Nye Aker settes i drift i 2030. Her skal det bygges et stort akuttsykehus. Dette skal være lokalsykehus for flere av Oslos bydeler. På Aker samles også det meste av sykehusets behandling innen psykisk helse og avhengighet.
Investeringer i nye bygg
På grunn av utdatert bygningsmasse og forventet befolkningsvekst må det gjøres store investeringer i nye bygg for Oslo-sykehusene i de nærmeste tiårene. Dette er det bred enighet om. Det er også viktig at planlegging av nye bygg ses i sammenheng med hvordan vi skal utvikle pasienttilbudet, noe som gjør det komplisert å velge plassering av sykehusbygg.
Viktige kriterier som de nye byggene må oppfylle:
- Kvalitet i pasientbehandlingen: for eksempel, mål om nærhet og avhengigheter mellom pasienter og funksjoner. Bygg som fremmer gode pasientforløp, korte avstander, sammenheng mellom funksjonsområder for funksjonell og effektiv flyt (person, varer).
- Tilrettelagt for forskning, utdanning og innovasjon: for eksempel, mål om å tilrettelegge for samarbeid mellom OUS og Universitetet i Oslo innen forskning, utdanning og innovasjon tett integrert med klinisk virksomhet.
- Tilrettelagt for etappevis utbygging: for eksempel, mål om sykehus som er tilrettelagt for etappevis utbygging.
- Andre samfunnseffekter: for eksempel, mål om korte transportavstander for pasienter, ansatte og varer.
- Gjennomføringstid og risiko: for eksempel risiko knyttet til parallell drift og bygging, verneinteresser, reguleringsprosess. Eventuell forskjell mellom alternativene knyttet til gjennomføringstid.
- Økonomi – investering og drift: mål om et økonomisk bærekraftig sykehus
Ansvar og involvering
Det er Helse Sør-Øst som eier og leder prosjektet. OUS sin rolle er å gi innspill til Helse Sør-Øst for å sikre gode løsninger for pasientbehandling og drift.
Ansatte og brukerrepresentanter har viktige stemmer inn i planleggingen av nye bygg. Til sammen 350 personer er med i 19 fokusgrupper for å bidra til en best mulig utbyggingsløsning for de to sykehusene.
Fokusgruppene sikrer:
- at pasientens helsetjeneste blir ivaretatt med funksjonsdyktige, pasientvennlige og driftsøkonomiske løsninger
- at engasjement, forankring og eierskapsfølelse hos brukere og ansatte som grunnlag for god og vellykket organisasjonsutvikling og drift
Tema for møtene har vært blant annet handlet om nærhetsbehov og funksjonelle sammenhenger, analyser av utbyggingsalternativer og innspill til evaluering.
For Aker og Gaustad er det etablert 8 fokusgrupper for hvert av prosjektene. Disse er: 1. Medisin og kirurgi, døgnplasser, 2. Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialist rusbehandling (TSB), 3. Akuttmottak, 4. Poliklinikk og dagbehandling, 5. Medisinsk service, 6. Ikke medisinsk service, 7. Universitetsarealer, undervisning og forskning, 8. Operasjon, intensiv, postoperativ/overvåking.
Det finnes også felles fokusgrupper for de to byggeprosjektene som dekker følgende områder; Teknisk drift og sikkerhet, Logistikk, Medisinsk teknisk utstyr, IKT og teknologi.
I tillegg har OUS etablert egne fokusgrupper for funksjoner og fagmiljø som blir på Ullevål til den andre byggeetappen er ferdig.
Konseptfasen og tilleggsutredninger
Det er utredet hva som vil være de beste konseptuelle løsningene for Aker og Gaustad. Konseptrapporten viser at Oslo universitetssykehus har evne til å bære kostnadene for de nye byggene. Aker og Gaustad skal bygges i to etapper og det er etappe 1 som presenteres i konseptrapporten.
Nullalternativet skal også alltid undersøkes. Dette vil si hvilken utvikling som man forventer dersom det ikke gjøres endringer og dagens situasjon fortsetter. I byggeprosjektene til OUS ble nullalternativet undersøkt som en del av idéfasen. Hovedprogrammet skal sikre at forutsetningene for prosjektet er basert på sykehusets utviklingsplan og eventuelle andre føringer. Det gjøres ved å beskrive innholdet i virksomheten, dimensjonering, og overordnede funksjonelle og tekniske krav til bygg, utearealer, utstyr og infrastruktur.
Arbeidet i fokusgruppene og skisseprosjektet er sentrale deler av konseptfasen. Skissene/tegningene fra arkitektene viser hvordan utbyggingen kan gjøres med tanke på:
- hvordan de ulike funksjonene kan plasseres og integreres mot eksisterende bygg
- hvordan byggene kan løses på de aktuelle tomtene
Konseptfaserapportene for Aker og Gaustad, som også inneholder analyser av økonomisk bærekraft, var ferdige i november 2018. Rapportene gir anbefaling om hvilket alternativ som vurderes som det beste for prosjektene på Aker og Gaustad. Rapportene er sammen med en tilleggsutredning behandlet i styrene i OUS og Helse Sør-Øst.
