Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Nyretransplantasjon
I Norge er det kun Oslo universitetssykehus Rikshospitalet som utfører nyretransplantasjoner.
Pasienter som blir henvist til nyretransplantasjon lider av nyresvikt i ulik grad. Noen har startet i dialyse, blod- eller posedialyse (PD), mens andre blir transplantert før oppstart av dialyse. Nyrer kan transplanteres fra både levende donor – som oftest en person i nær familie med pasienten – eller fra avdød anonym donor.
Utgreiing til nyretransplantasjon skjer på lokalsjukehuset til pasienten.
For transplantasjonar der nyre blir donert av levande givar møter begge på Rikshospitalets transplantasjonskirurgiske sengepost to – fire dagar før den planlagde operasjonen. Dette for å gjere dei siste førebuingane før operasjonen.
For transplantasjonar med nyre frå avdød donor, blir dei same undersøkingane gjennomførte, men med mykje kortare varsel.
Utgreiing til nyretransplantasjon skjer på lokalsjukehuset til pasienten.
For transplantasjonar der nyre blir donert av levande givar møter begge på Rikshospitalets transplantasjonskirurgiske sengepost to – fire dagar før den planlagde operasjonen. Dette for å gjere dei siste førebuingane før operasjonen.
For transplantasjonar med nyre frå avdød donor, blir dei same undersøkingane gjennomførte, men med mykje kortare varsel.
Behandling
Transplantasjonen blir gjennomført på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.
Når du kjem til Rikshospitalet, blir du teken imot av sjukepleiar og lege og blir deretter gjord klar til operasjon. Ved planlagde transplantasjonar med nyre frå kjend donor, kan dette planleggjast litt meir og ta litt lengre tid enn ved transplantasjon av nyre frå ukjend donor.
Innkomstsamtale
Det er viktig at du fortel om det har skjedd noko den siste tida, som til dømes om du har vore forkjølt eller hatt svie ved vasslating. I innkomstsamtalen med sjukepleiar vil vi ta utgangspunkt i ønska og behova dine under opphaldet hos oss. Du har høve til å stille spørsmål om du lurer på noko. I tillegg vil vi informere deg om det som er aktuelt for det du har framfor deg, og be deg om opplysningar som er relevante for at du skal få det best mogleg før og etter operasjonen.
For deg som går i dialyse kan det bli aktuelt med ein kort dialyse for å redusere ein høg kaliumverdi, eventuelt trekkje væske før narkosen. Dette gjeld særleg dersom det er dialysedagen din.
Anestesi og medisinar
Anestesilegen vil ha ein samtale med deg om narkosen før operasjonen viss det er tid til det.
For å hindre at det nye organet blir støytt bort, må du bruke fleire immundempande medikament resten av livet. Du startar med medisinane før operasjonen. Du bør ha med deg ei liste over medisinane du bruker når du kjem til transplantasjon.
Transplantasjonen tek cirka fire timar, og du får full narkose. Den nye nyra blir operert inn i bekkenet på høgre eller venstre side gjennom det som blir kalla eit transplantasjonssnitt.
Ved å plassere nyra her blir sjølve operasjonen enklare og operasjonssåra ganske lite. Det blir også lettare å undersøkje og eventuelt ta prøvar av nyra seinare. Blodårane på den nye nyra blir kopla til blodårane i bekkenet, og urinleiaren blir kopla til urinblæra.
Dersom du har dialysekateter i bukhòla, blir dette teke bort under operasjonen.
Sentralt venekateter (SVK)
Under operasjonen har du fått innlagt eit SVK. Det er eit tynt kateter som ligg i ei stor blodåre på halsen eller øvst på brystet. Det beheld du til du reiser frå avdelinga. I tillegg får du eit kateter til urinblæra. Ein del pasientar kjenner ein sterk trong til å tisse dei første timane etter operasjonen. Dette kan vere ubehageleg, men er heilt ufarleg. Urinen kjem av seg sjølv i kateteret. Etter cirka 2–5 dagar blir kateteret tatt ut, og du tissar som vanleg.
Dren
Under operasjonen har du fått eit sårdren som ligg ved det nye organet og kjem ut på magen. Dette er ein slange som drenerer sårvæske. Det blir fjerna etter nokre dagar. Narkosen set ned rørsla i mage- og tarmsystemet ditt og du må derfor vere varsam med å drikke for mykje operasjonsdagen.
