Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Samhandlingsforløp for barn og unge ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Denne siden beskriver samarbeid mellom sykehus, bydel og andre etater når det er mistanke om at barn og unge kan ha utviklingsforstyrrelse eller har kjent autismespekterforstyrrelse og har behov for tjenester både fra bydel/etater og spesialisthelsetjenesten.

En plante i vannet

Utviklingsforstyrrelser brukes her som en samlebetegnelse for barn og unge som viser en forsinket eller annerledes utvikling, der en antar at årsaken skyldes en nevrobiologisk sårbarhet. Det kan være forsinket eller annerledes utvikling av motorikk, språk, læring eller samspill. Noen av disse barna vil etter utredning i spesialisthelsetjenesten få en diagnose i det vi kaller autismespekteret.

Utviklingsforstyrrelser vil her bli benyttet som begrep frem til diagnosen er avklart. Når barnet/ungdommen har fått diagnose innenfor autismespekteret, vil begrepet autismespekterforstyrrelse benyttes.

Autismespekterforstyrrelser (ASF) kjennetegnes ved vedvarende svikt i sosial fungering, vedvarende svikt i kommunikasjon, samt repetitiv, innskrenket og stereotyp atferd.

Autisme deles inn i ulike undergrupper. De vanligste er barneautisme, Asperger syndrom og atypisk/uspesifisert autisme. Barneautisme brukes som diagnose når barnet har alle kjernesymptomene og symptomdebut før treårsalder. Asperger syndrom brukes når barnet viser svikt i sosial fungering og har andre typiske atferdstrekk ved autisme, men ikke forsinket språklig eller kognitiv utvikling. Når barnet ikke fyller kriteriene for barneautisme og asperger syndrom, brukes atypisk og uspesifisert autisme. De fleste barn og unge som får en diagnose i autismespekteret vil trenge tilrettelegging og bistand livet ut. Det er imidlertid stor variasjon i hjelpebehov fra individ til individ og behovet for tilrettelegging og hjelp vil variere for den enkelte i ulike livsfaser. Det er viktig å gjøre rett utredning til rett tid på rett barn for å gi rett diagnose og behandling.

Disse barn og unge har ofte behov for oppfølging i både kommune og spesialisthelsetjeneste over tid og det er særs viktig med godt samarbeid mellom alle involverte instanser. Hos barn/unge med alvorlig utviklingsforstyrrelse og sammensatte tjenestebehov skal det sikres at disse får koordinator, individuell plan og ansvarsgruppe.

Så langt som mulig legges pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge til grunn for praksis.

Tegn på en utviklingsforstyrrelse kan være sosiale vansker, annerledes oppførsel, ritualer, lærevansker, tvangstanker og raseriutbrudd.
Er du barn og lurer på om dette kan gjelde deg, må du snakke med en voksen. Det kan være foreldrene dine eller en annen voksen du stoler på. På skolen kan det være en lærer, helsesykepleier eller sosiallærer. De kan være gode å snakke med om du er bekymret og har spørsmål du ønsker svar på. Om de ikke selv vet svaret så vet de hvem du eller de kan spørre.

Er du ungdom eller foresatt og bekymret for, om du eller en annen i familien kan ha en utviklingsforstyrrelse anbefaler vi at du tar kontakt med din fastlege, helsesykepleier, kontaktlærer eller sosiallærer på skolen. Du kan også ta direkte kontakt med pedagogisk psykologisk tjeneste(PPT) for å drøfte din bekymring eller søke råd.
Det er vanlig at fastlege, helsestasjon, PPT, skole, barnehage og barneverntjeneste sammen gjør en vurdering for å avgjøre om det er grunnlag for undersøkelse av barnet/ungdommen. Hvis det er enighet om et behov for det, vil spesialisthelsetjenesten kontaktes ved Barn og unges psykiske helse (BUP). Før BUP kontaktes må fastlege/annen lege foreta en helseundersøkelse av barnet eller ungdommen.


Hvem gjør hva?

Kartlegging ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

  • Aktuelle symptom – type, omfang, og følger for funksjon i hverdagen (familie, barnehage/skole, fritid).
  • Somatisk status og somatisk historie.
  • Vurdering av syn, hørsel, språk og motorikk.
  • Utviklingshistorie og eventuelle utviklingsforstyrrelser.
  • Komorbide psykiske tilstander.
  • Psykososialt miljø rundt barnet/ungdommen og belastninger.
  • Familieanamnese.
  • Innhente opplysninger om kartlegging/observasjon og tiltak i kommunale tjenester.

Tiltak ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Ved mistanke om utviklingsforstyrrelse bør det etableres kontakt med øvrige kommunale instanser for videre kartlegging og tiltak. Fastlege er som oftest den som henviser til BUP/habilitering for utredning

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte og ungdommen over 16 år, etter gjeldende retningslinjer. (Se samarbeidsavtalen)

Samarbeidspartnere kan være helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnehage, skole, psykisk helsetjeneste i kommunen, PPT, BUP og habiliteringstjeneste. Det er anbefalt å ha oversikt over den aktuelle bydel sine hjelpetiltak.

Se felles anbefalinger om samarbeid mellom fastlege og sykehus i Pakkeforløp for psykisk helse og rus i hovedstadsområdet, med tips om god elektronisk henvisning.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelser skal henvisning sendes BUP/habiliteringstjenesten etter gjeldende retningslinjer.

Se TIPS – elektronisk henvisning pakkeforløp psykisk helse/rus

Ved avklart diagnose i autismespekteret og behov for utreding/behandling for komorbide psykiske lidelser (for eksempel angst, depresjon, ADHD) skal henvisningen sendes BUP. Henvisningen sendes elektronisk, bruk TIPS

Behandling og oppfølging

Ved avklart diagnose bør fastlegen delta på nødvendige samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter. Fastlegen skal fungere som medisinsk faglig ansvarlig i kommunehelsetjenesten.

Tiltak skal jevnlig evalueres sammen med pasient, foresatte og aktuelle samarbeidspartnere i bydel/kommune og spesialisthelsetjeneste.

Kartlegging ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Helsestasjon og skolehelsetjeneste kartlegger symptom og utvikling gjennom samtale med barnet/ungdommen, foresatte og søsken der det er aktuelt og eventuelt barnehage/skole. Sentrale tema i kartleggingen vil være:

  • Motorisk utvikling
  • Syne og hørsel
  • Språk

I tillegg til de ordinære undersøkelsene ved helsestasjonen kan helsesykepleier bruke generelle kartleggingsverktøy.

Ved mistanke om autismespekterforstyrrelse hos barnet7ungdommen er med spesifikk vurdering av symptom anbefalt. En bør så raskt som mulig ta kontakt med PPT og fastlege for videre kartlegging, medisinsk undersøkelse og tiltak.