Tilleggsutredninger
Høsten 2018 har det vært arbeidet med flere utredninger i tillegg til konseptfasens oppgave/hovedspor som har utgangspunkt i det gjeldende mandatet. Det har blitt sett på hvilke konsekvenser som kan forventes dersom ikke byggene på Aker og Gaustad bygges samtidig. En slik forskyvning vil være utfordrende for sykehuset.
Videre ble det gjennomført en studie for å se på muligheten for å inkludere barn på Gaustad i 1. etappe, og føde, gynekologi og nyfødtintensiv på Aker i 1. etappe. Å inkludere disse i første etappe ville redusere risikoen for gjenværende virksomhet på Ullevål betydelig.
Videre til forprosjekt
Styret i Helse Sør-Øst RHF har i sitt styremøte 31. januar godkjent konseptrapporten for å videreutvikle Oslo universitetssykehus på Aker og Gaustad.
Helse Sør-Øst RHF ber om at OUS ytterligere belyser planlagt virksomhetsinnhold og driftskonsepter for både Aker og Gaustad i forkant av oppstart av forprosjekt. Oslo universitetssykehus skal spesielt se på løsninger for fagområdene traume- og akuttmedisin, fødselshjelp, nyfødtintensiv og kreft.
Styret ber administrerende direktør i OUS om å søke Helse- og omsorgsdepartementet om lån slik at prosjektet sikres finansiering fra og med 2020.
Spørsmål og svar
Her finner du svar på ofte stilte spørsmål i forbindelse med byggeprosjektene på Aker og Gaustad.
Når (og av hvem) blir dette til syvende og sist avgjort?
I januar 2019 godkjente styret i Helse Sør-Øst konseptfasen for Aker og Gaustad og ba om at det sendes søknad om lån til Helse- og omsorgsdepartementet. Denne lånesøknaden behandles av komitéer i Stortinget og avgjøres i budsjettbehandlingen høsten 2019. Da får vi vite om arbeidet har finansiering til en forprosjektfase som igjen leder frem til en endelig beslutning om investering.
Reguleringsarbeidet følger et eget spor i samarbeid med Oslo kommune (Plan- og bygningsetaten) og ulike vernemyndigheter. For både Aker og Gaustad er det fastsatt planprogram, og det arbeides med konsekvensutredninger som sendes til Oslo kommune høsten 2019. Etter saksbehandling og nye høringer er det lagt opp til at nye reguleringsplaner vil bli vedtatt av bystyret i Oslo i løpet av 2020.
Hva er dette "målbildet"?
I planlegging av nye sykehus er det ofte vanskelig å enes om hvor de skal ligge. I OUS er det fra 2011 utredet mange alternativer på ulike lokaliteter før man i juni 2016 fikk et målbilde bestemt av helseministeren i foretaksmøte med Helse Sør-Øst.
Dette målbildet definerer "Oslo universitetssykehus med et samlet regionsykehus inkludert lokalsykehusfunksjoner på Gaustad, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet." I tillegg skal det bygges en ny regional sikkerhetsavdeling på Ila.
Hvilke bydeler skal ligge til hvilket sykehus i fremtiden?
I Helse Sør-Øst er det 7 sykehusområder, Innlandet, Akershus, Oslo, Vestre Viken, Østfold, Telemark/ Vestfold og Sørlandet. Bydelene i Oslo er delt mellom OUS, Diakonhjemmet, Lovisenberg, men tre bydeler i Groruddalen (Alna, Grorud og Stovner) er lagt til Ahus (Akershus sykehusområde). Samtidig er det slik at OUS gjør svært mye behandling av pasienter fra andre bydeler og områder enn våre egne – delvis fordi andre sykehus har lavere egendekning.
Frem mot 2035 har regionen lagt til grunn at Lovisenberg og Diakonhjemmet skal øke sin egendekning. Videre skal Alna bydel tilbakeføres fra Ahus til OUS (Aker) i 1 etappe mens Stovner og Grorud kommer etter i etappe 2.
Planforutsetningene for 2035 ser grafisk ut som følger, med unntak av en endring: Bjerke bydel skal legges til Aker og en av de sydlige bydelene vil i stedet bli lagt til Gaustad.
Hva skal man "belyse" med Ullevål?
Samtidig som konseptfasen for Aker og Gaustad ble godkjent, ba styret i Helse Sør-Øst om at "Ullevål belyses som alternativ lokalisering til Gaustad, med samme virksomhetsinnhold". Det betyr at man tenker seg å utvikle Aker som planlagt, men å samle regionsykehuset med lokalsykehusfunksjoner på Ullevål i stedet for på Gaustad/Rikshospitalet.
I belysningsarbeidet er det beskrevet tidligere utredninger av Ullevål, vurdert rekkefølge, etapper og tegnet mulige bygningsløsninger på Ullevåltomten. En samlet rapport med økonomiske kalkyler skal legges frem for styrene i OUS og Helse Sør-Øst i mai/juni 2019.
Hvorfor ikke ta i bruk den alternative planen "Parksykehuset"?