Dagen etter kan du både ete og drikke dersom du ønskjer det. I tillegg får du det kroppen treng av væske og næring i SVK. For deg som får transplantert både nyre og pankreas vil det vere individuelle tilpassingar.
Det er legevisitt med transplantasjonskirurgane dagleg.
Pankreas og nyrtex illustrasjon. Rikshospitalet.
Du som blir nyretransplantert, får vanlegvis smertelindring via PCA (pasientkontrollert smertelindring). Du vil ha ei lita pumpe hengande på intravenøsstativet ved senga. Slangen frå pumpa er kopla til eit venekateter i ei blodåre på armen og du har ein knapp som du kan trykkje på når du har vondt. Då vil pumpa gi deg ein dose smertestillande som verkar i løpet av eit par minutt. I tillegg får du smertestillande tablettar. Rett etter operasjonen trykkjer sjukepleiaren for deg. Når du er ordentleg vaken, trykkjar du sjølv.
Du som får transplantert både nyre og pankreas får vanlegvis smertelindring via to kateter på magen der sjukepleiaren gir smertestillande legemiddel ved faste tider (blokade). Du vil også få smertestillande tablettar og/eller intravenøst. I nokre tilfelle vel ein å gi smertelindring via EDA (epidural smertelindring). Då vil du også ha ei lita pumpe hengande på intravenøsstativet ved senga. Slangen frå pumpa er kopla til eit tynt kateter som går inn i ryggen mellom to ryggvirvlar og pumpa sørgjer for at du får smertestillande kontinuerleg. I tillegg har du ein knapp som du kan trykkje på når du treng ekstra smertestillande, til dømes før du skal stå opp. I tillegg får du smertestillande tablettar jamleg fordelt på døgnet.
Etter operasjonen er det ein fordel å ha laust og ledig tøy som ikkje strammar over operasjonssåra. Joggedress er behageleg, og du kan bruke det når du trener hos fysioterapeutane. Fysisk aktivitet er viktig for å førebyggje komplikasjonar. Vi hjelper deg opp av senga allereie dagen etter operasjonen, og minst 2–3 gonger om dagen til du klarer deg sjølv. I tillegg vil fysioterapeuten komme dagleg for å trene med deg.
Fysisk aktivitet førebyggjer
blodpropp
lungebetennelse
svekking av muskulatur
forstopping
Nokre pasientar får lagt inn ein JJ‐stent i urinleiaren under transplantasjonen, for å sikre god passasje av urin frå nyra til urinblæra. Ein JJ‐stent er eit lite plastrøyr som sørgjer for at urinvegane blir haldne opne. Denne stenten ligg som regel inne i 6–8 veker, og du må sjukehus for å fjerne han igjen.
Drikk rikeleg med væske før du skal fjerne stenten. Det er lettast å fjerne JJ‐stenten når urinblæra di er full. Du treng ikkje å faste før prosedyren.
Når du kjem til sjukehuset vil ein sjukepleiar skanne blæren din for å sjå at han inneheld meir enn 150 ml urin.
Ved fjerning av JJ‐stenten blir det brukt ein magnetisk sonde som blir ført opp i urinblæra via urinrøyret. Sidan JJ‐stenten også er ein magnet, klikkar denne seg på sonden og JJ‐stenten kan førast lett ut igjen. Prosedyren kan minne om innlegging av urinkateter, men sonden er tynnare.
Heile prosedyren tek berre få minutt, og du kan reise heim/tilbake til hotellet straks etter at prosedyren er avslutta. Du kan tisse straks etter at prosedyren er utført. Det blir tilrådd at du drikk rikeleg minst 2,5 liter etter fjerning av JJ‐stenten. På denne måten vil du skylje ut eventuelle bakteriar som kan komme inn i urinvegane under prosedyren.
Nokre pasientar som får transplantert nyre, får samtidig også transplantert bukspyttkjertel (pankreas).
Transplantasjonen blir gjennomført på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.
Når du kjem til Rikshospitalet, blir du teken imot av sjukepleiar og lege og blir deretter gjord klar til operasjon. Ved planlagde transplantasjonar med nyre frå kjend donor, kan dette planleggjast litt meir og ta litt lengre tid enn ved transplantasjon av nyre frå ukjend donor.
