Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?
Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.For pasienter med brystkreft vil som regel en eller flere av følgende behandlingsalternativer være aktuelle: operasjon, cellegift og/eller strålebehandling. Operasjon er den vanligste behandlingen. Noen pasienter får cellegift eller strålebehandling i tillegg.
Forundersøkelser til operasjonen
Forberedende dag skal du snakke med sykepleier og eventuelt kirurg, samt narkoselege ved behov. Hos noen vil det være behov for å merke kulen i brystet og lokalisere lymfeknutene under armen før operasjonen.
Røntgenmerking
Ved mistanke om brystkreft, og kulen ikke kan kjennes, kan det være behov for røntgenmerking. Svulsten blir da merket med en tynn ståltråd som kirurgen bruker for å finne området som skal fjernes under operasjonen.
-
Før
Det er ingen forberedelser til merkingen.
-
Under
Vi setter inn ståltråden ved hjelp av ultralyd- eller røntgenveiledning. Du vil kjenne et stikk i huden idet ståltråden settes på plass. Den vil bli tapet godt fast på huden slik at du kan bevege deg normalt etter prosedyren.
Vi tar mammografi for å kontrollere at stråletråden er plassert riktig.
-
Etter
Det er ingen spesielle observasjoner eller restriksjoner etter at ståltråden er tapet på plass.
Gå til
Røntgenmerking
Påvisning av vaktpostlymfeknute
Ved påvist brystkreft, og ved noen forstadier til brystkreft, undersøker vi alltid lymfeknutene i armhulen. Dette gjør vi for å undersøke om kreften har spredt seg.
-
Før
Dagen før operasjonen undersøker vi armhulen din for vaktpostlymfeknute. Utover dette er ingen forberedelser til denne prosedyren.
-
Under
Vi sprøyter inn et lett radioaktivt stoff rundt svulsten eller brystvorten. Stoffet blir sugd opp i lymfebanene og samler seg i det som kalles vaktpostlymfeknuten(e). Etter ca. 2- 3 timer blir det tatt bilder av brystet for å se at det radioaktive stoffet fordeler seg og blir spredd ut i lymfebanene og hoper seg opp i den/de lymfeknutene som er nærmest brystet. Disse lymfeknutene fjerner vi under operasjonen.
-
Etter
Det er ingen spesielle observasjoner eller restriksjoner etter vaktpostlymfeknutemerkingen.
Gå til
Påvisning av vaktpostlymfeknute
-
Avdeling
-
Avdeling for radiologi og nukleærmedisin, Radiumhospitalet
- Besøksadresse
-
Radiumhospitalet
-
Ullevål sykehus
I tillegg blir det tatt blodprøver, målt blodtrykk og puls.
Operasjonsdagen
Kirurgisk behandling av brystkreft
Operasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet og en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med primær rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene gjøres oftest i samarbeid med plastikkirurg.
Det er flere aktuelle operasjonsmetoder ved brystkreft. Legen vil hjelpe deg med råd og veiledning, og du vil bli tilbudt behandling tilpasset din type kreft.
De fleste brystkreftoperasjoner foregår dagkirurgisk.
Brystbevarende operasjon
Ved brystbevarende operasjon fjerner legen kun selve svulsten og det omkringliggende vevet. Om du får tilbud om brystbevarende operasjon avhenger av svulstens type, størrelse, utbredelse og plassering. Størrelsen på brystene har også betydning.
For at en brystbevarende operasjon skal være like trygg som å fjerne hele brystet, anbefales strålebehandling mot brystet. Dette er for å hindre tilbakefall.
Fjerning av hele brystet
Ved denne operasjonsmetoden fjernes hele brystet. Muskulatur under brystet fjernes ikke.
I enkelte tilfeller vil det bli innlagt et dren. Drenet blir fjernet 1-2 døgn etter operasjonen.
