HELSENORGE
Velg språk
Avdeling for kreftbehandling

Brystkreft

Brystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet og er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Nesten alle brystkreftsvulster kan fjernes, og operasjon er den primære behandlingsmetoden for dette. Noen ganger kan det være hensiktsmessig å gi medisinsk behandling for å minske svulsten før operasjon.

Innledning

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Om du er etterinnkalt etter mammografiscreening skal det ta maksimalt 15 dager fra screeningundersøkelsen til du skal på etterundersøkelse.

Pasientinformasjon om pakkeforløp ved kreft (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke. De fleste som blir utredet for brystkreft skal gjennom det vi kaller trippeldiagnostikk. Det består av tre undersøkelser:

  • Klinisk undersøkelse av brystet
  • Mammografi og/eller ultralydundersøkelse
  • Nålebiopsi, det vil si at vi stikker en nål inn i svulsten for å ta prøver av cellene for å avdekke om svulsten er ondartet eller ikke.

Flere undersøkelser kan være nødvendige og du blir informert underveis.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi kan ta beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - utredning ved mistanke om brystkreft (helsedirektoratet.no)

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Aktivitet etter undersøkelse av brystet

Etter undersøkelsen skal du innta normal aktivitet, og du kan være i arbeid.

Resultat av utredning

Det kan ta inntil 7 dager å få svar på de undersøkelsene som du har vært igjennom. Resultatet av undersøkelsene vil være førende for videre plan.

Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?
Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

For pasienter med brystkreft vil som regel en eller flere av følgende behandlingsalternativer være aktuelle: operasjon, cellegift og/eller strålebehandling. Operasjon er den vanligste behandlingen. Noen pasienter får cellegift eller strålebehandling i tillegg.

Forundersøkelser til operasjonen

Forberedende dag skal du snakke med sykepleier og eventuelt kirurg, samt narkoselege ved behov. Hos noen vil det være behov for å merke kulen i brystet og lokalisere lymfeknutene under armen før operasjonen.

Les mer om Røntgenmerking

Røntgenmerking

Ved mistanke om brystkreft, og kulen ikke kan kjennes, er det nødvendig å legge inn en merketråd/markør i brystet for å markere området. I de fleste tilfeller benytter vi ultralyd for å plassere merketråden/markøren i riktig posisjon. Hvis området ikke er synlig på ultralyd, gjøre vi det røntgenveiledet.

  1. Før

    Ikke bruk krem, parfyme eller pudder på brystene eller i armhulene samme dag som undersøkelsen. Fjern eventuelle piercinger.

  2. Under

    I de fleste tilfeller ligger du på en ultralydbenk. Radiologen setter inn en tynn hul nål i brystet som merketråden/markøren går gjennom. Du vil kjenne et stikk i huden idet vi setter ståltråden/markøren på plass. Merketråden/markøren blir festet i området som skal opereres ut, og nålen bli fjernet fra brystet. Vi tar deretter røntgenbilder for å dokumentere at merketråden/markøren er plassert riktig.
    Hvis det blir lagt en merketråd blir tråden som er igjen utenfor brystet pakket inn og bandasjert godt.
    Gjør det vondt?
    Vanligvis lite smerte. Ofte setter vi litt lokalbedøvelse før innsetting av nålen.
    Hvor lenge varer undersøkelsen?
    15 - 45 minutter.

  3. Etter

    Det er ingen spesielle observasjoner eller restriksjoner etter at ståltråden er tapet på plass eller markøren er lagt inn.

    Du skal beholde bandasjen på helt til operasjonen.

Gå til Røntgenmerking

Les mer om Påvisning av vaktpostlymfeknute

Påvisning av vaktpostlymfeknute

Ved påvist brystkreft, og ved noen forstadier til brystkreft, undersøker vi alltid lymfeknutene i armhulen. Dette gjør vi for å undersøke om kreften har spredt seg.

  1. Før

    Dagen før operasjonen undersøker vi armhulen din for vaktpostlymfeknute. Utover dette er ingen forberedelser til denne prosedyren.

  2. Under

    Vi sprøyter inn et lett radioaktivt stoff rundt svulsten eller brystvorten. Stoffet blir sugd opp i lymfebanene og samler seg i det som kalles vaktpostlymfeknuten(e). Etter ca. 2- 3 timer blir det tatt bilder av brystet for å se at det radioaktive stoffet fordeler seg og blir spredd ut i lymfebanene og hoper seg opp i den/de lymfeknutene som er nærmest brystet. Disse lymfeknutene fjerner vi under operasjonen.

  3. Etter

    Det er ingen spesielle observasjoner eller restriksjoner etter vaktpostlymfeknutemerkingen.

Gå til Påvisning av vaktpostlymfeknute

I tillegg blir det tatt blodprøver, målt blodtrykk og puls.

Operasjonsdagen

Les mer om Kirurgisk behandling av brystkreft

Kirurgisk behandling av brystkreft

Operasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet. Hvis brystet skal fjernes, vil det også være en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene blir som regel utført i samarbeid med plastikkirurg.

