Astma hos barn og unge

Behandlingsprogram, Barneavdeling for allergi og lungesykdommer

Astma kjennetegnes ved at det i perioder er vanskelig å puste (pustebesvær). Innsiden av luftveiene er dekket av en slimhinne. Ved astma fører en betennelsesreaksjon til hevelse i slimhinnen og det dannes et seigt slim. Den glatte muskulaturen i lungene trekker seg sammen og luftveiene blir trange. Dette gjør at det blir tungt å puste.

Les mer om Astma hos barn
Informasjon fra helsenorge.no

Astma hos barn

Astma kjennetegnes av periodevis tetthet i brystet og pustevansker. Dagens astmabehandling forebygger forverring og gir god symptomlindring.

Mange barn har astma. Astma er en betennelse i luftveiene som kan gjøre det tungt å puste. Luftveiene (bronkiene) hovner opp og slimdannelsen øker. Dette kan komme ganske brått (astmaanfall) eller gi tetthet i brystet over lang tid. Det kan også arte seg som langvarig hoste.

Akkurat som allergier kan astma utløses av støv i luften. Andre astmautløsende faktorer kan være luftveisinfeksjoner, tobakksrøyk, luftforurensning, kald luft, trening, midd, pollen eller pelshår.

Symptomer på astma

Astmasymptomer varierer fra barn til barn. Hos noen barn kan hoste være det eneste symptomet, og hosten er ofte verst om natten og tidlig om morgenen.

Andre symptomer kan være:

  • piping
  • surkling
  • pusteproblemer
  • tetthet i brystet

Barn med mild astma opplever vanligvis hoste og piping en gang imellom, mens barn med mer alvorlig astma har oftere symptomer og kan ha fravær fra skolen.

Barn under fem eller seks år kan ha problemer med piping og hoste, uten at dette skyldes astma. For eksempel kan spedbarn og småbarn bli tett i brystet når de er forkjølet. Derfor kan det noen ganger være vanskelig å vite om det er astma eller bronkitt som er årsaken.

Symptomer på alvorlig astmaanfall

Noen barn kan få alvorlige astmaanfall. Symptomene på anfallene kan være:

  • pustevansker
  • rask puls
  • problemer med å snakke
  • barnet kan virke forvirret
  • barnet kan ha en blålig farge på leppene eller fingerneglene

Får barnet ditt noen av disse symptomene, er det nødvendig med akutt behandling og du bør ringe 113. Er du usikker på hvor alvorlig anfallet er, kan du ringe legevakten.

Slik stilles diagnosen 

Det finnes ikke én spesifikk test som kan fastslå om barnet har astma. Før en diagnose eventuelt settes, vurderer leger barnets symptomer, lungekapasitet og arvelige faktorer (astma kan være arvelig).

Det kan også gjøres tester for å utelukke andre årsaker til symptomene. Mistenker legen at et barn har astma, vil de kunne forskrive astmamedisin for å se om det hjelper. Etterpå følges barnet opp regelmessig for å være sikker på at behandlingen er riktig.

Les mer om Astma hos barn (helsenorge.no)

Innledning

Tegn på pustebesvær kan være rask pust, forlenget utpust med pipelyder, bruk av ekstra muskulatur for å puste, hoste, oppkast av slim, oppheiste skuldre og utvidelse av nesebor.

Forekomsten av astma hos barn og unge har økt de siste tiårene. Årsakene er ikke sikkert kjent, men forskning tyder på at allergi, arv og miljø spiller en rolle.

Illustrasjon av normalt luftrør og løftrørunder astmaanfall

Bildet viser et normalt luftrør (øverst), og luftrør under et astamanfall (nederst)

Henvisning og vurdering

1. Utredning

For å finne ut om et barn har astma er det viktig å kartlegge sykehistorien, spesielt hos de minste barna som er for små til å få gjennomført lungefunksjonstester.

En undersøkelse som kan utføres på de minste barna er tide flow volum kurve.

Les mer om Tide flow volum test (TFV)

Tide flow volum test (TFV)

Testen utføres hos barn opptil 2-4 år for å kartlegge barnets pusteproblemer (respiratoriske problemer). Rask respirasjonsfrekvens kan være et symptom på respiratoriske problemer.

