Helsenorge
Barneavdeling for allergi og lungesykdommer

Astma hos barn og unge

Astma kjennetegnes ved at det i perioder er vanskelig å puste (pustebesvær). Innsiden av luftveiene er dekket av en slimhinne. Ved astma fører en betennelsesreaksjon til hevelse i slimhinnen og det dannes et seigt slim. Den glatte muskulaturen i lungene trekker seg sammen og luftveiene blir trange. Dette gjør at det blir tungt å puste.

Innledning

Tegn på pustebesvær kan være rask pust, forlenget utpust med pipelyder, bruk av ekstra muskulatur for å puste, hoste, oppkast av slim, oppheiste skuldre og utvidelse av nesebor.

Forekomsten av astma hos barn og unge har økt de siste tiårene. Årsakene er ikke sikkert kjent, men forskning tyder på at allergi, arv og miljø spiller en rolle.

Illustrasjon av normalt luftrør og løftrørunder astmaanfall

Bildet viser et normalt luftrør (øverst), og luftrør under et astamanfall (nederst)

Henvisning og vurdering

Utredning

For å finne ut om et barn har astma er det viktig å kartlegge sykehistorien, spesielt hos de minste barna som er for små til å få gjennomført lungefunksjonstester.

Spirometri

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand.

Les mer om Spirometri

Hos barn fra 4 til 6 år og hos ungdom kan det utføres ulike lungefunksjonstester.

Les mer om Lungefunksjonstest (FeNo) hos barn

Lungefunksjonstest (FeNo) hos barn

Denne lungefunksjonstesten kan gi legen informasjon om astma som ikke kan ses ved tradisjonelle diagnostiske tester.

  1. Før

    Undersøkelsen krever at barnet samarbeider. Barnet blir forklart hvordan undersøkelsen skal gjøres av testlederen.

    Testleder, og gjerne en forelder, er med på å forberede og trygge barnet før testen. Foto: OUS.

  2. Under

    Barnet puster på et munnstykke som er koblet til en PC. Det måles mengde av nitrogenmonoksid (NO) når barnet puster ut. Ved astma og allergi sees det ofte et forhøyet nivå av NO.

    En vellykket lungsfunksjonstest krever at en puster i et munnstykke. Foto: OUS.

  3. Etter

    Legen vurderer testen sammen med barnets sykehistorie og en undersøkelse av barnet, og bestemmer om det er behov for behandling eller andre undersøkelser.

Gå til Lungefunksjonstest (FeNo) hos barn

Avdeling
Barneavdeling for allergi- og lungesykdommer

Prikktest (allergitest)

Prikktest er en allergitest som kan bidra til å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen kan vise om det blir en reaksjon i huden når det legges på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på, for eksempel egg, melk, bjørk og gress.

Les mer om Allergi - prikktest

Blodprøver

Det er ingen blodprøver som kan vise at et barn eller ungdom har astma. Det er vanlig at barn og ungdom har både allergi og astma. Allergiske reaksjoner kan gjøre barnets astma verre. Derfor er det vanlig å gjøre allergitester som del av utredningen for astma dersom det er symptomer på allergi. For å undersøke hva barnet/ungdommen reagerer allergisk på kan vi gjøre en allergitest (prikktest) eller vi kan måle mengden IgE antistoffer i blodet og måle de spesifikke IgE antistoffer for eksempel mot husstøvmidd, forskjellige pollen og matvarer.

Dersom barnet eller ungdommen bruker store doser med inhalasjonssteroider kan det være aktuelt å gjøre en Synacthentest. Denne testen sjekker barnets eller ungdommens evne til å lage kortisol og se om det er tegn til binyrebarksvikt.           

Noen barn og ungdommer synes det er vondt og/eller litt skummelt å ta blodprøver. For at det ikke skal gjøre vondt vil vi gi tilbud om bedøvelseskrem (Emla) som smøres på huden en time før blodprøven skal tas.   

Blodprøver til allergi må tas fra en blodåre i armen. Ved Synacthentest får du en dose syntetisk hormon (ACTH)  intravenøst. Deretter måles kortisolnivået i blodet etter 30 og 60 minutter. Legen vil gå gjennom resultatet når svaret er kommet fra laboratoriet.

Les mer om Blodprøve

Bodybox (helkroppspletysmografi)

Spirometri gir ikke informasjon om det volumet av luft som er igjen i lungene etter en maksimal utånding. Undersøkelse i bodybox  gir informasjon om den totale mengden luft i lungene og hvor mye luft som er igjen i lungene når barnet/ungdommen har pustet helt ut.

Les mer om Bodybox (helkroppspletysmografi)

Bodybox (helkroppspletysmografi)

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Tredemølletest

Testen viser om det skjer en sammentrekning i luftrørene hos barn/ungdom i forbindelse med fysisk aktivitet, og om luftveiene er overømfintlige for anstrengelse.

Les mer om Tredemølletest

Tredemølletest

Testen viser om det skjer en sammentrekning i luftrørene hos barn/ungdom i forbindelse med fysisk aktivitet, og om luftveiene er overømfintlige for anstrengelse.

Ved arbeidsbelastningstest med oksygenopptak på OUS vurderer vi også kondisjonen.

Gutt tar tredemølletesten. Foto: OUS Cumulus.

Jente med maske før arbeidsbelastningstesten. Foto: OUS.

  1. Før

    Hvis du er syk kan ikke testen gjennomføres. Gi beskjed dersom du er syk, og avtal et nytt tidspunkt for testen.

    Du skal

    • ikke gjennomføre fysisk aktivitet siste fire timer før testen.
    • ikke spise et stort måltid to timer før testen.
    • ikke røyke den siste timen før testen.

    Noen medisiner påvirker utredningen og skal derfor ikke tas i en viss tid før testen. Du får informasjon fra oss om hvilke medisiner som skal stoppes før testen.

    Du skal løpe på en tredemølle under testen. Det er derfor nødvendig å ha på seg joggesko og lett gymtøy. Du må være forberedt på å bli sliten. Testleder vil hele tiden forklare hva som skjer.

    Spesielt for arbeidsbelastningstest med oksygenopptak

    Denne testen blir gjennomført både med og uten medisiner. Det vil gis informasjon om hvilke medisiner som eventuelt skal stoppes før du testes.

    Du får hjelp med å starte på tredemøllen, og til å ta på maske før testen - hvis det er aktuelt. Foto: OUS.

  2. Under

    Du skal løpe i 6-8 minutter på tredemølle. Vi måler hjertefrekvensen under hele testen med et pulsbelte som festes rundt brystkassen. Lungefunksjonen (FEV1) måles med spirometri før teststart, ved testslutt og deretter 3, 6 og 10 minutter etter avsluttet test.

    Spesielt for arbeidsbelastningstest med oksygenopptak

    Her har barnet/ungdommen på seg en maske mens de løper.

    Vi måler puls og hjertefrekvens. Er det arbeidsbelastningstest måler vi også oksygenopptaket med en maske. Foto: OUS.

  3. Etter

    Etter testen får du medisin, vanligvis salbutamol-spray, som du puster inn og som åpner opp luftveiene. Lungefunksjonen din måles på nytt 10 minutter etter dette. Du kan også bli lyttet på med et stetoskop. Testleder skriver en kort rapport som kan ha betydning for legens vurdering av testresultatet. Testresultatet vil bli gjennomgått og det vil bli vurdert om du trenger å ta inhalasjonsmedisin før fysisk anstrengelse (Beta2-agonist). Det er viktig at du trygges i det å være aktiv. Fysisk aktivitet vil være med på å gi bedre kontroll over anstrengelsesutløst astma. Det er også viktig at du lærer deg å skille mellom det å være tett, og det å være sliten.

    Spesielt for arbeidsbelastningstest med oksygenopptak

    Kun de som har gjennomført testen uten Ventoline får Ventoline etter testen.

    Avhengig av hvilken test du skal ta får du medisiner. Foto: OUS.

