Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Lindrende behandling

Mange pasienter med alvorlig sykdom som innebærer høy risiko for død vil ha behov for lindrende behandling. Behovet for palliativ behandling kan særlig være stort ved kort forventet levetid. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med blant annet ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Innledning

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som for eksempel smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også andre, blant annet pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en langvarig sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor omfattende behandling vi skal gi for selve grunnsykdommen din. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva du kan forvente videre i sykdomsforløpet og hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt. Ved langtkommen alvorlig sykdom vil sykdomsrettet behandling og avansert støttebehandling som kunstig ernæring ofte ha dårlig effekt, og samtidig være belastende og i seg selv kunne gi betydelig plager.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus og mellom ulike kommuner, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling.

Behandling av grunnsykdommen din og grunnleggende palliativ behandling ivaretas av legene på den avdelingen som har ansvar for sykdommen din, for eksempel kreftavdeling eller lungeavdeling. Ved behov for spesialisert palliasjon kan du bli henvist til palliativt team, og noen sykehus har også palliative sengeposter eller palliative avdelinger. Om du blir henvist til palliativt team vil den videre oppfølgingen vanligvis være et samarbeid mellom moderavdeling, palliativt team og fastlege.

 

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme, inkludert sykemeldinger og fornying av resepter. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar for pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler. Fordi en sentral del av ergoterapitjenester er å legge til rette for å fungere best mulig i boligen din, er ergoterapeuter i hovedsak tilgjengelig i kommunen.  

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prester og diakoner som arbeider i helsetjenesten har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn, eller å bli satt i kontakt med for eksempel prester eller diakoner i kommunen der du bor.

I enkelte kommuner og på enkelte sykehus kan også oppfølging fra andre helsearbeidere som psykologer eller kliniske ernæringsfysiologer være aktuelt for utvalgte pasienter.

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har vanligvis medlemmer fra flere av yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, enten du er hjemme, på sykehus eller på sykehjem. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Noen kommuner har sykehjem med slike enheter for lindrende behandling, eller et rom som er øremerket og tilpasset pasienter som trenger lindrende behandling.

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

 

Henvisning og vurdering

Behovet for lindrende behandling vil variere fra pasient til pasient. Alle som arbeider i helsetjenesten skal kunne tilby grunnleggende lindrende behandling. Noen pasienter har mange plager på en gang eller svært sterke plager, slik at en henvisning til spesialister i palliasjon er nødvendig for å oppnå god nok behandling.

Når sykehuset mottar en henvisning, vurderes den av en lege. Hastegrad vurderes i hvert enkelt tilfelle. Din generelle helsetilstand og ditt symptombilde er viktige momenter som tas med i vurderingen.

 

Pasienten som henvises til spesialister i palliasjon skal være informert om hun/han har uhelbredelig sykdom, og om det er behov for symptomlindring og/eller et spesialisert palliativt tilbud. 

 

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket.

 

Innholdsmal for henvisning fra fastlege

  1. Bakgrunn, inkludert tidligere sykdommer
  2. Aktuelle problemstillinger/symptomer
  3. Oppdatert medikamentliste (husk ukedose for Marevan, insulindose og evt. andre injeksjoner)
  4. Kontaktperson eller koordinator i hjemmesykepleien
  5. Kontaktinformasjon til fastlege
  6. Symptomregistrering med ESAS-r eller tilsvarende

Før

Du bivdet dávjá, sihke sisačáliheamis ja poliklinihkalaš diimmus, vástidit jearaldagaide dárbbašatgo veahki, resurssaid ja makkár vejolaš givssit dus leat. Dat sáhttá addit buori bajilgova makkár dávdamearkkat dus leat, ja dat lea buorre vuođđu gulahallamii gaskkal du ja dearvvašvuođabargiid. Oallugiid mielas lea ovdamunni go oapmahaš lea mielde diimmus dahje go sisačálihuvvot.

Givssiid kárten

Go dearvvašvuođabargit galget plánet ja árvvoštallat mii dutnje lea buorre dikšu, de lea mearrideaddji ahte don ieš muitalat sidjiide iežat givssiid (dávdamearkkaid) birra.

Buot pasieanttat geain lea dárbu geahpedeaddji dikšui, berrejit oažžut dieđu man deaŧalaš lea dávdamearkkaid struktuvrralaš kárten. Muhttin kártemiid geavahit mii jearaldatskovvi veahkkin vuolggasadjin ságastallamii doaktáriin dahje eará dearvvašvuođabargiiguin. Makkár dávdamearkkaid don vásihat, ja man muttos dat leat, rievddada dávdda mielde, makkár muttos dus lea dávda ja pasieanttas pasientii. Dan dihte lea dehálaš ahte lea vuđolaš kárten sihke ovdal dikšu álgá ja máŋgii go leat divššu vuolde.

Under

Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp ved akutte tilstander.

Etter

Buohcciviesus lea lagas ovttasbargu suohkana dearvvašvuođabargiiguin. Ovdal du čálihit olggos dahje ovdal vuolggát ruoktot poliklinihkalaš diimmus, váldá buohcceviessu oktavuođa suohkaniin jus lea dárbu.

Go sihke buohcceviesus ja suohkanis leat máŋga olbmo dahje etáhta geat leat mielde du dikšumis, de lea dehálaš ahte oaččut čielga dieđuid das geas lea ovddasvástádus mas ja geainna galggat váldit oktavuođa iešguđet dilálašvuođain. Dehálaš oassi palliatiiva divššus ii leat dušše čoavdit váttisvuođaid dál, muhto ovdagihtii plánet daid dárbbuid mielde maid sáhtát oažžut go dávda ovdána.

 

Dárkkistusat buohcciviesus ja fástadoaktára luhtte šiehtadallojit dárbbu mielde. Vaikko dus leat fásta dárkkistusat buohcceviesus, de lea dehálaš ahte lea jámma čuovvoleapmi fástadoaktára luhtte.

Jus leat hui ollu hedjonan, ja lea váttis vuolgit fástadoaktára lusa go leat ruovttus, sáhttá fástadoavttir boahtit du lusa ruoktot. Don sáhtát maid oažžut čuovvoleami suohkana resursabuohccedivššáris dahje borasdávdakoordináhtoris. Jus lea šiehtadallon fástadoaktáriin, de sáhttiba buohcciviesu buohccedivššár ja doavttir boahtit pasieanttaid lusa ruoktot jus lea nu ahte sii eai sáhte vuolgit  buohccivissui. Dat árvvoštallojuvvo juohke ovttaskas olbmo ektui, dat lea erenoamáš áigeguovdil buozalmasvuođa maŋimuš oasis ja go galgá láhčit dili pasieanttaide geat háliidit jápmit ruovttus.

Jus oaččut givssiid maid lea váttis gieđahallat ruovttus, de sáhttá leat áigeguovdil oanehis orrun buhcciidruovttus dahje sisa čálihuvvot buohccevissui. Ulbmil das sáhttá leat veajuiduhttin ja hárjehallan, muddet dávdamearkageahpedeami divššu dahje ruovttu láhčin ovdal vuolggát ruoktot.

Suohkanis, Norgga Borasdávdasearvvis ja eará organisašuvnnain leat iešguđet lágan fálaldagat pasieanttaide ja oapmahaččaide, leat fálaldagat maiddái mánáide ja nuoraide geat leat oapmahaččat. Norgga Borasdávdasearvi sáhttá maid addit dieđuid skuvllaide ja mánáidgárddiide.

Ollu pasieanttat geat ožžot geahpedeaddji divššu háliidit  eanemusat leat ruovttus. Jus dan galgat oažžut doaibmat, de lea dehálaš ahte lea buorre ovttasbargu gaskkal buohcceviesu, suohkana dearvvašvuođabargiid ja pasieantta. Dearvvašvuođabargiin lea buorre gelbbolašvuohta, ja vásáhus, movt duođalaš buhcciid galgá fuolahit ruovttus.