  1. Før

    Undersøkelsen krever at barnet er rolig. Den kan gjøres både på sovende og våkne barn. Våkne barn kan sitte på foreldrenes fang. De minste spedbarna kan måles liggende i vogn eller seng

  2. Under

    Barnet puster rolig gjennom en tett maske som er koblet til en PC. Masken berører forsiktig kinnet først, og settes deretter over nese og munn. Dersom barnet er våkent så forsøker sykepleieren å få barnas oppmerksomhet med sang eller en leke som holdes foran dem.

  3. Etter

    Legen vurderer testen sammen med barnet sykehistorie og en undersøkelse av barnet,og bestemmer om det er behov for behandling eller andre undersøkelser.

Gå til Tide flow volum test (TFV)

Hos barn fra 5 til 6 år og hos ungdom kan det utføres ulike lungefunksjonstester.

Les mer om Lungefunksjonstest (FeNo) hos barn

Lungefunksjonstest (FeNo) hos barn

Denne lungefunksjonstesten kan gi legen informasjon om astma som ikke kan ses ved tradisjonelle diagnostiske tester.

  1. Før

    Undersøkelsen krever at barnet samarbeider. Barnet blir forklart hvordan undersøkelsen skal gjøres av testlederen.

  2. Under

    Barnet puster på et munnstykke som er koblet til en PC. Det måles mengde av nitrogenmonoksid (NO) når barnet puster ut. Ved astma og allergi sees det ofte et forhøyet nivå av NO.

  3. Etter

    Legen vurderer testen sammen med barnets sykehistorie og enundersøkelse av barnet,og bestemmer om det er behov for behandling eller andre undersøkelser.

Gå til Lungefunksjonstest (FeNo) hos barn

Les mer om Lungefunksjonsmåling (PEF) hos barn og unge

Lungefunksjonsmåling (PEF) hos barn og unge

Lungefunksjonsmåling (PEF) måler den raskeste utpusten barnet eller ungdommen kan klare. PEF måles i liter/minutt. Dette er en enkel pusteprøve som kan utføres hjemme og som følger variasjonen i lungefunksjon over tid.

  1. Før

    Det er viktig å forberedebarnet eller ungdommenpå hvordan målingen skal utføres.

  2. Under

    Barnet eller ungdommenskal stå oppreist, sette viseren på 0, og puste rolig inn i munnstykket så mye det klarer.Deretter blåse ut så raskt og kraftig som mulig. Den beste verdien av tre forsøk noteres.

  3. Etter

    Legen vil forklare hvordan barnet eller ungdommenskal forholde seg ved forskjellige resultater av PEF-målingen.

Gå til Lungefunksjonsmåling (PEF) hos barn og unge

Les mer om Allergi - prikktest
Les mer om Tredemølletest

Tredemølletest

Testen viser om det skjer en sammentrekning i luftrørene hos barn/ungdom i forbindelse med fysisk aktivitet, og om luftveiene er overømfintlige for anstrengelse.

  1. Før

    Barnet eller ungdommen må være symptomfri ved start av testen og ikke hatt astmaanfall eller luftveisinfeksjon de siste to ukene. Gi beskjed ved sykdom og evt avtal ny time.

    Barnet eller ungdommen skal ikke:

    • gjennomføre fysisk aktivitet siste fire timer før testen.
    • spise et stort måltid to timer før testen.
    • ikke røyke siste timene før testen.

    Noen medisiner påvirker utredningen og skal derfor ikke tas i en viss tid før testen. Det vil gis informasjon om hvilke medisiner som skal stoppes før testen.

    Barnet eller ungdommen skal løpe på en tredemølle under testen. Det er derfor nødvendig åpå seg joggesko og lett gymtøy. Man må være forberedt på å bli sliten.

    Testleder vil hele tiden forklare hva som skjer.

  2. Under

    Barnet eller ungdommen skal løpe i 6-8 minutter på tredemølle. Hjertefrekvensen måles under hele testen med et pulsbelte som festes rundt brystkassen. Lungefunksjonen (FEV1) måles med spirometri før teststart, ved testslutt og deretter 3, 6 og 10 minutter etter avsluttet test.

