Rekanalisering og stenting av dype vener

Stentbehandling av vener (samleårer)

Stentbehandling av vener (samleårer) gjøres på tette dype vener for å gjenopprette god tilbakestrømming av blod til hjertet. Vi ser venene på en skjerm og plasserer en stent (rør av netting) som holder blodåren åpen der det er tett eller trangt. Behandlingen utføres ved Nasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi (NOVI – Norsk venøs insuffisiens), ved Karavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Sykdom i dype vener

Sykdom i dype vener

Sykdom i dype vener er en samlebetegnelse for tilstander som hindrer venenes transport av blod tilbake til hjertet. Blodet blir stående med økt trykk i de laveste delene av kroppen, som kan føre til at du får hevelse, smerter når du beveger deg og leggsår.

Hva skjer i kroppen?

Venene, som også kalles samleårer, transporterer blodet tilbake til hjertet fra resten av kroppen. For å sikre at blodet føres tilbake til hjertet mot tyngdekraften, har venene klaffer.

Vi har både dype og overfladiske vener. De dype venene er viktigst for transporten av blod tilbake til hjertet. Blir du syk eller har misdannelser i de dype venene, blir denne transporten av blod hemmet. Det kan være fordi klaffene ikke fungerer slik at blodet går begge veier (refluks), eller at venene er mer eller mindre tette (obstruksjon).

Når transporten av blod tilbake til hjertet hindres, vil blodet bli stående med økt trykk i de laveste delene av kroppen på grunn av tyngdekraften.

Vener må ikke forveksles med pulsårer (arterier) som transporterer blodet ut til kroppen fra hjertet. Sykdommer i disse to ulike typene blodårer (vener og arterier) har ulike årsaker og symptomer.

Les mer om Sykdom i dype vener (helsenorge.no)

Innledning

Obstruksjon i dype vener (tette dype vener) kan oppstå etter blodpropp i dype vener (dyp venetrombose – DVT), eller det kan være medfødt. En slik tilstand kan føre til høyt trykk i venene (venøs stase) og gi deg plager i form av smerter, hudforandringer og kroniske leggsår. Dersom obstruksjonen sitter fra bekkenet eller videre opp mot hjertet, kan åren holdes åpen med en stent som plasseres inne i åren. Ved å gjenopprette tilbakestrømming av blod til hjertet, fjernes den økte motstanden. Symptomer som følge av økt trykk i venene, blir bedre.

Henvisning og vurdering

Henvisning til NOVI forutsetter at annen konvensjonell terapi som kompresjon og kirurgisk sanering av overflatisk/perforant insuffisiens ikke har lyktes. Ved spørsmål ta kontakt.

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Vanligvis blir du innlagt dagen før operasjonen for at vi skal ta prøver av deg og gjøre deg klar før operasjonen. De fleste av disse behandlingene foregår i narkose. Du må derfor faste den dagen du blir operert. Du kan som regel reise hjem dagen etter operasjonen.

Under

Behandlingen foregår på en operasjonsstue med røntgen-fasiliteter (intervensjonsstue). Røntgenleger, karkirurger, operasjonssykepleiere og radiografer jobber sammen. Pasienten ligger på en operasjonsbenk. Vi vasker og dekker til slik at operasjonsområdet er sterilt. Deretter etablerer vi en tilgang til venene dine ved innstikk på halsen, i lysken og/eller i knehasen. Gjennom en eller flere tilganger lager vi en ny kanal gjennom det tette området inne i venen. Deretter plasserer vi en stent for å sørge for tilstrekkelig åpning og holde området åpent. Når stenten er plassert og vi har kontrollert at det er etablert en god blodstrøm gjennom den åpnede venen, lukker vi tilgangene gjerne med kompresjon og en bandasje.

Gjør det vondt?

Dersom det er en behandling som kan gi deg smerter, vil du bli behandlet i full narkose. Du kjenner dermed ikke noe under behandlingen. Etter behandlingen vil noen ikke kjenne noen ting, mens andre kan kjenne ryggsmerter og en sårhet i det behandlede området, avhengig av hva som er gjort.

Hvor lenge varer behandlingen?

Behandlingstid er avhengig av hva som skal gjøres, og de lokale anatomiske forhold hos den enkelte pasient. Behandlingen kan ta alt fra kortere enn en time til seks timer.

Etter

Det er vanlig at pasienten blir værende på sykehuset til dagen etter behandlingen, og i noen tilfeller lenger. Under og etter behandlingen trenger pasienten å bruke blodfortynnende medisiner for å hindre at det danner seg blodpropp inne i stenten. Før pasienten reiser hjem kontrollerer vi det behandlede området for å se at stenten fungerer godt og at blodstrømmen gjennom venene er normal.

Oppfølging

Etter utskrivning kommer du til kontroller til fast avtalte timer. Vanligvis skjer dette etter 3, 6 og 12 måneder. Under kontrollene gjør vi ulike tester og undersøkelse med ultralyd for å vurdere den venøse funksjonen din.

Du finner mer informasjon om Nasjonal behandlingstjeneste for rekonstruktiv dyp venekirurgi (NOVI – Norsk venøs insuffisiens) her.

Vær oppmerksom

Bivirkninger og komplikasjoner

Når vi plasserer en stent inne i en blodåre, øker risikoen for at du får blodpropp i dette området. Behandling med blodfortynnende etter stenting er viktig. Dersom stenten blir tett vil du få de samme symptomene du hadde før behandlingen. Da må du ta kontakt med helsevesenet snarest.

Forholdsregler

Det er viktig at du er fysisk aktiv og går daglige turer, og får i deg nok drikke etter slik behandling. Det vil føre til økt blodgjennomstrømning gjennom det behandlede området. Da er det mindre sjanse for at venen tetter seg på nytt. Det er vanlig å bruke kompresjonsstrømper for å få optimal venøs sirkulasjon etter behandlingen.