Gå til Tredemølletest

Avdeling
Barneavdeling for allergi- og lungesykdommer

Herjetest         

Denne testen benyttes ved undersøkelse av anstrengelses utløst sammentrekning i luftrørene hos små barn som ikke klarer å løpe på tredemølle. Istedenfor løp på tredemølle foregår testen i gymsal eller ved å løpe i gangen på sykehuset. Barnet skal løpe så raskt som mulig uten å ta pauser. Det blir lyttet med stetoskop på de barna som ikke klarer å gjennomføre spirometri.

Røntgen av lungene

Legene kan ikke stille en astmadiagnose ved røntgenundersøkelse, men vi tar ofte røntgenbilder for å utelukke andre sykdommer som også kan gi symptomer i  lungene.

Les mer om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

  1. Før

    Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en enkel, ettersittende trøye uten mønster, pynt, markerte sømmer eller knapper. Langt hår må settes opp eller samles på hodet.

  2. Under

    Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Bildene blir beskrevet av en røntgenlege og resultatet sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av lungene

Besøksadresse
Aker sykehus
Radiumhospitalet
Rikshospitalet
Ullevål sykehus

Direkte bronkial provokasjonstest (metakolintest/PD20)

Testen gjøres for å finne ut om luftveiene er overømfintlige. Testen kan være nyttig både for å stille diagnosen astma og for å vurdere effekt av behandling.

Les mer om Direkte bronkial provokasjonstest

Direkte bronkial provokasjonstest

Direkte bronkial provokasjonstest gjør vi for å finne ut om luftveiene dine er overømfintlige. Testen kan være nyttig både for å stille diagnosen astma og for å vurdere effekt av behandling. Metakolin øker spenningen (tonus) i den glatte muskulaturen i lungene og kan føre til en sammentrekning i luftrørene.

Barnet eller ungdommen må kunne gjennomføre spirometri, som er en pustetest for å måle lungefunksjon.

Spirometri

  1. Før

    Barnet eller ungdommen må være symptomfri ved start av testen og ikke hatt astmaanfall eller luftveisinfeksjon de siste to ukene.

    Testen går ut på å måle hvor ømfintlige lungene dine er. Foto: OUS.

  2. Under

    Spirometri blåses før start og ett minutt etter hver dose Metakolin. Metakolin gis på et forstøverapparat i opptrappende doser. Testleder vil hele tiden forklare barnet/ungdommen hva som skjer.

    Mellom rundene med spirometri får du metakolin. Metakolin øker spenningen (tonus) i den glatte muskulaturen i lungene og kan føre til en sammentrekning i luftrørene. Foto: OUS.

  3. Etter

    Testleder skriver en rapport som kan ha betydning for videre vurdering av testresultatet. Testresultatet vil bli gjennomgått og vi gir råd om videre medisiner.

Gå til Direkte bronkial provokasjonstest

Avdeling
Barneavdeling for allergi- og lungesykdommer
Sted
Ullevål sykehus, Barnesenteret (bygg 9)

Diffusjonskapasitet

Diffusjonskapasitet er en pusteprøve som måler evnen til å transportere oksygen fra lungeblærene til hemoglobinet i de røde blodlegemene. Diffusjon gjøres for å utelukke andre sykdommer.

Les mer om Lungetest - måling av diffusjonskapasitet (DLCO)

Lungetest - måling av diffusjonskapasitet (DLCO)

Diffusjonskapasitet er en pusteprøve som måler evnen til å transportere oksygen fra lungeblærene til hemoglobinet i de røde blodlegemene.

 

Du puster inn en ufarlig testgass ved undersøkelsen. Gass-konsentrasjonene måles både i luften som går inn i lungene og luften man puster ut. Ut fra endringer i gasskonsentrasjonene får man et mål på hvor lett lungene kan ta opp oksygen fra luften.

Undersøkelsen brukes spesielt ved undersøkelse og utredning av sykdommer som påvirker lungevevet, for eksempel lungefibrose og emfysem.

Det er ingen smerter forbundet med undersøkelsen. Den tar ca 5 minutter.

