Anabole-androgene steroider

Behandlingsprogram, Seksjon ruspoliklinikker

Anabole-androgene steroider (AAS) er en samlebetegnelse for testosteron og syntetiske derivater med lignende struktur og effekt. 

Les mer om Anabole-androgene steroider
Informasjon fra helsenorge.no

Anabole-androgene steroider

Anabole-androgene steroider er av de mest kjente prestasjonsfremmende dopingmidlene. Bruk kan gi raskere muskelvekst og økt styrke, men gir også risiko for psykiske, fysiske og kognitive bivirkninger.

Anabole steroider er testosteron og lignende syntetiske stoffer, som gir økt muskelmasse og styrke når bruk kombineres med trening.

Bruk av anabole steroider fører til:

  • prestasjonsfremmende effekt ved trening
  • hormonell ubalanse i kroppen
  • risiko for bivirkninger med ulik alvorlighetsgrad

De anabole steroidene virker ulikt fra person til person, og bruk kan gi mange ulike symptomer. Noen kan oppleve å få mange bivirkninger etter kort tid, mens det for andre kan gå lang tid.

Bivirkninger

​Risikoen for bivirkninger øker ved høye doser, bruk av visse typer preparater, langtids bruk, tidlig debutalder og individuelle sårbarhetsfaktorer. Det er allikevel slik at noen kan bruke store mengder over lang tid uten å oppleve bivirkninger, mens andre kan bruke små mengder og utvikle alvorlige bivirkninger.

Psykiske bivirkninger

Bruker du anabole steroider kan du oppleve:

  • humørsvingninger
  • dårligere impuls- og sinnekontroll
  • økt mistenksomhet
  • redusert empati, særlig i aktiv bruk når testosteronnivåene er høye

Mange opplever også:

  • angst
  • energiløshet
  • konsentrasjonsvansker
  • søvnforstyrrelser
  • depresjon
  • andre sosiale følger som redusert selvtillit og sosial tilbaketrekning

Disse symptomene oppleves ofte mellom kurer eller ved avslutning av bruk, men kan også forekomme i aktivt bruk. I sjeldne tilfeller kan bruk av anabole steroider også føre til psykose, mani og alvorlige depresjoner, og noen kan få så store plager at de får tanker om å ta sitt eget liv.

Fysiske bivirkninger

Bruk av anabole steroider kan gi mange uønskede fysiske bivirkninger av varierende alvorlighetsgrad:

  • kviser (akner)
  • strekkmerker
  • pigmentering i huden
  • tap av hodehår
  • avrivningsskader på sener, senefester og muskulatur
  • kramper og muskelsmerter
  • forbigående eller varig sterilitet
  • stopp i lengdevekst hos unge som ikke har passert puberteten

Langvarig bruk kan gi alvorlige skader på hjerte, lever og nyrer
I tillegg til de opplistede bivirkningene, er det påvist en økt forekomst av hjerte- og karlidelser, spesielt hjerteinfarkt hos brukere av anabole steroider, også blant yngre menn. Bruken av anabole steroider kan føre til at hjertet vokser og hjerteveggene blir større og stivere. Det gjør at hjertet blir mindre elastisk, og hjertets evne til å pumpe blod ut i kroppen blir dårligere. Bruk av store doser anabole steroider over tid kan også gi alvorlige lever- og nyreskader, og kan føre til utvikling av leverkreft og nyrekreft.

Kjønnsspesifikke fysiske bivirkninger

Kvinner kan få et mer maskulint utseende ved bruk av anabole steroider, på grunn av de økte nivåene av testosteron, og fordi bruken kan gjøre at østrogenproduksjonen blir undertrykket.

Som kvinne kan du utvikle mannlige kjønnstrekk som:

  • dypere stemme
  • mer kroppshår og hår i ansiktet,
  • menstruasjonsforstyrrelser
  • større klitoris
  • mindre bryster

Som mann kan du oppleve at du:

  • utvikler bryster, fordi det overflødige testosteronet omdannes til østrogen
  • får mindre testikler, fordi egenproduksjonen av testosteron, og dermed også produksjonen av sædceller i testiklene, kan reduseres eller opphører.
  • får problemer med ereksjonen
  • får redusert seksuallyst

Hjernefunksjon

Forskningen på hjernefunksjon etter bruk av anabole steroider er fremdeles i startfasen, men har hittil vist at bruk av anabole steroider er forbundet med lavere funksjon flere områder, som for eksempel hukommelse, arbeidsminne og evne til problemløsning.

Les mer om Anabole-androgene steroider (helsenorge.no)

Innledning

Når du har brukt anabole-androgene steroider og utviklet behandlingstrengende fysiske og psykiske helseproblemer eller avhengighet, har du ofte behov for ulike behandlingsmetoder basert på dine symptombilder.