Oapmahaččat sáhttet oažžut friddja barggus ja oažžut máksojuvvot fuolahusruđaid NAV:s go dikšot fuolkki ruovttus. Dán ortnega sáhttá oktiibuot geavahit 60 beaivvi, man sáhttá juohkit áiggi badjel ja gaskkal máŋga oapmahačča. Don gávnnat dieđuid ortnega birra dáppe www.nav.no.

Go jápmin lahkona, de čuožžila dávjá eahpesihkarvuohta ja bohtet jearaldagat oapmahaččain. Dearvvašvuođabargit sáhttet leat buorit doarjagat dán muttus. Dearvvašvuođabargit sáhttet dávjá vástidit maid sáhttá vuordit ja makkár mearkkat čájehit ahte jápmin lea lahka. Jápmin lea iešguđet lágan olbmos olbmui. Goitge leat muhtun mearkkat mat sáhttet muitalit ahte jápmin lahkona:

  • Biebmo- ja juhkandárbu hedjona
  • Vuoiŋŋahat rievdá
  • Dihtomielalašvuohta rievdá ja lea sosiála geassádeapmi eallimis
  • Veallá seaŋggas ja oađđindárbu lassána
  • Šliettas

Maiddái eallima maŋemus muttus sáhttit mii eatnasiin geahpedit givssiid, sihke buohcceviesus, buhcciidruovttus dahje ruovttus.

Jus lea duođalaš dávda – ja earenoamážiid maŋemus muttus – de lea dehálaš ahte lea plána mo iešguđetlágan hedjonemiid galgá gieđahallat. Dat mearkkaša maid ahte mearrida maid dalle go ovdamearkka dihte ealáskahttinsoahpamuš, divššu intensiivaossodagas dahje antibiotihkadikšun ii leat ávkkálaš dikšun, dahje dat sáhttá dušše dagahit lasi dahje guhkit gillámuša.

Ollu pasieanttat háliidit jápmit nu lahka ruovttu go vejolaš, dahje iežaset ruktui. Lea dehálaš ahte dakkár háliidusat gaskkustuvvojit oapmahaččaide ja dearvvašvuođabargiide. Ollu háviid lea vejolašvuohta dahkat dan. Lagas ovttasbargu gaskkal pasieantta, oapmahaččaid ja suohkandearvvašvuođabálvalusa šaddá earenoamáš dehálaš dán áigodagas.

Jus bures galgá láhčit dili jápmimii ruovttus, de berre plánet ja láhčit dili buori áiggis ovdal go pasieanta jápmá. Danin lea dehálaš ahte buozalmasvuođa áigge ságastallá ovttas sihke bearrašiin ja dearvvašvuođabargiiguin makkár sávaldagat leat maŋimuš áiggis. Muhtimin orro dákkár ságastallamiid álggaheapmi unohas, muhto ollugat liikká vásihit ahte go ságastallet ovttas dan birra mii lea ovddabealde, de dat buktá ráfi ja oadjebasvuođa. Dasa lassin dat lasiha olbmo vejolašvuođa eallit dálá áigge iežas sávaldagaid ja árvvuid mielde.

Álkimus definišuvdna morrašis lea reakšuvdna das go leat massán muhtuma. Moraš geavahuvvo eanemusat dan oktavuođas go muhtun jápmá, muhto pasieanttat ja oapmahaččat sáhttet maid moraštit go leat massán doaimmaid, sosiála eallima ja oktasaš aktivitehtaid. Dan botta go oapmahaččat galget massit ovtta olbmo, de buohcci galgá massit buohkaid, ja moraš álgá juo ollu ovdal massima. Olbmot moraštit hui iešguđet ládje sihke ovdal ja maŋŋel jápmima. Muhtumat čirrot ollu, eará eai oba čieroge. Muhtun maŋisbáhccit ohcalit ráfi ja beassat leat okto, earát fas dovdet dárbbu doaimmaide ja sosiála eallimii. Ii dat gávdno makkárge málle dasa mii lea rievttes moraš. Go muhtun bearrašis jápmá, de lea dábálaš dovdat guorosvuođa ja oktovuođa, ja sáhttá leat gáibideaddji nagodit álgit miellagiddevaš doaimmaiguin, leat sosiála, čatnat ođđa oktavuođaid ja hukset eallima su haga gii lea jápmán. Sáhttá leat dábálaš "oaidnit" ja "gullat" su gii lea jápmán. Bargu dahje eará doaimmat sáhttet máŋgasii addit dárbbašlaš vuoiŋŋasteami lossa jurdagiin. Geahččat govaid, hupmat su birra gii lea jápmán, boagustit ja čierrut ovttas leat muhtun vuogit movt sáhttá massima gieđahallat.

Oallugiidda mearkkašit ránnját ja olbmát hui ollu, muhtumat veahkehit praktihkalaččat, earát ovttastallamiin dahje ságastallat morraša birra. Ránnját ja olbmát fertejit duostat váldit oktavuođa, veahkehit praktihkalaččat ja jearrat movt dat manná, muhto sii fertejit diktit morašteaddji mearridit man birra galgá ságastallat. Jus morašteaddji ii vásit buorráneami jahkebealis dahje jahkái, de sáhttá leat dárbu váldit oktavuođa fástadoaktáriin ja oažžut čujuheami ámmátlaš veahkkái. Morašjoavkku fálaldagat gávdnojit máŋgga sajis. Dieđuid daid birra sáhtát gávdnat go válddát oktavuođa ovdamearkka dihte Norgga Borasdávdaservviin dahje Norgga Girkuin.

Mánát ja nuorat geat leat morrašis dárbbašit oadjebas ollesolbmuid iežaset luhtte, geat váldet vára sis, ságastallet singuin ja geat geahččalit doalahit árgabeaivvi eallima nu lei ovdal. Mánáidgárdi ja skuvla berre leat mielde nu ahte mánáid sáhttá čuovvulit. Seamma ládje dego ollesolbmot, berrejit mánát maid oažžut fálaldaga geahččat su gii lea jápmán ja oassálastit muitobottus ja hávdádeamis.

Moraš joavkkut: Sorggrupper.no

Kontakt

Radiumhospitalet Avdeling for kreftbehandling

Kontakt Avdeling for kreftbehandling
Radiumhospitalet

Radiumhospitalet

Ullernchausseen 70

0379 Oslo

Finn frem

Transport

​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.

Se tidtabellen her​

​Kart over Radiumhospitalet

​Kart over parkeringsplasser på Radiumhospitalet (PDF).​

Hovedinngang

Foran hovedinngangen er det en adkomstplass. Her er det kun mulighet for av- og påstigning, i tillegg til noen reserverte p-plasser for forflytningshemmede med gyldig HC-bevis. Andre har ikke lov til å parkere på adkomstplassen.

Parkeringshus

  • Besøkende og pasienter kan parkere i parkeringshuset. Det er heis fra parkeringshuset opp til bakkenivå; inngang til Radiumhospitalet er på andre siden av gaten. 
  • Parkeringshuset har plasser for besøkende på de to øverste (U3 og U4) av tre plan. Det finnes heis og trapp fra P-huset.
  • Reserverte plasser for forflytningshemmede finnes på adkomstplassen foran hovedinngangen, i parkeringshuset plan U3 og ved ut-/inngangen ved Sykehushotellet.
  • Det er fire ladeplasser for elbil på U4.

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten å betale avgift på uteplasser merket "reservert for ansatte" (i parkeringshuset). Parker bilen og ta kontakt med behandlende enhet for å få bekreftelse på innleggelsen. Husk å notere og ta med bilens registreringsnummer. Bekreftelsen skal deretter vises i resepsjonen ved hovedinngangen (som melder inn ditt registreringsnummer til resepsjonen på Rikshospitalet). Dermed er det ikke nødvendig at du legger parkeringsbillett synlig i vindusruten.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app. (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres tjenester.)

Priser 2025

  • 54 kr per time
  • 340 kr per døgn
  • 1119 kr per uke
  • 63 kr per time for ladeplass for elbil

EasyPark-kode: 3011

EasyPark-kode for ladeplasser elbil: 30019

Gjelder alle dager og hele døgnet.

Kontakt​

Generelle henvendelser:

Klage

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til følgende:

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Merk Kontrollsanksjon – Parkering​

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

Praktisk informasjon

Du finner apoteket i 1. etasje (etasjen over hovedinngangen).

Mer informasjon finner du på apotekets egne nettsider.

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Pasientbiblioteket ligger i 9. etasje på Radiumhospitalet.

Du kan låne bøker og lydbøker.

Åpningstider pasientbiblioteket​​​

Tirsdag og torsdag klokken 10.00 til 14.00.​​

Ønsker du å låne bøker utenom åpningstidene, kan du ta kontakt med personalet på posten din. 

​​​Kontakt

Telefon 22 93 51 40.

På grunn av fare for allergier er det dessverre ikke tillatt å gi blomster til inneliggende pasienter på Radiumhospitalet.

Avbestille på helsenorge.no​

Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Ringe for å avbestille

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din.

Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å​

Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Alt om journalutskrift og sykemelding fra skadelegevakten.

Frisør og parykksalong finnes i 1. etasje (etasjen over hovedinngangen) i nytt bygg på Radiumhospitalet. 

Du kan bestille time selv eller få personalet til å gjøre det for deg. Tilbudet gjelder både for inneliggende og polikliniske pasienter.

Frisørutgifter må du betale selv, men prisen er subsidiert av hospitalet. Utgifter til parykk eller hodeplagg dekkes av NAV.

Åpnin​​gstider

  • Mandag til torsdag klokken 10.00–16.00 (også mulighet for senere avtale).
  • Telefon: 22 93 44 00

Parykksalong for damer​

  • Mandag til fredag klokken 09.00–16.00. 
  • Telefon: 22 93 44 09

Se også nettsidene parykksalongen.no.

Radiumhospitalet har en egen fritidsleder som har ansvaret for aktivitetstilbud både til voksne og til barn og ungdom på Radiumhospitalet.

Ukens aktivitetstilbud henges opp i vestibylen.

Alle påmeldinger til utflukter og kurs skjer ved å kontakte fritidsleders kontor ved hovedinngangen.

Ring eventuelt sykehusets sentralbord 22 93 40 00 og spør etter fritidsleder. Legg igjen beskjed på telefonsvareren hvis du ikke får svar, så blir du ringt opp igjen.

Hotell Montebello er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Hotellet tilbyr også overnatting til pårørende.

​Bestilling

Det er behandlende lege ved Radiumhospitalet som avgjør hvilke pasienter som får rekvisisjon for oppholdet på hotellene. Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet. 

Kontakt resepsjon for å bestille, endre eller kansellere opphold:

Priser for pårørende

Ledsagere som skal bo på samme rom som pasienten, betaler 545 kroner per natt. Dette inkluderer frokost.

Hvis pårørende ønsker å bo på et eget rom, koster det 1400 kroner per natt inkludert forkost. Det koster 1665 kroner for to pårørende å bo på eget rom sammen.

Åpningstider restaurant​

Mandag til fredag
  • Frokost: 07.00–09.00.
  • Lunsj: 11.30–13.00.
  • Middag: 16.00–18.00.
Lørdag og søndag
  • Frokost: 08.00–10.00.
  • Lunsj: 12.00–13.00.
  • Middag: 16.00–18.00​.

Hotellets kafé og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får du kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskeutvalg.

Om hotellet​​

Hotell Montebello har 77 rom, enkelt- og dobbeltrom, familierom samt handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC,  kjøleskap, internettilgang og TV. Rommene finnes i 6. og 7. etasje. Heis, døgnåpen resepsjon i 5. etasje, bagasjerom, møterom og restaurant med alle rettigheter. Vardesenteret ligger innenfor restauranten i 5. etasje. Parkeringshus i tilknytning til Radiumhospitalet.

OBS! Hotellet er stengt i påsken hvert år. 

​​Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.

Vi har to stasjonære PC-er som pasienter og pårørende kan bruke. Disse står ved kiosken i 1. etasje ved hovedinngangen. Hvis du ønsker å bruke PC-ene, får du låne nøkkel fra hovedresepsjonen.

På Radiumhospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):​

Kaffebar i nytt klinikkbygg, i underetasje 1

  • Mandag til fredag: klokken 07.00–18.00
  • Lørdag og søndag klokken 10.00 -18.00

Det er også tilgang til automater hele døgnet, både i kantinen og ved hovedresepsjonen i U1. Vi ønsker alle ansatte, pasienter , pårørende og besøkende velkommen.

Kantine i 1.etasje nytt bygg

  • Mandag til fredag klokken 08.00 - 16.00

Mandag til fredag tilbys

  • Salatbar fra klokken 11.00
  • Varmlunsj fra klokken 10.30 -13.00
  • Middag fra klokken  14.00 - 16.00

 

Kantina i Forskningsbygget, bygg K​​​

  • Mandag til fredag: Klokken 09.00–13.00.
  • Lørdag til søndag: Stengt.

Restauranten på Radiumhospitalet hotell, bygg J​

Mandag til fredag:

  • Frokost klokken 07.00–09.00.
  • Lunsj klokken 11.30–13.00.
  • Middag klokken 16.00–18.00.

Lørdag og søndag:

  • Frokost klokken 08.00–10.00.
  • Lunsj klokken 12.00–13.00.
  • Middag klokken 16.00–18.00.

​Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene. Da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kontakt​

Telefon: 23 25 24 00.

Hotellets kafé og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl,vin,diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

​Kart over Radiumhospitalet

Du kan benytte både buss, trikk og T-bane for å komme til Radiumhospitalet. 

Se ruter.no for rutetider.

Fra 31. oktober 2022

Flybuss Rute FB3A trafikkerer ruten Oslo lufthavn–Økern–Radiumhospitalet–Røa–Lommedalen/Bekkestua (stoppestedet heter Radiumhospitalet)

Se flybussen.no for rutetider og billettbestilling​

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

​Postkasse på Radiumhospitalet

Det er postkasse på Radiumhospitalet ved hovedinngangen.

Radiumhospitalets historielag (RADHIST) tar vare på alle typer historisk materiale fra Radiumhospitalet, som presenteres for ansatte, pasienter, pårørende og allmenheten både digitalt og fysisk. 

Les mer på nettsidene til Radiumhospitalets historielag​​

​Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje på anviste plasser

Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.

Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.

 

  • Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
  • Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
  • Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.

 

Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.

 

Vil du bli Sykehusvert?

Vi trenger deg som:

  • Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
  • Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet

 

Fint å vite:

  • Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
  • Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
  • Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 

Kontaktinformasjon:

Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:

E-post: sykehusvert@ous-hf.no

Telefon: 48 02 77 36.

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

​Trimrom på Radiumhospitalet

Radiumhospitalet har to trimrom:

  • 1. etasje i bygg F 
  • 9. etasje i bygg A.

Åpningstider finner du på sengeposten.

​Livssynsåpent rom på Radiumhospitalet

Det livssynsåpne rommet på Radiumhospitalet finner du i bygg M2, andre etasje. Rommet er enkelt innredet slik at alle pasienter, pårørende, ansatte og andre kan bruke det til stillhet, ettertanke og bønn uavhengig av livssyn.

Sykehusprest Idun Strøm Sefland på Radiumhospitalet er ansvarlig for det livssynsåpne rommet. 

Telefon: 90 67 18 79 (hverdager kl. 08.00–15.00).

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten.

Samtalepartnere fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten.

​Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

​Ungdomsrommet på Radiumhospitalet​​​

Her kan du henge med venner og slappe av, spille spill, se på TV eller film, og lage din egen mat. Tilbudet er hovedsaklig til ungdom under 25 år, men er også for ungdommer som er pårørende til pasienter.

Ungdomsrommet ligger i 9. etasje i A-bygget, med fantastisk utsikt over hele Oslo og Oslofjorden. 

Nøkkel til ungdomsrommet fås ved henvendelse på sengepost A8.

​Utsalg av brystproteser og andre produkter til brystopererte i bygg A.

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.