Vær oppmerksom på at vansker med sosialt samspill og kommunikasjon også kan være tegn på for eksempel vold/overgrep/omsorgssvikt, ADHD, psykisk utviklingshemming, tilknytningsforstyrrelse eller traumatisering. Det er derfor viktig med et helt perspektiv på barnet/ungdommens situasjon, belastning og familiefungering i vurdering av symptombildet.

Ved kjent autismediagnose kan relevante opplysninger hentes fra utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten eller hos samarbeidspartnere i primærhelsetjenesten, for eksempel fastlegen.

Tiltak ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Ved mistanke om utviklingsforstyrrelse skal helsestasjon/skolehelsetjeneste:

  • Invitere barnet/ungdommen og foresatte til samtale.
  • Kontakte spesialpedagog i bydel for videre utredning etter lokale rutiner.
  • Samarbeide med barnet/ungdommen, foresatte og barnehage/skole om tilrettelegging og tilpasning i hverdagen etter behov.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år etter gjeldende retningslinjer (se samarbeidsavtalen)

Aktuelle samarbeidspartnere er barnehage, skole, PPT, fastlege, ergo- og fysioterapitjeneste, psykisk helsetjeneste, BUP og habiliteringstjeneste. Helsesykepleier kan delta i samarbeidsmøter rundt barnet/ungdommen dersom dette er vurdert som formålstjenlig.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Psykolog i bydel har henvisningsrett, men ved mistanke om utviklingsforstyrrelse bør henvisningen gå via fastlege som legger ved relevante helsedata, informasjon og rapporter fra samarbeidende instanser i kommunen. Husk å avtale med foresatt/ungdom hvem som bestiller time hos fastlegen om dette ikke allerede er gjort. Dersom det haster anbefales det telefonisk kontakt med fastlege og bestilling av øyeblikkelig hjelp-time.

Behandling og oppfølging

  • Delta i samarbeid med barnet/ungdommen, foresatte, barnehage/skole og aktuelle instanser om tiltak
  • Kan helsesykepleier tilby samtaler til barnet/ungdommen i skoletiden
  • Tiltak skal jevnlig evalueres i dialog med barnet/ungdommen og foresatte og i samarbeidsmøter med involverte instanser.

Kartlegging ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Barnehagen har en viktig rolle i å oppdage tidlige tegn på utviklingsforstyrrelse. Slike tidlige tegn kan være:

  • Avvikende/annerledes blikk.
  • Lite sosial interesse og initiativ.
  • Forsinket språkutvikling eller påfallende språk.
  • Avvikende fungering i lek og samspill med andre.

Ved mistanke om utviklingsforstyrrelse gjennomføres en undringssamtale med foresatte. Undringssamtalen skal gjennomføres av pedagogisk ansvarlig i barnehagen. Pedagogisk ansvarlig beskriver hva vedkommende har observert og spør foresatte om beskrivelsen stemmer med hvordan de opplever barnet hjemme. I samtalen skal en be foresatte om samtykke for nærmere kartlegging av barnet.

Kartleggingen kan inneholde

  • observasjon av sosialt samspill med andre barn og voksne
  • vurdering av språkutvikling og sosial kommunikasjon
  • kartlegging kan drøftes med spesialpedagogisk team eller veiledningsteam


Etter kartlegging gjennomføres en ny samtale med foresatte og man oppsummerer hva som er observert og blir enige om tiltak i barnehagen.

Tiltak ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

  • Henvisning til PPT i samråd med foresatte. Pedagogisk rapport og oversikt over gjennomført tiltak i barnehagen og effekten av disse legges ved.
  • Bli enige om aktuelle tiltak i barnehagen i påvente av kontakt med PPT

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte etter gjeldende retningslinjer (Se samarbeidsavtalen)Aktuelle samarbeidspartnere er PPT, spesialpedagog, helsestasjon, ergo- og fysioterapitjenesten, fastlege, BUP og habiliteringstjenesten.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om utviklingsforstyrrelse bør henvisningen gå via fastlege som gjør en medisinsk undersøkelse og legger ved relevante helsedata, informasjon og rapporter fra samarbeidende instanser i kommunen. Husk å avtale med foresatte hvem som bestiller time hos fastlegen om dette ikke allerede er gjort.

Dersom det haster anbefales det telefonisk kontakt med fastlege og bestilling av øyeblikkelig hjelp-time.

Behandling og oppfølging

  • Bli enige om tiltak i barnehage og hjem.
  • Ved rett til spesialpedagogisk hjelp vurdert av PPT skal en utarbeide mål og tiltaksplan.
  • Gjennomføre tiltak anbefalt i veiledning med PPT, BUP eller habiliteringstjenesten.
  • Barn med utviklingsforstyrrelser er særlig sensitive for overganger og det er svært viktig å sikre disse. Det er anbefalt å ha overføringsmøter i overgang mellom barnehage og skole.
  • Tiltakene skal evalueres fortløpende i samtaler med foresatte og i samarbeidsmøter med PPT og andre instanser. Dersom barnet har mål og tiltaksplan skal tiltak i denne evalueres/justeres i samarbeidsmøter.

Kartlegging ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Skolen har en viktig rolle i å oppdage utviklingsforstyrrelser hos barn og ungdom på et tidlig tidspunkt. Ofte vil det være den enkelte lærer som avdekker vansker.

Tegn på utviklingsforstyrrelser kan være følgende:

  • Sosiale vansker og samspillsproblemer.
  • Kommunikasjonsproblemer: misforstår ord og uttrykk, tar ting bokstavelig, vansker med å forstå hva en oppgave går ut på.
  • Særinteresser: Har spesielle interesser eller tema hen er opptatt av og viser lite interesse for det andre
  • Sensitiv for lyd og lav terskel for stress.
  • Rigiditet: Takler dårlig endringer i planer og rutiner.

Ved mistanke om utviklingsforstyrrelse hos elev:

  • Drøft bekymringen med ledelsen/sosiallærer eller helsesykepleier, eventuelt med psykososialt ressursteam hvis skolen har dette.
  • Sett ord på det som er observert overfor barnet/ungdommen.
  • Ta opp problemstillingen med foresatte i skole-hjem-samtale (innen fire uker).
  • Beskriv det som er observert og spør foresatte om de kjenner barnet igjen i beskrivelsen.

Tiltak ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

  • Henvis eleven til PPT i samråd med foresatte og be om en videre vurdering/observasjon. Legg ved pedagogisk rapport og oversikt over gjennomførte tiltak
  • Bli enige om aktuelle tiltak i skole og hjem i påvente av kontakt med PPT

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte og ungdom over 16 år etter gjeldende retningslinjer (Se samarbeidsavtalen) Aktuelle samarbeidspartnere er PPT, skolehelsetjeneste, psykisk helsetjeneste, spesialpedagog, ergo- og fysioterapitjenesten, fastlege, barneverntjeneste, Stat-Ped, BUP og habiliteringstjenesten.