Det er flere aktuelle operasjonsmetoder ved brystkreft. Legen vil hjelpe deg med råd og veiledning, og du vil få behandling tilpasset din type kreft. De fleste brystkreftoperasjoner foregår dagkirurgisk.

Brystbevarende operasjon

Ved brystbevarende operasjon fjerner legen kun selve svulsten og vevet rundt. Det er svulstens type, størrelse, utbredelse og plassering som avgjør om du får brystbevarende operasjon. Størrelsen på brystene har også betydning.

For at en brystbevarende operasjon skal være like trygg som å fjerne hele brystet, anbefales strålebehandling mot brystet for å hindre tilbakefall.

Fjerning av hele brystet

Denne operasjonsmetoden fjerner hele brystet. Muskulatur under brystet fjernes ikke.

I enkelte tilfeller blir det innlagt et dren. Drenet blir fjernet 1-2 døgn etter operasjonen.

Brystrekonstruksjon

For noen pasienter kan det være aktuelt å operere inn en silikonprotese som erstatning for det brystet som blir fjernet. Dette kan skje under samme operasjonen som når brystet blir fjernet, eller senere. Hvis dette er aktuelt for deg, vil du få egen samtale med en plastikkirurg.

Undersøkelse av lymfekjertler i armhulen

Ved brystkreft og enkelte tilfeller av forstadium til brystkreft, er det viktig å finne ut om det er spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. For å operere så skånsomt som mulig har man utviklet en metode som kalles vaktpostlymfeknutebiopsi.

Vaktpostlymfeknutebiopsi

Det finnes en første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfen fra brystet, og status til denne lymfeknuten reflekterer status for de andre lymfeknuter som drenerer fra samme område. Vaktpostlymfeknuten er den første lymfeknuten som tar imot brystkreftceller. Hvis vaktpostlymfeknuten ikke inneholder brystkreftceller, vil de øvrige lymfeknutene i aksillen med stor sannsynlighet være fri for kreftceller og aksilledisseksjon vil være unødvendig.

Det benyttes to metoder for påvisning av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarve. Radioaktiv isotop, injiseres som regel dagen før operasjonen og etter injeksjonen gjøres lymfoscintiografi. I tillegg settes det også ett blått fargestoff inn i brystet under operasjonen. Dette suges opp i lymfebanene og er også et hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten.

Ved inngrepet tas blå og/eller radioaktive lymfeknuter ut og sendes til histologisk undersøkelse, eventuelt frysesnitt.

Blåfargen skilles ut via nyrene og gjør at urin og avføring blir blågrønn et døgns tid etter operasjonen.

Aksilledisseksjon

Ved aksilledisseksjon fjernes alt fettvevet med tilhørende lymfeknuter i armhulen.

Det legges som regel inn et dren (plastslange) i såret i forbindelse med operasjonen for å drenere sårvæske. Drenet fjernes som regel etter 1-2 dager.

  1. Før

    De fleste pasienter møter til forberedende prøver og undersøkelser på sykehuset dagen før operasjonen.

    Denne dagen vil du få muligheten til å snakke med sykepleier, kirurg og narkoselege om operasjonen og tiden etterpå. Det kan hende du skal ta blodprøver og hjerteprøve (EKG). Du kan reise hjem når du er ferdig.

    Hvis du ikke kan opereres dagkirurgisk, vil du få individuelt tilpassede forberedelser og innleggelse på sengepost.

    Før operasjonen får du smertestillende tabletter og veneflon på håndbaken.

    Dine forberedelser til operasjonen
    Hygiene

    Du skal dusje og vaske hår hjemme om morgenen på operasjonsdagen. Du skal ikke bruke neglelakk, sminke, parfyme eller smykker (inkl. piercing). Ikke smør kroppen med bodylotion. Ta på deg nyvaskede klær etter at du har dusjet. Det kan være komfortabelt med tøy som ikke strammer over operasjonsstedet.

    Faste

    Du må ikke spise fast føde, drikke melk, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi, spise pastiller/ drops etter kl. 24.00 kvelden før operasjonen, men du kan drikke 1-2 glass vann, saft, kaffe eller te uten melk inntil kl. 06.00 operasjonsdagen. Tannpuss utføres som vanlig.

    Medisiner

    Hvis du ikke har fått andre beskjeder, kan du ta dine faste medisiner med et ½ glass vann tidlig operasjonsdagen.Bruker du blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du må slutte med disse før operasjonen og når.

    Bruker du insulin må du ta hensyn til at du faster og evt. vente med morgendosen til etter operasjonen.

  2. Under

    Etter at du er klargjort til operasjon blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt imot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier.

    Selve operasjonen foregår i narkose og varer 1 - 2 timer.

  3. Etter

    Når operasjonen er ferdig blir du kjørt i seng til dagkirurgisk avdeling. Her blir du observert til bedøvelsen har gått ut, vanligvis i 2-4 timer. Du kan spise og være i aktivitet etter kort tid. Kirurgen kommer og snakker med deg og vi ordner alle papirer du skal ha med deg hjem. Hvis du har behov for sykmelding og/ eller rekvisisjon til fysioterapeut, ordner vi dette før hjemreise.

