Frysebehandling av kjønnsvorter

Frysebehandling, også kalt kryobehandling eller kryokirurgi, er mye brukt for behandling av kjønnsvorter (kondylomer). Både kjønnsvorter og en del andre vorter og hudforandringer kan ofte behandles med godt resultat.

Innledning

Legen vil vurdere om frysebehandling er egnet i ditt tilfelle, eller om det er annen behandling som er mer aktuell.

Målet med frysebehandlingen er å fjerne uønsket hudvev ved en kontrollert nedfrysning av huden med flytende nitrogen. Prinsippet ved behandlingen er at vevet fryses ned så sterkt at cellene dør.

Det er lite smerte og få bivirkninger med frysebehandling.

Utgifter til behandling av kjønnsvorter (kondylomer) er ikke dekket av smittevernloven. Derfor må du selv dekke utgifter for egenandel og bandasjemateriell om du får konsultasjon eller blir behandlet.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Ingen spesielle forberedelser er nødvendig før frysebehandling. Det er viktig med god hygiene før du skal behandle huden rundt kjønnsorganer eller anus.

Under

Det øverste laget i huden blir frosset med en flytende nitrogenspray. Hver vorte fryses kun i noen sekunder, men ofte repeteres behandlingen en til to ganger etter at huden er tinet igjen.

Behandlingsvarigheten er altså kort, men avhengig av hvor mange vorter som skal fryses. I en del tilfeller vil behandlingen gjentas en eller flere ganger med noen ukers mellomrom.

Nedfrysingen medfører en kortvarig stikkende smerte.

Etter

Reaksjonen etter behandlingen er avhengig av hvor kraftig det fryses. Kortvarig frysing gir vanligvis kun rødme, eventuelt lett væsking og skorpe-dannelse. Huden heles oftest innen 7-10 dager.

Ved kraftigere frysebehandling kan det oppstå hevelse, blemme, lokal smerte, væsking i noen dager og noe lengre tilhelingstid. Sår(ene) gror innen få uker og hudforandringen erstattes av ny hud.

Frysebehandling er ikke 100 % effektiv, og ofte er det behov for gjentatte behandlinger.

Vær oppmerksom

Ved smerter kan du selv skaffe vanlige reseptfrie midler som Paracetamol. Tørre skorper bør sitte på til de faller av. Åpent sår kan dekkes med plaster, om det ligger til rette for det.

Mekaniske inngrep på huden, som frysebehandling, gir en viss risiko for infeksjon, men det er nokså sjeldent.

Væske fra såret, rødme og/eller smerte etter den første fasen på 2-3 døgn, kan være tegn på sårinfeksjon. Dette bør du behandle med forsiktig sårvask med reseptfri antiseptisk oppløsning og bakteriedempende krem, et par ganger daglig. Bruk gjerne en tørr kompress for å dekke såret.

Får du kraftig rødme, hevelse, smerte eller sekresjon bør du kontakte lege, fordi du kan ha fått en mer alvorlig infeksjon som krever behandling med antibiotika.

Hos personer med lys hudtype vil ofte det behandlede området være litt lysere etter behandlingen, mens personer med mørkere hudtype kan få en mørkere flekk en periode.

Gradvis, over uker og måneder, kommer hudens normale farge tilbake. Ved kraftig frysebehandling kan det imidlertid oppstå varige endringer i fargen på huden på grunn av tap av pigment.

Det blir sjelden arr. Enda sjeldnere er det å oppleve en lett form for følelsesløshet i hudområdet som er behandlet.