Innkomstsamtale
Det er viktig at du fortel om det har skjedd noko den siste tida, som til dømes om du har vore forkjølt eller hatt svie ved vasslating. I innkomstsamtalen med sjukepleiar vil vi ta utgangspunkt i ønska og behova dine under opphaldet hos oss. Du har høve til å stille spørsmål om du lurer på noko. I tillegg vil vi informere deg om det som er aktuelt for det du har framfor deg, og be deg om opplysningar som er relevante for at du skal få det best mogleg før og etter operasjonen.
For deg som går i dialyse kan det bli aktuelt med ein kort dialyse for å redusere ein høg kaliumverdi, eventuelt trekkje væske før narkosen. Dette gjeld særleg dersom det er dialysedagen din.
Anestesi og medisinar
Anestesilegen vil ha ein samtale med deg om narkosen før operasjonen viss det er tid til det.
For å hindre at det nye organet blir støytt bort, må du bruke fleire immundempande medikament resten av livet. Du startar med medisinane før operasjonen. Du bør ha med deg ei liste over medisinane du bruker når du kjem til transplantasjon.
Transplantasjonen tek cirka fire timar, og du får full narkose. Den nye nyra blir operert inn i bekkenet på høgre eller venstre side gjennom det som blir kalla eit transplantasjonssnitt.
Ved å plassere nyra her blir sjølve operasjonen enklare og operasjonssåra ganske lite. Det blir også lettare å undersøkje og eventuelt ta prøvar av nyra seinare. Blodårane på den nye nyra blir kopla til blodårane i bekkenet, og urinleiaren blir kopla til urinblæra.
Dersom du har dialysekateter i bukhòla, blir dette teke bort under operasjonen.
Sentralt venekateter (SVK)
Under operasjonen har du fått innlagt eit SVK. Det er eit tynt kateter som ligg i ei stor blodåre på halsen eller øvst på brystet. Det beheld du til du reiser frå avdelinga. I tillegg får du eit kateter til urinblæra. Ein del pasientar kjenner ein sterk trong til å tisse dei første timane etter operasjonen. Dette kan vere ubehageleg, men er heilt ufarleg. Urinen kjem av seg sjølv i kateteret. Etter cirka 2–5 dagar blir kateteret tatt ut, og du tissar som vanleg.
Dren
Under operasjonen har du fått eit sårdren som ligg ved det nye organet og kjem ut på magen. Dette er ein slange som drenerer sårvæske. Det blir fjerna etter nokre dagar. Narkosen set ned rørsla i mage- og tarmsystemet ditt og du må derfor vere varsam med å drikke for mykje operasjonsdagen.
Dagen etter kan du både ete og drikke dersom du ønskjer det. I tillegg får du det kroppen treng av væske og næring i SVK. For deg som får transplantert både nyre og pankreas vil det vere individuelle tilpassingar.
Det er legevisitt med transplantasjonskirurgane dagleg.
Pankreas og nyrtex illustrasjon. Rikshospitalet.
Du som blir nyretransplantert, får vanlegvis smertelindring via PCA (pasientkontrollert smertelindring). Du vil ha ei lita pumpe hengande på intravenøsstativet ved senga. Slangen frå pumpa er kopla til eit venekateter i ei blodåre på armen og du har ein knapp som du kan trykkje på når du har vondt. Då vil pumpa gi deg ein dose smertestillande som verkar i løpet av eit par minutt. I tillegg får du smertestillande tablettar. Rett etter operasjonen trykkjer sjukepleiaren for deg. Når du er ordentleg vaken, trykkjar du sjølv.
Du som får transplantert både nyre og pankreas får vanlegvis smertelindring via to kateter på magen der sjukepleiaren gir smertestillande legemiddel ved faste tider (blokade). Du vil også få smertestillande tablettar og/eller intravenøst. I nokre tilfelle vel ein å gi smertelindring via EDA (epidural smertelindring). Då vil du også ha ei lita pumpe hengande på intravenøsstativet ved senga. Slangen frå pumpa er kopla til eit tynt kateter som går inn i ryggen mellom to ryggvirvlar og pumpa sørgjer for at du får smertestillande kontinuerleg. I tillegg har du ein knapp som du kan trykkje på når du treng ekstra smertestillande, til dømes før du skal stå opp. I tillegg får du smertestillande tablettar jamleg fordelt på døgnet.