    Etter operasjonen kan det samles seg noe sårvæske i operasjonsområdet. Noen ganger kan det bli så mye at du føler at det sprenger over arret. Dette er ikke farlig, men det kan bli behov for å tappe ut væsken. Dette er en enkel prosedyre som lege/sykepleier ved sykehuset kan gjøre, eventuelt din fastlege.

    Dersom huden blir rød og varm, og du får økende hevelse og/eller smerter, kan du ha fått en sårinfeksjon. Det kan også komme gult puss ut av såret. Du må da ta kontakt med lege for vurdering for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggende byll.

    Brystprotese

    Har du fått operert bort hele brystet vil du ha behov for en utvendig protese. Før du reiser fra sykehuset får du med deg en bomullsprotese som du kan ha de første ukene etter operasjonen. I tillegg får du en rekvisisjon på utvendig silikonprotese med liste over forhandlere. Det kan være lurt å vente med å tilpasse denne protesen til såret er grodd og eventuelle reaksjoner i operasjonsområdet er borte.

    Det finnes flere forskjellige protesetyper. De tradisjonelle protesene er beregnet til bruk sammen med spesial- BH, hvor det på den opererte siden er laget en lomme som protesen kan ligge i. Det finnes også proteser som du kan lime direkte på huden. Hos proteseforhandler vil du få god hjelp til å finne det som passer best for deg.

    Fysioterapeut

    Fysioterapeut vil informere deg om tilpasset fysisk aktivitet umiddelbart etter operasjonen og i tiden etterpå. Du vil få instruksjon i øvelser for å ivareta bevegeligheten i skulderen og armen på operert side. Ingen øvelser skal gjøre vondt.

    Smerter

    Det er vanligvis lite smerter etter operasjonen, men du kan føle deg litt øm. Du får smertestillende medisiner for å lindre eventuelle plager.

    Redusert bevegelighet i skulder og arm

    Du kan få redusert bevegelighet i skuler og arm. Derfor er det viktig å følge instruksjoner gitt du har fått av fysioterapeut.

    Lymfeødem (hevelse i armen)

    Symptomer på lymfødem er som tidligere nevnt tyngdefornemmelse og hevelse i arm og hånd. Plagsomt og varig lymfeødem gir grunnlag for rekvisisjon til spesialist i lymfedrenasje.

    Nedsatt følelse i huden

    Oppad i armhulen er det flere større og mindre nerver som forsyner hud og muskulatur i armen med nerveimpulser. Hvis en eller flere av disse nervene blir strukket eller delt i forbindelse med operasjonen, kan det bli en midlertidig eller varig nedsatt hudfølelse i et område på overarmen og i armhulen. En sjelden gang kan du få noe redusert muskelkraft i arm/skulder.

Vær oppmerksom

Ved ett av disse symptomene skal du kontakte sykehuset; poliklinikken eller sengeposten:
Blødning
Blødning skjer sjelden og vanligvis kort tid etter operasjonen, som regel innen det første døgnet. Du kan merke hevelse og smerte i form av at det sprenger i sårområdet. Ta kontakt med sengeposten. Noen ganger er det tilstrekkelig å legge stram kompresjon over såret. Andre ganger må vi åpne såret for å få stanset blødningen. Dette skjer på operasjonsstua i narkose.
InfeksjonDersom huden blir rød og varm, og du får økende hevelse og/eller smerter, kan du ha fått en sårinfeksjon. Det kan også komme gult puss ut av såret. Du må da ta kontakt med lege for vurdering for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggende byll.

Gå til Kirurgisk behandling av brystkreft

Tilleggsbehandling

Behandling av brystkreft i dag er ofte multimodal. Med dette menes at flere behandlingsmåter kombineres for å gi best mulig behandlingsresultat, og for å gi den enkelte pasient muligheter for å bevare brystet. Svulstens størrelse og egenskaper, eventuell lymfeknutespredning og din alder vil ha betydning for hvilken behandling som velges. Ikke alle trenger tilleggsbehandling.

Les mer om Strålebehandling pustestyrt

Strålebehandling pustestyrt

Pustestyrt strålebehandling er en teknikk som brukes for å skåne hjertet og lunge mest mulig ved stråling mot venstre side av overkroppen, feks ved venstresidig brystkreft. Behandlingen krever at du øver deg på pusteteknikken som brukes før selve strålebehandlingen.

Ved strålebehandling er det viktig å bestråle det området som skal behandles samtidig som bestrålingen reduseres mest mulig til friske organer i nærheten, for eksempel hjerte og lunger. Når du tar et dypt innpust, øker lungevolumet. Det gjør at selve hjertet kommer lengre unna de strålefeltene vi vil benytte i forbindelse med spesielt venstresidig brystkreft. Dette kan også medføre at en mindre prosentdel av lungen blir liggende i strålefeltet. Dette innebærer at du holder pusten i flere korte perioder under behandlingen.