  3. Etter

    Etter testen gis Ventoline og lungefunksjonen måles på nytt 10 minutter etter dette. Barnet/ungdommen kan også bli lyttet på med et stetoskop. Testleder skriver en kort rapport som kan ha betydning for legens vurdering av testresultatet. Testresultatet vil bli gjennomgått og det vil bli vurdert om barnet/ungdommen trenger å ta inhalasjonsmedisin før fysisk anstrengelse (Beta2-agonist)Det er viktig at barn og ungdom trygges i det å være aktiv. Fysisk aktivitet vil være med på å gi bedre kontroll over anstrengelsesutløst astma. Det er også viktig at barnet eller ungdommen lærer seg til å skille mellom det å være tett og det å være sliten.

Gå til Tredemølletest

Herjetest         

Denne testen benyttes ved undersøkelse av anstrengelses utløst sammentrekning i luftrørene hos små barn som ikke klarer å løpe på tredemølle. Istedenfor løp på tredemølle foregår testen i gymsal eller ved å løpe i gangen på sykehuset. Barnet skal løpe så raskt som mulig uten å ta pauser. Det blir lyttet med stetoskop på de barna som ikke klarer å gjennomføre spirometri.

Røntgen av lungene

Legene kan ikke stille en astmadiagnose ved røntgenundersøkelse, men det blir tatt røntgenbilder for å utelukke andre sykdommer som også kan gi symptomer i  lungene.

Les mer om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax viser bilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).

  1. Før

    Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Før undersøkelsen blirdu bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet.Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt.Du må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

    Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

  3. Etter

    Undersøkelsen krever ingen oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) ogresultatet sendes henvisende lege.

Gå til Røntgen av lungene

Direkte bronkial provokasjonstest (metakolintest/PD20)

Testen gjøres for å finne ut om luftveiene er overømfintlige. Testen kan være nyttig både for å stille diagnosen astma og for å vurdere effekt av behandling.

Les mer om Direkte bronkial provokasjonstest

Direkte bronkial provokasjonstest

Testen gjøres for å finne ut om luftveiene er overømfintlige. Testen kan være nyttig både for å stille diagnosen astma og for å vurdere effekt av behandling. Metakolin øker spenningen (tonus) i den glatte muskulaturen i lungene og kan føre til en sammentrekning i luftrørene.

Barnet eller ungdommen må kunne gjennomføre spirometri, som er en pustetest for å måle lungefunksjon.

Les mer om spirometri her

https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/spirometri

  1. Før

    Barnet eller ungdommen må være symptomfrie ved start av testen og ikke hatt astmaanfall eller luftveisinfeksjon de siste to ukene.

    Testleder vil hele tiden forklare barnet/ungdommen hva som skjer.

  2. Under

    Spirometri blåses før start og ett minutt etter hver dose Metakolin. Metakolin gis på et forstøverapparat i opptrappende doser.

  3. Etter

    Testleder skriver en rapport som kan ha betydning for legens vurdering av testresultatet.

    Testresultatet vil bli gjennomgått og det gisråd om videremedisiner.

Gå til Direkte bronkial provokasjonstest

Blodprøver

Det er ingen blodprøver som kan vise at et barn eller ungdom har astma. Det er vanlig at barn og ungdom har både allergi og astma. Allergiske reaksjoner kan gjøre barnets astma verre. Derfor er det vanlig å gjøre allergitester som del av utredningen for astma dersom det er symptomer på allergi. For å undersøke hva barnet/ungdommen reagerer allergisk på kan vi gjøre en allergitest (prikktest) eller vi kan måle mengden IgE antistoffer i blodet og måle de spesifikke IgE antistoffer for eksempel mot husstøvmidd, forskjellige pollen og matvarer.

Dersom barnet eller ungdommen bruker store doser med inhalasjonssteroider kan det være aktuelt å gjøre en Synacthentest. Denne testen sjekker barnets eller ungdommens evne til å lage kortisol og se om det er tegn til binyrebarksvikt.           