Etter operasjonen er det ein fordel å ha laust og ledig tøy som ikkje strammar over operasjonssåra. Joggedress er behageleg, og du kan bruke det når du trener hos fysioterapeutane. Fysisk aktivitet er viktig for å førebyggje komplikasjonar. Vi hjelper deg opp av senga allereie dagen etter operasjonen, og minst 2–3 gonger om dagen til du klarer deg sjølv. I tillegg vil fysioterapeuten komme dagleg for å trene med deg.
Fysisk aktivitet førebyggjer
blodpropp
lungebetennelse
svekking av muskulatur
forstopping
Nokre pasientar får lagt inn ein JJ‐stent i urinleiaren under transplantasjonen, for å sikre god passasje av urin frå nyra til urinblæra. Ein JJ‐stent er eit lite plastrøyr som sørgjer for at urinvegane blir haldne opne. Denne stenten ligg som regel inne i 6–8 veker, og du må sjukehus for å fjerne han igjen.
Drikk rikeleg med væske før du skal fjerne stenten. Det er lettast å fjerne JJ‐stenten når urinblæra di er full. Du treng ikkje å faste før prosedyren.
Når du kjem til sjukehuset vil ein sjukepleiar skanne blæren din for å sjå at han inneheld meir enn 150 ml urin.
Ved fjerning av JJ‐stenten blir det brukt ein magnetisk sonde som blir ført opp i urinblæra via urinrøyret. Sidan JJ‐stenten også er ein magnet, klikkar denne seg på sonden og JJ‐stenten kan førast lett ut igjen. Prosedyren kan minne om innlegging av urinkateter, men sonden er tynnare.
Heile prosedyren tek berre få minutt, og du kan reise heim/tilbake til hotellet straks etter at prosedyren er avslutta. Du kan tisse straks etter at prosedyren er utført. Det blir tilrådd at du drikk rikeleg minst 2,5 liter etter fjerning av JJ‐stenten. På denne måten vil du skylje ut eventuelle bakteriar som kan komme inn i urinvegane under prosedyren.
Nokre pasientar som får transplantert nyre, får samtidig også transplantert bukspyttkjertel (pankreas).
Den første tida etter transplantasjonen vil du følgjast tett opp av avdelinga di på Rikshospitalet, og seinare av det lokale sjukehuset ditt eller legespesialist. Dette for å prøve å redusere eventuelle komplikasjonar, minske faren for at kroppen din støyter frå seg det nye organet og for gradvis å trappe ned på medisinar.
Etter transplantasjonen vil du oppleve at det blir fokusert mykje på blodprøvesvar. Hos enkelte pasientar kan det ta nokre dagar eller veker før den transplanterte nyra fungerer tilfredsstillande. I denne perioden kan det vere nødvendig med dialyse.
Dei fleste nyretransplanterte vil også måtte ta biopsi (vevsprøve) av den nye nyra for å kontrollere at ho fungerer som ho skal.
For å forhindre avstøyting av det nye organet må du bruke fleire immundempande medikament resten av livet. Du startar med desse før operasjonen. Det blir ditt ansvar å ta rett dose til rett tid, og dette vil du få undervisning om i løpet av opphaldet. Den første tida etter transplantasjonen er dosane høge og så blir dei etter kvart reduserte. Det er viktig å hugse at medisinar er avgjerande for å behalde det nye organet. Alle medikament har biverknadar. Ingen kan seie om du kjem til å få biverknadar, kva du eventuelt får og i kva grad du kan få dei, fordi det varierer veldig frå person til person. Biverknadar minkar i takt med at dosen blir redusert.
Immunforsvaret treng litt tid for å reagere på det nye organet. Flest avstøytingar oppstår derfor frå éi til tre veker etter transplantasjonen. Etter to til tre veker minkar risikoen for avstøyting, og etter tre månadar skjer det relativt sjeldan. 20–30 prosent av dei som får transplantert pankreas og/eller nyre vil oppleve å få ein avstøyting i løpet av det første året.
Det vil seie at ein avstøyting må reknast som ein relativt naturleg del av prosessen. Har du avstøyting av nyre, kan du trenge dialyse medan du får behandling mot avstøyting. Har du transplantert pankreas får du alltid insulin når ein avstøyting blir behandla.
Nokon opplever at dei får høgt blodsukker etter transplantasjonen. Dette er på grunn av dei immundempande medisinane og det gjeld særleg personar som frå før har anlegg for dette. Éin av ti vil utvikle diabetes som vil halde fram. Dette er ein slags diabetes type 2 som blir kontrollert og behandla med tilpassing av kost og mosjon, og eventuelt medikament.
Pasientar som er opererte i magen kan oppleve å få brokk i operasjonsarret. Dette kan skje når laga i bukveggen ikkje gror skikkeleg saman igjen etter operasjonen. Arrbrokk kan gi smerter og ubehag ved bruk av magemusklane. Brokk er i tillegg ofte kosmetisk skjemmande for pasienten. I nokre tilfelle kan brokk føre til inneklemming av til dømes tarm, med fare for tarmslyng.
Behandlinga er berre kirurgisk og kan utførast både med kikhòlskirurgi og med open kirurgi, som oftast i full narkose. Små brokk kan opererast med lokalbedøving. Operasjonstida varierer, men kan ta mellom 1 til 3 timar. Alt avhengig av storleiken og karakteren til brokket.
Du må vere fastande i minst seks timar før operasjonen for å fjerne brokket. Du kan ta dei faste medisinane dine heilt inntil innleggingsdagen. Dersom du bruker blodfortynnande, må du høyre med legen din om du må ta ein pause før operasjonen.
Hos dei fleste pasientar som bruker Sirolimus/Everolimus kan det vere aktuelt med eit mellombels byte av medikament for å forbetre sårheilinga. Dette bør skje cirka 1 månad før operasjonen og du vil ikkje gå tilbake til Sirolimus/Everolimus før cirka 3 månadar etter operasjonen. Snakk med legen din om dette.
Under og etter operasjonen vil du få smertestillande i form av tablettar, intravenøst eller gjennom eit tynt kateter som blir lagt inn i ryggen (epidural). Dette blir vurdert i forhold til kor stort brokk du blir operert for. Framleis god smertelindring etter operasjonen er også viktig for at du skal kunne vere i aktivitet, kunne hoste opp slim, puste lett, kvile og få god nattesøvn.
Dersom det ikkje oppstår komplikasjonar, blir du skriven ut frå transplantasjonssengepost 7–10 dagar etter transplantasjonen.
Etter transplantasjon med nyre eller nyre-pankreas går dei fleste til kontroll ved medisinsk poliklinikk på Rikshospitalet til det er gått 8–10 veker etter transplantasjonen. Dette er fordi risikoen for å få avstøting og/eller infeksjon er størst i denne perioden.
Dersom du bur så nær at du kan reise til Rikshospitalet tre gonger i veka, kan du bu heime. Dersom du bur for langt unna og klarer deg sjølv, får du bu på pasienthotell. Her får du einerom og måltid blir servert i restauranten. Det er moglegheit for å ha pårørande buande hos deg. Desse må sjølv dekke reise og opphald. Dersom du blir innlagd medan du og pårørande bur på hotellet, må pårørande dekkje alle utgifter til hotellet sjølv medan du er innlagd.
Når du reiser heim, blir det kontroll hos den faste nyrespesialisten på heimstaden i starten 2 gonger i veka, og såg sjeldnare etter kvart. Etter 1–2 år er det vanleg med kontroll kvar eller annankvar månad. Ein vellykka transplantasjon vil bety at mange av dei plagene du har hatt på grunn av sjukdommen blir borte. Det er ingen hinder for at transplanterte kan studere eller vere i arbeid.
Den første tida etter transplantasjonen vil du følgjast tett opp av avdelinga di på Rikshospitalet, og seinare av det lokale sjukehuset ditt eller legespesialist. Dette for å prøve å redusere eventuelle komplikasjonar, minske faren for at kroppen din støyter frå seg det nye organet og for gradvis å trappe ned på medisinar.
Etter transplantasjonen vil du oppleve at det blir fokusert mykje på blodprøvesvar. Hos enkelte pasientar kan det ta nokre dagar eller veker før den transplanterte nyra fungerer tilfredsstillande. I denne perioden kan det vere nødvendig med dialyse.
Dei fleste nyretransplanterte vil også måtte ta biopsi (vevsprøve) av den nye nyra for å kontrollere at ho fungerer som ho skal.
