Fostervannsprøve
Fostervannet inneholder celler fra fosteret som kan brukes til å utføre kromosomundersøkelser av fosteret. Noen ganger er det også aktuelt å undersøke for tilstander som for eksempel genfeil.
Henvisning og vurdering
Gravide kvinner som har økt risiko for å få et foster med kromosomforandring eller genetisk sykdom kan få tilbud om morkakeprøve eller fostervannsprøve. For å få utført fostervannsprøve må du bli henvist fra lege, jordmor eller fra en avdeling for medisinsk genetikk. Noen ganger utfører vi fostervannsprøve som ledd i utredning av infeksjon i svangerskapet.
Før
Før undersøkelsen vil du få genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk. Hvis det er ultralydfunn som er grunnen til fostervannsprøve er det vanligvis lege ved fostermedisinsk avdeling som gir informasjon. Det er viktig at du tar med svar på blodtypen din.
Blodfortynnende medisiner
Under
Først gjør vi en orienterende ultralydundersøkelse. Dette gjør vi for å:
- finne ut hvor stort fosteret er og bekrefte at svangerskapslengde er minst 15 uker + 0 dager.
- finne ut hvor det er mest velegnet stedet for prøvetaking og finne ut om det er noen forhold som medfører økt risiko for komplikasjoner.
Enkelte ganger vil vi anbefale å utsette fostervannsprøven. Vi utfører ingen full ultralydundersøkelse av fosteret.
Under ultralydveiledning stikker vi en tynn nål inn i fostervannshulen og suger ut cirka 15 ml fostervann.
Etter
Vi ber deg vente 15 min før du forlater sykehuset. Den nærmeste uken skal du ta det noe mer med ro enn vanlig. Hvis du har tungt arbeid vil du ha behov for sykemelding noen dager.
Fostervannscellene blir undersøkt i laboratorium for medisinsk genetikk. Hvor lenge du må vente på prøvesvar er avhengig av hva vi undersøker. Vanligvis tar det minst én uke. Enkelte spesielle undersøkelser kan ta opptil flere uker. Du får svar enten via brev på helsenorge.no eller over telefon, avhengig av årsaken til fostervannsprøven. Dette blir vanligvis avtalt mellom deg og den som tar fostervannsprøven.
Vær oppmerksom
Under 0,5% av de som tar fostervannsprøve har risiko for spontanabort på grunn av selve prøvetagningen. Denne risikoen er økt spesielt i løpet av den nærmeste uken etter prøven er tatt.