Ved mistanke om utviklingsforstyrrelse bør henvisningen gå via fastlege som gjør en medisinsk undersøkelse og legger ved relevante helsedata, informasjon og rapporter fra samarbeidende instanser i kommunen. Rapporter og vurderinger gjort på skolen og i regi av PPT vedlegges henvisningen. Husk å avtale med foresatte/ungdommen hvem som bestiller time hos fastlegen om dette ikke allerede er gjort. Dersom det haster, anbefales telefonisk kontakt med fastlege og bestilling av øyeblikkelig hjelp-time.

Ved utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten skal skolen involveres i utredningsfasen og delta på tilbakemeldings- og samarbeidsmøter.

Oppfølging

  • Bli enige om tilpassing og tiltak på skole. Ved rett til spesialpedagogisk hjelp vurdert av PPT skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP).
  • Tiltak bør omfatte både ordinære skolefag og sosiale og praktiske ferdigheter.
  • Legg til rette ved å skape struktur og opplevelse av kontroll i skolehverdagen.

Elever med autismespekterforstyrrelser er særlig sensitive for overganger og det er svært viktig å sikre disse. Det bør være overføringsmøter i overgang mellom barneskole og ungdomsskole og ungdomsskole og videregående skole.

Tiltakene skal evalueres i samtaler med eleven og foresatte og i samarbeidsmøter med PPT og øvrig kommunehelsetjeneste og barnevern. Dersom eleven har individuell opplæringsplan (IOP) skal tiltak i denne evalueres/justeres i samarbeidsmøter.

Foresatte og skole kan be om hjelp fra PPT.

I Oslo kommune er ansvaret for spesialpedagogisk hjelo for barn under opplæringspliktig alder delt mellom to instanser der PPT har ansvaret for å utforme den sakyndige vurderingen og bydelen representert ved Pedagogisk fagsenter eller tilsvaerende har ansvaret for å fatte vedtak og utføre den spesialpedagogiske hjelpen.

Kartlegging ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Når PPT starter opp en sak gjør en først en generell kartlegging. Denne kan inneholde:

  • Samtale med barnet/ungdommen og foresatte. For veidregående elever vil foresatte sin deltakelse være valgfri.
  • Innhenting av opplysninger fra helsestasjonen.
  • Kartlegging/observasjon av barnet/ungdommen sitt utviklingsnivå.
  • Innhenting av informasjon fra barnehage/skole med pedagogisk rapport.
  • Observasjon av barnet/ungdommen i barnehage/skole.
  • Samtale med barnehagelærer/lærer.
  • Kartlegging av kognitiv fungering.
  • KArtlegging av generell fungering.
  • I tilfeller der loven krever det skal gjrøres en sakkyndig vurdering om rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen eller spesialundervisning i skolen.

Ved kjent autismediagnose kan relevante opplysninger hentes fra helsetjenesten. Etter kartlegging og vurdering skal en oppsummere med barnet og foresatte. En skal vurdere om barnets behov kan ivaretas innenfor det ordinære barnehagetilbudet.

I skolepliktig alder skal utbyttet vurderes sammen med skolen, i tillegg til elev og foresatte. Tiltak må utformes i samarbeid.

Tiltak ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

  • Samtale med barnet/ungdommen.
  • For barn i barnehagealder vil bydel ha ansvar for den spesialpedagogiske hjelpen og skal veilede barnehage og foresatte.
  • I skolepliktig alder er det PPT som gir veiledning til elev, foresatte og skole. 
  • Veiledning til barnehage/skole på individ- og systemnivå for å sikre forståelse av hva utviklingsforstyrrelse har å si for læring og forståelse, og for hva som kan være hjelpsom læreratferd i møte med barnet/ungdommen. Gjøres ved at skolen tar kontakt med Nordvoll skole og Autismesenteret.
  • Veiledning til barnehage/skole i Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK).

Evaluering av tiltak

Ved rett til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, utarbeider barnehagen en mål- og tiltaksplan og skolen en individuell opplæringsplan (IOP). Planene skal evalueres/justeres i samarbeidsmøter i tråd med barnets utfordringer og utviklingsnivå. PPT kan delta på samarbeidsmøter med foresatte og barnehage/skole ved behov.

Samarbeid med andre instanser

PPT skal sammen med barnehage/skole bidra til gode overganger mellom ulike forvaltningsnivå (skoletrinn/kommuner) og være med på å sikre barns rettigheter etter opplæringsloven og barnehageloven.

PPT kan samarbeide med andre instanser etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år, etter gjeldene retningslinjer, se samarbeidsavtalen. Aktuelle instanser er helsestasjon og skolehelsetjeneste, psykisk helsetjeneste, spesialpedagog, ergo- og fysioterapitjeneste, barneverntjenesten, fastlege, Stat-Ped, BUP og Pedagogisk fagsenter.

Ved utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten er det anbefalt at PPT er en del av samarbeidsgruppa/ansvarsgruppa rundt barnet og holdes orientert om utredning/behandling.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

PPT kan initiere/bidra til henvisning til spesialisthelsetjenesten. En bør så raskt som mulig ta kontakt med fastlege for videre kartlegging, medisinsk undersøkelse og tiltak. Selv om psykolog i kommunen har henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten, er det anbefalt at ved mistanke om utviklingsforstyrrelse bør henvisning går via fastlege.  Fastlegen gjør en medisinsk undersøkelse og legger ved relevante helsedata, informasjon og rapporter fra samarbeidende instanser i kommunen. Ved henvisning til BUP skal det avklares om PPT skal bidra til eventuell utredning. (merknad; Ikke alle bydeler har egen kommunal psykolog som gjør dette)

Oppfølging og samarbeid ved kjent diagnose

  • Følge opp tiltak iverksatt av spesialisthelsetjenesten
  • Delta på ansvarsgruppemøter

PPT for videregående skoler er en hjelpetjeneste for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring. PPT tilbyr hjelp til personlige og sosiale vansker, samt vansker relatert til opplæringssituasjonen.

Kartlegging ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Når PPT videregående skole starter opp en sak, gjør de først en generell kartlegging. Denne kan inneholde

  • samtale med ungdommen og foresatte. For videregående elever er foresatte sin deltakelse valgfri
  • gjennomgang av henvisning
  • gjennomgang av bakgrunnshistorie, skolehistorie, somatisk-/psykehistorie, slektsbelastninger, rus, relasjonshistorie
  • kartlegging av aktuelt symptombilde
  • samtykke til å hente opplysninger
  • avklare samarbeid 
  • avklare eventuelle vansker i opplæringssituasjon

PPT skal ikke sette diagnose.

Vær oppmerksom på at eleven sine vansker kan skyldes andre faktorer som mangelfull omsorgssituasjon, traumer, vold og/eller overgrep, lærevansker og somatisk sykdom. Ved mistanke om omsorgssvikt skal bekymringsmelding sendes til barnevernet.

Ved kjent autismediagnose kan relevante opplysninger hentes fra øvrige kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten etter samtykke fra foresatte og ungdommer over 16 år.

Etter kartlegging og vurdering skal en oppsummere med ungdommen og eventuelt foresatte. Det skal gjøres en vurdering av utbytte av opplæring i skolen før en lager plan for tiltak.  Henvisning til spesialisthelsetjenesten skal drøftes med elev og eventuelt foresatte.

Tiltak ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Tiltak fra PPT kan være

  • samtale med ungdommen
  • veiledning til foresatte
  • veiledning til skole på individ- og systemnivå for å sikre forståelse av utviklingsforstyrrelsens betydning for læring, og forståelse for hva som kan være hjelpsom læreratferd i møte med ungdommen 
  • observasjon av ungdommen i skole 
  • samtale med lærer 
  • kartlegging av kognitiv fungering

I de tilfellene der loven krever det, lager PPT en sakkyndig vurdering om rett til spesialpedagogisk hjelp (se Veileder fra Utdanningsdirektoratet). Ved rett til spesialpedagogisk hjelp, skal skolen lage en individuell opplæringsplan (IOP) som beskriv mål og tiltak.

Tiltakene er rettet mot de arenaer ungdommen er på og skal sikre at ungdommen har gode støttespillere rundt seg og får tilpasset opplæring etter behov.

Evaluering av tiltak:

  • Evaluering skal gjøres sammen med ungdommen, evt. foresatte, skole, andre instanser. Avtal i starten av kontakten når evaluering skal gjennomføres.
  • Elevmedvirkning står sentralt under hele kontakten.
  • Mulighet for oppfølgingstime etter avsluttet kontakt, eventuelt tilbakemelding fra skole.

Tiltak i IOP skal evalueres/justeres i samarbeidsmøter i tråd med ungdommen sine utfordringer og utviklingsnivå.

Jevnlig kontakt med ungdommen, skole, foresatte eller andre samarbeidsparter (i samråd med ungdommen) sikrer ivaretakelse av ungdommen. 

Samarbeid med andre instanser

PPT kan samarbeide med andre instanser etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år etter gjeldene retningslinjer, se samarbeidsavtalen. PPT for videregående skole samarbeider med skole, oppfølgingstjenesten (OT), helsestasjon for ungdom, skolehelsetjenesten, fastlege, BUP (psykisk helsevern for barn og unge)/DPS (psykisk helsevern for voksne), habiliteringstjenesten, Stat.ped, barnevernstjenesten, bedrifter og NAV.

Samarbeidet omfatter kontakt i forbindelse med henvisning, deltakelse i samarbeids-/ansvarsgruppe-/tilbakemeldingsmøter, samt møte hver uke på skolene. Dette for å sikre hjelpsomme tiltak og framgang.

PPT skal sammen med skole bidra til gode overganger mellom ulike forvaltningsnivå (skoletrinn/kommuner) og være med å sikre ungdommens rettigheter etter opplæringsloven.

Ved utredning/behandling i spesialisthelsetjenesten er det anbefalt at PPT kan være en del av samarbeidsgruppa rundt ungdommen og orientert om utredning/behandling.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

PPT kan initiere/bidra til henvisning til spesialisthelsetjenesten. En bør så raskt som mulig ta kontakt med fastlege for videre kartlegging, medisinsk undersøkelse og tiltak. Selv om psykolog i kommunen har henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten, er det anbefalt at ved mistanke om utviklingsforstyrrelse bør henvisning går via fastlege.  Fastlegen gjør en medisinsk undersøkelse og legger ved relevante helsedata, informasjon og rapporter fra samarbeidende instanser i kommunen. Ved henvisning til BUP skal det avklares om PPT skal bidra til eventuell utredning. (merknad; Ikke alle bydeler har egen kommunal psykolog som gjør dette)

Husk og avtale med foresatt/ungdommen hvem som bestiller time hos fastlege om dette ikke allerede er gjort

Dersom det haster, anbefales det telefonisk kontakt med fastlege og bestilling av øyeblikkelig-hjelp time.

Oppfølging ved kjent diagnose

  • Følge opp tiltak iverksatt av spesialisthelsetjenesten
  • Delta på ansvarsgruppemøter
  • Samarbeide med øvrige instanser

Kartlegging ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Pedagogisk fagsenter er PPT for barnehagebarn.

Når barnehagen og/eller foresatte er bekymret for et barns utvikling kan de kontakte fagsenteret for observasjon og veiledning. Dette gjøres via samtykkeskjema for observasjon av barn i barnehage. Hvis barnehagen er initiativtaker skal alltid foresatte være godt informert om barnehagens bekymring og ha signert samtykkeskjemaet. For barn som ikke går i barnehage kan foresatte kontakte fagsenteret direkte.

Spesialpedagog fra fagsenteret vil observere barnets språklige og kommunikative ferdigheter, evne til å delta i sosialt samspill og lek og barnets interesseområder. Spesialpedagog vil deretter ha samtale med foresatte og barnehageansatte for å få utfyllende informasjon om barnets fungering.

Utviklingstrekk som vekker bekymring er:

  • Manglende førspråklige ferdigheter og blikk kontakt.
  • Forsinket og avvikende språkutvikling.
  • Barn som mister ferdigheter, for eksempel mister ord de tidligere har kunnet.
  • Utfordringer med den pragmatiske delen av språket.
  • Utfordringer i kommunikasjon med andre mennesker.
  • Lite interesse for sosial samhandling og lek.
  • Begrenset, stereotyp og repeterende adferd.

Spesialpedagog vil i samtale med barnehage og foresatte komme med forslag til spesialpedagogiske mål og tiltak og gi foresatte og barnehagen veiledning etter behov.

Tiltak ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Ved mistanke om utviklingsforstyrrelse vil spesialpedagog fra fagsenteret anbefale henvisning til PPT for vurdering av barnets behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Barnehagen skriver pedagogisk rapport og fyller ut henvisningsskjema i samarbeid med foresatte og sender dette til fagsenteret, som sender videre til PPT. Spesialpedagog vil fortsette å følge opp med observasjoner og veiledning til foresatte og i barnehagen.

Tiltak ved avklart autismediagnose

Spesialpedagog vil gi veiledning i tråd med spesialpedagogiske mål og tiltak fra PPT og spesialisthelsetjenesten. Spesialpedagog vil delta på samarbeidsmøter vedrørende barnet. Når barnet har fått vedtak på spesialpedagogisk hjelp vil spesialpedagog bistå barnehagen med å utarbeide utviklingsplan for barnet. 

Barn med utviklingsforstyrrelse er særlig sensitive for overganger og det er svært viktig å sikre disse. Det er anbefalt å ha overføringsmøter i overgang mellom barnehage og skole i god tid før skolestart. Fagsenteret deltar på disse møtene ved behov.

