Inntil 16.000 vet ikke at de har arvelig høyt kolesterol

24. september markeres den internasjonale dagen for arvelig høyt kolesterol, familiær hyperkolesterolemi (FH). I Norge kan fortsatt inntil 16.000 personer ha FH og økt risiko for hjertesykdom uten å vite om det.

Hvert år 24. september markeres dagen. © Foto fra AdobeStock.

Bilde av Marianne Klevmoen, Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi - NKT for FHAv Marianne Klevmoen, forskningsassisent ved Universitetet i Oslo og Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi - NKT for FH.

Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en arvelig tilstand der en genfeil gir forhøyet kolesterol allerede fra de første leveårene og økt risiko for hjertesykdom. Høyt kolesterol over tid kan føre til at åreforkalkning i blodårer skjer raskere, og resultere i blodpropp og hjerteinfarkt. God behandling finnes i kosthold og kolesterolsenkende medisiner, og reduserer risiko for hjertesykdom betydelig.

Hvorfor er det viktig å oppdage FH i ung alder?

- Åreforkalkning, som forårsaker de fleste hjerteinfarkt, er en naturlig prosess som påbegynnes allerede tidlig i barneårene. Denne prosessen akselereres og forverres av høyt kolesterol, forteller Emil Asprusten, overlege ved Lipidklinikken i Oslo universitetssykehus.

"Høyt kolesterol i blodet gir ingen symptomer. Unge personer bør derfor måle sitt kolesterol."

Lipidklinikken, 2021

Ved å oppdage FH tidlig kan man starte forebyggende behandling i ung alder og redusere risikoen for hjertesykdom. I Norge er over 9.000 personer diagnostisert med FH, men fortsatt kan inntil 16.000 personer ha økt risiko for hjertesykdom uten å vite om det.

Bilde av overlege Emil A Asprusten, OUSOverlege Emil Andreas Asprusten, Lipidklinikken. Foto: Lipidklinikken i Oslo universitetssykehus.

- Like viktig som kolesteroltallet er tiden blodårene våre utsettes for dette kolesterolet. Dersom man ønsker å «utligne» den økte risikoen som kan tilskrives det høye kolesterolet, er det med andre ord også viktig at man kommer i gang med behandling tidlig nok, sier Asprusten.

Blodår, illustrasjon av forkalkning


Høyt kolesterol over tid kan føre til at åreforkalkning skjer raskere, og resultere i blodpropp og hjerteinfarkt. © Illustrasjon fra AdobeStock.

Hvordan kan kosthold påvirke kolesterolet?

- Høyt inntak av mettet fett i kostholdet øker kolesterolet i blodet, og det er stor enighet i fagmiljøet om at inntaket av mettet fett bør begrenses, forteller Ellen Strøm, klinisk ernæringsfysiolog ved Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Alle FH-pasienter ved Lipidklinikken får tilbud om kostholdsveiledning av klinisk ernæringsfysiolog.

- Det å få god veiledning om hvilke matvarer som inneholder mye mettet fett og hvordan en kan unngå disse matvarene i hverdagen, er en viktig del av behandlingen ved familiær hyperkolesterolemi. Minst like viktig er det å gi konkret informasjon om hvilke matvarer som er bra å velge. Til sammen kan dette resultere i en redusert risiko for hjertesykdom, sier Strøm.

Bilde av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, OUSKlinisk ernæringsfysiolog Ellen Charlotte Strøm leder Lipidklinikken ved Oslo universitetssykehus. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

De fleste får FH-diagnosen for sent i livet

En ny stor studie publisert i The Lancet (se lenke nederst) med FH-pasienter i 56 land fant at de fleste får FH-diagnosen for sent i livet, gjennomsnittlig ved 44 år. Kun 2 % hadde fått sin FH-diagnose før 18 års-alder. Høyt kolesterol i blodet gir ingen symptomer. Unge personer bør derfor måle sitt kolesterol.

Mange tenker FH først ved svært høye kolesterolverdier, men FH forekommer også ved moderat forhøyet totalkolesterol (6-8 mmol/L). En tommelfingerregel for vurdering av gentest for FH er «6-7-8 huskeregelen»:

Gentest for FH bør vurderes ved ubehandlet totalkolesterol over

  • 6 mmol/L < 20 år
  • 7 mmol/L 20-40 år
  • 8 mmol/L > 40 år

Les mer