For å forhindre avstøyting av det nye organet må du bruke fleire immundempande medikament resten av livet. Du startar med desse før operasjonen. Det blir ditt ansvar å ta rett dose til rett tid, og dette vil du få undervisning om i løpet av opphaldet. Den første tida etter transplantasjonen er dosane høge og så blir dei etter kvart reduserte. Det er viktig å hugse at medisinar er avgjerande for å behalde det nye organet. Alle medikament har biverknadar. Ingen kan seie om du kjem til å få biverknadar, kva du eventuelt får og i kva grad du kan få dei, fordi det varierer veldig frå person til person. Biverknadar minkar i takt med at dosen blir redusert.
Immunforsvaret treng litt tid for å reagere på det nye organet. Flest avstøytingar oppstår derfor frå éi til tre veker etter transplantasjonen. Etter to til tre veker minkar risikoen for avstøyting, og etter tre månadar skjer det relativt sjeldan. 20–30 prosent av dei som får transplantert pankreas og/eller nyre vil oppleve å få ein avstøyting i løpet av det første året.
Det vil seie at ein avstøyting må reknast som ein relativt naturleg del av prosessen. Har du avstøyting av nyre, kan du trenge dialyse medan du får behandling mot avstøyting. Har du transplantert pankreas får du alltid insulin når ein avstøyting blir behandla.
Nokon opplever at dei får høgt blodsukker etter transplantasjonen. Dette er på grunn av dei immundempande medisinane og det gjeld særleg personar som frå før har anlegg for dette. Éin av ti vil utvikle diabetes som vil halde fram. Dette er ein slags diabetes type 2 som blir kontrollert og behandla med tilpassing av kost og mosjon, og eventuelt medikament.
Pasientar som er opererte i magen kan oppleve å få brokk i operasjonsarret. Dette kan skje når laga i bukveggen ikkje gror skikkeleg saman igjen etter operasjonen. Arrbrokk kan gi smerter og ubehag ved bruk av magemusklane. Brokk er i tillegg ofte kosmetisk skjemmande for pasienten. I nokre tilfelle kan brokk føre til inneklemming av til dømes tarm, med fare for tarmslyng.
Behandlinga er berre kirurgisk og kan utførast både med kikhòlskirurgi og med open kirurgi, som oftast i full narkose. Små brokk kan opererast med lokalbedøving. Operasjonstida varierer, men kan ta mellom 1 til 3 timar. Alt avhengig av storleiken og karakteren til brokket.
Du må vere fastande i minst seks timar før operasjonen for å fjerne brokket. Du kan ta dei faste medisinane dine heilt inntil innleggingsdagen. Dersom du bruker blodfortynnande, må du høyre med legen din om du må ta ein pause før operasjonen.
Hos dei fleste pasientar som bruker Sirolimus/Everolimus kan det vere aktuelt med eit mellombels byte av medikament for å forbetre sårheilinga. Dette bør skje cirka 1 månad før operasjonen og du vil ikkje gå tilbake til Sirolimus/Everolimus før cirka 3 månadar etter operasjonen. Snakk med legen din om dette.
Under og etter operasjonen vil du få smertestillande i form av tablettar, intravenøst eller gjennom eit tynt kateter som blir lagt inn i ryggen (epidural). Dette blir vurdert i forhold til kor stort brokk du blir operert for. Framleis god smertelindring etter operasjonen er også viktig for at du skal kunne vere i aktivitet, kunne hoste opp slim, puste lett, kvile og få god nattesøvn.
Dersom det ikkje oppstår komplikasjonar, blir du skriven ut frå transplantasjonssengepost 7–10 dagar etter transplantasjonen.
Etter transplantasjon med nyre eller nyre-pankreas går dei fleste til kontroll ved medisinsk poliklinikk på Rikshospitalet til det er gått 8–10 veker etter transplantasjonen. Dette er fordi risikoen for å få avstøting og/eller infeksjon er størst i denne perioden.
Dersom du bur så nær at du kan reise til Rikshospitalet tre gonger i veka, kan du bu heime. Dersom du bur for langt unna og klarer deg sjølv, får du bu på pasienthotell. Her får du einerom og måltid blir servert i restauranten. Det er moglegheit for å ha pårørande buande hos deg. Desse må sjølv dekke reise og opphald. Dersom du blir innlagd medan du og pårørande bur på hotellet, må pårørande dekkje alle utgifter til hotellet sjølv medan du er innlagd.