Evaluering av tiltak

Utviklingsplan skrives i tråd med anbefalte tiltak i sakkyndig vurdering fra PPT. Planen med tiltak og mål evalueres skriftlig en gang i året. Fagsenteret gir barnehagen veiledning i dette arbeidet. Spesialpedagog deltar på evalueringsmøter med foresatte etter behov.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte, etter gjeldene retningslinjer, se samarbeidsavtalen. Aktuelle samarbeidspartnere er barnehage, PPT, koordinator i habiliteringstjenesten i bydelen, helsestasjon, ergo- og fysioterapitjenesten, fastlege, BUP og habiliteringstjenesten.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

PPT kan initiere/bidra til henvisning til spesialisthelsetjenesten. En bør så raskt som mulig ta kontakt med fastlege for videre kartlegging, medisinsk undersøkelse og tiltak. Selv om psykolog i kommunen har henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten, er det anbefalt at ved mistanke om utviklingsforstyrrelse bør henvisning gå via fastlege.  Fastlegen gjør en medisinsk undersøkelse og legger ved relevante helsedata, informasjon og rapporter fra samarbeidende instanser i kommunen. Ved henvisning til BUP skal det avklares om PPT skal bidra til eventuell utredning. (merknad; Ikke alle bydeler har egen kommunal psykolog som gjør dette)

Husk å avtale med foresatt/ungdommen hvem som bestiller time hos fastlege om dette ikke allerede er gjort.

Oppfølging ved kjent diagnose

  • Følge opp tiltak iverksatt av spesialisthelsetjenesten
  • Delta på ansvarsgruppemøter
  • Samarbeide med øvrige instanser

Psykisk helsearbeid for barn og unge er et lovpålagt ansvar for kommunen og involverer alle kommunale tjenester som er i kontakt med barn og unge. Noen bydeler/kommuner har et tverrfaglig psykisk helseteam for barn og unge. I andre kommuner ligger ansvaret under helsestasjon og skolehelsetjenesten og/eller kommunepsykolog.

Kartlegging ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Ved oppstart er det anbefalt en bred og generell kartlegging av barnet/ungdommen sine symptomer, funksjon og oppvekstforhold. Opplysninger fra andre instanser kan hentes ved behov.

Ved mistanke om utviklingsforstyrrelse bør en så raskt som mulig initiere samarbeid med fastlege for videre kartlegging og vurdering. 

Vær oppmerksom på at vansker med sosialt samspill og kommunikasjon også kan være tegn på vold/overgrep/omsorgssvikt, ADHD, psykisk utviklingshemming eller tilknytningsforstyrrelse. Det er derfor viktig med et helt perspektiv på barnet/ungdommen sin situasjon, belastninger og familiefungering i vurdering av symptombildet. 

Ved kjent autismediagnose kan relevante opplysninger hentes fra øvrige kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten etter samtykke fra foresatte/ungdom over 16 år.

Ut fra tilgjengelig informasjon skal det gjøres en vurdering av alvorlighet av symptom og det skal lages en plan for tiltak i samarbeid med barnet/ungdommen og foresatte.

Samarbeid med andre instanser

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år. Psykisk helsetjeneste samarbeider med barnehage/skole, helsestasjon, PPT, ergo- og fysioterapitjeneste, barnevernstjeneste, fastlege, kommunal helse og sosialtjeneste, BUP og habiliteringstjenesten.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om utviklingsforstyrrelse bør henvisning gå via fastlege som gjør en medisinsk utredning, og legger ved relevante helsedata, informasjon og rapporter fra samarbeidende instanser i kommunehelsetjenesten.  Husk å avtale med foresatt/ungdommen hvem som bestiller time hos fastlege om dette ikke allerede er gjort. Ved kjent diagnose kan fastlege henvise til habiliteringstjenesten/BUP for oppfølging/tiltak.

Dersom det haster, anbefales det telefonisk kontakt med fastlege og bestilling av øyeblikkelig-hjelp time.

Behandling og oppfølging

  • Samtaler med barnet/ungdommen ut fra teknikker fra kognitiv atferdsterapi
  • Behandling av lettere komorbide tilstander som for eksempel angstlidelser, depresjon og spisevansker
  • Veiledning til foresatte i å håndtere barnet/ungdommen sine utfordringer

Evaluering av tiltak

Mål med evalueringen er å sikre at barnet/ungdommen får hjelp som er nyttig og virksom, og at det er de riktige tjenester som følger opp. Tiltak skal evalueres jevnlig i dialog med barnet/ungdommen og foresatte og i samarbeidsmøter med involverte instanser. Psykisk helsetjeneste kan delta i disse samarbeidsmøtene.

Kartlegging ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Det er anbefalt en bred og generell kartlegging av barnet/ungdommen sine symptom, funksjon og oppvekstforhold. Ved mistanke om vansker i autismespekteret er det anbefalt kartlegging av: 

  • Sosial fungering
  • Samspill med foresatte
  • Barnet/ungdommen i lek og samspill med andre
  • Motorisk utvikling, inkludert munnmotorisk funksjon
  • Syn, hørsel og blikk-kontakt
  • Funksjon i daglige aktiviteter og gjøremål som måltid og påkledning
  • Hvordan barnet/ungdommen stiller seg til rutiner

Avhengig av organisering i kommunen, kan ergo- og fysioterapitjenesten initiere samarbeid med PPT og fastlege for videre kartlegging og vurdering av tiltak.

Ved kjent autismediagnose kan relevante opplysninger hentes fra øvrige kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten etter samtykke fra foresatte/ungdom over 16 år etter gjeldene retningslinjer, se samarbeidsavtalen.  

Ut fra kartlegging og innhentet informasjon skal det lages en plan for tiltak i ergo- og fysioterapitjenesten i samarbeid med barnet/ungdommen og foresatte.

Samarbeid med andre instanser

Ergo- og fysioterapitjenesten er en del av kommunen sitt helhetlige, forebyggende og helsefremmende arbeid. Alt samarbeid skjer ut fra samtykke fra foresatte og ungdom over 16 år, etter gjeldene retningslinjer, se samarbeidsavtalen. 

 Aktuelle samarbeidspartnere er barnehage, skole, helsesykepleier, PPT, fastlege, habiliteringstjenesten, barneavdeling og BUP.

Ergo- og fysioterapeut har ansvar for å delta i og koordinere samarbeid med andre instanser i og utenfor kommunen og kan pekes ut som kommunal koordinator dersom det er behov for det.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved bekymring for barnets generelle utvikling, kan tjenesten henvise til PPT for videre kartlegging/testing og vurdering av tiltak. Man bør så raskt som mulig ta kontakt med fastlege for videre kartlegging, medisinsk undersøkelse og tiltak

Psykolog i kommunen og barnevernstjenesten kan henvise til BUP, men ved mistanke om utviklingsforstyrrelse bør henvisning gå via fastlege som gjør en medisinsk utredning, og legger ved relevante helsedata, informasjon og rapporter fra samarbeidende instanser i kommunehelsetjenesten. Husk å avtale med foresatte/ungdommen hvem som bestiller time hos fastlege om dette ikke allerede er gjort.