Ved avrusing fra anabole-androgene steroider kartlegges du nøye for psykiske symptomer. Dette er viktig fordi det er vanlig å utvikle symptomer på spesielt angst og depresjon etter avsluttet bruk av anabole-androgene steroider når testosteronnivået er lavt eller fraværende. Dersom du er usikker på om behandlingstilbudene passer for deg, kan du ta kontakt med Steroideprosjektet for en gratis informasjonssamtale om behandling.

Henvisning og vurdering

Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) omfatter tilbud om døgnbehandling, dagbehandling og polikliniske tjenester.

Henvisning til TSB kan komme fra:

  • Sosialtjenesten / NAV
  • Barneverntjenesten
  • Fastlege / allmennpraktiserende lege
  • Privatpraktiserende legespesialist
  • Lege ved andre deler av spesialisthelsetjenesten
  • Lege i fengselshelsetjenesten
  • Annet helsepersonell som har rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisningen skal danne grunnlaget for vurderingene som skal gjøres. Det er derfor viktig at den inneholder mest mulig komplett informasjon om pasienten og forhold rundt denne. Henvisningen skal inneholde følgende informasjon:

  • Personopplysninger (navn, adresse, fødselsnummer, telefon)
  • Familieforhold / sosial status
  • Sysselsetting / trygdestatus
  • Sykehistorie og rusmiddelanamnese
  • Kartlegging av AAS-bruk; alder ved 1. gangs bruk, periodevis eller kontinuerlig bruk, preparater, mengde oppgitt i mg/uke
  • Kartlegging av andre prestasjonsfremmende midler som veksthormon, thyroxin, insulin, efedrin, clenbuterol og midler mot bivirkninger som antiøstrogen/SERM, aromatasehemmere, HCG
  • Hvilke helseproblemer pasienten ønsker utredning og behandling for
  • Tegn til avhengighetsutvikling og symptomer ved forsøk på å avslutte AAS-bruk
  • Psykiatrisk og somatisk status presens inkludert vekt, høyde, BT, puls og EKG
  • Medisinering
  • Mål for iverksatt / planlagt habilitering / rehabilitering
  • Involverte instanser, inkludert beskrivelse av samarbeidsrelasjoner

1. Utredning

I brevet du har fått fra poliklinikken står det sted og tidspunkt for første polikliniske samtale med primærbehandler som kan være sykepleier, sosionom eller psykolog. Du, din primærbehandler og legen ved poliklinikken vil tidlig i behandlingen ha en fellessamtale for at dere sammen skal planlegge videre utredning av fysisk og psykisk helse, sosioøkonomisk situasjon, eventuell bruk av rusmidler og eventuell avhengighet av anabole steroider.

Du får tilbud om poliklinisk behandling av helseproblemer relatert til AAS enten om du

  1. har avsluttet bruk av anabole steroider nylig og strever med fysiske eller psykiske reaksjoner
  2. har sluttet for en tid tilbake, eller
  3. ikke greier å avslutte bruk og ønsker hjelp for å greie å avslutte bruken uten å begynne igjen. 

Behandlingen består av legeundersøkelse og polikliniske samtaler.  Før du kommer til første timeavtale er det viktig at du tenker gjennom hva du ønsker hjelp med. 

I den første samtalen snakker vi om din erfaring med AAS. Tenk gjennom hvilken funksjon AAS har hatt for deg og din motivasjon for å slutte.

Lag gjerne en oversikt over alder ved første gangs bruk, periodevis eller kontinuerlig bruk, preparater, mengde oppgitt i mg/uke, bruk av andre prestasjonsfremmende midler, preparater brukt mot bivirkninger og rusmiddelbruk.

2. Behandling

Vi lager en behandlingsplan sammen med deg. Planen skal inneholde behandlingsmål og hvor ofte vi skal ha avtaler. I vanskelige perioder kan det være nødvendig med tettere oppfølgning.

Vurdering av medikamentell behandling

Legen vurderer om det er aktuelt med medikamentell behandling av angst, depresjon, søvnproblemer og eventuell ereksjonsproblematikk.

Blant de som ikke har greid å avslutte bruk av AAS - på grunn av depresjon og angst som oppstår når de avslutter bruk - kan det være aktuelt å behandle med antidepressiva når AAS avsluttes. På denne måten kan medikamentene mot depresjon ha effekt når nivået av testosteron i kroppen er lavt. Testosteronnivået er på det laveste når man har avsluttet bruk fordi steroidene gradvis går ut av kroppen over en periode på flere uker samtidig som egenproduksjonen ikke er normalisert.

Prøver og undersøkelser

Legen følger hormonprøver og andre blodprøveverdier under behandlingsforløpet. I noen tilfeller avtales det at disse prøvene og deler av den fysiske utredningen skjer hos fastlegen.

Legen eller fastlegen følger opp blodprøver som omhandler hematologisk tilstand og lipidstatus, leverfunksjon, hypofysefunksjon og testosteronproduksjon.

Legen eller fastlegen vurderer også henvisning til kardiolog, endokrinolog, indremedisiner, dermatolog og andre spesialiteter der dette er aktuelt.

Samtaleterapi er sentralt i behandlingen.

Det er viktig å utforske motivasjon for bruk av AAS og hvilken funksjon AAS har for den enkelte. For de som er blitt avhengige av AAS er det viktig å forstå om avhengigheten gjelder en eller flere av følgende faktorer:

  • psykologisk avhengighet av større muskelvolum,
  • velværefølelsen AAS kan gi eller
  • psykisk/fysisk reaksjon på lavt nivå av testosteron.

Dette er viktig å kartlegge og forstå for å kunne gi individuelt tilpasset behandling der målet er å bedre livskvaliteten og leve et AAS-fritt liv eller redusere helseskadene etter AAS-bruk.

Behandleren vil sammen med deg utarbeide virksomme strategier for å utvikle nye og hensiktsmessige handlingsmønstre og for å redusere risiko for tilbakefall til bruk av AAS. 

Du og din behandler avgjør sammen når behandling i spesialisthelsetjenesten kan avsluttes.

Før du utskrives bør det identifiseres hvilket behov du har for oppfølgning og behandling videre hos fastlege eller andre aktuelle instanser i primær– eller spesialisthelsetjenesten. 

3. Oppfølging

Selv etter at du har avsluttet behandling i TSB, kan det være behov for oppfølging over lengre tid hos fastlegen, fordi flere av bivirkningen etter AAS- bruk kan vare lenge. Dette gjelder både de psykiske og fysiske bivirkninger.

Fastlegen bør for eksempel følge opp

  • hjerte-/karstatus,
  • hematologisk tilstand og lipidstatus,
  • leverfunksjon,
  • hypofysefunksjon og testosteronproduksjon.

Dersom du har et tilbakefall til å bruke AAS eller har risiko for å begynne med AAS igjen kan du om du ønsker det bli henvist tilbake til poliklinisk behandling. 

Les også Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Seksjon ruspoliklinikker
Telefon
23368900 , 22118410 , 23023000
Postadresse

Våre poliklinikker har felles postadresse:

Oslo universitetssykehus HF
Klinikk psykisk helse og avhengighet
Avdeling rus- og avhengighetsbehandling
Seksjon ruspoliklinikker
Postboks 4959 Nydalen
0424 Oslo

Programansvarlig
Kari Bussesund
Ullevål sykehus - Bygg 45
Besøksadresse
Kirkeveien 166, bygg 45(Google maps)

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Ullevål sykehus

Apoteket finner du mellom  byggene 2 og 11, ved siden av Kiwi dagligvarebutikk og kafèen Espresso House.

Åpningstider:
Mandag til fredag: 08.00 - 17.00
Lørdag:                  10.00 - 14.00

Kontakt:
Telefon 23 20 52 40 
E-post: ulleval.apotekutsalget@sykehusapotekene.no

Kafe, kantine og kiosk

Kafè, kantine og kiosk på Ullevål sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende kan få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider).

Kiosken (Narvesen) i Hovedinngangen, bygg 4:
Mandag - fredag 07:00- 20:00
Lørdag - søndag 10:00 - 18:00

Kantina i Hovedinngangen/Sentralblokka, bygg 4:
Mandag-fredag 07:00-17:00
Lørdag-søndag stengt

Kantina på Søsterhjemmet, bygg 2:
Mandag - fredag 08:00 - 14:00
Lørdag-søndag stengt

Kantina på Barnesenteret, bygg 9:
Mandag-fredag 09:00-14:30
Lørdag-søndag stengt

Kafé på Kreftsenteret, bygg 11:
Mandag-fredag 07:30-14:30
Lørdag-søndag stengt

Kafé ved Blodbanken, bygg 25:
Mandag-fredag 07:30-14:30
Lørdag-søndag stengt

Kafé i bygg 37:
(Bl.a holder Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering til her)
Mandag - fredag 09:00 - 14:00
Lørdag-søndag stengt

Kafé og kiosk ved Ullevål hotell, bygg 10:
Hotellets kafé og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Restauranten ved Ullevål hotell, bygg 10:
Hverdager
Frokost  07.00 - 09.00
Lunsj      11.30 - 13.00
Middag  16.30 - 18.30

Helg og helligdager
Frokost  08.00 - 10.00
Lunsj     12.00 - 13.00
Middag 16.00 - 18.00

Dagligvarebutikk (KIWI) på Ullevål sykehus:
Det er også mulig å kjøpe varm og kald mat på KIWI dagligvarebutikk, som ligger mellom byggene 2 og 11.

Kart over Ullevål sykehus

Minibank

​Minibank på Ullevål sykehus

Finnes ved Narvesen kiosken i hovedinngangen, bygg 4.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.