Det er deler av rapporten "Parksykehuset" (en rapport laget på privat initiativ) som OUS kan bruke, men planen bygger på flere bristende forutsetninger. Blant disse er krav til regulering – det ligger en antakelse i «Parksykehuset» om at Ullevål tomten ikke må reguleres på nytte. Dette er feil. Oslo kommune sier at en slik utbygging krever full reguleringsprosess, noe som tar 2-3 år. Videre tar «Parksykehuset» i liten grad hensyn til samling og nye bygg til psykisk helsevern og avhengighetsbehandling. Planen gir ingen samling av regionfunksjoner, og er derfor mer ressurskrevende med to høyspesialiserte nabosykehus. Det er også stilt spørsmål om hvem tilgang på helsepersonell.
"Parksykehuset" beskriver en første etappe på Ullevål og legger derfor opp til en langt mindre investering som ikke er sammenlignbar med resultatet etter nybygg på Gaustad. «Parksykehuset» betyr at OUS må videreføre drift i en stor del av dagens gamle bygningsmasse og uhensiktsmessige bygg, og med gamle logistiske løsninger. En slik løsning vil ikke gi en sunn økonomi over tid.
Mange bygg og avdelinger på Ullevål blir pusset opp – skal vi likevel flytte ut om 10 år?
På Ullevål foregår det pasientbehandling i mange separate bygg med et stort vedlikeholdsbehov. I perioden 2009-2018 er det på Ullevål investert ca 1,8 mrd (ekskl. MTU) i en rekke ulike bygg- og vedlikeholdsprosjekter, og mange nye pågår eller er planlagte. Dette er dels pålagt av tilsynsmyndigheter, dels omstilling av virksomhet, men også ordinære investeringer.
Enkelt sagt har ikke sykehuset noe valg: Pasienter skal tilbys gode behandlingsarealer og ansatte et godt fysisk arbeidsmiljø – uavhengig om bygget er en del av sykehusets fremtidige målbilde.
Når skal vi flytte inn i de nye sykehusene?
Med planer og forutsetninger som i dag, skal nye Aker og Gaustad/Rikshospitalet tas i klinisk bruk i løpet av 2030.
Hvor høye blir byggene?
Både på Aker og Gaustad/Rikshospitalet planlegges det høye bygg. Dette er dels grunnet begrensninger i tomt og behov for muligheter til senere utvidelser, men mest fordi man ønsker kompakte bygg med korte avstander mellom avhengige funksjoner.
Skissene for sykehusene inneholder nå bygg på ca 50 m (Gaustad/Rikshospitalet) og 60 m (Aker) pluss landingsplass for helikopter.
Når vet vi om vi kan bygge de sykehusene vi ønsker på Aker og Gaustad?
I arbeid med nye reguleringsplaner for Aker og Gaustad er det flere temaer det er usikkerhet og risiko knyttet til. Dette dreier seg blant annet om maksimal høyde på nye bygg, vern- og fredning av eksisterende bygninger/utearealer og ulike trafikkløsninger.
For begge prosjektene gjøres det nå "konsekvensutredninger", og det er jevnlig dialog med Plan- og bygningsetaten, vernemyndigheter og andre aktører.
Prosjektet legger til grunn at nye reguleringsplaner blir vedtatt i Oslo bystyre i løpet av høsten 2020.
Hvordan blir pasientforløpene uten Ullevål?
Ullevål sykehus vil ha sentrale funksjoner gjennom en lang plan- og byggeperiode frem til ca 2030. I samme tidsrom vil man forberede en koordinert flytteprosess til hhv Aker og Rikshospitalet når etappe 1 er klargjort for innflytting. Mellom etappe 1 og 2 vil det også være pasientbehandling og aktivitet på Ullevål innen bl.a. øyesykdommer, laboratoriemedisin og servicefunksjoner.
Hovedgrepet med et stort lokalsykehus på Aker, et samlet regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner på Gaustad og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet vil i seg selv forenkle mange pasientforløp som i dag er stykket opp mellom flere lokaliteter. På overordnet nivå arbeider man nå med virksomhetsinnhold og driftskonsepter, og disse vil legges frem for behandling i styremøter før sommeren.
I årene fremover vil OUS, i samarbeid med alle berørte parter, arbeide grundig med å lage gode pasientforløp i og mellom våre sykehus, andre lokalsykehus og kommuner.
Blir det bedre sykkelparkering i de nye sykehusene?
Ja, det vil det måtte bli. Vi skal legge til rette for enkel adkomst både for pasienter, ansatte og besøkende. Med vekt på kollektivtrafikk, gående og syklende vil man i videre planlegging utvikle gode og tilgjengelige løsninger.
Blir det bedre parkeringsplasser for bil/elbil?
Når det gjelder parkering for bil/elbil er dette styrt av parkeringsnormer i Oslo kommune. Det vil bli etablert av- og påstigning nær inngangspartier, oppstillingsplasser for helsebusser og taxi, kort- og langtidsplasser for bil/elbil og plasser til forflytningshemmede.
Likevel, det vil bli knapt med bilparkering og alle vil oppfordres til å bruke andre transportmidler.
Prosjektets nettsider hos Helse Sør-Øst