Ved henvisning til BUP skal tjenesten legge ved relevant informasjon om kartlegging/tiltak.

Dersom det haster, anbefales det telefonisk kontakt med fastlege og bestilling av øyeblikkelig-hjelp time.

Behandling og oppfølging

  • Veiledning til foresatte og instanser rundt barnet om tilrettelegging av fysisk miljø, fysisk aktivitet og gym slik at barnet/ungdommen kan delta og mestre
  • Trene/legge til rette for selvstendighet og utvikling i daglige aktiviteter som påkledning og måltid
  • Trening i grov og finmotoriske funksjoner, samt munnmotorikk
  • Gi råd i kompenserende tiltak med tanke på eventuelle grov- og finmotoriske vansker
  • Ergoterapeut kan veilede i bruk av og søke om tekniske hjelpemiddel til vansker med struktur og tidsforståing, og andre enklere tiltak.

Evaluering av tiltak

Evaluering av tiltak skjer fortløpende sammen med barnet/ungdommen, foresatte og i samarbeidsmøter med aktuelle instanser.

Kartlegging ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Etter at helse- og omsorgstjenesten mottar søknad om tjenester skal en gjennomføre:

  • Samtale med foresatte
  • Samtale med barnet/ungdommen dersom dette er naturlig, avhengig av alder og modning. Ungdom over 16 år skal alltid inviteres til møte 
  • Hjemmebesøk kan være aktuelt
  • Informasjon, råd og veiledning
  • Innhenting av dokumentasjon

Alt ettersom barnet/ungdommen fyller vilkår for tjenester eller ikke, skal en gjøre vurdering av avslag eller vedtak om tjenester.
Dersom det fattes vedtak skal vedtaket inneholde informasjon om tidsrom og hvilken tjeneste vedtaket handler om. Utfører skal initiere samarbeid med barnet/ungdommen og foresatte.

Tiltak kan være

  • Støttekontakt/bistand til fritidsaktivitet 
  • Helsetjenester i hjemmet etter behov
  • Avlasting: Den som har tyngende omsorgsoppgaver kan ha rett til avlasting. Døgn- eller timebasert avlasting kan bli gitt i privat hjem eller institusjon.
  • Praktisk bistand/opplæring til de som trenger dette for å klare nødvendige gjøremål i hjemmet (ungdom).
  • Koordinator: Kommunen kan peke ut en person som kan være familien sin kontaktperson og hjelpe foresatte i samarbeidet med andre instanser i kommunen. Kan for eksempel drive ansvarsgruppe
  • Omsorgsstønad: Kommunen er pliktig til å ha tilbud om dette til de som har tyngende omsorgsoppgaver i hjemmet. Dette blir vurdert i hvert tilfelle.

Evaluering av tiltak

Tiltak skal evalueres årlig/hvert andre år eller ved endring av behov.
Det er de som fatter vedtaket som har ansvar for evaluering.
Alle har ansvar for at endring av behov kommer fram, og å gi beskjed når et tiltak ikke er aktuelt lenger.

Samarbeid med andre instanser

Helse- og omsorgstjenesten samarbeider med andre kommunale etater og tjenester, fastlege og spesialisthelsetjenesten etter samtykke med foresatte og ungdom over 16 år etter gjelden retningslinje, se samarbeidsavtale.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Ved mistanke om utviklingsforstyrrelse bør man så raskt som mulig ta kontakt med fastlegen for videre kartlegging, medisinsk undersøkelse og tiltak.  Videre henvisning går via fastlege som gjør en medisinsk utredning og legger ved relevante helsedata, informasjon og rapporter fra samarbeidende instanser i kommunehelsetjenesten. Husk å avtale med foresatt/ungdommen hvem som bestiller time hos fastlege om dette ikke allerede er gjort.

Helse- og omsorgstjenesten skal legge ved informasjon om sin kontakt med barn/ungdom dersom henvisning er aktuelt.

Dersom det haster, anbefales det telefonisk kontakt med fastlege og bestilling av øyeblikkelig-hjelp time.

Oppfølging ved kjent diagnose

  • Følge opp tiltak iverksatt av spesialisthelsetjenesten
  • Delta på ansvarsgruppemøter
  • Samarbeide med øvrige instanser

Kartlegging ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Barnevernstjenesten skal snarest og innen en uke gå gjennom innkomne meldinger og vurdere om melding skal følges opp med undersøkelse Jfr. Lov om barneverntjeneste(bvl) §4-2. Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig og bør i størst mulig grad skje i samarbeid med barnet/ungdommen og foresatte. Undersøkelsen kan inneholde:

  • Innhenting av informasjon fra andre instanser
  • Samtale med barnet/ungdommen og foresatte
  • Vurdering av samspill barn/ungdom og foresatte
  • Observasjon av barnet i barnehage/skole og hjemme
  • Kartlegging av nettverk
  • Kartlegging av mulig vold overgrep og omsorgssvikt

Barnevernet benytter ulike kartleggingsverktøy som bidrar til å systematisere undersøkelsesarbeidet og kartlegge risiko og undersøkelsen og beskyttelsesfaktorer for barnet i familien. Vær oppmerksom på at vansker med sosialt samspill og kommunikasjon også kan være tegn på vold/overgrep/omsorgssvikt, ADHD, tilknytningsforstyrrelse eller kompleks traumatisering. Det er derfor viktig med et helhetlig perspektiv på barnets situasjon, belastninger og familiefungering i vurdering av symptombildet.

Undersøkelsen blir avsluttet med en henleggelse eller tiltak. Dersom barnevernet konkluderer med igangsettelse av hjelpetiltak, blir det laget en tiltaksplan sammen med barnet/ungdommen og foresatte der det blir satt opp konkrete mål som det skal evalueres opp mot. Dersom undersøkelsen konkluderer med forslag om omsorgsovertakelse, bringes saken inn for Fylkesnemnda.

Tiltak ved mistanke om utviklingsforstyrrelse

Tiltak fra barnevernet kan være kompenserende og/eller omsorgsendrende, tilpasset den enkelte familie og barnet/ungdommen sine behov, og skal ha utviklingsstøttene og utviklingsfremmende perspektiv. Eksempel på tiltak kan være:

  • Familieveiledning
  • Miljøarbeider i hjemmet
  • Støttekontakt/fritidskontakt
  • Avlasting/Besøkshjem
  • Flytting av barn i beredskapshjem/fosterhjem eller i institusjon
  • Individuell plan (IP) er anbefalt som ett av tiltakene

Evaluering av tiltak

Barneverntjenesten utarbeider en tidsavgrenset Tiltaksplan som evalueres jevnlig.
Evalueringen skal gjøres sammen med barnet/ungdommen, foresatte og samarbeidende instanser. Ved samtidige tiltak fra flere instanser bø tiltak beskrevet i felles plan.

Samarbeid med andre instanser

Barnevernstjenesten samarbeider med de instansene som til en hver tid er involvert i barnet/ungdommen og familien sin situasjon basert på samtykke (barnevernloven). Aktuelle instanser kan være barnehage/skole, helsestasjon, PPT, fastlege, habiliteringstjenesten, BUP, ergo- og fysioterapitjeneste og helse- og omsorgstjenester.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Barnevernstjenesten har selvstendig henvisningsrett til BUP, men ved mistanke om utviklingsforstyrrelse bør man så raskt som mulig ta kontakt med fastlege for videre kartlegging, medisinsk undersøkelse og tiltak. Videre henvisning bør gå via fastlege som gjør en medisinsk utredning, og legger ved relevante helsedata, informasjon og rapporter fra samarbeidende instanser i kommunehelsetjenesten. Husk å avtale med foresatte/ungdommen hvem som bestiller time hos fastlege om dette ikke allerede er gjort.

Dersom det haster, anbefales det telefonisk kontakt med fastlege og bestilling av øyeblikkelig hjelp time.

Behandling og oppfølging

  • Følge opp tiltak iverksatt av spesialisthelsetjenesten
  • Delta på ansvarsgruppemøter
  • Samarbeide med øvrige instanser

Utredning

Når et barn/ungdom er henvist til BUP og fått tilbud om videre vurdering, inngår barnet/ungdommen i et pakkeforløp og de nasjonale retningslinjene for dette må følges. Det gjøres alltid en basisutredning. Ut fra funn i basisutredningen blir det vurdert om det er grunnlag for utvidet utredning og behandling. Ved mistanke om autismespekterforstyrrelser anbefales det å se til «Retningslinjer for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser». Det anbefales tverrfaglig utredning som er tilpasset barnet/ungdommens alder og funksjonsnivå.

En utredning bør inkludere:

  • Anamnese som omfatter informasjon om språk, kommunikasjon og fleksibilitet i interesser og atferd
  • Barnepsykiatrisk legeundersøkelse og supplerende medisinske undersøkelser
  • Observasjon i barnehage/skole og samtale med pedagog/lærer
  • Kartlegging av språk og kommunikasjon Kognitiv utredning og vurdering av evnenivå
  • Vurdering av adaptive ferdigheter
  • Kartlegging av sosiale og kommunikative ferdigheter i samtale med foresatte
  • Kartlegging av sosiale og kommunikative ferdigheter ved observasjon av barnet i ustrukturerte og strukturerte situasjoner
  • Diagnostisk intervju
  • Evt. screeningskjema for autismespekterforstyrrelse. Kartlegging av komorbiditet

Ved kompliserte differensialdiagnostiske vurderinger kan det være aktuelt med videre henvisning til spesialisert utredning ved Nevropsykiatrisk enhet.

Utredning blir oppsummert og diagnose/komorbiditet vurdert. Barnet/ungdommen og foresatte får tilbakemelding om diagnose, gjennomgang av konkrete utfordringsområder for barnet/ungdommen og sammen drøftes behov for videre oppfølging/behandling.

BUP sender utredningsrapport til fastlege/henviser og samarbeidende instanser etter samtykke (se  pakkeforløp).

Behandling

Etter avklart diagnose tilbys:

  • Psykoedukativt tilbud til barnet/ungdommen og foresatte, samt søsken og evt. utvidet familie. Innhold om omfang vil variere og vurderes ut i fra alder og behov
  • Informasjon til barnehage/skole og råd for tilrettelegging
  • Informasjon om relevante hjelpetiltak og rettigheter
  • Medikamentell behandling ved behov

Samarbeid

Alt samarbeid skjer etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år (foresatte dersom ungdommen ikke er samtykkekompetent) og etter gjeldende retningslinjen. Se samarbeidsavtale. Sentrale samarbeidspartnere kan være fastlege, barnehage/skole, PPT, oppfølgingstjenesten (OT), helsestasjon og skolehelsetjenesten, helse- og omsorgstjeneste i kommunen, psykisk helsetjeneste i kommunen og barnevernstjenesten.

For barn/unge med autismespektervansker bør det etableres ansvarsgruppe og individuell plan.

Avslutning

Før avslutning i BUP vil ansvarsgruppen, inkl. barnet/ungdommen og foresatte, inviteres til et oppsummeringsmøte.

Ved mistanke om andre lidelser/tilstander, blir barnet/ungdommen henvist videre til andre relevante enheter som barnehabiliteringen eller barneavdelingen. Ved avslutning skriver BUP epikrise etter gjeldende retningslinjer som skal inneholde: utredning, funn og behandling, videre tiltak som er igangsatt og må følges opp av kommunen inkludert fastlege, hvordan å samarbeide videre og når pasienten evt. skal rehenvises. BUP sender epikrise til fastlege/henviser.  

Inntaksteam ved seksjon for nevrohabilitering for barn tar imot alle henvisninger om ASF/utviklingsforstyrrelse. Nødvendig informasjon om pasienten som hørselstest, PPT rapport og pedagogisk rapport samt samtykkeskjema for innhenting av relevant annen informasjon bør være vedlagt henvisningen.  Ved behov etterspørres det blant annet også råskårer ved tester hos PPT.

Seksjon for nevrohabilitering

Kapellveien habiliteringssenter gir tilbud til førskolebarn spesielt med ASF forstyrrelser og også barn fra 0-18 år med klinisk relevante atferdsforstyrrelser/utagering på oppdrag fra Seksjon for nevrohabilitering for barn. Barn og ungdom viderehenvises fra OUS ved mistanke om autismespekterforstyrrelser og behov for ambulant oppfølging til barnehage/ skole, hjem, og eventuelt andre arenaer. Det tilbys også utredning og oppfølging av barn/ ungdom med psykisk utviklingshemming og alvorlige atferdsvansker.

I særskilte tilfeller utredes ASF også ved Seksjon for nevrohabilitering for barn.

Utredning

Ved første kontakt med habiliteringstjenesten blir en samtale og veiledning på generelle tiltak gjennomført sammen med foresatte og aktuelle fagpersoner rundt barnet.

Kartlegging har som formål å avklare problemstilling og inkluderer som regel:

  • Samtale med barnet/ungdommen og foresatte
  • Innhente samtykke til innhenting av opplysninger fra andre instanser, tidligere utredning og samarbeid
  • Møte med instanser fra kommunen
  • Observasjon av barnet/ungdommen i barnehage/skole/hjem
  • Kartlegging av sosiale og kommunikative ferdigheter, lekeferdigheter og interesser
  • Kognitiv utredning og språkutredning
  • Kartlegging av adaptiv fungering gjennom observasjon, samtale med nærpersoner, samt kartleggingsskjema.
  • Undersøkelse av eventuell komorbiditet (flere samtidige diagnoser) eller alternative diagnoser (differensialdiagnostisk utredning.)