Vi tar CT-bilder for å planlegge strålebehandling. Når du møter til CT vil personale gå gjennom pusteøvelsen beskrevet i avsnittet øvelser for pustestyrt strålebehandling. Denne pusteteknikken brukes ved alle ledd i strålebehandlingen, det vil si ved CT-undersøkelsen og på behandlingsmaskinen.

Teknikken virker slik at strålebehandlingen stopper opp når du slipper pusten ut eller puster på en annen måte enn planlagt. Om du ikke klarer å holde pusten slik det er planlagt, vil derfor IKKE dette medføre noen feil i strålebehandlingen. Det vil alltid være personale tilstede som kan veilede deg i pustingen slik at behandlingen kan fortsette som før.

  1. Før

    Pustetrening hjemme

    Det er en fordel at du trener på pusteteknikken før du kommer til CT, som beskrevet i avsnittet under.

    Øvelser for pustestyrt strålebehandling

    For å kunne beherske pusteteknikken er det en fordel at du øver på disse trinnene hjemme:

    • Legg deg på ryggen på gulvet
    • Legg en pute for å støtte knærne og en pute under hodet. Plasser armene bak hodet (strålebehandlingsposisjonen ligner på dette)
    • Pust inn og ut på vanlig måte

    Ta et dypt pust inn gjennom nesen og fyll brystet med luft. Øv på å holde pusten i maksimalt 20 sekunder.

    Gjenta dette 4-7 ganger på rad og fokuser på pusten og bevegelsen av brystet. Tips: Ryggen din skal ikke bøye oppover når du tar et dypt pust inn. Hvis ryggen beveger seg fra gulvet, må du puste dypere inn i magen.

    Ta denne pusteøvelsen et par ganger daglig. Arbeid deg opp for å holde pusten i 20 sekunder. Husk å slappe av, fokuser på pusten din. Øv på dette i ditt eget tempo.

    Vi vil hjelpe deg med å gå gjennom den samme øvelsen når du er hos oss.

  2. Under

    CT-undersøkelsen og strålebehandlingen gjennomføres som normalt, mens du utfører pusteteknikken. Personalet vil veilede deg gjennom prosessen og si ifra når du skal holde pusten og når du skal puste.

  3. Etter

Gå til Strålebehandling pustestyrt

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Slik foregår strålebehandling etter operasjon for brystkreft (video fra brystkreftforeningen.no med undertekster på polsk, norsk og engelsk).
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Informasjon til deg som skal ha pustestyrt strålebehandling

Ved strålebehandling er det viktig å bestråle det området som skal behandles samtidig som bestrålingen reduseres mest mulig til friske organer i nærheten, for eksempel hjerte og lunger. Når du tar et dypt innpust, øker lungevolumet. Det gjør at selve hjertet kommer lengre unna de strålefeltene vi vil benytte i forbindelse med spesielt venstresidig brystkreft. Dette kan også medføre at en mindre prosentdel av lungen blir liggende i strålefeltet. Grunnen til at vi benytter pustestyrt strålebehandling er først og fremst for å skåne hjertet. Dette innebærer at du holder pusten i flere korte perioder under behandlingen.

Før behandling
Vi tar CT-bilder for å planlegge strålebehandling. Når du møter til CT vil personale gå gjennom pusteøvelsen beskrevet i avsnittet øvelser for pustestyrt strålebehandling. Denne pusteteknikken brukes ved alle ledd i strålebehandlingen, det vil si ved CT-undersøkelsen og på behandlingsmaskinen.

Under behandling
Teknikken virker slik at strålebehandlingen stopper opp når du slipper pusten ut eller puster på en annen måte enn planlagt. Om du ikke klarer å holde pusten slik det er planlagt, vil derfor IKKE dette medføre noen feil i strålebehandlingen. Det vil alltid være personale tilstede som kan veilede deg i pustingen slik at behandlingen kan fortsette som før.

Pustetrening hjemme
Det er en fordel at du trener på pusteteknikken før du kommer til CT, som beskrevet i avsnittet under.

Øvelser for pustestyrt strålebehandling
For å kunne beherske pusteteknikken er det en fordel at du øver på disse trinnene hjemme:

  • Legg deg på ryggen på gulvet
  • Legg en pute for å støtte knærne og en pute under hodet. Plasser armene bak hodet (strålebehandlingsposisjonen ligner på dette)
  • Ta et dypt pust inn gjennom nesen og fyll brystet med luft. Øv på å holde pusten i maksimalt 20 sekunder.
  • Gjenta dette 4-7 ganger på rad og fokuser på pusten og bevegelsen av brystet. Tips: Ryggen din skal ikke bøye oppover når du tar et dypt pust inn. Hvis ryggen beveger seg fra gulvet, må du puste dypere inn i magen.
  • Ta denne pusteøvelsen et par ganger daglig. Arbeid deg opp for å holde pusten i 20 sekunder. Husk å slappe av, fokuser på pusten din. Øv på dette i ditt eget tempo.
  • Vi vil hjelpe deg med å gå gjennom den samme øvelsen når du er hos oss.