Noen barn og ungdommer synes det er vondt og/eller litt skummelt å ta blodprøver. For at det ikke skal gjøre vondt vil vi gi tilbud om bedøvelseskrem (Emla) som smøres på huden en time før blodprøven skal tas.   

Blodprøver til allergi må tas fra en blodåre i armen. Ved Synacthentest får du en dose syntetisk hormon (ACTH)  intravenøst. Deretter måles kortisolnivået i blodet etter 30 og 60 minutter. Legen vil gå gjennom resultatet når svaret er kommet fra laboratoriet.

Les mer om Blodprøve

Bodybox (helkroppspletysmografi)

Spirometri gir ikke informasjon om det volumet av luft som er igjen i lungene etter en maksimal utånding. Undersøkelse i bodybox  gir informasjon om den totale mengden luft i lungene og hvor mye luft som er igjen i lungene når barnet/ungdommen har pustet helt ut.

Les mer om Bodybox (helkroppspletysmografi)

Bodybox (helkroppspletysmografi)

Testen måler luftveismotstanden som kan være forhøyet ved astma hos barn og unge. Bodybox tas for å kartlegge lungefunksjonen mer fullstendig enn ved en spirometri. De fleste barn mestrer denne undersøkelsen fra 8 til 10 års alderen.  

Spirometri gir ikke informasjon om det volumet av luft som er igjen i lungene etter en maksimal utånding. Undersøkelse i bodybox gir informasjon om den totale mengden luft i lungene og hvor mye luft som er igjen i lungene når barnet/ungdommen har pustet helt ut. Hvis barnet/ungdommen ikke får tømt lungene kan det bli en oppblåsing i lungene (hyperinflasjon).

  1. Før

    Testleder vil forklare barnet eller ungdommen hva som skal skje før testen starter.

  2. Under

    Barnet eller ungdommen sitter i en lufttett boks mens det hele tiden måles endringer i luftstrøm og trykkforhold, både i boksen og i luftveiene.

    Barnet eller ungdommen skal ha på seg neseklype og puste i et munnstykke. Testleder snakker gjennom en mikrofon og forklarer hele tiden hva barnet eller ungdommen skal gjøre.

  3. Etter

    Legen vil gå gjennom resultatene, ogsammen med barnets/ungdommenssykehistorie og kliniske funn bestemme om det er behov for behandling eller videre utredning.

Gå til Bodybox (helkroppspletysmografi)

Diffusjonskapasitet

Diffusjonskapasitet er en pusteprøve som måler evnen til å transportere oksygen fra lungeblærene til hemoglobinet i de røde blodlegemene.

Les mer om Lungetest - måling av diffusjonskapasitet (DLCO)

Lungetest - måling av diffusjonskapasitet (DLCO)

Diffusjonskapasitet er en pusteprøve som måler evnen til å transportere oksygen fra lungeblærene til hemoglobinet i de røde blodlegemene.

 

Du puster inn en ufarlig testgass ved undersøkelsen. Gass-konsentrasjonene måles både i luften som går inn i lungene og luften man puster ut. Ut fra endringer i gasskonsentrasjonene får man et mål på hvor lett lungene kan ta opp oksygen fra luften.

Undersøkelsen brukes spesielt ved undersøkelse og utredning av sykdommer som påvirker lungevevet, for eksempel lungefibrose og emfysem.

Det er ingen smerter forbundet med undersøkelsen. Den tar ca 5 minutter.

  1. Før

    Du skal helst ikke røyke undersøkelsesdagen, men kan ta medisiner som vanlig.

    Du skal helst ikke spise et større måltid eller ha anstrengt deg mye siste time før undersøkelsen.

    Bruker du oksygen kan det være aktuelt å være uten 15 minutter før undersøkelsen.

  2. Under

    Først måles høyde uten sko og du veies. Tettsittende benklær og belter løsnes. Du sitter på en stol og får en neseklype. Munnen legges rundt et munnstykke og du puster naturlig inn og ut gjennom munnstykket. Det er viktig at det ikke er lekkasje av luft gjennom nese eller rundt munnstykket.

