HELSENORGE
Velg språk
Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi

Skjoldbruskkjertelkreft

Skjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft‐ de er godartede.

Innledning

Hva gjør skjoldbruskkjertelen?

Skjoldbruskkjertelens viktigste funksjon er å produsere tyreoideahormonene tyroxin og trijodtyronin, også kalt T4 og T3. Jod er en viktig bestanddel av disse hormonene som virker inn på de aller fleste cellene i kroppen og er med i reguleringen av en lang rekke funksjoner. Hvis du f.eks. har for lite tyreoideahormon i blodet, går de fleste funksjonene tregere. Vi snakker om at stoffskiftet er for lavt (hypotyreose). Hvis du derimot har for mye tyreoideahormon i blodet, vil kroppen gå på høygir,‐ du har for høyt stoffskifte (hypertyreose). Normalt er mengden hormoner som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen nøye regulert av det tyreoideastimulerende hormon (TSH) som lages i hypofysen. Har man lavt nivå av tyreoideahormoner i blodet skilles det ut mye TSH mens høyt nivå fører til at utskillelsen av TSH blir undertrykket (supprimert). Normalt får man som følge av denne mekanismen en jevn konsentrasjon av hormoner i blodet.

Hva er skjoldbruskkjertelkreft?

Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft,‐ de er godartede. Om knuten er godartet eller ondartet avgjøres som oftest av en celleprøve.

Skjoldbruskkjertelkreft kan deles inn i ulike typer. De vanligste formene for skjoldbruskkjertelkreft er de såkalte høyt differensierte, det vil si at vevet er svært likt normalt skjoldbruskkjertelvev. Høyt differensiert skjoldbruskkjertelkreft utgår fra follikelcellene (som utgjør mesteparten av kjertelen) og kan deles inn i:

  • Papillær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 70% av tilfellene)
  • Follikulær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 15 % av tilfellene)
  • Andre typer skjoldbruskkjertelkreft:
    • Medullær skjoldbruskkjertelkreft utgår fra de såkalte C‐cellene som produserer kalsitonin (ca. 5‐10% av tilfellene)
    • Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er en hurtigvoksende og hissig krefttype som heldigvis er sjelden (ca. 1‐3 % av tilfellene).

Hvilke symptomer har skjoldbruskkjertelkreft?

Ett eller flere av disse symptomene kan opptre:

  • Kul på halsen
  • Ubehag/smerter i halsen
  • Vanskeligheter med å svelge
  • Vanskeligheter med å puste
  • Stemmeforandringer/heshet

Hva er årsaken til skjoldbruskkjertelkreft?

Vanligvis kan man ikke peke på noen sikker årsak. Vi vet imidlertidig at personer som tidligere har fått strålebehandling mot halsen eller har vært utsatt for radioaktiv stråling, har større risiko for å få skjoldbruskkjertelkreft. Forekomsten av kreft i skjoldbruskkjertelen økte for eksempel drastisk hos barn og unge i Hvitrussland etter kjernekraftulykken i Tsjenobyl i 1986. Det er ikke påvist noen økning i forekomsten i Norge som følge av denne ulykken.

Vanlige røntgenundersøkelser av hals og munn (for eksempel hos tannlegen) gir ikke økt risiko. Bruk av radioaktive stoffer til undersøkelser og behandling av sykdom i skjoldbruskkjertelen gir heller ikke økt risiko.
Noen kreftformer er arvelig. Dette gjelder bl.a. en undergruppe av medullær skjoldbruskkjertelkreft som skyldes en mutasjon i et spesielt gen (ret onkogenet).



Henvisning og vurdering


Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket

Utredning

Mange oppdager en kul på halsen og oppsøker lege. Hos andre blir kulen oppdaget av helsepersonell som ledd i en rutineundersøkelse eller ved en tilfeldighet. De fleste svulstene eller knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, men godartede forandringer. Det er svært vanlig å ha større eller mindre knuter i skjoldbruskkjertelen.

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas ultralyd av skjoldbruskkjertelen hvor det også ofte tas en liten vevsprøve av eventuelle knuter i skjoldbruskkjertelen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Har du ikke kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke skjoldbruskkjertelkreft, Helsedirektoratet

I tillegg til klinisk undersøkelse (der legen kjenner på halsen) vil det alltid være behov for noen tilleggsundersøkelser. I utredningen hører det med:

Les mer om

En blodprøve for måling av thyreoideahormonene

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

 

Som oftest tas det også en celleprøve (ultralydveiledet finnålscytologi), der legen ved hjelp av en tynn nål som stikkes inn i kulen trekker ut celler fra knuten. Av og til må det brukes en tykkere nål slik at små sylindere med vev fra svulsten kan undersøkes i mikroskop (histologisk nålebiopsi).

Hos enkelte kan det være aktuelt å utføre en scintigrafiundersøkelse og i blant CT eller MR av halsen.

Les mer om Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen

Ved thyreoideascintigrafi får du en liten dose radioaktivitet injisert gjennom en veneflon i armen. Det radioaktive stoffet tas opp i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) på halsen og vi avbilder kjertelen med et gammakamera eventuelt supplert med SPECT/CT. Bildene forteller oss hvordan opptaket i kjertelen er og kan dermed si oss noe om funksjonen i skjoldbruskkjertelen.

Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen utføres vanligvis for å avklare årsaken til at kjertelen lager for mye tyroksin/gir høyt stoffskifte. Undersøkelsen kan også si noe om hvilken nytte du vil ha av å få behandling med radioaktivt jod ved ulike tilstander med høyt stoffskifte.

  1. Før

    Det er svært viktig at du leser innkallingsbrevet grundig. Her får du informasjon som er viktig for undersøkelsen.
    Hvis du ikke kan møte til timen, ber vi deg gi beskjed om dette så fort som mulig etter at du har mottatt innkallingsbrevet.
    Hvis du er gravid eller kan være gravid skal du ta kontakt med nukleærmedisinsk avdeling så raskt som mulig etter at du har mottatt innkalling til undersøkelsen. I de aller fleste tilfeller skal da denne undersøkelsen ikke gjennomføres. Ikke ta med gravide eller små barn som følge til undersøkelsen.
    Viktige forberedelser
    Hvis du bruker medisiner for å regulere stoffskiftet må du slutte med disse en tid før undersøkelsen. Følg det som står i innkallingsbrevet eller beskjeden du har fått fra legen som henviste deg.
    Hvis du har vært til en undersøkelse der du har fått jodholdig kontrast siste 8 uker, må du ta kontakt med oss. Det kan da være nødvendig å gi deg en ny time.

  2. Under

    • Du får en kanyle/veneflon i armen der vi tar blodprøver (stoffskifteprøver) og setter inn det radioaktive stoffet (Technesium). Stikket i armen gjør ikke vondere enn en blodprøve.
    • Du må vente omtrent 20 minutter før vi kan ta bilder av deg.
    • Bildetakingen tar 10-20 minutter, og du må kunne ligge stille på ryggen i denne tiden.

  3. Etter

    Du kan reise hjem når undersøkelsen er ferdig.

    Etter undersøkelsen bør du drikke litt ekstra vann fordi det radioaktive stoffet skilles ut gjennom nyrene. Det radioaktive stoffet vil være ute av kroppen i løpet av 48 timer. Bildene skal etterbehandles og granskes av leger ved sykehuset. Svar på undersøkelsen kommer til legen som har henvist deg.

Vær oppmerksom

Allergiske reaksjoner etter undersøkelsen er ekstremt sjelden. Det er ellers ingen bivirkninger av undersøkelsen.

Gå til Scintigrafi av skjoldbruskkjertelen

Les mer om

CT-undersøkelse av halsen

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

 


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte. 

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

Skjoldbruskkjertelkreft behandles som oftest med operasjon.

Det er 3 viktige behandlingsprinsipper ved differensiert skjoldbruskkjertelkreft: Kirurgi, radioaktivt jod og tablettbehandling med thyroksin‐natrium (Levaxin ®). Behandlingen av medullær skjoldbruskkjertelkreft er operasjon, mens behandling av anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er mer sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Differensiert kreft i skjoldbruskkjertelen

Kirurgi

Hvis celleprøven viser at det er kreft, er behandlingen operasjon. Hele skjoldbruskkjertelen blir som regel fjernet, såkalt tyreoidektomi, og lymfeknuter på halsen blir også fjernet. Hvis celleprøven ikke kan gi svar på om det er kreft eller ikke, vil den ene halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor svulsten er, bli sendt til mikroskopisk undersøkelse. Hvis det er kreft, vil man vurdere om det er nødvendig å fjerne resten av skjoldbruskkjertelen.

Alvorlige komplikasjoner etter skjolbruskkjerteloperasjoner er heldigvis sjeldne. Det vi frykter mest er skade av stemmebåndsnerven (nervus laryngeus recurrens) som er en tynn nerve som går kloss i skjoldbruskkjertelkapselen og kan derfor bli skadet ved operasjonen. Denne nerven gir impulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet og ved skade kan pasienten bli svært hes. Vi gjør alt for å unngå denne komplikasjonen som i dag heldigvis er sjelden.

En annen komplikasjon som kan oppstå hvis man får fjernet hele kjertelen, er at man får for lavt kalsium i blodet etter operasjonen fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsatt blodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen av kalsiumnivået i blodet. Hvis kalsiumnivået blir lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a. i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Man må ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for å få et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager og vi regner med at mindre enn 2‐3% trenger å bruke tablettene for resten av livet pga. permanent nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen. Som etter alle operasjoner kan det også oppstå blødning eller infeksjon i operasjonssåret men dette er også svært sjeldent.

Les mer om Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling

Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling

Kreft i skjoldbruskkjertelen oppdages vanligvis som en knute på hals, enten av fastlege eller av pasienten selv. Knuten kan også være tilfeldig oppdaget ved røntgenundersøkelser for andre sykdommer. Kreft i skjoldbruskkjertelen er vanligvis en kreftsykdom med meget god prognose.  Operasjon med fjernelse av hele eller deler av skjoldbruskkjertelen er nødvendig for å kurere sykdommen. 

Skjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen foran luftrøret og har form som en sommerfugl med en midtlapp og to sidelapper. Kjertelens viktigste funksjon er å produsere stoffskiftehormoner. Stoffskiftehormonene gjør at alle kroppens funksjoner foregår som normalt.

Kreft i skjoldbruskkjertelen oppdages ofte som en knute på hals. De fleste knuter i skjoldbruskkjertelen er godartede. For å kunne bestemme om en knute er ondartet eller godartet, gjøres ultralyd av halsen og det tas en celleprøve (cytologi) av knuten. Ved celleprøve stikker legen en tynn nål inn i knuten og trekker ut celler. Cellene strykes ut på et objektglass, farges og undersøkes i mikroskop. Celleprøve tas også av lymfeknuter dersom disse ser unormale ut.

Noen ganger vil celleprøven være usikker. Da må knuten fjernes kirurgisk for å avklare om det er kreft eller ikke. Dette gjøres som en operasjon hvor den halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor knuten er, fjernes.

  1. Før

    Du vil få beskjed av behandlende lege og sykeleier i forhold til hva som er viktig å huske på før operasjon. Det er særlig viktig at du informerer de som skal behandle deg om hvilke medikamenter du vanligvis bruker. Du vil da få beskjed om hvilke medikamenter du ikke kan ta før operasjonen. Dette gjelder særlig blodfortynnende medisiner.

    Operasjonen foregår i narkose, det er derfor nødvendig å faste i timene før operasjonen. Dette betyr ingen inntak av mat, snus/røyk eller pastiller etter kl 24.00 kvelden før operasjonen. Du kan vanligvis innta klare væsker som vann inntil 2 timer før operasjonen

    Det er viktig med god hygiene før operasjon. Du vil få instruksjon i forhold til dette ved avdelingen hvor du behandles.

  2. Under

    Operasjonen

    Operasjonen foregår i full narkose.

    Det legges et snitt i halsgropen og skjoldbruskkjertelen fjernes. Noen ganger legges det også inn et dren i sårhulen. Tilslutt sys såret igjen og såret bandasjeres.

    Hvis celleprøven viser sikker kreft, vil kirurgen vanligvis fjerne hele skjoldbruskkjertelen under operasjonen (total tyreoidektomi). Dersom celleprøven ikke har gitt et sikkert svar, eller ved små kreftsvulster, vil kirurgen ofte velge å fjerne kun den halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor knuten sitter (hemityreoidektomi).

    Under operasjonen vil kirurgen ofte fjerne lymfeknuter som ligger i nærheten av skjoldbruskkjertelen. Dette gjøres for å få informasjon om sykdommen har spredd seg videre til lymfeknutene og er med på å bestemme om du skal ha behandling med radioaktivt jod etterpå.

    Dersom det er påvist spredning til lymfeknuter på siden av halsen ved undersøkelsen før operasjonen, vil kirurgen fjerne alle lymfeknutene i dette området (lateral halsglandeldisseksjon) for å få kontroll på sykdommen.

    Etter operasjonen

    De første timene etter operasjonen ligger du på postoperativ avdeling til observasjon før overflytning til vanlig sengepost.

    Tilførsel av stoffskiftehormon er nødvendig når hele skjoldbruskkjertelen fjernes. Dette får du i form av tabletter med tyroxin (Levaxin®). Vanligvis begynner du med tyroxin dagen etter operasjonen. Dette er tabletter som må tas hver dag og er livslang behandling.

    Blodprøver på kalsiuminnholdet i blodet tas de første dagene etter operasjonen. Lave kalsiumverdier i blodet de første dagene etter fjernelse av hele skjoldbruskkjertelen er vanlig. Du vil selv kunne kjenne dette som prikninger i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Lave kalsiumverdier skyldes forstyrrelser i funksjonen av biskjoldbruskkjertlene. Dette er fire små kjertler som ligger helt inntil skjoldbruskkjertelen og som styrer kalsiumreguleringen i kroppen. Det er vanlig med en forbigående svekkelse av disse kjertlene etter operasjon på skjoldbruskkjertelen. Mange trenger tilskudd av kalsium de første dagene etter operasjonen, som oftest i form av brusetabletter. Noen vil også trenge tilskudd av D-vitamin.

    Hjemreise

    Vanligvis kan du reise hjem 2-3 dager etter operasjonen. Du vil instrueres i å ta kalsium brusetabletter dersom du kjenner tegn på lavt kalsium. Det er viktig at du kontakter sykehuset dersom disse plagene ikke bedres etter inntak av kalsium.

    Du bør ta det med ro en til to uker etter operasjonen, ved behov for sykmelding får du det på sykehuset.

  3. Etter

    Mulige komplikasjoner og bivirkninger

    Blødning etter operasjon er mulig, men skjer sjelden. Dersom dette skjer kan det bli nødvendig med reoperasjon.

    Lave kalsiumverdier i blodet de første dagene etter fjernelse av hele skjoldbruskkjertelen er vanlig. Hos de fleste vil verdiene raskt bli normale, men to til tre prosent vil trenge livslang behandling med kalsium og D-vitamin på grunn av varig nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene.

    Skade på stemmebåndsnerven er en sjelden (< 1 prosent), men plagsom komplikasjon. Stemmebåndsnerven er en tynn nerve som styrer bevegelsen av stemmebåndene, en nerve på hver side. Nervene går helt inntil skjoldbruskkjertelen på begge sider og kan derfor bli skadet under operasjonen. Skade på stemmebåndsnerven gir lammelse av stemmebåndet på den aktuelle side og dette kan gi heshet, svak stemme og pustebesvær ved anstrengelse. Skaden er som oftest forbigående, men kan i sjeldne tilfeller bli varig.

    Skader på andre nerver kan forekomme dersom det er nødvendig med fjernelse av lymfeknuter på siden av halsen.

    Kontroller og videre oppfølging

    En til to måneder etter operasjonen kommer du til en kontrolltime på poliklinikken. Denne timen vil omfatte

    • Informasjon om vevsundersøkelsen etter operasjonen
    • Sårkontroll
    • Kontroll av stoffskifteprøver og videre dosering av stoffskiftemedisin
    • Avtale om videre kontroller

    Noen pasienter vil trenge behandling med radioaktivt jod etter operasjon. Kirurgen vil i så tilfelle henvise deg til dette.

    Dersom kirurgene før operasjonen var usikre på om knuten var kreft og bare den ene halvdelen av skjoldbruskkjertelen ble fjernet, kan det bli aktuelt med en ny operasjon etter 3 måneder for å fjerne resten av skjoldbruskkjertelen. Dette gjøres hvis man planlegger etterbehandling med radioaktivt jod.

    Livslang behandling med stoffskiftehormon/tyroxin er nødvendig etter fjernelse av skjoldbruskkjertelen. Riktig dose bestemmes ved å måle nivået av stoffskiftehormon i blodet. Etter en operasjon for kreft i skjoldbruskkjertelen, anbefaler man hos noen litt høye verdier av stoffskiftehormoner i blodet. Dette er for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen.

    Skjoldbruskkjertelkreft har en meget god prognose etter behandling. Kontroller for sykdommen vil vare livet ut. Hvor kontrollene skal skje og hva kontrollene består i, er avhengig av hvor omfattende sykdommen var og hvilken behandling som er gitt.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Skjoldbruskkjertelkreft - kirurgisk behandling

Oppmøte

Utredning for og kirurgisk behandling av skjoldbruskkjertelkreft finner sted på Aker sykehus.

Radioaktiv behandling skjer på Radiumhospitalet.

 

Les mer om Skjoldbruskkjertelkreft - fjerning av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene

Skjoldbruskkjertelkreft - fjerning av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene

Ved påvist kreft i skjoldbruskkjertelen er som regel hovedbehandlingen å fjerne hele kjertelen (total tyreoidektomi). Da fjernes også nærliggende lymfeknuter (sentralt lymfeknutetoalett). Ved operasjon grunnet struma (godartet forstørret skjoldbruskkjertel) kan man fjerne hele, eller halve kjertelen. Dette avhenger av størrelse på strumaet og graden av plager dette gir. Ved sykdommer i biskjoldkjertlene, fjernes en eller flere av kjertlene (parathyreoidektomi).

Ved svært små kreftsvulster (lavrisikopasienter) kan det gjøres en halvsidig fjerning avskjoldbruskkjertelen (hemityreoidektomi). Da fjernes kun en av sidelappene, forbindelsen mellom sidelappene (isthmus) og pyramidelappen. Dette gjøres også ved usikre svulster for å avklare diagnosen.

  1. Før

    Målet med operasjonen er helbredelse av eventuell kreftsykdom, å bedre plagsommesymptomer og hormonelle forstyrrelser eller som i et ledd i utredning av kreft.

    Forberedelse før du kommer til sykehuset for operasjon

    Før operasjonen vil du få et innkallingsbrev der det står tidspunkt for konsultasjon medinformasjon av sykepleier og lege, samt tidspunkt om når du skal møte til operasjonen. Det kan være at du skal til informasjonssamtalen en stund i forkant av innleggelsen til operasjon.I innkallingsbrevet er det også beskrevet om du skal innlegges dagen før (ofte aktuelt hvis man bor langt unna), eller samme dag som du skal opereres. Nedenfor er det beskrevet hvilke forberedelser du skal gjøre i forkant av operasjonen.

    Ernæringl I ukene før operasjonen er det viktig å opprettholde et variert og næringsrikt kosthold.Du kan kjøpe næringsdrikke på apoteket som kan berike kostholdet. Vær oppmerksompå at disse drikkene kan øke blodsukkeret ved diabetes. Forhør deg med fastlege omev. andre alternativer.

    Det er viktig at du informerer sykepleier under samtalen før operasjonen om du harnedsatt matlyst, har gått ned i vekt eller har matallergier.

    Du skal faste fra midnatt kvelden før operasjonen. Det vil si at du ikke skal innta mat eller snus/røyk og pastiller etter kl. 24.00. Du kan innta klare væsker som vann inntil 2 timer før operasjonen.

    MedisinerNarkoselegen bestemmer hvilke faste medisiner du skal ta før operasjonen.

    Dersom du er usikker er det viktig at du ikke tar dine medikamenter, du kan få disse påsykehuset. Ta gjerne med deg dine faste medisiner når du skal innlegges på sykehuset, dette er fint hvis vi lurer på noe i forhold til de medisinene du tar eller hvis vi har vanskelig med å skaffe de medisinene du bruker under innleggelsen.

    Fysisk aktivitetDu kan være i normal fysisk aktivitet før operasjonen.

    HygieneDet er viktig at du dusjer operasjonsdagen før du kommer til sykehuset. Nøye kroppsvaski armhuler og nedentil. Det er viktig at håret er tørt før du ankommer sykehuset. Du må også pusse tennene, dette er viktig for at bakterier ikke skal føres til luftveiene under inngrepet.

    BarberingHvis du har hår på området som skal opereres må du barbere deg. Du skal barbere kinn, hake og hals ned til brystvortene og barberingen skal utføres med håravkorter (maskin). Dersom du ikke har dette vil du få hjelp tilhårfjerning ved sykehuset. Det skal ikke benyttes barberhøvel pga risiko for smårifter.

    Forberedelser på sykehuset

    Når du ankommer sykehuset operasjonsdagen vil sykepleier hjelpe deg med deforberedelsene som er nødvendig før operasjonen. Dette innebærer:

    • Du vil få utdelt pasientskjorte, og kan beholde egen underbukse på. Du vil få tildelt enren operasjonsseng.
    • Du vil få på deg kompresjonsstrømper som virker forebyggende for dannelse avblodpropp. Disse beholder du på frem til du reiser, eller når du er godt mobilisert.
    • Når du ligger i seng vil sykepleier legge inn en venekanyle (plastrør i blodåren) og du vil fåvæsketilførsel direkte i blodet. Det er viktig for å opprettholde organfunksjonene underinngrepet.
    • Vanligvis vil du få smertestillende medikamenter for å forebygge smerter etter inngrepet.Dette er det narkoselegen som avgjør på samtalen i forkant av operasjonen. Du får svelgedisse med tilstrekkelig vann. Samtidig vil du få munnskyllevann som du skal "gurgle" for åforebygge at bakterier kommer ned i luftveiene.
    • Når du er ferdig forberedt vil en portør trille deg i seng til operasjonsstuen.

    Under operasjonen vil dine personlige eiendeler bli låst inn på den sengepostavdelingen du skal etter operasjonen og du får derfor de tilbake når du kommer på sengepost.

  2. Under

    Operasjonen

    Under operasjonen ligger du på ryggen, med armene langs siden. Hodet er godt strukket bakover og du vil ha pute under knærne.

    Det gjøres et snitt (2‐4 cm) i halsgropen og skjoldbruskkjertelen skjæres fri på begge sider. Noen ganger legges det et dren inn til operasjonsområdet for å ta opp sårvæske og eventuell blødning etter operasjon.

    Til slutt lukkes operasjonsområdet, og det legges over en bandasje over stingene.

    Operasjonstiden avhenger av hvor stort inngrep som skal gjøres, vanligvis tar det 1‐3 timer, noen ganger lengre.

    Smertelindring

    Før operasjonen får man vanligvis smertestillende for å forebygge smerter etter inngrepet. Operasjonen utføres i narkose.

    Etter operasjonen

    Etter operasjonen er ferdig blir du kjørt til oppvåkningsavdelingen og som regel blir duliggende der et par timer slik at du våkner godt etter narkosen. Deretter blir du kjørt tilsengeposten hvor blir du tatt imot av en sykepleier som passe på deg, og sørge for at du har det så godt som mulig.

    ErnæringAllerede på oppvåkningsavdelingen vil du bli tilbudt drikke så lenge du ikke kjenner degkvalm. Etterhvert vil du kunne spise litt forsiktig, man starter ofte med supper før man går over til fast føde.

    OperasjonssårEtter operasjonen kan du dusje på vanlig måte, men unngå å spyle/dusje direkte på såret.Dusjbandasje kan benyttes de første 2‐3 dagene etter operasjonen, dette får du kjøpt på apoteket. Du kan ikke bade/svømme før 3 uker etter operasjonen.

    Steristrips kan tas av etter ca. 14 dager. Etter at steristripsen fjernes, anbefales det å bruke brun tape, evt. annen tape som kan brukes over operasjonssår. For penest mulig arr, anbefales det at tapen sitter på i opptil 3 måneder. Tape kan kjøpes på apotek.

    Det anbefales å ikke utsette arret for direkte sollys de første 12 månedene etteroperasjon. En kan da beskytte arret med tape eller Sunblock med minimum solfaktor 30

    HjemreiseVed fjerning av halve skjoldbruskkjertelen reiser man som regel hjem 1 dag etteroperasjonen. Ved fjerning av hele kjertelen reiser man som regel hjem 2 dager etteroperasjonen. Ved fjerning av biskjoldkjertlene reiser man hjem 1‐2 dager etteroperasjonen.

    Du vil få samtale med sykepleier før du reiser hjem og det er viktig at du noterer nedspørsmål hvis det er noe du lurer på. Har du behov for sykemelding er det viktig at du sier ifra om dette.

  3. Etter

    Mulige bivirkninger og komplikasjoner

    Alvorlige komplikasjoner etter slike operasjoner er sjeldne. Allikevel er det noenkomplikasjoner/bivirkninger som vi vil at du som pasient skal vite om:

    Skade av stemmebåndsnervenDenne nerven ligger rett over skoldbruskkjertelen og girimpulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet, og ved skade av denne nerven under operasjonen kan man bli svært hes. Vi gjør alt for å unngå denne komplikasjonen som i dag heldigvis er sjelden, ca. 1% opplever dette.

    Lavt kalsiumnivåVed fjerning av skjoldbruskkjertelen eller biskjoldkjertlene kan man få et for lavt nivå avkalsium i blodet. Dette kan skje fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsattblodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen avkalsium i blodet. Hvis kalsiumnivået blir for lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a. i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro ikroppen. Man må da ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for åfå et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager og vi regner med atmindre enn 2‐3% trenger å bruke tablettene for resten av livet pga. permanent nedsattfunksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen.

    Kontroll og videre oppfølging

    Hos de aller fleste vil kreften være helt borte etter at de er ferdig med behandlingen. Det er likevel nødvendig med livslang oppfølging både for å kontrollere at du får riktig dose med tyroideahormon og for å tidlig kunne oppdage om sykdommen kommer tilbake.Oppfølgingen består av undersøkelser av halsen, blodprøver og ultralyd.

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Skjoldbruskkjertelkreft - fjerning av skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertlene

Oppmøte
Utredning for og kirurgisk behandling av skjoldbruskkjertelkreft finner sted på Aker sykehus. Radioaktiv behandling skjer på Radiumhospitalet.

 

Behandling med tyroksin (Levaxin ®)

Etter operasjonen må du ha tilførsel stoffskiftehormonet tyroksin (Levaxin®) resten av livet. Tyroksin erstatter tyreoideahormonene som kroppen ikke lenger lager og som er livsnødvendige slik at du ikke blir hypotyreot. Videre vet vi at TSH fra hypofysen kan stimulere vekst av eventuelle rester av kreften. Derfor må du få så stor dose tyroksin at produksjonen av TSH i hypofysen blir redusert.

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft vil de fleste få slik suppresjonsbehandling med Levaxin® slik at TSH verdien blir lav eller ikke målbar. Dette vil dog være avhengig av sykdommens klassifisering så at pasienter med lavest risiko for tilbakefall ikke nødvendigvis trenger suppresjonsbehandling.

Behandling med radioaktivt jod (131l)

Alle pasienter trenger ikke behandling med radioaktivt jod. Det gjøres her en individuell vurdering, dette vil si at pasienter med tidlig oppdaget kreft og lav risiko ikke nødvendigvis trenger dette.Av og til vil det være nødvendig med flere behandlinger med radioaktivt jod med 6‐9 måneders mellomrom. Radiojodbehandling er også aktuelt ved tilbakefall av sykdom.

For at radiojodbehandlingen skal være så effektiv som mulig, er det viktig at skjolbruskkjertelcellene forbigående er tilstrekkelig stimulert av et høyt TSH‐nivå. En tilstrekkelig TSH‐stimulering oppnås etter 4‐5 uker uten tyroksin. Her er det vanlig at man bruker kunstig TSH (Thyrogen®) over 2 dager som et alternativ til 5 uker uten tyroksin, hvis det ikke er slik at behandlingen gis pga. tilbakefall av sykdommen.

Når man behandles med radioaktivt jod, må noen pasienter være innlagt på sykehus. Av strålevernsutstyr vil pasienten ligge på isolat 1‐3 dager, og det vil være begrensninger i besøk den første tiden etter behandlingen. Ved lave doser radioaktivt jod kan "hjemmeisolering" være tilstrekkelig.

Les mer om Skjoldbruskkjertelkreft - radioaktiv behandling

Skjoldbruskkjertelkreft - radioaktiv behandling

Skjoldbruskkjertelen ligger på forsiden av halsen og er det eneste organet som aktivt tar opp jod. Radioaktivt jod er en tilleggsbehandling som gis etter at kjertelen er fjernet ved kirurgi. Hensikten med behandlingen er først og fremst å fjerne restvev som kan være igjen etter operasjonen. Dette gjøres for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen. Av og til er det nødvendig med mer enn en behandlingsrunde. Behandlingen er ikke forbundet med alvorlige bivirkninger eller vesentlig ubehag.

Jodholdige kontrastmidler vil hemme opptaket av radioaktivt jod i et par måneder etter at røntgenundersøkelsen er tatt. Hjertemedisinen Cordarone vil også kunne hemme jodopptaket i flere måneder etter at du sluttet med tabletten. Du må derfor gi beskjed til behandlende lege dersom du har vært til slike røntgenundersøkelser eller bruker/har brukt Cordarone.

Du skal ikke være gravid når du får radioaktivt jod. Radioaktivt jod går også over i brystmelk. For å redusere opptaket i brystvevet må du som ammer slutte med dette 8 uker før du får behandlingsdosen.

  1. Før

    Du vil få skriftlig informasjon om behandlingen og hvilke forholdsregler du skal ta før og etter at du har fått radioaktivt jod.

    For en mest mulig vellykket behandling, er det viktig at du spiser jodfattig kost i 2 uker før behandlingen. I store trekk betyr dette at du må unngå saltet mat, fisk og sjømat samt at maten skal inneholde lite melk og ost.

    To dager før du får radiojoddosen skal du:

    • Ta blodprøver
    • Snakke med lege
    • Få en sprøyte

    Dagen før radiojoddosen skal du:

    • Få en sprøyte

    Dagen du får radiojoddosen skal du:

    • Faste 4 timer før du får dosen (det vil si ikke spise, drikke eller tygge tyggegummi/pastill)
    • Ta blodprøver

  2. Under

    Behandlingen består av å svelge en kapsel sammen med litt vann.

    Radioaktivt jod kan hefte seg på enkelte typer protesemateriale. Gebiss må derfor fjernes fra munnen mens radiojoddosen tas.

    For å hindre at andre skal bli utsatt for radioaktivitet må du oppholde deg på et isolat på sykehuset i inntil 3 dager. Radioaktivitet skilles ut via kroppsvæsker. Du må derfor være nøye med personlig hygiene og skylle ned to ganger når du har vært på do.

    Du må faste to timer etter at du har fått radioaktivt jod.

  3. Etter

    To dager etter at du har fått behandlingsdosen kan du begynne å spise normal kost.

    3-7 dager etter behandlingen skal du ta en bildeundersøkelse.

    Bivirkninger forekommer sjeldent, og oppstår oftest når det er gitt høye doser eller flere behandlinger. De vanligste bivirkningene er lett kvalme, lett ømhet på halsen i operasjonsområdet og ømme spyttkjertler.

    Før du forlater sykehuset vil du få time til neste kontroll. 1-2 uker før du skal til kontroll skal du ta en blodprøve (du vil få en ferdig utfylt blodprøverekvisisjon).

    For å unngå unødvendig strålebelastning av mennesker rundt deg, er avstand og tid viktige faktorer. Hold avstand så godt som praktisk mulig den første uken, og unngå nærkontakt (mindre enn 1 meter), spesielt over tid. Du bør vente 6 måneder før du forsøker å få barn.

Gå til Skjoldbruskkjertelkreft - radioaktiv behandling

Oppmøte
Utredning for og kirurgisk behandling av skjoldbruskkjertelkreft finner sted på Aker sykehus. Radioaktiv behandling skjer på Radiumhospitalet.

Medullær skjoldbruskkjertelkreft

Behandlingen av medullær skjolbruskkjertelkreft er operasjon. Vanligvis blir hele skjoldbruskkjertelen og lymfeknutene på halsen fjernet. Etter operasjonen må man bruke tyroksin (Levaxin®) resten av livet. I enkelte tilfeller kan det være sktuelt å gi behandling med radionukleoider.

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er sjelden. Behandlingen er ofte sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det kan være aktuelt med både cellegift, strålebehandling og operasjon.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

 

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

 

 

Oppfølging

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft skal pasienten følges livet ut med årlige kontroller. Hva kontrollene skal omfatte avhenger både av hvor utbredt sykdommen var, hva slags behandling som er gitt og hvor lang tid det er gått.

Behandlingsresultateene ved kreft i skjoldbruskkjertelen er generelt svært gode. Dette gjelder særlig for papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft. Hos noen kan imidlertidig kreften komme tilbake eller spre seg til andre deler av kroppen, selv mange år etter behandlingen.

Regelmessige kontroller og livslang behandling

Det er derfor viktig med regelmessige kontroller, ikke bare de første 5‐10 årene, men resten av livet. Dessuten må jo også tyroksindoseringen kontrolleres. Følgende undersøkelser er aktuelle:

  • Klinisk undersøkelse der legen undersøker halsen
  • Blodprøver for å se om du får riktig dose tyroksin. Det er viktig at du ikke tar tyroksintabletter like før du tar blodprøven. Vent med dagens dose til blodprøven er tatt
  • For å oppdage tilbakefall eller spredning, er måling av tyroglobulin i blodet nyttig. Tyroglobulin er et protein som bare produseres i skjoldbruskkjertelceller, både i normale celler og i kreftceller. Hvis tyroglobulin påvises i en blodprøve, betyr det at det er skjolbruskkjertelvev eller kreftceller et eller annet sted i kroppen l
  • Ved stigende tyroglobulin kan det være aktuelt med CT eller PET/CT l
  • Ultralyd av halsen gjøres med 1‐5 års mellomrom
  • Helkroppsscinigrafi. Ved scintigrafi gis radioaktivt jod i form av en kapsel, væske eller injeksjon. Fordi skjoldbruskkjertelen har en spesiell evne til å ta opp jod, vil radioaktiviteten samle seg i skjolbruskkjertelvev. Denne radioaktiviteten kan påvises ved et spesialkamera som kan avbilde hele kroppen (scintigrafi). Blodprøve for å måle tyroglobulin i blodet blir alltid tatt samtidig.

Å leve med sykdommen

Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet og tyroksinbehandling startet normaliseres livet igjen, selv om man følelsesmessig kan trenge hjelp til å takle diagnosen.

En del pasienter vil ha problemer med vektøkning. Det er derfor viktig å være nøye med kostholdet og å være i fysisk aktivitet.

Som regel har kreft i skjoldbruskkjertelen et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformer og de aller fleste blir helbredet. Det er imidlertidig viktig at du følger anbefalte kontroller etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles. Du vil snart venne deg til å ta den daglige tyroksindosen og ikke merke store forskjellen fra før du ble operert. Noen kan imilertidig ha plager som enten skyldes behandlingen eller at tyroksindoseringen ikke er riktig (som oftest resulterer dette i hjertebank og indre uro). Ta da kontakt med legen som har ansvar for behandlingen, slik at du kan få hjelp til å evt. endre dosen.

Rehabilitering og mestring

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Ved Oslo universitetssykehus har vi en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

Kontaktinformasjon er listet under hvert av tilbudene.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Fysioterapi, opptrening og behandling
    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.
    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.
    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.
    Les mer om fysioterapi på Radiumhospitalet og Ullevål sykehus
    Pusterommene

    Pusterommet tilbyr veiledet trening under kreftbehandling, og inntil fire måneder i etterkant. Du kan få individuell oppfølging og/eller delta i gruppeaktiviteter. Du må ha henvisning fra lege for å delta (henvisning via avd. KSS, Seksjon Psykososial onkologi/LMS/Kreftrehabilitering).

    Se oppdatert timeplan på aktivmotkreft.no, under Pusterommet Oslo universitetssykehus.

    Pusterommene OUS - Aktiv mot kreft

    Kontakt oss på telefon:

    Pusterommet Radium 46 90 68 84 (mobil) eller 22 93 47 08 (kontor)

    Pusterommet Ullevål: 94 79 81 04 (mobil) eller 23 02 66 16 (kontor)

    Treningstilbud ved Sagene og Frogner frisklivssentraler
    Er du, eller har vært rammet av kreft, er du velkommen til å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Treningen foregår både på Sagene frisklivssentral og på Oscar frisklivssentral på Frogner. Tilbudet er gratis og omfatter hele Oslo-regionen.
    Tilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus, stiftelsen Aktiv mot kreft og Oslo kommune.
    Ergoterapi
    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, opptrening av arm/håndfunksjon og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.
    For mer informasjon, kontakt Seksjon for kreftrehabilitering
    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler
    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.
    Psykiatrisk behandling
    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved sykehuset arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser.
    Støttesamtaler
    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.
    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.
    Vardesenteret
    Vardesenteret er åpent for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Senteret, som er eid av Oslo universitetssykehus og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.
    Ved Oslo universitetssykehus finnes det Vardesenter på Ullevål sykehus og Radiumhospitalet. Les mer om:
    Sexologisk rådgiving
    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.
    Sykehuset tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.
    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.
    Ernæring
    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.
    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.
    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.
    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)
    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.
    Sosionomene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
    Sosionomtjenestene er et tilbud til polikliniske og inneliggende pasienter. Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.
    Lærings- og mestringskurs
    Oslo universitetssykehus tilbyr en rekke lærings- og mestringskurs. Dette er et tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.
    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.
    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling
    Poliklinisk tverrfaglig kreftrehabilitering:

    Gruppebaserte dagrehabiliteringsprogram som går en hel dag i uken over syv uker og inkluderer individuelle konsultasjoner. Dette er et tilbud til pasienter som nylig har avsluttet behandling for brystkreft, gynekologisk kreft mage/tarmkreft eller blod/lymfekreft.

    Individuelt tilrettelagt rehabiliteringsprogram for pasienter som nylig har avsluttet kreftbehandling, og hvor gruppetilbud ikke er aktuelt.

    Matlagingskurs:

    Går over 4 uker med oppmøte en dag i uken fra kl 09.30-13.00. Dette er et tilbud til de pasienter som har behov for å gå ned i vekt eller unngå vektøkning.

    Psykososial poliklinikk:

    Kortvarig individuelt samtaletilbud for kreftpasienter og deres pårørende, med fokus på mestring av følelsesmessige utfordringer knyttet til kreftsykdommen.

    Tilbudet ved sykehuset er tverrfaglig bemannet med sosionom, fysioterapeut, kreftsykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, helsesekretær, psykolog og overlege.

    Dersom du tenker at dette er et tilbud du kan ha nytte av, må du snakke med legen din om henvisning.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Oppmøte
Tilbud i rehabilitering og mestring foregår ved alle de store behandlingsstedene ved Oslo universitetssykehus. 
 
Kontaktinformasjon er listet over under hvert av tilbudene. 

 

Skjoldbruskkjertelkreft og graviditet

Kreft i skjoldbruskkjertelen rammer også unge kvinner og menn. Spørsmål om graviditet og det å bli foreldre er derfor aktuelt for ganske mange. Siden prognosen for kreft i skjoldbruskkjertelen er så god, er sykdommen ikke til hinder for å bli forelder etter at behandlingen er avsluttet.

Ved nyoppdaget skjolbruskkjertelkreft anbefaler vi kvinnene med å vente med å bli gravide til all behandling er avsluttet, både operasjon og eventuelle behandlinger etterpå.

Radioaktivt jod MÅ IKKE gis til en gravid, for da vil skjoldbruskkjertelen hos barnet bli ødelagt, og det er også risiko for generell fosterskade. Etter radiojodbehandling anbefaler vi at det skal gå minst 4 måneder før kvinnen blir gravid og at hun er velregulert på tyroksin, noe som ofte tar 6 måneder.

En kvinne som er ferdigbehandlet og som bruker tyroksin, må si ifra til legen sin så snart hun er blitt gravid. Som oftest er det nødvendig å øke tyroksindosen under svangerskapet. For mye eller for lite tyroksin kan være uheldig både for mor og for barn. Det er derfor viktig å bli fulgt opp av en spesialist gjennom hele svangerskapet. Etter fødsel er det også viktig å justere tyroksindosen. Selv om du bruker tyroksin, kan barnet ammes. Verken helkroppsscintigrafi, måling av tyreoideaglobulin i hypotyreot fase etter seponering av tyroksin eller med stimulering av Thyrogen® skal gjøres hos gravide eller ammende. Graviditet må utelukkes før disse undersøkelsene gjøres.

Menn som har fått behandling med radioaktivt jod, må ikke befrukte en kvinne før det har gått minst 4 måneder siden siste behandling med radioaktivt jod. Tyroksinbehandlingen påvirker ikke sædcellene.

 

 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Aker museum

Aker museum holder til i Steinbygningen ("Gamlestuen") bygg 44, i Stabburet, samt i "Fattiggården" Bygg 62 på Tonsen gård på Aker sykehus.

Ved 100-årsjubileet for Aker sykehus på Tonsen i 1995 ble museumssamlingen i Stabburet åpnet. I 2015 hadde museet nyåpning etter videreutvikling og oppgradering av det første museet i Stabburet. Museet i Stabburet omfatter en gjenstandsutstilling fra sykehusets forskjellige avdelinger og funksjoner innen sykepleie, kirurgi, endokrinologi, ernæring, indremedisin, fødeavdeling, laboratorier, med mer.

I «Fattiggården» (bygg 62) finnes en omfattende tekstet, fotografisk poster-presentasjon fra sykehusets 200-årige historikk som Aker herreds og senere (1948) Oslo bys sykehus på Tonsen.