Oppfølging

For dagkirurgiske pasienter vil det ofte være et tilbud om time på poliklinikken dagen etter operasjonen. Her får du samtale med sykepleier og fysioterapeut.

Kontroller

I løpet av 3 uker etter operasjon får du svar på vevsprøvene som er tatt under operasjonen, og du får anbefalinger for det videre behandlings- og kontrollopplegget. For mange vil det være aktuelt med tilleggsbehandling.

Videre kontroller med klinisk undersøkelse anbefales en gang årlig, i noen tilfeller hver 6.måned, de første 5 årene. Deretter årlige kontroller. I tillegg skal du til mammografi årlig de første 10 årene etter operasjonen. Hvor kontrollene skal foregå, avhenger av eventuell tilleggsbehandling og hva som gjelder for ditt sykehus. Fastlegen vil også kunne få ansvar for å utføre noen kontroller.

Hva skjer ved kontroll

Den kliniske kontrollen består av at lege undersøker operasjonsområdet, det andre brystet, armhuler og andre nærliggende lymfeknutestasjoner (hals og øvre del av brystkassen).

Du vil også få sjekket arm- og skulderfunksjon, samt svar på mammografiundersøkelsen.

Forventet egeninnsats

Etter operasjonen får du veiledning av fysioterapeut om egentrening. Spesielt med tanke på arm- og skulderfunksjon. Det er viktig at du følger opp og gjør disse øvelsene.

Behov for pleie

Det er ikke noe behov for pleie utover det du har hatt behov for i forkant av inngrepet.

Legemidler

Ingen utover det du hadde før inngrepet.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Ved Oslo universitetssykehus har vi en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

Kontaktinformasjon er listet under hvert av tilbudene.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Fysioterapi, opptrening og behandling
    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.
    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.
    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.
    Les mer om fysioterapi på Radiumhospitalet og Ullevål sykehus
    Pusterommene

    Pusterommet tilbyr veiledet trening under kreftbehandling, og inntil fire måneder i etterkant. Du kan få individuell oppfølging og/eller delta i gruppeaktiviteter. Du må ha henvisning fra lege for å delta (henvisning via avd. KSS, Seksjon Psykososial onkologi/LMS/Kreftrehabilitering).

    Se oppdatert timeplan på aktivmotkreft.no, under Pusterommet Oslo universitetssykehus.

    Pusterommene OUS - Aktiv mot kreft

    Kontakt oss på telefon:

    Pusterommet Radium 46 90 68 84 (mobil) eller 22 93 47 08 (kontor)

    Pusterommet Ullevål: 94 79 81 04 (mobil) eller 23 02 66 16 (kontor)

    Treningstilbud ved Sagene og Frogner frisklivssentraler
    Er du, eller har vært rammet av kreft, er du velkommen til å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Treningen foregår både på Sagene frisklivssentral og på Oscar frisklivssentral på Frogner. Tilbudet er gratis og omfatter hele Oslo-regionen.
    Tilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus, stiftelsen Aktiv mot kreft og Oslo kommune.
    Ergoterapi
    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, opptrening av arm/håndfunksjon og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.
    For mer informasjon, kontakt Seksjon for kreftrehabilitering
    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler
    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.
    Psykiatrisk behandling
    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved sykehuset arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser.
    Støttesamtaler
    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.
    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.
    Vardesenteret
    Vardesenteret er åpent for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Senteret, som er eid av Oslo universitetssykehus og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.
    Ved Oslo universitetssykehus finnes det Vardesenter på Ullevål sykehus og Radiumhospitalet. Les mer om:
    Sexologisk rådgiving
    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.
    Sykehuset tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.
    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.
    Ernæring
    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.
    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.
    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.
    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)
    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.
    Sosionomene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
    Sosionomtjenestene er et tilbud til polikliniske og inneliggende pasienter. Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.
    Lærings- og mestringskurs
    Oslo universitetssykehus tilbyr en rekke lærings- og mestringskurs. Dette er et tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.
    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.
    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling
    Poliklinisk tverrfaglig kreftrehabilitering:

    Gruppebaserte dagrehabiliteringsprogram som går en hel dag i uken over syv uker og inkluderer individuelle konsultasjoner. Dette er et tilbud til pasienter som nylig har avsluttet behandling for brystkreft, gynekologisk kreft mage/tarmkreft eller blod/lymfekreft.

    Individuelt tilrettelagt rehabiliteringsprogram for pasienter som nylig har avsluttet kreftbehandling, og hvor gruppetilbud ikke er aktuelt.

    Matlagingskurs:

    Går over 4 uker med oppmøte en dag i uken fra kl 09.30-13.00. Dette er et tilbud til de pasienter som har behov for å gå ned i vekt eller unngå vektøkning.

    Psykososial poliklinikk:

    Kortvarig individuelt samtaletilbud for kreftpasienter og deres pårørende, med fokus på mestring av følelsesmessige utfordringer knyttet til kreftsykdommen.

    Tilbudet ved sykehuset er tverrfaglig bemannet med sosionom, fysioterapeut, kreftsykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, helsesekretær, psykolog og overlege.

