Klaffereparasjon av vener

Ved klaffereparasjon av vener reparerer vi klaffer i dype vener (samleårer). Behandlingen utføres ved Nasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi (NOVI – Norsk venøs insuffisiens), ved Karavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Sykdom i dype vener

Sykdom i dype vener

Sykdom i dype vener er en samlebetegnelse for tilstander som hindrer venenes transport av blod tilbake til hjertet. Blodet blir stående med økt trykk i de laveste delene av kroppen, som kan føre til at du får hevelse, smerter når du beveger deg og leggsår.

Hva skjer i kroppen?

Venene, som også kalles samleårer, transporterer blodet tilbake til hjertet fra resten av kroppen. For å sikre at blodet føres tilbake til hjertet mot tyngdekraften, har venene klaffer.

Vi har både dype og overfladiske vener. De dype venene er viktigst for transporten av blod tilbake til hjertet. Blir du syk eller har misdannelser i de dype venene, blir denne transporten av blod hemmet. Det kan være fordi klaffene ikke fungerer slik at blodet går begge veier (refluks), eller at venene er mer eller mindre tette (obstruksjon).

Når transporten av blod tilbake til hjertet hindres, vil blodet bli stående med økt trykk i de laveste delene av kroppen på grunn av tyngdekraften.

Vener må ikke forveksles med pulsårer (arterier) som transporterer blodet ut til kroppen fra hjertet. Sykdommer i disse to ulike typene blodårer (vener og arterier) har ulike årsaker og symptomer.

Les mer om Sykdom i dype vener (helsenorge.no)

Innledning

Venene transporterer blodet tilbake til hjertet fra resten av kroppen. For å sikre at blodet kan føres tilbake til hjertet mot tyngdekraften, har venene klaffer. Noen ganger fungerer ikke disse klaffene slik de skal. Da blir blodet stående på det laveste punktet i venen på grunn av tyngdekraften. En slik tilstand kan gjøre at du får høyt trykk i venene (venøs stase) og plager i form av hevelse, smerter, hudforandringer og kroniske leggsår. Venøs klaffeplastikk reparerer klaffene i dype vener ved at vi strammer dem opp slik at de igjen fungerer og blodet bare går én vei gjennom klaffen. Når klaffefunksjonen blir gjenopprettet, bedres den venøse sirkulasjonen. Symptomer på grunn av venøs stase blir bedre.

Henvisning og vurdering

Henvisning til NOVI forutsetter at annen konvensjonell terapi som kompresjon og kirurgisk sanering av overflatisk/perforant insuffisiens ikke har lyktes. Ved spørsmål ta kontakt.

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Du blir lagt inn dagen før operasjonen for at vi skal ta prøver av deg og gjøre deg klar for operasjonen. Behandlingsdagen skal du faste.

Under

Klaffereparasjon av vener foregår på en operasjonsstue. Du får full narkose slik at du ikke kjenner noe under operasjonen. Du ligger på et operasjonsbord. Vi vasker og dekker opp slik at operasjonsområdet blir sterilt. En klaffeplastikk gjøres i lysken, øverst på låret, eller i knehasen. Operasjonen krever at vi har tilgang til den dype venen i det aktuelle området. Vi lokaliserer den ødelagte klaffen fra utsiden av venen. Dersom vi reparerer klaffen fra utsiden (ekstern), vil kirurgen ved hjelp av en tynn tråd stramme opp klaffeseilene slik at de lukker godt. Resultatet tester vi på operasjonsbordet før vi avslutter operasjonen. Dersom vi reparerer klaffen fra innsiden, vil vi åpne venen. På denne måten kan kirurgen se klaffen direkte, og gjøre nødvendige reparasjoner av klaffen fra innsiden av venen. Deretter vil vi lukke venen og teste klaffefunksjonen før vi avslutter operasjonen.

Du kjenner ikke smerte under behandlingen på grunn av bedøvelsen. Etter operasjonen er det vanlig å kjenne litt smerter i området der du har blitt operert.

Operasjonen tar vanligvis to timer.

Etter

Under og etter operasjonen får du blodfortynnende medisin. Dette er for å hindre at det danner seg blodpropp i operasjonsområdet. Etter operasjonen skal du også bruke en støvel med luft (pulsator) som klemmer på utsiden av foten og leggen for å øke blodgjennomstrømmingen gjennom det opererte området. Støvelen motvirker også dannelse av blodpropp. Det er viktig at du kommer deg raskt i aktivitet etter operasjonen. Det er vanlig at pasienten blir liggende i sykehus i to dager etter operasjonen, for at vi skal observere deg og kontrollere resultatet etter operasjonen.

Etter operasjonen avtaler vi en kontroll ved NOVI. Kontrollene skjer vanligvis etter 3, 6 og 12 måneder. Under disse kontrollene tester vi din venøse sirkulasjon og klaffefunksjon. Det opererte området undersøker vi med ultralyd.

Du finner mer informasjon om Nasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi (NOVI – Norsk venøs insuffisiens) her.

Vær oppmerksom

Bivirkninger og komplikasjoner

Når såret etter operasjonen har grodd, vil pasienten vanligvis ikke ha noen plager . Det er likevel slik at ved alle inngrep på vener er det en risiko for at det danner seg blodpropp i det opererte området. I så fall vil pasienten gjerne få hevelse i det benet som ble operert, eller symptomene som pasienten hadde før inngrepet kommer tilbake. Dersom dette skjer, bør du straks ta kontakt med legevakt.

Forholdsregler

Det er viktig at du er fysisk aktiv og går daglige turer, og får i deg nok drikke etter en slik behandling. Dette fører til økt blodgjennomstrømning gjennom det behandlede området. Slik minsker du risikoen for å få blodpropp. Det er også viktig at du tar blodfortynnende medikamenter slik du har fått beskjed om. Følg med på at du ikke får tegn på infeksjon eller blødning i operasjonsområdet. Du bør straks ta kontakt med lege hvis det er rødhet, hevelse eller siving av væske fra operasjonssåret. Det er vanlig at pasienter bruker kompresjonsstrømper etter operasjonen for å få optimal venøs sirkulasjon.