig
Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom
Det finst ei rekkje tilbod som kan vere ei hjelp til å komme tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenkje rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og byrjinga av behandlinga. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsjukdom, med så god livskvalitet som mogleg.
Kontakt
Radiumhospitalet
Seksjon for gynekologisk kreftbehandling
Oppmøtested
I L2 finner du sengeposter og poliklinikker.
L1 huser hovedinngangen med resepsjon, og publikumsområder som kafe/kantine, apotek og vente- og oppholdsområder.

Radiumhospitalet
Ullernchausseen 70
0379 Oslo