    Dersom du tenker at dette er et tilbud du kan ha nytte av, må du snakke med legen din om henvisning.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Oppmøte
Tilbud i rehabilitering og mestring foregår ved alle de store behandlingsstedene ved Oslo universitetssykehus. 
 
Kontaktinformasjon er listet over under hvert av tilbudene. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Aktuelt om koronavirus til pasienter og pårørende

Se mer informasjon om korona-situasjonen i Oslo universitetssykehus her

Apotek

​Apotek på Ullevål sykehus

Apoteket finner du mellom  byggene 2 og 11, ved siden av Kiwi dagligvarebutikk og kafèen Espresso House.

Åpningstider:
Mandag - fredag: 08:00-17:00
Lørdag: 10:00-14:00

Avvik kan forekomme, konferer med apotekets egne nettsider:
https://sykehusapotekene.no/steder/oslo-ulleval

Kontakt:
Telefon: 23 20 52 00
E-post: ulleval.apotekutsalget@sykehusapotekene.no

Barne- og ungdomsaktiviteter

Barne- og ungdomsaktiviteter på Ullevål sykehus

De fleste tilbudene til barn og unge på Ullevål sykehus finnes på Barnesenteret i bygg 9. Barnesenteret har utendørs lekeplass og leketerapiavdeling med førskolelærere

Tlf. 23 01 55 73 / 23 01 55 79

Lekekroker finnes i alle avdelinger som behandler barn

Ungdomsrom på Ullevål

På Kreftsenteret i bygg 11 finnes et eget ungdomsrom for fritidsaktiviteter. Dette er hovedsaklig for ungdommer som er pasienter, men kan også benyttes av andre.

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Bibliotek på Ullevål sykehus

Seksjon for helseinformasjon til pasienter og pårørende et åpent informasjonssenter med en oppdatert og rikholdig samling av helsefaglig litteratur, nyttige brosjyrer og mulighet for å låne generell litteratur for barn og voksne.

Du finner biblioteket i bygg 10 (Ullevål hotell).

Åpningstider:

Mandag-tirsdag-torsdag-fredag: 10.00-16.00
Onsdag: 10.00-19.00
Lørdag-søndag stengt

Kontakt:

Telefon: 23 01 51 40

Telefontid: 08.30-16.00 (onsdag til 19.00) 

seksjonforhelseinfo@ous-hf.no

Blomster og gaver

​Blomster og gaver på Ullevål sykehus

Narvesen-kiosken ved hovedinngangen, Kiwi-butikken i Vestre gate og Ullevål hotell, i bygg 10 har gaver og blomster.

Butikk

Daglivarebutikk på Ullevål sykehus

På Ullevål sykehus er det en ​Kiwi dagligvarebutikk i Vestre gate, mellom byggene 2 og 11.

Åpningstider:

Hverdager: 07:00-23:00
Lørdag: 09:00-21:00
Søndag: Stengt
Avvik kan forekomme, sjekk https://kiwi.no/Finn-butikk/Kiwi-Ulleval-/

Kontakt:

Telefon: 22 46 61 11 

Endre time

​Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din. Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å​

Sikker kanal for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Hotell

​Hotell på Ullevål sykehus

Hotellet består av 131 gjesterom, fordelt på åtte etasjer. Alle rom er utstyrt med eget bad/WC, internett, TV og kjøleskap. Ullevål hotell er hovedsakelig et tilbud for pasienter som av ulike årsaker har behov for å være i nærheten av sykehusets tjenester. Deres pårørende kan også bo på hotellet.

Restaurantens åpningstider:
Hverdager:
Frokost  07:00-09:00
Lunsj 11:30-13:00
Middag 16:00-18:00

Helg og helligdager:
Frokost 08:00-10:00
Lunsj 12:00-13:00
Middag 16:00-18:00

Hotellet ligger på sykehusområdet i bygg 10, mellom Kvinnebarn -senteret og Patologibygget (Blodbanken).

Holdeplass for trikk og buss finnes rett utenfor sykehusets hovedinngang i Kirkeveien. Flybussene til og fra Gardermoen stopper på samme holdeplass som lokalbussen.

Vi anbefaler at det benyttes kollektivtransport fordi antallet parkeringsplasser på området er begrenset.

Innsjekking/utsjekking
Hovedinnsjekking er etter klokken 15 og hovedutsjekking skjer før klokken 10.

Kontakt:
Telefonnummer til resepsjonen: 23 25 24 00
Telefonnummer til catering/møtemat: 21 60 36 17

Faks: 85 23 34 64 (Allotment bruk 85 23 34 65)

E-postadresse: resepsjon.ullevalhotell@medirest.no

Pasientreiser
Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett og sosiale medier

​Internett på Ullevål sykehus

Det er internettilgang på de fleste byggene og sengepostene på Ullevål. Forhør deg der du skal på time, eller legges inn. Du må ha med eget datautstyr. Ansatte kan hjelper deg med kode for tilgang, hvis det kreves kode.