Brystrekonstruksjon
For noen pasienter kan det være aktuelt å operere inn en silikonprotese som erstatning for det brystet som blir fjernet. Dette kan skje under samme operasjonen som når brystet blir fjernet, eller senere. Hvis dette er aktuelt vil du få egen samtale og brosjyre av plastikkirurg.
Undersøkelse av lymfekjertler i armhulen
Ved brystkreft og enkelte tilfeller av forstadium til brystkreft, er det viktig å avdekke om det finnes spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. For å operere så skånsomt som mulig har man utviklet en metode som kalles Vaktpostlymfeknutebiopsi.
Vaktpostlymfeknutebiopsi
Det finnes en første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfen fra brystet, og status til denne lymfeknuten reflekterer status for de andre lymfeknuter som drenerer fra samme område. Vaktpostlymfeknuten er dermed den første lymfeknuten som tar imot brystkreftceller. Hvis vaktpostlymfeknuten ikke inneholder brystkreftceller, vil de øvrige lymfeknutene i aksillen med stor sannsynlighet være fri for kreftceller og aksilledisseksjon vil være unødvendig.
Det benyttes to metoder for påvisning av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarve. Radioaktiv isotop, injiseres som regel dagen før operasjonen og etter injeksjonen gjøres lymfoscintiografi. I tillegg settes det også ett blått fargestoff inn i brystet under operasjonen. Dette suges opp i lymfebanene og er også et hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten.
Ved inngrepet tas blå og/eller radioaktive lymfeknuter ut og sendes til histologisk undersøkelse, eventuelt frysesnitt.
Blåfargen skilles ut via nyrene og gjør at urin og avføring blir blågrønn et døgns tid etter operasjonen.
Aksilledisseksjon
Ved aksilledisseksjon fjernes alt fettvevet med tilhørende lymfeknuter i armhulen.
Det legges som regel inn et dren (plastslange) i såret i forbindelse med operasjonen for å drenere sårvæske. Drenet fjernes som regel etter 1-2 dager.
-
Før
De fleste pasienter møter til forberedende prøver og undersøkelser på sykehuset dagen før operasjonen.
Denne dagen vil du få muligheten til å snakke med sykepleier, kirurg og narkoselege om operasjonen og tiden etterpå. Det blir eventult tatt blodprøver og hjerteprøve (EKG). Du kan reise hjem når du er ferdig.
Hvis du av ulike grunner ikke kan opereres dagkirurgisk, vil du få individuelt tilpassede forberedelser og innleggelse på sengepost.
Før operasjonen får du smertestillende tabletter og satt inn veneflon på håndbaken.
Dine forberedelser til operasjonen
Hygiene
Du skal dusje og vaske hår hjemme om morgenen på operasjonsdagen. Du skal ikke bruke neglelakk, sminke, parfyme eller smykker (inkl. piercing). Ikke smør kroppen med bodylotion. Ta på deg nyvaskede klær etter at du har dusjet. Det kan være komfortabelt med tøy som ikke strammer over operasjonsstedet.
Faste
Du må ikke spise fast føde, drikke melk, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi, spise pastiller/ drops etter kl. 24.00 kvelden før operasjonen, men du kan drikke 1-2 glass vann, saft, kaffe eller te uten melk inntil kl. 06.00 operasjonsdagen. Tannpuss utføres som vanlig.
Medisiner
Hvis du ikke har fått andre beskjeder, kan du ta dine faste medisiner med et ½ glass vann tidlig operasjonsdagen.Ved bruk av blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du må slutte med disse før operasjonen og eventuelt når.
Bruker du insulin må du ta hensyn til at du faster og evt. vente med morgendosen til etter operasjonen.
-
Under
Etter at du er klargjort til operasjon blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt i mot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier.
Selve operasjonen foregår i narkose og varer 1 - 2 timer, og du vil bli godt ivaretatt av operasjonsteamet.