    Når du får beskjed tømmer du lungene helt for luft for deretter å fylle lungene maksimalt med luft og holder pusten i ca. 10 sekunder før lungene tømmes helt for luft i vanlig pustetempo.

  3. Etter

    Etter undersøkelsen vil legen tolke verdiene i forhold til beregnede forventede verdier og se dette i sammenheng med sykdomsbildet og andre undersøkelser.

Gå til Lungetest - måling av diffusjonskapasitet (DLCO)

2. Behandling

Målet med astmabehandling er at barnet eller ungdommen skal være minst mulig plaget av sine astmasymptomer.

Inhalasjonsbehandling er den vanligste behandlingsmåten.  Ved inhalasjon kommer medisinene ned i luftveiene.  Inhalasjonsbehandling gis for å fjerne symptomer og som forebyggende behandling. 

Symptomlindrende behandling (beta2-agonister) virker raskt, de åpner opp luftveiene og gjør det lettere å puste.

Forebyggende behandling (kortison) har effekt på lang sikt og er svært viktig i behandlingen av astma. De skal forhindre at det kommer symptomer på astma.

Les mer om Inhalasjonsbehandling til barn innlagt på sykehus

Inhalasjonsbehandling til barn innlagt på sykehus

Inhalasjonsbehandling blir gitt til pasienter med pustebesvær. Ved inhalasjon kommer medisinene ned i luftveiene. Medikamentet virker raskt, det åpner opp luftveiene umiddelbart og gjør det lettere å puste.

Forstøverapparater en maskin som lager damp av flytende medisiner, eller saltvann, som dampes inn i barnets luftveier via en maske som plasseres over munn og nese. De fleste barn protesterer gjerne de første gangene, men som oftest går det bedre etter hvert. Mindre barn bør sitte på fanget eller støttes opp av voksne. Foreldre får ikkegi inhalasjon de første gangene uten athelsepersonell er tilstede. Tilstrekkelig opplæring må gis først.

  1. Før

    Behandlingen krever ingen forberedelser, men det kan være lurt å pusse/rense nesen med saltvann ved behov.

  2. Under

    Legen vil undersøke barnet, observere hvordan det pusterog allmenntilstanden. Trenger barnet behandling, vil vi gi medisiner gjennom et inhalasjonsapparat. Medisinene demper hevelsen i slimhinnene i lungene og løser oppslimet. Dette vil gjøre det lettere for barnet å puste igjen. Når barnetpuster normalt igjen, trenger detikke flere inhalasjoner.

    Behandlingstiden varierer fra barn til barn. Noen trenger få inhalasjoner, og andre trenger behandling over flere dager.

  3. Etter

    Etter inhalasjoner som inneholder kortikosteroider er det viktig å skylle munnen og tørke ansiktet med en fuktig klut.

    Effekten av forstøverbehandlingen vil være med å bestemme om det er nødvendig med innleggelse. Hvis barnet har god effekt av forstøverbehandling og er over seks måneder, kan det være aktuelt at derefår meddere forstøverapparat hjem.Derevil få opplæring ibruken avforstøverapparatet og medisinene.

Vær oppmerksom

Det er ingen komplikasjoner forbundet med inhalasjonsbehandling. Enkelte medikamenter kan gi forbigående økt puls.

Gå til Inhalasjonsbehandling til barn innlagt på sykehus

Se instruksjonsfilmer for bruk av inhalatorer på felleskatalogen.no

3. Oppfølging

De fleste barn og ungdommer med astma kan leve et helt normalt liv. Hos noen forsvinner astmaen av seg selv. Symptomer på astmaen bedres ved riktig medisinbruk. Medisineringsplan settes opp og justeres ved behov sammen med barnet eller ungdommens lege.  Inkludert i medisineringsplanen er at foreldre til små barn og ungdommene selv bør lære å justere sin egen medisinering utfra hvilke symptomer de har. Nødvendige kontroller blir avtalt.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Barneavdeling for allergi- og lungesykdommer
Postadresse
Oslo universitetssykehus
Barneavdeling for allergi og lungesykdommer
Postboks 4950  Nydalen
0424  Oslo
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.