Den diagnostiske utredningen av førskolebarn gjøres parallelt med en pedagogisk utredning ved Kapellveien habiliteringsenter. I etterkant av utredning avholdes et oppsummeringsmøte med foresatte og relevante instanser rundt barnet hvor diagnose og videre anbefalinger formidles for å bidra til god dialog og samhandling.

Behandling

Barn eller ungdom med autisme og deres foresatte vil kunne få veiledning i hvordan utvikle nye ferdigheter. Det gis veiledning om hvordan man skal forholde seg til barnet/ungdommens atferd. Slik veiledning gis også til barnehager og skoler. Noen ganger er ikke miljøtiltak nok og man må ty til medisinsk behandling. Det er også viktig å behandle komorbiditet, (ADH, språkvansker, psykiatriske problemer, søvnproblemer, spiseproblemer, forstoppelse).

  • Veiledning/støtte til foresatte: I gruppe eller individuelt. Redskap/strategier for å bedre samspillet med barnet, endre på atferd eller etablere nye ferdigheter hos barnet. (Kapellveien)
  • EBI- tidlig atferdsanalytisk behandling, der det er indisert
  • Behandling i samarbeid med lege om bla spisevansker, søvnvansker, atferdsvansker, miljøterapeutisk og/eller medikamentell behandling


Tilbud til barn/ungdom

  • Støttesamtaler/veiledning
  • Søsken som pårørende – samtaler i gruppe med andre søsken på tvers av diagnoser, eller alenesamtaler.


Tilbud til kommunen (skole, barnehage, PPT, helsestasjon, barnevern, avlastning)

  • Veiledning/rådgiving på konkrete problemstillinger – med tanke på økt mestring for barnet, familien og kommunen i hverdagen
  •  «Hands-on» veiledning. Evaluering i etterkant i barnehagen en gang pr måned eller hyppigere utfra behov
  • Evaluering av barnets opplæring
  • Kurs i førspråklige ferdigheter og bestillingskurs på diverse tema
  • Eventuelt ny kartlegging av barnets ferdigheter

Samarbeid

Habiliteringstjenesten samarbeider etter samtykke fra foresatte eller ungdom over 16 år, etter gjeldende retningslinjer, se samarbeidsavtalen. Habiliteringsavdelingen samarbeider med bydel ved fastlege, PPT, barnehage, skole, helse- og omsorgstjenester, helsestasjon og skolehelsetjenesten, ergo- og fysioterapitjenesten, psykisk helse i kommunen, barnevernstjenesten, PPT videregående/oppfølgingstjenesten og BUP.

Ved mistanke om andre lidelser/tilstander blir pasienten henvist videre til andre relevante enheter, som BUP eller barneavdeling.

Avslutning

Pasientsaken blir avsluttet ved Habiliteringsavdelingen/Kapellveien habiliteringssenter når forespørsel er fullført og en vurderer at pasientens støtteapparat i kommunen er rustet til å støtte pasienten, familie og nettverk videre. Det anbefales et tverrfaglig avslutningsmøte inkluderer fastlege.

Ved avslutning blir utredningsrapport sendt til foresatte og fastlege, eventuelt andre etter avtale med foresatte. For barn som er i habiliteringstjenesten ved 17 års alder, organiseres overgangsmøter med alle samarbeidspartnere og voksenhabiliteringen.


Særskilt om barn og unge med autismespekterforstyrrelse og psykisk utviklingshemning med spesielt utfordrende atferd, primært i skolealder

Utredning

Hensikten med utredningen er å identifisere/definere problematferd og funksjonen av denne. Det bør i den forbindelse foretas en helhetlig undersøkelse av konteksten problematferden forekommer i. Det vil si en undersøkelse av barnet/ungdommens helsemessige status, både fysisk og psykisk og dets psykososiale læringshistorie i tillegg til umiddelbare hendelser og omgivelser for gitt problematikk. Multimodal funksjonell kartlegging/MFK er anbefalt.

  • Samtale med foresatte med hensikt å innhente opplysninger vedrørende problematferd og antatte opprettholdende faktorer, barnets generelle situasjon/fungering og generell helsemessig tilstand
  • Innledende samarbeidsmøte med kommunale instanser/koordinerende enhet/ fastlege for å kartlegge bydelens kompetanse og eventuelle pågående førstelinjetiltak og bistandsbehov
  • Observasjon i hjemmet, skole, og, eventuelt, barne- avlastningsbolig der vurdering av problematferdens funksjon står sentralt.
  • Fortløpende kartlegging/registrering av problematferd: frekvensmåling, funksjonell vurdering/analyse mm (gjennomføres over en gitt tidsperiode av omsorgspersonene rundt barnet)
  • Vurdering av behov for vedtak om bruk av tvang og makt etter Lov om helse og omsorgstjenester kapittel 9 i aktuelle saker
  • Identifisering av atferdsproblematikk og funksjonell vurdering av denne (Eventuell nevropsykologisk undersøkelse (f.eks. kognitiv vurdering / evnetesting)
  • Intern/tverrfaglig vurdering av resultater fra utredningen/kartleggingen og videre behandling/intervensjon (MFK).  Psykolog, fagkonsulenter (vernepleiekonsulent) og eventuelt behandlende lege deltar.
  • Oppsummeringsmøte/gjennomgang av konklusjoner/funn fra utredning og anbefalte intervensjoner med foresatte, skole, PPT, bolig/avlastning, fastlege og koordinerende enhet.

Ved mistanke om alvorlig psykopatologi/komorbide lidelser vil barnet/ungdommen henvises videre til BUP for nærmere differensialdiagnostisk vurdering. Behandlingen bør, hos denne målgruppen, utformes og iverksettes i tett samarbeid mellom BUP, habilitering og primærhelsetjenesten/bydel.

Behandling

  • Veiledning i direktesituasjoner (hands on) og/eller veiledningssamtaler og rådgivning til foresatte: i gruppe eller individuelt. Redskap/strategier for å bedre samspillet med barnet og endre/redusere atferdsproblemer
  • Psykoedukasjon
  • Foreldreveiledningsprogram: Kurs over 6 dager med primær vekt på etablering av positiv samhandling mellom barnet og foresatte.
  • Støtte - / terapeutiske samtaler, primært for barn og unge over 6 år.
  • Opplærings- / atferdsendrende strategier
  • Søsken som pårørende – samtaler i gruppe med andre søsken på tvers av diagnoser, eller alenesamtaler (ved OUS).
  • Rådgiving/veiledning til fagpersoner i kommunen inkludert fastlege i konkrete tiltak – med tanke på økt mestring for barnet, familien og bydelen i hverdagen
  • Workshops for profesjonelle bistandsytere i førstelinjetjenesten og barnehage-/skolepersonale
  • Behov for ytterligere oppfølging fra habiliteringstjenesten evalueres 6 måneder etter oppstart.

Tillegsavtale

Maŋemus ođastuvvon 2024-11-27