-
Etter
Etter avsluttet operasjon blir du kjørt i seng til dagkirurgisk avdeling. Her blir du observert til bedøvelsen har gått ut, vanligvis i 2-4 timer. Du kan spise og være i aktivitet etter kort tid. Kirurgen kommer og snakker med deg og vi ordner alle papirer du skal ha med deg hjem. Hvis du har behov for sykmelding og/ eller rekvisisjon til fysioterapeut, ordner vi dette før hjemreise.
Etter operasjonen vil operasjonsområdet normalt produsere noe sårvæske i operasjonsområdet. Noen ganger kan det bli så mye at du føler at det sprenger over arret. Dette er ikke farlig, men det kan bli behov for å tappe ut væsken. Dette er en enkel prosedyre som lege/sykepleier ved sykehuset kan gjøre, eventuelt din fastlege.
Dersom huden blir rød og varm, og du får økende hevelse og/eller smerter, kan du ha fått en sårinfeksjon. Det kan også komme gult puss ut av såret. Du må da ta kontakt med lege for vurdering for antibiotikabehandling eller eventuelt drenasje av underliggende byll.
Brystprotese
Har du fått operert bort hele brystet vil du ha behov for en utvendig protese. Før du reiser fra sykehuset får du med deg en bomullsprotese som du kan ha de første ukene etter operasjonen. I tillegg får du en rekvisisjon på utvendig silikonprotese med liste over forhandlere. Det kan være lurt å vente med å tilpasse denne protesen til såret er grodd og eventuelle reaksjoner i operasjonsområdet er borte.
Det finnes flere forskjellige protesetyper.De tradisjonelle protesene er beregnet til bruk sammen med spesial- BH, hvor det på den opererte siden er laget en lomme som protesen kan ligge i. Det finnes også proteser som du kan lime direkte på huden. Hos proteseforhandler vil du få god hjelp til å finne det som passer best for deg.
Fysioterapeut
Fysioterapeut vil informere deg om tilpasset fysisk aktivitet umiddelbart etter operasjonen og i tiden etterpå.Du vil få instruksjon i øvelser for å ivareta bevegeligheten i skulderen og armen på operert side. Ingen øvelser skal gjøre vondt.
Smerter
Det er vanligvis lite smerter forbundet med inngrepet, men noe ømhet kan forekomme. Du vil få smertestillende medikamenter for å lindre eventuelle plager.
Komplikasjoner
Ved enhver operasjon er der en viss risiko for komplikasjoner, dette gjelder også ved brystkreftoperasjoner.
Blødning
Blødning skjer sjelden og vanligvis kort tid etter operasjonen, som regel innen det første døgnet. Du kan merke hevelse og smerte i form av at det sprenger i sårområdet. Ta kontakt med sengeposten. Noen ganger er det tilstrekkelig å legge stram kompresjon over såret. Andre ganger må vi åpne såret for å få stanset blødningen. Dette skjer på operasjonsstua i narkose.
Redusert bevegelighet i skulder og arm
For å forebygge redusert bevegelighet er det viktig å følge instruksjoner gitt du har fått av fysioterapeut.
Lymfeødem (hevelse i armen)
Symptomer på lymfødem er som tidligere nevnt tyngdefornemmelse og hevelse i arm og hånd. Plagsomt og varig lymfeødem gir grunnlag for rekvisisjon til spesialist i lymfedrenasje.
Nedsatt følelse i huden
Oppad i armhulen er det flere større og mindre nerver som forsyner hud og muskulatur i armen med nerveimpulser. Hvis en eller flere av disse nervene blir strukket eller delt i forbindelse med operasjonen, kan det bli en midlertidig eller varig nedsatt hudfølelse i et område på overarmen og i armhulen. Dette må betraktes som en vanlig følgetilstand til inngrepet. En sjelden gang kan pasienten få noe redusert muskelkraft i arm/skulder.