Biblioteket (1. etg i pasienthotellet, bygg 10) tilbyr tilbyr gratis WIFI og har fire stasjonære PC-er der du kan surfe, søke i databaser, ta utskrifter, kopiere og skanne. Her kan du også låne både faglitteratur, skjønnlitteratur, bøker og andre medier og samtidig få hjelp og søkeveiledning av våre spesialbibliotekarer

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Kafe, kantine og kiosk

Kafè, kantine og kiosk på Ullevål sykehus

Pasienter, pårørende og andre besøkende kan få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider).

Kiosken i Hovedinngangen, bygg 4:
Mandag - fredag 07:00- 20:00
Lørdag - søndag 10:00-18:00

Kantina i Hovedinngangen/Sentralblokka, bygg 4:
Mandag - fredag 07:00-17:00
Lørdag-søndag stengt

Espresso House ved Kiwi Ullevål
Mandag - fredag 07:00-17:00
Lørdag - søndag: 10:00-17:00

Kantina på Søsterhjemmet, bygg 2:
Mandag - fredag 08:00-14:00
Lørdag - søndag stengt

Kantina på Barnesenteret, bygg 9:
Mandag - fredag 09:00-14:30
Lørdag - søndag stengt

Kafé på Kreftsenteret, bygg 11:
Mandag - fredag 07:30-14:30
Lørdag - søndag stengt

Kafé ved Blodbanken, bygg 25:
Mandag - fredag 07:30-14:30
Lørdag - søndag stengt

Kafé i bygg 37:
(Bl.a holder Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering til her)
Mandag - fredag 09:00-14:00
Lørdag - søndag stengt

Kafé og kiosk ved Ullevål hotell, bygg 10:
Hotellets kafé og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får du kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Restauranten ved Ullevål hotell, bygg 10:
Mandag - fredag:
Frokost  07:00-09:00
Lunsj      11:30-13:00
Middag  16:00-18:00

Helg og helligdager:
Frokost  08:00-10:00
Lunsj     12:00-13:00
Middag 16:00-18:00

Hotellets kafè er bemannet hele døgnet. Her får du kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Dagligvarebutikk (Kiwi) på Ullevål sykehus:
Det er også mulig å kjøpe varm og kald mat på dagligvarebutikken, som ligger mellom byggene 2 og 11, ved Espresso House og apoteket.

Kart over Ullevål sykehus

Kart over Ullevål sykehus

Se kart i Google Maps

Kiropraktorklinikk

​Ullevål kiropraktorklinikk er sentralt plassert på Ullevål sykehus, i samme bygg som Espressohouse, medicaklinikken og apoteket. Klinikken kan hjelpe deg hvis du har smerter i muskel og skjelettaparatet, og har spesiell kompetanse på rygg- og nakkesmerter. Alle kiropraktorene er autorisert gjennom Helsedirektoratet og medlemmer av Norsk kiropraktorforening.

Les mer på klinikkens egne nettsider

Kollektivtrafikk til Ullevål sykehus

​Kollektivtrafikk til Ullevål sykehus

Det går både buss og trikk til Ullevål sykehus, med stoppesteder ved hovedinngangene til sykehuset.

Se www.ruter.no for ruteinformasjon.

Kreftlinjen

​Kreftlinjen er Kreftforeningens landsdekkende telefontilbud til alle som har spørsmål om kreft, og betjenes av erfarne sykepleiere med kreftkompetanse. Kreftlinjen gir "her og nå" støtte i en krisesituasjon, og råd om hvor du kan få hjelp videre.

Kontakt Kreftlinjen

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

Parkering på Ullevål sykehus

​Benytt parkeringshuset til høyre etter innkjøring fra Kirkeveien. Alternativt en av flere mindre uteplasser på sykehusområdet. Det kan være vanskelig å finne ledig parkering utendørs, spesielt på området sør mot Kirkeveien. Avgiftstid er alle dager og hele døgnet.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller mobiltelefon. Sykehuset anbefaler at den parkerer benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med Easypark sin mobiltelefonløsning. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
Slik gjør du: 
1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
2. Reserver et beløp.
3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
4. Når du avslutter besøket, trekker betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15% tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste; transaksjonsavgift 3% minimum 2kr (se beskrivelse på automat).

Priser 2022:

 

  • 45 kr pr time
  • 280 kr pr døgn
  • 950 kr pr uke

 

Ullevål p-hus, EasyPark-kode: 3015

Uteparkering, EasyPark-kode: 3010



Gjelder alle dager og hele døgnet.

Foreldreparkering

Foreldre/foresatte eller ledsagere til barn innlagt på Ullevål sykehus, kan parkere uten avgift på ansattplasser i parkeringshuset. Forutsetningen er at barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset. Det kan i perioder være begrenset parkeringskapasitet ved sykehuset, og man vil måtte lete etter ledig plass også utenfor hovedområdet rundt parkeringshuset.
• Parker bilen og ta kontakt med behandlende enhet for å få bekreftelse på innleggelse.
• Husk å notere og ta med bilens registreringsnummer.
• Bekreftelsen skal deretter vises fram i resepsjonen på barnesenteret eller i Vaktsentral ved hovedinngang bygg 4.
• Det er ikke nødvendig å legge frem billett synlig i vindusruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt telefonnummer.
• Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

Akutt fødende

Ved akutt fødsel kan man benytte en reservert "nød"-parkeringsplass rett utenfor inngangen til Kvinneklinikken. Bilen kan stå der maksimalt én time før den må flyttes til ordinær parkeringsplass.

Forflytningshemmede

Personer som har gyldige parkeringsbevis for forflytningshemmede, har egne reserverte plasser strategisk plassert rundt på området. I tillegg kan alle betalingsplasser på uteområdene benyttes uten avgift. Beviset skal være synlig plassert for kontroll.

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23075000

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via følgende web-adresse: https://ous.parkerings.info/ eller per brev til:


Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Mrk Kontrollsanksjon - Parkering


Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen


Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

 

Se kart over sykehuset for parkeringsplasser

Postkasse

​Postkasse på Ullevål

​Postkasse på Ullevål sykehus finner du ved inngangen til apoteket, mellom byggene 2 og 11. 

Sykehusskole

​Skole på Ullevål sykehus

Sykehusskolen finner du i 4.etasje på Barnesenteret, bygg 9.

Sykehusskolen i Oslo universitetssykehus har egne lærere og egne rom på sykehuset. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.

Sykehusskolen er forskjellig fra en vanlig skole. Her er det ikke klasser. På Ullevål sykehus betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

Åpningstider:

Mandag 9.30 - 12.00
Tirsdag - torsdag 9.30 - 12.00 og 13.00 - 15.30
Fredag 9.30 -12.00 og 13.00 - 15.00
Skolen er åpen i høst- og vinterferien.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tannlege

​Tannlege på Ullevål sykehus

Det er tannlegekontor på Ullevål i samme bygg som Kiwi dagligvarebutikk, mellom bygg 2 og 11.

Tolk

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Tro og livssyn - Kapell, stillerom, prest og samtalepartnere

​Kapellet på Ullevål sykehus

Ullevål har kapell i Lab-bygget (bygg 25) og stillerom i Sentralblokka (bygg 4) og på Kreftsenteret (bygg 11).

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros- og livssyn.

Stillerom på Ullevål sykehus

I stillerommene kan du tenne lys og sitte i bønn eller stille refleksjon.

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten

Samtalepartnere fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn

 

Ullevål museum

Adresse:
Bygg 24
Kirkeveien 166, Oslo

Åpningstider:
Tirsdag og torsdag kl 12.00 - 15.00 med unntak av ferieperioder og offentlige helligdager.

Omvisninger kan bestilles utenom ordinære åpningstider ved å bruke kontaktinformasjonen under. Alle må da betale gruppepris. Gruppene bør ikke overstige 15 personer, men vi kan stille med to omvisere for større grupper.


Kontaktinformasjon:

Telefon med telefonsvarer: +47 909 16 826. 

Mail: ulleval.museum@gmail.com

eller borghild.roald@medisin.uio.no                                  

Vi leser mail og lytter til telefonsvarer når museet er bemannet tirsdager og torsdager 1200-1400 med unntak av ferie og helligdager. I noen tilfeller kan det ta litt tid før det kommer svar.
 

Velkommen til museet
Samling av museumsgjenstander startet i 1933. Ved Ullevåls 50 års jubileum i 1937 ble det etablert en en utstilling i epidemipaviljong H. Neste anledning var 100 års jubileet i 1987. Da fikk museet lokaler i nordre del av epidemipaviljong B, nåværende bygg 24 der det fortsatt ligger. Bygget er fra åpningen i 1887. Den store gjenstandsamlingen er plassert etter ulike fagområder. Museet drives av pensjonister fra sykehuset på frivillig grunnlag. De siste 5 årene er det etablert flere spesialutstillinger om Infeksjonsmedisinens historie, reservedelsmennesket og "Prestetjenesten i sykehuset gjennom 100 år". Det arbeides med utstillinger relatert til dialysebehandling, gastroskopi og røngtenståler i diagnostikk og behandling. 

Mao mye spennende å se!

Priser
Inngangsbilett:
30 kr for voksen
300 kr per gruppe på opptil 15 personer. For større grupper (med behov for flere omvisere) 600 kr.
Pasienter, ansatte og barn under 15 år kommer gratis inn i ordinær åpningstid.
Se også brosjyren om alle fire museene på sykehuset (PPT)

Velvære og kroppspleie

​Velvære og kroppspleie på Ullevål sykehus

Medicaklinikken og Medica Spa holder til på Ullevål sykehus, og tilbyr et vidt spekter av behandlingsformer til pasienter, pårørende og ansatte ved sykehuset.

Medicaklinikken har hudterapeut, fotterapeut, akupunktør, fotsoneterapeut, homeopat, kiropraktor og massasjeterapeut.

Se www.medicaklinikken.no for mer informasjon.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Relaterte artikler

Relaterte nyheter

Sist oppdatert 04.05.2021
Fant du det du lette etter?