Denne inkluderer krigsårene 1940–1945 da sykehuset var rekvirert til Sinzen Kriegslazarett, og Aker sykehus for øvrig var midlertidig forflyttet til et provisorium ved Berg skole.

Se også museumsbrosjyren (PDF).

Åpningstider, omvisninger og sted​​

Adresse: «Fattiggården», bygg 62, Trondheimsveien 235, 0514 Oslo

Etter avtale tar vi imot grupper også til andre dager/tider.

Museumsgruppen er tilstede tirsdager mellom 10.00–14.00 i Steinbygningen, bygg 44.

Priser​

  • 30 kroner for voksne
  • 300 kroner for grupper på mer enn ti personer.

Pasienter og ansatte kommer gratis inn.

Kontaktinformasjon​​

  • Thorstein B. Harbitz. Telefon: 41 76 58 79.
  • Solveig Fretland. Telefon: 90 01 94 18.
  • Gerd S. Jensen. Telefon: 98 49 06 85.
  • Tove Tranø. Telefon: 90 78 12 07.

Aktuelt om koronavirus til pasienter og pårørende

Se mer informasjon om korona-situasjonen i Oslo universitetssykehus her

Apotek

​Det er ikke eget apotek på Aker sykehus

Aker sykehus har ikke eget apotek, men får varer fra Ullevåls sykehusapotek. Resepter til pasienter på Aker kan bli tatt hånd om av Ullevål sykehusapotek. Det er rutiner for apotekleveranser til sengepostene.

Her finner du Ullevål sykehusappotek (sykehusapotekene.no)​.

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Blomster og gaver

Det er dessverre ingen blomsterbutikk på Aker sykehus lenger.

Endre time

​Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din. Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å​

Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Internett og sosiale medier

​Internett på Aker sykehus

Det er tilgang til datamaskin med internettilgang hos Lærings- og mestringssenteret på Aker bygg 41. I hovedbygget finnes det ikke internetttilgang for pasienter.

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Kafé og kiosk

Du finner kiosk ved hovedinngangen i bygg 11.

  • Adresse: Trondheimsveien 235
  • Telefon: 22 15 21 96 

Åpning​​​stider

  • Mandag til fredag: kl. 10.00–17.00.
  • Lørdag til søndag: Stengt

Kantine åpen for a​​​lle

  • ​Hverdager kl. 09.00–14.00.​​

Kantinen holder til i bygg 5, 1. etasje rett innenfor hovedinngangen.

Kart over Aker sykehus

​Kart over Aker sykehus

Se kart i PDF.

Se kart i Google Maps

Legevakt

Legevakt på Aker sykehus

Legevakten på Aker sykehus er en allmennlegevakt uten skadeavdeling og sosialtjeneste. Skader og seksuelle overgrep henvises til legevakten i Storgata 40, som er åpent hele døgnet.

Åpningstider legevakten Aker sykehus

  • Hverdager kl. 16.00–22.30.
  • Lørdager, søndager og helligdager kl. 10.00–22.30.

Hvis du har medisinske spørsmål, ring Legevaktsentralen 116 117.

Adresse legevaken på Aker sykehus​​

Trondheimsveien 235, bygg 4 og 10

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Overnatting

Det er ikke pasienthotell på Aker sykehus

Det er ikke eget syke- eller pasienthotell på Aker sykehus. Inneliggende pasienter på sykehuset får overnatting på sengepost.

​Hoteller i nærheten av Aker sykehus: Linne Hotell på Brobekk, Haraldsheim vandrerhjem på Sinsen, Hotell 33 på Økern eller hotellene i Oslo sentrum.  

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering på Aker sykehus

Som en følge av de bygge- og gravearbeidene på Aker sykehus vil antallet parkeringsplasser reduseres.

Det er fortsatt god parkeringskapasitet på området, men du må belage seg på noe lengre gangavstander. Reserverte plasser for forflytningshemmede (uten avgift) finnes i nærhet av alle inngangene.

Alle endringer og sperringer vil bli synliggjort med midlertidige skilter og refleksbånd.

Det er etablert besøksplasser utenfor hovedinngangen og ned mot teltet til parkavdelingen. I tillegg er det besøksplasser utenfor inngang til bygg 2, bygg 6 og bygg 8. Reserverte plasser for forflytningshemmede (uten avgift) finnes i nærhet av alle inngangene.

Parkeringsplassene ved Aker sykehus er avgiftsbelagte. Avgiftstid er 24 timer alle dager. Se informasjon om betaling lenger ned.

Elbiler

Det finnes per dags dato ingen parkeringsplasser med lademulighet. 

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr utendørs parkering på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller via EasyPark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling kan, du ved hjelp av betalingskort (for eksempel. VISA kort), reservere et beløp på parkeringsautomaten. Beløpet som ikke brukes, blir refundert.

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
  2. Reserver et beløp.
  3. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

​Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

Priser 2023

  • 46 kr per time
  • 290 kr per døgn
  • 975 kr per uke

EasyPark-kode: 3004.

Gjelder alle dager og hele døgnet.

Kontakt​​​

Generelle henvendelser:

Klager​​

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til:

Oslo universitetssykehus HF
Oslo sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo
Merk Kontrollsanksjon – Parkering​

OUS  parkeringsområder håndheves etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260.

Postkasse

​Postkasser på Aker sykehus

Det er to postkasser på Aker sykehus. En ved utkjørselen til Trondheimsveien, og en ved hovedinngangen.

Røyking

​Røyking på Aker sykehus

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje på anviste plasser.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.

Sykehusver​​tens oppgaver

  • Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
  • Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
  • Informere om andre tilbud ved sykehuset.

Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Ake​r?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.

Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.

Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad:

Tolk

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Tro og livssyn – stillerom, prest og samtalepartnere

Stillerom

Det er et rom i bygg 6, 2. etasje, som er tilpasset dette formålet etter at kapellet stengte.

Prestetjenesten

Se informasjon om Prestetjenesten.

Samtalepartner fra ulike tros- og livssynstradisjoner

Se informasjon om samtalepartnertjenesten.

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Sist oppdatert 04.10.2022
Fant du det du lette etter?