Når du reiser heim, blir det kontroll hos den faste nyrespesialisten på heimstaden i starten 2 gonger i veka, og såg sjeldnare etter kvart. Etter 1–2 år er det vanleg med kontroll kvar eller annankvar månad. Ein vellykka transplantasjon vil bety at mange av dei plagene du har hatt på grunn av sjukdommen blir borte. Det er ingen hinder for at transplanterte kan studere eller vere i arbeid.
Vær oppmerksom
Etter ein operasjon kan det oppstå komplikasjonar. Nokon opplever at såret ikkje gror som forventa. Som regel gror det av seg sjølv etter kvart, men hos nokon kan det ta fleire veker.
Du som blir transplantert med både nyre og pankreas får mykje blodfortynnande medikament den første tida. Det er for å unngå blodpropp i pankreas.
Når du får mykje blodfortynnande har du høgare risiko for blødingar, og nokre pasientar må opererast på nytt.
Siden immunforsvaret er dempa, er det auka risiko for infeksjonar med virus og bakteriar. Dette gjeld spesielt den første tida når dosane med immundempande medisinar er høgast. Infeksjonar kan behandlast med antibiotika (mot bakteriar) eller medisinar som drep virus.
Av og til samlar det seg lymfevæske rundt den transplanterte nyra. Det kan då bli aktuelt med ein mindre operasjon ved hjelp av kikhòlskirurgi for å fjerne væska.
Det er fare for utvikling av ulike krefttypar etter ein transplantasjon. Det er på grunn av dei immundempande medisinane du må bruke for å unngå avstøyting. Du vil følgjast opp av lokalsjukehuset ditt også med tanke på dette.
Du er også meir utsett for infeksjonar. I nokre tilfelle kan det hende du vil trenge langvarig medikamentell behandling med antibiotika eller virusmiddel.
Du vil følgjast nøye opp med omsyn til utvikling av hjarte-kar-sjukdom, osteoporose og andre komplikasjonar relatert til det å vere transplantert.
Du går inn hovedinngang/resepsjon, følger glassgaten nedover til venstre og går inn i oppgang D3. Her tar du trappen eller heisen opp i 4. etasje. Sengeposten ligger på andre siden av glassbroen og er merket ”Transplantasjonskirurgisk sengepost”.
Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt, og det er for tiden buss for trikk fra John Colletts plass. For nærmere informasjon, se Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.
På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.
På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat.
EasyPark-kode: 3006.
Foreldreparkering
Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.
Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.
For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.
Betalingsmuligheter
Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.
Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.
Etterskuddsvis betaling
Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du:
Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
Reserver et beløp.
Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.
Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).
Priser 2025
54 kr per time
340 kr per døgn
1119 kr per uke
88 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer
EasyPark-koder:
Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000
Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:
Natursti
Lekeplass
Ungdomsrom:
Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
Fritidsklubb:
Mandag og onsdag fra kl 17.00 til 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.
Arrangementer:
Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.
Pasientbibliotek:
Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten.
I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
Musikkterapi:
Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken.
Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken.
Sykehusklovner:
Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no
Besøk og permisjon
Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling foregår.
Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.
Deichman OUS Rikshospitalet
Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024.
Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.
Hvem kan låne?
Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.
Hva kan du låne?
Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.
Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.
Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.
Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet
Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.
Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.
Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.
På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).
Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna.
Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.
Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.
Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider.
Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting.
Alternativ overnatting
Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:
Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene.
Transport til og fra
Resepsjonen på hotellet sørger for at du blir transportert til og fra Rikshospitalet.
Hvem kan bo på pasienthotellene?
Pasienthotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.
Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.
Det er også mulig å leie møtelokaler.
Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende
Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.
Ta med gode sko, behagelige klær, toalettmappe og
hjelpemidler
Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.
Postkasse på Rikshospitalet
Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.
Røyking på Rikshospitalet
Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.
Sykehusskolen på Rikshospitalet
Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.
Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.
Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.
På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.
Åpningstider
Mandag: 09.30–12.30.
Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.
Skolen holder åpent høst- og vinterferie.
Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.
Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.
Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.
Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.
Vil du bli Sykehusvert?
Vi trenger deg som:
Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet
Fint å vite:
Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.
Kontaktinformasjon:
Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:
Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.
Kirkeni glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.
Kirken er i avdeling C2, rom 1034.
Kapell på Rikshospitalet
Kapelletbenyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.
Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse.
Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.
Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.
Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.