  1. Før

    Du skal helst ikke røyke undersøkelsesdagen, men kan ta medisiner som vanlig.

    Du skal helst ikke spise et større måltid eller ha anstrengt deg mye siste time før undersøkelsen.

    Bruker du oksygen kan det være aktuelt å være uten 15 minutter før undersøkelsen.

  2. Under

    Først måles høyde uten sko og du veies. Tettsittende benklær og belter løsnes. Du sitter på en stol og får en neseklype. Munnen legges rundt et munnstykke og du puster naturlig inn og ut gjennom munnstykket. Det er viktig at det ikke er lekkasje av luft gjennom nese eller rundt munnstykket.

    Når du får beskjed tømmer du lungene helt for luft. Deretter fyller du lungene maksimalt med luft/testgass og holder pusten i ca. 10 sekunder, før du i vanlig pustetempo tømmer lungene helt.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen vil legen tolke verdiene i forhold til beregnede forventede verdier og se dette i sammenheng med sykdomsbildet og andre undersøkelser.

Gå til Lungetest - måling av diffusjonskapasitet (DLCO)

Avdeling
Barneavdeling for allergi- og lungesykdommer

På små barn som ikke kan gjennomføre spirometri, kan det være aktuelt å måle tide flow volum kurve.

Les mer om Tide flow volum test (TFV)

Tide flow volum test (TFV)

Testen utføres hos barn i alderen 2-4 år for å kartlegge barnets pusteproblemer (respiratoriske problemer). Rask respirasjonsfrekvens kan være et symptom på respiratoriske problemer.

  1. Før

    Undersøkelsen krever at barnet er rolig. Den kan gjøres både på sovende og våkne barn. Våkne barn kan sitte på foreldrenes fang. De minste spedbarna kan måles liggende i vogn eller seng.

    Testleder hjelper barnet til å puste rolig, og at masken er tett. OUS: OUS.

  2. Under

    Barnet puster rolig gjennom en tett maske som er koblet til en PC. Masken berører forsiktig kinnet først, og settes deretter over nese og munn. Dersom barnet er våkent, forsøker sykepleieren å få barnas oppmerksomhet ved å synge eller holde frem en leke.

    Testleder hjelper barnet til å puste rolig, og at masken er tett. OUS: OUS.

  3. Etter

    Legen vurderer testen sammen med barnets sykehistorie og en undersøkelse av barnet, og bestemmer om det er behov for behandling eller andre undersøkelser.

Gå til Tide flow volum test (TFV)

Avdeling
Barneavdeling for allergi- og lungesykdommer

Behandling

Målet med astmabehandling er at barnet eller ungdommen skal være minst mulig plaget av sine astmasymptomer.

Inhalasjonsbehandling er den vanligste behandlingsmåten.  Ved inhalasjon kommer medisinene ned i luftveiene.  Inhalasjonsbehandling gis for å fjerne symptomer og som forebyggende behandling. 

Symptomlindrende behandling (beta2-agonister) virker raskt, de åpner opp luftveiene og gjør det lettere å puste.

Forebyggende behandling (kortison) har effekt på lang sikt og er svært viktig i behandlingen av astma. De skal forhindre at det kommer symptomer på astma.

Se instruksjonsfilmer for bruk av inhalatorer på felleskatalogen.no

Oppfølging

De fleste barn og ungdommer med astma kan leve et helt normalt liv.

Om lag halvparten av alle barn som får astmabehandling i alderen 1-3 år vil ikke lenger ha astma når de begynner på skolen. Noen fordi de har andre sykdommer som årsak til hoste og tungpust, men de fleste fordi astmaen forsvinner av seg selv, og da helst hos de med mild til moderat astma.

Symptomer på astmaen bedres ved riktig medisinbruk. Medisineringsplan settes opp og justeres ved behov sammen med barnet eller ungdommens lege.  Inkludert i medisineringsplanen er at foreldre til små barn og ungdommene selv bør lære å justere sin egen medisinering utfra hvilke symptomer de har. Nødvendige kontroller blir avtalt.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?