Vær oppmerksom
Ved ett av disse symptomene skal du kontakte sykehuset; poliklinikken eller sengeposten:
Gå til
Kirurgisk behandling av brystkreft
Tilleggsbehandling
Behandling av brystkreft i dag er ofte multimodal. Med dette menes at flere behandlingsmåter kombineres for å gi best mulig behandlingsresultat, og for å gi den enkelte pasient muligheter for å bevare brystet. Svulstens størrelse og egenskaper, eventuell lymfeknutespredning og din alder vil ha betydning for hvilken behandling som velges. Ikke alle trenger tilleggsbehandling
Strålebehandling pustestyrt
Pustestyrt strålebehandling er en teknikk som brukes for å skåne hjertet og lunge mest mulig ved stråling mot venstre side av overkroppen, feks ved venstresidig brystkreft. Behandlingen krever at du øver deg på pusteteknikken som brukes før selve strålebehandlingen.
Ved strålebehandling er det viktig å bestråle det området som skal behandles samtidig som bestrålingen reduseres mest mulig til friske organer i nærheten, for eksempel hjerte og lunger. Når du tar et dypt innpust, øker lungevolumet. Det gjør at selve hjertet kommer lengre unna de strålefeltene vi vil benytte i forbindelse med spesielt venstresidig brystkreft. Dette kan også medføre at en mindre prosentdel av lungen blir liggende i strålefeltet. Dette innebærer at du holder pusten i flere korte perioder under behandlingen.
Vi tar CT-bilder for å planlegge strålebehandling. Når du møter til CT vil personale gå gjennom pusteøvelsen beskrevet i avsnittet øvelser for pustestyrt strålebehandling. Denne pusteteknikken brukes ved alle ledd i strålebehandlingen, det vil si ved CT-undersøkelsen og på behandlingsmaskinen.
Teknikken virker slik at strålebehandlingen stopper opp når du slipper pusten ut eller puster på en annen måte enn planlagt. Om du ikke klarer å holde pusten slik det er planlagt, vil derfor IKKE dette medføre noen feil i strålebehandlingen. Det vil alltid være personale tilstede som kan veilede deg i pustingen slik at behandlingen kan fortsette som før.
-
Før
Pustetrening hjemme
Det er en fordel at du trener på pusteteknikken før du kommer til CT, som beskrevet i avsnittet under.
Øvelser for pustestyrt strålebehandling
For å kunne beherske pusteteknikken er det en fordel at du øver på disse trinnene hjemme:
- Legg deg på ryggen på gulvet
- Legg en pute for å støtte knærne og en pute under hodet. Plasser armene bak hodet (strålebehandlingsposisjonen ligner på dette)
- Pust inn og ut på vanlig måte
Ta et dypt pust inn gjennom nesen og fyll brystet med luft. Øv på å holde pusten i maksimalt 20 sekunder.
Gjenta dette 4-7 ganger på rad og fokuser på pusten og bevegelsen av brystet. Tips: Ryggen din skal ikke bøye oppover når du tar et dypt pust inn. Hvis ryggen beveger seg fra gulvet, må du puste dypere inn i magen.
Ta denne pusteøvelsen et par ganger daglig. Arbeid deg opp for å holde pusten i 20 sekunder. Husk å slappe av, fokuser på pusten din. Øv på dette i ditt eget tempo.
Vi vil hjelpe deg med å gå gjennom den samme øvelsen når du er hos oss.
-
Under
CT-undersøkelsen og strålebehandlingen gjennomføres som normalt, mens du utfører pusteteknikken. Personalet vil veilede deg gjennom prosessen og si ifra når du skal holde pusten og når du skal puste.
-
Etter
Gå til
Strålebehandling pustestyrt
-
Avdeling
-
Avdeling for medisinsk fysikk
Strålebehandling
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Cellegiftbehandling
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Lindrende behandling
Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.
Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.
Lindrende behandling
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder