For tidlig fødte barn (prematur)

Behandlingsprogram,

I Norge fødes ca. 5% av alle barn for tidlig, men i mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn kalles også premature. Prematur betyr «før moden», det vil si født før uke 37. Årsakene til for tidlig fødsel er i stor grad ukjent. Flere risikofaktorer kan bidra til tilstanden. Dersom du har født for tidlig en gang, har du en økt risiko for å føde for tidlig i senere svangerskap.

Les mer om For tidlig fødsel
Informasjon fra helsenorge.no

For tidlig fødsel

For tidlig fødsel kan være farlig for den nyfødte, men det er mye man kan gjøre for å hjelpe barnet.

Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig dvs. prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden".

En prematur fødsel starter med premature rier. Noen ganger skjer dette fordi «vannet går», men ofte vet man ikke årsaken.  Risikoen for prematur fødsel øker dersom kvinnen:

  • Har hatt premature rier i tidligere svangerskap
  • Er gravid med tvillinger eller flerlinger
  • Røyker under graviditeten
  • Har en infeksjon
  • Er operert på livmorhalsen
  • Har kort livmorhals
  • Har abortert tidligere

Det er viktig å merke seg at ovenstående ikke tilsier at man vil føde for tidlig, men risikoen øker noe om man har en eller flere risikofaktorer.  Tilsvarende kan det hende at man føder for tidlig uten å ha noen av de kjente risikofaktorene.

Symptomer ved prematur fødsel

Tegn som tyder på at fødselen er i gang er

  • blødning fra skjeden
  • rier (takvise smerter i nedre del av magen og/eller ryggen)
  • at vannet går

Hvis fødselen starter tidlig, trenger både du og barnet behandling på sykehus. Det er viktig at du straks tar kontakt med lege, jordmor eller fødeavdelingen der du skal føde om du mistenker at fødselen er i gang.

På sykehuset kan de gjøre nærmere undersøkelser for å se om fødselen er nær forestående.

Les mer om For tidlig fødsel (helsenorge.no)

Innledning

Barn som fødes for tidlig er ikke fullt utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp den første tiden. Graden av umodenhet, eller hvor mye for tidlig barnet er født, er svært avgjørende for det medisinske forløpet. De aller mest umodne barna kan trenge intensiv hjelp med livsviktige funksjoner (for eksempel pustemaskin og næring direkte i blodet) i lang tid etter fødsel, mens barn som fødes bare noen få uker før tiden kan trenge hjelp til å holde seg varme og ta til seg næring. For tidlig fødte barn må oftere få behandling med fototerapi («lysbehandling») for gulsott enn barn født til termin.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Komplikasjoner som skyldes for tidlig fødsel er hyppigst hos de mest umodne barna.  Nyfødtintensivavdelingen har rutiner for hvor hyppig ulike undersøkelser skal gjøres for å oppdage slike komplikasjoner. 

Alle barn født før uke 32 skal undersøkes av øyelege med tanke på en netthinnesykdom som kan ramme premature («retinopathy of prematurity»/ROP). Når ROP oppdages tidlig, kan den behandles slik at barnet får et normalt eller tilnærmet normalt syn.

Les mer om  Retinopati hos premature

Retinopati hos premature

Retina, eller netthinnen, er den lysfølsomme membranen som dekker innsiden av øyet vårt. Her ligger stavene og tappene som mottar bildet vi ser,  som igjen sender signalene via synsnervene til hjernen.

Blodårene i netthinnen begynner å vokse i 15. svangerskapsuke. Veksten i blodårene går parallelt med utviklingen av netthinnen og er ikke ferdig før ved termin. Det vil si at jo tidligere barnet er født, jo lenger vei har blodårene igjen å vokse. Hos premature barn kan veksten av karene først stoppe opp, for så å vokse for fort. Dette kan føre til blødninger og utvikling av arrvev som kan skade netthinnen og synet til barnet.

For å oppdage og behandle sykdommen, følger vi utviklingen av netthinnen hos barn født i 31. svangerskapsuke eller tidligere.

 

 

 


 

Les mer om for tidlig fødsel - se informasjon fra Helsenorge.no

 

1. Før

Øynene dryppes med dråper 1 time før undersøkelsen. Dråpene utvider pupillene slik at øyelegen kan se hele netthinnen.

2. Under

For å få sett hele netthinnen må man ofte "dytte" øyet litt. Barnet får bedøvende øyedråper på forhånd. Vi kan også ta et bilde med netthinnekamera.

Første øyeundersøkelse gjøres når barnet er noen uker gammelt. Videre undersøker vi øynene jevnlig frem til termin, eller lenger om det tar tid før blodårene er ferdig utviklet.

I de fleste tilfeller går sykdommen tilbake av seg selv, blodårene retter seg opp og strekker seg videre fremover i netthinnen.

Om blodårene vokser unormalt kan vi laserbehandle netthinnen for å dempe veksten av karene. Noen barn kan også ha nytte av veksthemmende medisin som sprøytes inn i øyet.

Selv med behandling vil sykdommen dessvere føre til blindhet hos noen av barna.

3. Etter

Resultatet av undersøkelsen noteres alltid i barnets journal, slik at pårørende kan få beskjed selv om de ikke er til stede.

Vi undersøker barn ved nyfødtavdelingen hver uke og svarer gjerne på spørsmål.

Vær oppmerksom

Det er de yngste og sykeste barna som har størst risiko for å utvikle alvorlig retinopati. Risikoen øker jo tidligere barnet er født.

Ca. 5% av barna som undersøkes trenger behandling. 1-2 barn blir blinde i Norge hvert år, selv om de får  behandling.

 

Alle barn født før uke 32 blir undersøkt med ultralyd av hjernen. Dette er for å oppdage blødninger eller andre tegn til skader i hjernen. Vanligvis er dette skader vi ikke kan gjøre så mye med etter at de er oppstått, men det er viktig å vite om for at foreldre og helsepersonell skal kunne lage en god plan for videre oppfølging.

Les mer om  Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

Ultralyd av hjernen hos for tidlig fødte barn

Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjernens utseende, hulrommene i hjernen og blodårene.
Hos for tidlig fødte barn er det spesielt blødninger og skader i hjernevevet som skyldes dårlig blodforsyning, vi ser etter med ultralyd. De fleste hjerneblødningene hos for tidlig fødte barn kommer i løpet av de tre første levedøgnene.

1. Før

Undersøkelsen krever vanligvis ingen spesielle forberedelser, annet enn at det er lurt at barnet er mett og fornøyd før undersøkelsen for å kunne holde seg mest mulig i ro. 

2. Under

Barnet ligger i kuvøse, seng eller på foreldrenes bryst under undersøkelsen.
Undersøkelsen utføres av en lege som er spesialist på ultralyd av hjernen. Ultralyd utføres ved at en liten probe (lydhode) holdes over den myke delen av barnets hode (fontanellen).
For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og proben. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Den kan ofte føles litt kald med en gang. Bilder registreres på en skjerm som står ved siden av pasienten. Bildene lagres deretter digitalt. Opptakene blir analysert og beskrevet av legen.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen er smertefri

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Undersøkelsen tar vanligvis 15 - 30 minutter.

3. Etter

Pasienten påvirkes ikke av undersøkelsen, men de aller minste barna kan trenge å hvile etterpå.

Når får vi resultatet?

Skriftlig svar sendes henvisende avdeling. Barnelege informerer foreldre om svaret samme dag eller dagen etter at undersøkelsen er gjort.


 

Ekkokardiografi, eller ultralyd av hjertet, gjøres hvis legen hører en bilyd ved lytting på hjertet, eller barnet har andre symptomer på at noe er galt med hjertet. Noen svært for tidlig fødte barn har det vi kaller en åpenstående ductus arteriosus, som må behandles med medisin eller, i sjeldne tilfeller, med operasjon.

Les mer om  Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Ultralyd av hjertet hos barn og ungdom

Ultralydundersøkelse av hjertet er en del av utredningen ved de fleste hjertesykdommer og medfødte hjertefeil. Undersøkelsen gir detaljert informasjon om hjertets anatomi og funksjon.

1. Før

Undersøkelsen krever vanligvis ingen spesielle forberedelser, men det er lurt at sped- og småbarn er mette og fornøyde før undersøkelsen for å kunne holde seg mest mulig i ro. 

2. Under

Barnet ligger på en benk eller i seng under undersøkelsen. Premature barn undersøkes mens de ligger i kuvøsen. Sped- og små barn kan ligge på fanget. Større barn kan se på film under undersøkelsen.
Undersøkelsen utføres av en barne-hjertespesialist (barnekardiolog). Det festes elektroder på overkroppen. Undersøkelsen utføres ved at et lydhode holdes mot brystveggen. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor brukes det alltid en kontaktgelé på huden. Vi bruker kroppstemperert gelé til de minste.

Bilder registreres på en skjerm som står ved siden av pasienten, og de lagres digitalt. Opptakene blir analysert og beskrevet av barnehjertelegen.

Gjør det vondt?

Undersøkelsen er smertefri. Dersom spedbarn er urolige, kan man gi litt sukkervann som virker beroligende.

Hvor lenge varer undersøkelsen?

Undersøkelsen varer vanligvis 20 - 30 minutter, men det kan ta lengre tid dersom det er vanskelig diagnostikk eller barnet er urolig.

3. Etter

Pasienten påvirkes ikke av undersøkelsen og kan reise hjem eller flyttes tilbake til avdeling umiddelbart etter avsluttet undersøkelse. Innenfor de anbefalte retningslinjer er ultralyd en ufarlig undersøkelse uten biologiske effekter.

Når får jeg resultatet?

Det gis vanligvis muntlig resultat og forklaring umiddelbart etter undersøkelsen. Skriftlig svar sendes henvisende avdeling eller fastlege.


 

Informasjon om åpenstående ductus
 

 

Tverrfaglig samarbeid mens barnet er innlagt

Nyfødtavdelingen samarbeider med mange faggrupper internt i sykehuset og med det kommunale hjelpeapparatet, som for eksempel fastlege og helsesøster.

Avdelingen har personale som er utdannet som ammeveiledere.

Veiledning og støtte

Foreldre/foresatte kan få tilbud om samtale med psykolog/ psykiater og sosionom.

Psykologen/psykiater gir for eksempel veiledning og støtte omkring mestring av situasjonen når man har fått et alvorlig sykt barn og om samspill med barnet.

Sosionomen kan gi råd og veiledning om rettigheter både for foreldrene og barnet. Som eksempel kan nevnes rettigheter omkring pleiepenger. Alle foreldre som får et for tidlig født barn som innlegges i nyfødtavdeling kan søke om pleiepenger i en avklaringsperiode på inntil 7 dager, eller så lenge barnet har en livstruende eller svært alvorlig sykdom.  Både mor og far kan ha rett til pleiepenger i denne perioden. Dette vedvarer så lenge barnet mottar livsviktig behandling i form av pustestøtte. Når barnet greier seg uten pustestøtte og er innlagt for å lære å spise selv, er det vanligvis bare barnets mor som har rett til pleiepenger.

Helsesøster og fastlege

Før utreise vil det bli opprettet kontakt med helsesøster. Helsesøster og fastlege mottar skriftlig informasjon om barnet. For barn som har behov for flere tjenester i kommunen kan det være aktuelt å innkalle til samarbeidsmøte med flere faggrupper fra kommunen, for eksempel fysioterapeut og fastlege.  Foreldre/foresatte må gi samtykke til slik kontakt.

2. Behandling

Familie-sentrert behandling

Når et nyfødt barn innlegges i nyfødtintensivavdeling, er det en hel familie som påvirkes. Nybakte foreldre kan bli kastet ut i en helt ukjent tilværelse som de ikke har fått tid til å forberede seg på. Noen foreldre har fått barn som er svært syke og kanskje har livstruende tilstander over lang tid. Vi som jobber på en slik avdeling ønsker at hele familien skal føle seg velkommen hos oss. Vi vet at alle nyfødte barn trenger å ha foreldrene sine hos seg, samme hvor små og syke de er. Det er gjennom samvær mellom foreldre og barn at grunnlaget for et godt liv skapes.
Det å bli kjent med et svært for tidlig født barn som er koblet til overvåkningsutstyr og forskjellig type utstyr kan være svært utfordrende, og foreldre trenger tid og støtte for å venne seg til en slik situasjon. Foreldre er velkomne på avdelingen hele døgnet, og vi ønsker at de er til stede og gradvis overtar en større del av omsorg og stell for barnet sitt. Personalet har alltid det medisinske ansvaret for barnet. Foreldre skal ta del i alle viktige beslutninger som gjelder deres barn.

Barn som fødes før uke 35 

Barn som fødes før uke 35 innlegges vanligvis i nyfødtintensivavdeling isteden for å ligge på en vanlig barselavdeling. De må ha hyppige måltider (noen ganger via en sonde fra nesen/munnen ned i magesekken) og noen trenger hjelp av en varmemadrass til å holde seg varm.

Barn født i uke 32-34

Barn født i uke 32-34 kan vanligvis legges på mors bryst rett etter fødselen med noe ekstra overvåkning. Disse barna greier ikke å spise all maten selv, og må få morsmelk gjennom en sonde ned i magesekken. De trenger vanligvis en periode med medisin for å forebygge pustestopp. Noen trenger også pustestøtte med pustemaskin eller ekstra oksygen via et nesekateter.

Barn født i uke 28-31

Barn født i uke 28-31 vil ofte trenge pustestøtte, og alle trenger sonde for å få morsmelk. Mange vil også trenge  næring via et tynt kateter i en blodåre/vene den første tiden.

Barn født før uke 28

Barn født før uke 28 kalles «ekstremt premature» og vil nesten alltid trenge pustestøtte i form av pustemaskin. De trenger også intravenøs ernæring som gis via et tynt kateter i en blodåre/vene. De mest umodne barna kan ha en lang periode med intensivbehandling, og dette skal skje på en avdeling med spesialkompetanse på behandling av ekstremt premature. Så snart barnet er medisinsk stabil vil det flyttes tilbake til sin hjemmeavdeling/lokalsykehus.

3. Oppfølging

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt