Operasjon for brystkreft innebærer enten brystbevarende operasjon eller fjerning av brystet og en operasjon i armhulen med fjerning av en vaktpostlymfeknute (sentinel node) eller fjerning av lymfekjertler i armhulen (aksilledisseksjon). Hos noen pasienter kan det være aktuelt med primær rekonstruksjon ved fjerning av bryst. Disse inngrepene gjøres oftest i samarbeid med plastikkirurg.
Det er flere aktuelle operasjonsmetoder ved brystkreft. Legen vil hjelpe deg med råd og veiledning, og du vil bli tilbudt behandling tilpasset din type kreft.
De fleste brystkreftoperasjoner foregår dagkirurgisk.
Brystbevarende operasjon
Ved brystbevarende operasjon fjerner legen kun selve svulsten og det omkringliggende vevet. Om du får tilbud om brystbevarende operasjon avhenger av svulstens type, størrelse, utbredelse og plassering. Størrelsen på brystene har også betydning.
For at en brystbevarende operasjon skal være like trygg som å fjerne hele brystet, anbefales strålebehandling mot brystet. Dette er for å hindre tilbakefall.
Fjerning av hele brystet
Ved denne operasjonsmetoden fjernes hele brystet. Muskulatur under brystet fjernes ikke.
I enkelte tilfeller vil det bli innlagt et dren. Drenet blir fjernet 1-2 døgn etter operasjonen.
Brystrekonstruksjon
For noen pasienter kan det være aktuelt å operere inn en silikonprotese som erstatning for det brystet som blir fjernet. Dette kan skje under samme operasjonen som når brystet blir fjernet, eller senere. Hvis dette er aktuelt vil du få egen samtale og brosjyre av plastikkirurg.
Undersøkelse av lymfekjertler i armhulen
Ved brystkreft og enkelte tilfeller av forstadium til brystkreft, er det viktig å avdekke om det finnes spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. For å operere så skånsomt som mulig har man utviklet en metode som kalles Vaktpostlymfeknutebiopsi.
Vaktpostlymfeknutebiopsi
Det finnes en første lymfeknute (vaktpostlymfeknute) i aksillen som drenerer lymfen fra brystet, og status til denne lymfeknuten reflekterer status for de andre lymfeknuter som drenerer fra samme område. Vaktpostlymfeknuten er dermed den første lymfeknuten som tar imot brystkreftceller. Hvis vaktpostlymfeknuten ikke inneholder brystkreftceller, vil de øvrige lymfeknutene i aksillen med stor sannsynlighet være fri for kreftceller og aksilledisseksjon vil være unødvendig.
Det benyttes to metoder for påvisning av vaktpostlymfeknuten, radioaktivitet og blåfarve. Radioaktiv isotop, injiseres som regel dagen før operasjonen og etter injeksjonen gjøres lymfoscintiografi. I tillegg settes det også ett blått fargestoff inn i brystet under operasjonen. Dette suges opp i lymfebanene og er også et hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten.
Ved inngrepet tas blå og/eller radioaktive lymfeknuter ut og sendes til histologisk undersøkelse, eventuelt frysesnitt.
Blåfargen skilles ut via nyrene og gjør at urin og avføring blir blågrønn et døgns tid etter operasjonen.
Aksilledisseksjon
Ved aksilledisseksjon fjernes alt fettvevet med tilhørende lymfeknuter i armhulen.
Det legges som regel inn et dren (plastslange) i såret i forbindelse med operasjonen for å drenere sårvæske. Drenet fjernes som regel etter 1-2 dager.