Svangerskap på Rikshospitalet

Behandlingsprogram, Svangerskapspoliklinikken Rikshospitalet

De fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.

Innledning

Sykdommer før svangerskap

Noen kvinner har sykdommer som krever spesiell oppfølging i forbindelse med en graviditet. Disse kvinnene kan følges av fastlege eller i et samarbeid mellom fastlege og spesialister på sykehus (spesialisthelsetjenesten).

Sykdommer som oppstår i svangerskapet

Andre gravide utvikler sykdom i svangerskapet eller de bærer et foster som trenger spesiell oppfølging. Denne oppfølgingen vil skje på sykehus med fødeavdeling eller ved større kvinneklinikker av spesialister med tilstrekkelig kompetanse og spesialutstyr.

Kontroll og oppfølging i spesialisthelsetjenesten

Enkelte gravide tilbys alle kontroller og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Årsaken kan være komplikasjoner i tidligere svangerskap og fødsler, egen sykdom eller sykdom hos fosteret. 

Det kan i deler av svangerskapet være behov for sykehusinnleggelse. Innleggelse besluttes etter henvisning og kontroll på svangerskapspoliklinikken. 


Henvisning og vurdering

Tilbudet om rutinemessig ultralydundersøkelse i uke 17-19 får du automatisk på den fødeavdelingen der du er tilbudt fødeplass etter søknad fra din jordmor eller faste lege. Andre henvendelser om prøver og undersøkelser krever henvisning fra din jordmor eller fastlege.

Det er viktig at det er et godt, åpent og tydelig samarbeid mellom din fastlege, jordmor, sykehuset og deg som er gravid, slik at du og din familien kan ta informerte beslutninger ut i fra egen situasjon. Forholdene skal legges best mulig til rette for dere gjennom graviditeten frem til fødselen.

1. Utredning

Dersom det oppstår komplikasjoner før eller i svangerskapet som bør utredes og eventuelt behandles av spesialister blir du henvist til spesialisthelsetjenesten.  Fostermedisinere, fødselsleger, jordmødre og eventuelt andre spesialister med kompetanse på svangerskapskomplikasjoner vil følge deg opp i samarbeid med din jordmor og fastlege i primærhelsetjenesten. Utredning, behandling og videre oppfølging vil tilpasses hver enkelt gravid, foster og familie.

Mange komplikasjoner i svangerskapet har ingen betydning for om du kan føde normalt og muligheten for å få et friskt barn. Mange komplikasjoner vil heller ikke ha betydning for barseltiden og senere helse for mor og barn.

Ultralyd

Bestemme termin, se morkakens plassering og hvor mange fostere det er, samt organgjennomgang hos fosteret.

 

Les mer om Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling på Rikshospitalet

Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling på Rikshospitalet

 

Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling utføres mellom uke 11 og 14 i svangerskapet. Alle foster har da en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakketranslusens (nuchal translucency). Er hevelsen i nakken økt, er det økt risiko for kromosomsykdom hos fosteret, for eks Downs syndrom (trisomi 21). Økt hevelse kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.

Økt nakketranslusens påvises hos ca 75% av fostre med Downs syndrom. Man ser i tillegg ved undersøkelsen om fosteret har utviklet nesebein, da 60-70% av foster med Downs syndrom mangler det i uke 11-14. Ved å kombinere undersøkelsesfunnene beregnes en risiko for kromosomfeil. Denne risikoen kan i sin tur kombineres med blodprøve (”Dobbeltest” eller ”Trippeltest”) for å få en enda mer presis risikovurdering. Metoden tilbys gravide som har indikasjon for fosterdiagnostikk og er et alternativ til fostervanns- eller morkakeprøve.

  1. Før

    For å få utført tidlig ultralyd må man bli henvist av sin lege eller en avdeling for medisinsk genetikk. Det må opplyses om dato for siste menstruasjon og grunnen til at undersøkelsen skal utføres. Ofte får man først samtale med genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk med eventuell blodprøvetaking.

  2. Under

    Du blir innkalt til ultralyd i uke 11-13,5 etter siste menstruasjon.

    Undersøkelsen utføres vanligvis med ultralyd på magen (abdominalt), men noen ganger er det bedre oversikt med ultralyd fra skjeden (vaginalt). Undersøkelsen gjør vanligvis ikke vondt men iblant kreves et visst trykk på magen som ikke er farlig for fosteret.

  3. Etter

    Svar på risikoberegning for kromosomfeil på grunnlag av ultralyd får du som regel med en gang. Hvis eventuelle blodprøvesvar foreligger kan dette også kombineres direkte og gi en endelig risikovurdering. Noen ganger må man vente på blodprøvesvaret. Man får da endelig svar per brev innen ca 2 uker.

    Denne undersøkelsen gir ingen diagnose, men en risikoberegning. Kun morkake- eller fostervannsprøve gir sikker diagnose på kromosomavvik.

    Hvis undersøkelsen viser økt risiko, diskuteres muligheter for morkake- eller fostervannsprøve.

Vær oppmerksom

Det er ingen bivirkninger ved denne undersøkelsen. Det finnes ingen data som viser at ultralyd skader fosteret. Det er heller ikke økt abortrisiko etter undersøkelsen.

Gå til Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling

Les mer om Rutine ultralyd på Rikshospitalet

Rutine ultralyd på Rikshospitalet

 

Rutine ultralyd er en undersøkelse som tilbys alle gravide rundt uke 18 i svangerskapet.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser før denne undersøkelsen, men det er anbefalt å få tømt blæren før du går inn til undersøkelsen.

    Dukan godt ha med en ledsager på undersøkelsen, men det er ikkeanbefaltå ha med barn.

  2. Under

    Fosteret undersøkes med ultralyd for å se at alt står bra til.

    Viundersøker hjerne, hjerte, armer og bein. Ser jordmor noe som kan tyde på at fosteret vil trenge ekstra oppfølging, kontaktes lege på avdelingen.

  3. Etter

    Du kan forlate avdelingen straks etter undersøkelsen.

Gå til Rutine ultralyd

  

 

Ultralyd av gravid kvinne
Ultralyd. Foto: Oslo universitetssykehus

 

 

Fosterdiagnostikk

Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Det kan brukes genetiske undersøkelser, blodprøver av mor og ultralyd. Diagnostikken er regulert ved lov. Rutine ultralyd og ultralyd som en del av oppfølging i spesialisthelsetjenesten er ikke regulert av denne loven. For å få utført fosterdiagnostiske prøver og undersøkelser må det være en medisinsk årsak. Årsakene er regulert i en retningslinje som beskriver hvem som kan få tilbudet.

Les mer om Fosterdiagnostikk på Rikshospitalet

Fosterdiagnostikk på Rikshospitalet

Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Man kan bruke genetiske undersøkelser av celler i fostervann eller fra morkaken, og blodprøver av mor. Diagnostikken er regulert ved Bioteknologiloven.  

  1. Før

    Hvis du skal til fostervannsprøve eller morkakeprøve (invasiv prøve) er det fint om du tar med prøvesvar på din blodtype hvis du har et skriftlig notat på dette (f.eks. helsekort fra tidligere svangerskap).

  2. Under

    Prøvene og undersøkelsen utføres på fostermedisinske avdelinger av fostermedisinere og jordmødre. Metodene som brukesdeles i ikke-invasive metoder og invasive metoder

    Metoder uten inngrep (Ikke-invasive metoder)
    • Tidlig ultralyd med nakketranslusensmåling: utføres mellom uke 11 og 14 i svangerskapet. Alle fostre har da en liten væskebrem under huden i nakken som kalles for nakketranslusens ("nuchal translucency"). Er hevelsen i nakken økt, er det økt risiko for kromosomsykdom hos fosteret, for eks Downs syndrom (trisomi 21). Økt hevelse kan også ses ved andre tilstander som for eksempel hjertefeil, men fosteret kan også være helt friskt.
    • Blodprøver av mor: Blodprøve der man ser etter spesielle markører i blodet for å gi en risikovurderingav om fosteret kan ha koromosomsykdom. Testen utføres vanligvis i svangerskapsuke 8-13.

    Kombinasjonen av tidlig ultralyd og blodprøver av mor (duo test) øker muligheten for å oppdage sykdomstegn. Ikke–invasive metoder, medfører ingen risiko for mor eller foster.

    For noen vil det være grunn til å ta undersøkelser som krever invasive metoder.

    Metoder med inngrep (Invasive metoder)

    Hvilke analyser som utføres på materialet er avhengig av henvisningsårsaken og en total riskovurdering

    • Fostervannsprøve: Utføres etter fullgåtte 15 svangerskapsuker med ultralydveiledet innstikk gjennom mors mage og uttrekk av fostervann.
    • Morkakebiopsi: Utføres etter fullgåtte 10 svangerskapsuker med ultralydveiledet tilgang gjennom mors mage eller skjeden.

    Invasive metoder kan medføre en viss risiko for mor eller foster.

  3. Etter

    Ved invasive metoder vil Avdeling for medisinsk genetikk analysere prøvene og formidle resultatet fra prøvene til deg, din lege eller jordmor og avdelingen der prøvene er utført. Du vil innkalles til samtale når svarene fra undersøkelsen foreligger.

Gå til Fosterdiagnostikk

Les mer om Fostervannsprøve

Fostervannsprøve

Fostervannet inneholder celler fra fosteret som kan analyseres ved genetisk laboratorium. Analysene kan gi svar på om fosteret har en kromosomsykdom, for eksempel Down’s syndrom. Noen ganger er det også aktuelt å undersøke for andre sykdommer hos fosteret.

De som har forøket risiko for å få et foster med kromosomsykdom eller annen alvorlig sykdom har tilbud om fostervannsprøve. For å få utført fostervannsprøve må man bli henvist fra sin egen lege eller fra en avdeling for medisinsk genetikk.

  1. Før

    Før undersøkelsen vil dufå genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.

  2. Under

    Først gjør vien orienterende ultralydundersøkelse for å finne ut hvor stort fosteret er og for å finne ut hvor det er mest velegnet å stikke inn nålen. Vi utføreringen full ultralydundersøkelse av fosteret.

    Under ultralydveiledning stikker vien tynn nål inn i fostervannshulen og sugerut cirka 15 ml fostervann. Undersøkelsen utføres fra 15 ukers svangerskap og senere.

    Prøvetagningen kan gjøre littvondt, omtrent som en vanlig blodprøve.

  3. Etter

    Vi ber deg vente ca 15 min før du forlater sykehuset.Den nærmeste uken skal man ta det noe mer med ro enn vanlig. Noen med tungt arbeid vil ha behov for sykemelding noen dager.

    Cellene må dyrkes i laboratoriet. Når hver enkelt får det endelige svaret, avhenger av hvor fort cellene vil gro. Vanligvis tar det to til fire uker før svaret foreligger. Du fårbrev hjem til deg med resultatene avprøven.

Vær oppmerksom

0,5 til 1 % av de som tar fostervannsprøve vil få spontanabort pga selve prøvetagningen. Denne kommer vanligvis i løpet av den nærmeste uken etter prøven er tatt.

Gå til Fostervannsprøve

Les mer om Morkakeprøve på Rikshospitalet

Morkakeprøve på Rikshospitalet

 

Morkakeprøve er en analyse av celler fra morkaken kan gi svar på om fosteret har en kromosomsykdom, for eksempel Downs syndrom. Cellene kan også analyseres for å finne noen andre sykdommer hos fosteret.

De som har sterkt forøket risiko for å få et foster med kromosomsykdom eller annen spesifikk alvorlig sykdom får tilbud om morkakeprøve. For å få utført morkakeprøve må man bli henvist fra sin egen lege eller fra en avdeling for medisinsk genetikk.

  1. Før

    Undersøkelsen utføres fra 10 ukers svangerskap, vanligvis i uke 11-12.

    På henvisningen må det opplyses om dato for siste menstruasjon og grunnen til at undersøkelsen skal utføres (indikasjon). Man vil først få genetisk veiledning ved en avdeling for medisinsk genetikk.

    Mange som får tilbud om morkakeprøve vil være utredet for muligheten av alvorlig sykdom hos fosteret (for eksempel alvorlig arvelig sykdom) før svangerskapet og vil derfor kjenne til metoden.

  2. Under

    Først utføres det en orienterende ultralydundersøkelse for å finne ut hvor stort fosteret er og hvilke metode som er mest velegnet. Hvilke metode som benyttes avhenger av hvordan morkaken er plassert. Det utføres ingen full ultralydundersøkelse av fosteret.

    Morkakeprøve kan utføres på to ulike måter:

    gjennom magen (transabdominalt)

    Hvis man går gjennom magen får man litt lokalbedøvelse i huden. Under ultralydveiledning stikkes det en nål inn i morkaken og det suges ut noe vev fra denne.

    gjennom skjeden (transcervicalt)

    Hvis man går gjennom skjeden føres det et tynt kateter under ultralydveiledning via skjeden inn i morkaken og det suges ut vev.

    Prøvetagningen kan gjøre litt vondt. Smerten oppleves forskjellig, for de fleste omtrent som ved en vanlig blodprøve.

  3. Etter

    Vi ber deg vente ca 15 min før du forlater sykehuset.

    Tiden det tar å få prøvesvar avhenger av hva som skal undersøkes. For å få det endelige svaret på alle kromosomene må cellene dyrkes i laboratoriet. Dette tar to til fire uker.

    Uken etter undersøkelsen skal du ta det noe mer med ro enn vanlig. Hvis du har tungt arbeid vil det kunne være behov for sykemelding noen dager.

Vær oppmerksom

0,5 til 1 % av de som tar morkakeprøve vil få spontanabortpå grunn avselve prøvetagningen. Denne kommer vanligvis i løpet av den nærmeste uken etter prøven er tatt.

Gå til Morkakeprøve

2. Behandling

Diabetes

Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som enten skyldes mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengden i blodet. Dersom du har diabetes bør denne være godt regulert før du blir gravid.

Les mer om Diabetes og svangerskap på Rikshospitalet

Diabetes og svangerskap på Rikshospitalet

 

Kvinner med kjent diabetes 1 eller 2 før svangerskapet

  1. Før

    Din diabetes bør være godt regulert før du blir gravid. Det har betydning for utviklingen av svangerskapet, og det vil være med på å forebygge komplikasjoner. Om du har diabetes og planlegger å bli gravid, bør du snakke med fastlegen din om dette.

    De fleste kvinner med diabetes er som regel allerede under behandling med insulin når de blir gravide, og vil fortsette med dette under svangerskapet.

    Ta kontakt med legen straks du får bekreftet at du er gravid. Det vil da bli lagt en videre plan for oppfølging og svangerskapskontroller. Det er viktig at du følger opp kontrollene og planen som blir lagt.

  2. Under

    Ditt behov for insulin og mat vil endre seg i løpet av svangerskapet, og en velregulert diabetes fra starten og gjennom svangerskapet er viktig for din helse, fosterutviklingen og barnets helse. En dårlig regulert diabetes kan gi økt risiko for svangerskapskomplikasjoner som for eksempel høyt blodtrykk og stort foster.

    Du vil gå jevnlig til kontroll gjennom hele svangerskapet. På kontrollene vil en sjekke blodsukker, urin, blodtrykk og det kan gjøres vekstvurderinger av fosteret. Du må også selv måle blodsukkeret ditt jevnlig hjemme.

  3. Etter

    Barn av mødre som har diabetes, har økt risiko for å få lavt blodsukker de første døgnene etter fødselen. Blodsukkeret til barnet vil derfor bli kontrollert det første døgnet, eller frem til blodsukkerverdiene er fine.

    De fleste barn av mødrer med diabetes trenger litt ekstra mat inntil morens egen melkeproduksjon er kommet i gang. Dersom blodsukkeret til barnet blir for lavt, vil barnet følges opp ved nyfødtavdelingen.

    Dersom du hadde diabetes før du ble gravid, vil du fortsatt ha sykdommen og må fortsette med diabetesbehandlingen etter fødsel. I barseltiden vil dine blodsukkerverdier og behov for insulin som oftest gå tilbake til slik det var før graviditeten. Men ammestart krever ofte ekstra energi, noe som gjør at en vil følge blodsukkerverdiene dine tett de første dagene etter at du har født.

Vær oppmerksom

Ved svangerskap kan blodsukkerverdiene endre seg i forhold til det som ellers er vanlig for deg.

Det er derfor viktig at kvinnen og hennes nærmeste kjenner symptomer på føling (for lavt blodsukker); sultfølelse, tretthet, irritabilitet, kvalme, konsentrasjonsvansker, hodepine, skjelving.

Gå til Diabetes og svangerskap

Svangerskapsdiabetes er diabetes som oppdages eller oppstår i graviditeten. Det kan gi økt risiko for svangerskapsforgiftning og føre til komplikasjoner under fødselen, blant annet fordi barnet kan få høy fødselsvekt. 

 

Les mer om Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes

Overvekt

Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Les mer om Overvekt og svangerskap på Rikshospitalet

Overvekt og svangerskap på Rikshospitalet

Overvekt og fedme i svangerskapet øker risikoen for komplikasjoner i svangerskapet, under fødsel og i barseltiden. Overvekt og fedme kan opptre alene eller være en del av et sammensatt sykdomsbilde. Alle gravide anbefales minimum 30 minutter fysisk aktivitet hver dag ( gå gjerne tur). Ved BMI over 30 er anbefalt vektøkning i svangerskapet  5-9 kg.

Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode derkvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Matportalen.no gir deg en oversikt norske myndigheters kostråd til gravide

  1. Før

    • Gravide med overvekt eller fedme, det vil si BMImellom 30 og 35 følges i primærhelsetjenesten, det anbefales tett oppfølging med råd om endringer i kosthold og livsstil.
    • Det skal tas sukkerbelastning av alle overvektige gravide.
    • Ved BMI over 35 henvises gravide til spesialist ved 24 ukers svangerskap, for oppfølging hos spesialist ved 24, 32 og 36 ukers graviditet.
    • Oppfølgingen fra og med uke 32 bør skje på den poliklinikken der den gravide skal føde. Oppfølgingens omfang vil være avhengig av om det også er andre tilleggs tilstander som påvirker den gravide og fosteret (svangerskapsforgiftning, høyt blodtrykk eller diabetes).

  2. Under

    Ved normal svangerskapsutvikling og uten tilleggsdiagnoser anbefales det trivselskontroll ved termin og å igangsette fødselen i løpet av den første uken etter termin hvisdu ikke går spontant i fødsel. Ved tidlig fødsel vil fødselslege og anestesilege se til deg.

    For å forebygge komplikasjoner anbefales det noen ekstratiltak for å overvåkedeg og fosteret under fødsel, for eksempel blodprøver, ekstra fosterovervåkning, intravenøse tilganger og anleggelse av tidlig epidural. Når barnet skal fødes vil fødselshjelperne veilede deg, spesielt i slutten av utdrivningsfasen. Blir det behov for vacum- eller tangforløsning kan det vurderes å gjøre dette på en operasjonsstue. Da kandetraskt utføres keisersnitt ved behov.Ved svært høy BMI kandet vurderesplanlagt keisersnitt.

  3. Etter

    Gravide med fedme har en økt risiko for blødning etter fødsel. Fødselshjelperne vil derfor være ekstra oppmerksomme på dette. Etter fødsel er det viktig at du kommer deg raskt i aktivitet.

    Støttestrømper, aktivitet og blodfortynnende sprøyter vil kunne forebygge blodpropp.

    God veiledning under ammestart kan forebygge ammeproblemer.

Gå til Overvekt og svangerskap

 

Gravid kvinne står på vekt
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

 

Blodpropp

Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.

Les mer om Blodpropp før eller i svangerskap ved Rikshospitalet

Blodpropp før eller i svangerskap ved Rikshospitalet

Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptomene på blodpropp. Vær obs på ensidige smerter i lyske, spesielt venstre side, lave ensidige magesmerter eller akutt tungpustenhet, rask pust og høy puls. Slike symptomer bør undersøkes av lege relativt raskt.

Et svangerskap øker risikoen for blodpropp med 5-10 ganger. Dette gjelder blodpropp i venene som fører blodet fra kroppen og tilbake til hjertet. Det vanligste er å få blodpropp i bena (dyp vene trombose) eller i lungene (lungeemboli). Risikoen er økt i hele svangerskapet men er absolutt høyest de første 6 ukene etter fødsel.

Blodpropp i låret eller lysken

Hos gravide sitter blodproppen ofte i låret eller i lysken og ofte på venstre side ( 80-90 %). Hos ikke gravide er detmest vanlig med blodpropp i leggene. Symptomene er ofte smerter i lysken, men kan også være ensidige lave mage eller rygg smerter. Etter hvert vil benet hovne opp. Diagnosen stilles vanligvis ved ultralyd av bena og lyskene.

Har du hatt blodpropp uten å være gravid eller i tidligere graviditet anbefales det blodfortynnende sprøyter (LMVH) i hele svangerskapet og til 6 uker etter fødsel for å forebygge ny blodpropp.

Blodpropp i halsen eller hodet

Blodpropp kan også oppstå andre steder, for eksempel på halsen. Denne er ofteforbundet med overstimulering etter prøverørsbehandling.

  • venøs blodpropp i hodet( sinus vene trombose) behandles på samme måte som blodpropp i ben eller lunger. Denne har god prognose.
  • arteriell blodpropp i hodet (hjerneslag) er svært sjeldent og behandles på samme måte som hos ikke gravide.

Hvis du er gravid og har tidligere hatt hjerneslag børdu få blodfortynnende medisiner i svangerskapet ( vanligvis Aspirin tabletter). Dette er ufarlig fordeg og forbarnet.

  1. Før

    Noen ganger løsner en blodpropp ute i venene og stopper i lungen, lungeemboli. Dette kan være livstruende hvis duikke får behandling. Symptomene er tungpustenhet, rask pust, høy puls og evt smerter. Diagnosen stilles ved en CT eller en isotop undersøkelse av lungene. Undersøkelsene er ikke skadelig for barnet.

  2. Under

    Både akutt blodpropp i bena og lungene behandles med injeksjoner med blodfortynnende medisin. Medisinen gir god og trygg behandling for deg og overføres ikke til barnet fordi den ikke passerer morkaken. Det er ikke økt risiko for svangerskapskomplikasjoner ogdu kan vanligvis føde normalt. Det er en litt økt risiko for blødning under og etter fødsel. Dette er fødselshjelperne forberedt på og har eventuelle tiltak klare.Blodfortynnende medisin kan legge begrensninger for om du kan få eller når du kan få epiduralbedøvelse under fødsel. Dette er avhengig av når siste dose med blodfortynnende medisin er satt. Vanligvis kan epidural gis 24 timer etter behandlingsdose og 10-12 timer etter forebyggende dose.

  3. Etter

    Når barnet er født gis første dose blodfortynnende medisin (lav molekylært heparin) cirka 6 timer etter fødsel. Ved stor blødning kan dette utsettes noe.Du fortsetter medblodfortynnende behandling i 6 uker etter fødsel.

    Det er svært viktig atdu tar blodfortynnende medisineri disse seks ukene da risiko for ny blodpropp øker. Det er helt trygt å amme mensdu tar medisinene.

Gå til Blodpropp før eller i svangerskap

Vaksinering av RhD-negative gravide

16 prosent av norske kvinner har blodtype rhesus negativ. Når de blir gravide er sjansen stor for at fosteret har blodtype rhesus positiv. Da kan mor danne antistoff mot blodet til fosteret, noe som kan være skadelig for barnet.

Les mer om Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn

Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn

RhD negative gravide som gjennom blodprøve i svangerskapsuke 24 får påvist at hun bærer et RhD positivt barn, skal vaksineres med Rhophylac (anti-D) 2 ganger. Den første omkring svangerskapsuke 28, og den siste innen 3 dager etter fødsel.

Under graviditet og fødsel kan noe av barnets blod komme over i mors blodbane. Hvis barnet er RhD-positivt kan dette føre til at du som RhD negativ danner antistoffer mot barnets blod (RhD-immunisering). Antistoffene kan igjen passere over til barnets blodbane (som regel i neste svangerskap med et RhD positivt barn) og ødelegge barnets blodlegemer. Vaksinen settes for å hindre at mor danner antistoff.

Les mer om innføring av rutinemessig RhD-testing på helsedirektoratet.no

  1. Før

    Lege/jordmor som har ansvar for svangerskapskontrollene, vil gi deg informasjon om når og hvor du kan få vaksinen.

  2. Under

    Vaksinasjonen settes av jordmor. Vaksinering med Rhophylac (anti-D immunglobulin), 2 ml som settes intramuskulært. Du må så vente i 20 minutter før du kan reise hjem. Det er svært sjelden noen har reaksjoner på slike vaksiner.

  3. Etter

    Etter behandlingen skal det ikke tas kontrollprøver av din RhD-status resten av svangerskapet, men det vil bli tatt prøve av blod fra navlestrengen til barnet etter fødsel for å sjekke barnets blodtype RhD en gang til. Når barnet er RhD positivt, vil du få en ny vaksine på sykehuset før du reiser hjem.

Gå til Vaksinering av RhD-negative gravide som bærer et RhD-positivt barn

Avdeling
Svangerskapspoliklinikken
Sted
Ullevål sykehus
Oppmøte
Ullevål sykehus, svangerskapspoliklinikken i bygg 8, ekspedisjon i underetasjen.

 

 

Ekstrem svangerskapskvalme

Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når de er gravide. Alvorlig svangerskapskvalme rammer et fåtall, men er likevel en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Alvorlig svangerskapskvalme kalles også hyp eremesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis.  Alvorlig svangerskapskvalme kan defineres på ulike måter, men Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer sykdommen som vedvarende kvalme og oppkast som starter før 22. svangerskapsuke.

Les mer om Graviditet - Svangerskapskvalme

 

 

Gravid kvinne over doskålen
Foto: Oslo universitetssykehus/Shutterstock

 

 

 

Kontroll av fosterets vekst

At et foster vokser lite kan skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos foster. Ofte spiller flere faktorer inn. Hvis fosterets vekst avviker fra normalkurven, vil årsaken til avviket bli undersøkt nærmere med en utvidet ultralyd undersøkelse.

Les mer om Tilvekstkontroll på Rikshospitalet

Tilvekstkontroll på Rikshospitalet

Fra og med svangerskapskontrollen i uke 24 vil jordmor eller fastlege måle livmoren fra symfysen (skambenet) til toppen av livmoren med et målbånd (symfyse-fundus mål, SF-mål) som et mål på fosterets størrelse. Hvis SF-målet avviker fra normalkurven, vil du bli henvist til svangerskapspoliklinikk for videre undersøkelse med ultralyd for å finne årsaken til avviket.

Flere forhold kan påvirke SF-målet:

  • Høyt SF-mål kan være uttrykk for stort barn, muskelknute, mye forstervann eller tvillinger.
  • Lavt SF-mål kan være tegn påfor lite fostervann eller at fosteret vokser lite

Det kan også være at alt er helt normalt selv om SF-målet er enten høyt eller lavt

At et foster vokser litekan skyldes genetiske/arvelige årsaker, sykdom hos mor, sykdom i morkaken, eller sykdom hos fosteret. Ofte spiller flere faktorer inn. Målet med undersøkelsen er å avklare mulige årsaker og planlegge videre oppfølging og behandling. Ofte er det nødvendig med flere kontroller, og noen ganger anbefales det at fødselen fremskyndes.

  1. Før

    Blir du henvist til svangerskapspoliklinikken må du ta med en urinprøve når du skal til undersøkelsen.

    Lite fosterbevegelser

    Et resultat av manglende tilvekst og trivsel hos fosteret kan være at fosteretbeveger segmindre, og atdu kjenner mindre fosterbevegelser, mindre liv. Ved betydelig og vedvarende reduksjon i fosterbevegelser på tross av fokus på å kjenne etter,bør du kontakte fødeavdelingen direkte.

    Lite liv i svangerskapet

  2. Under

    Det errutine å kontrollere morsblodtrykk og urin ved entilvekstkontroll.

    Registrering av fosterets hjerterytme

    Ved tilvekstkontroll vil det også i noen tilfeller gjøres en registrering av fosterets hjerterytme (CTG). Dette gjøres da enten før eller etter at legen gjør en ultralydundersøkelse.

    CTG-undersøkelse. Foto: Oslo universitetssykehus
    Ultralydundersøkelse

    Ultralydundersøkelsen inkluderer:

    • målinger av fosteret (hode, buk og lårben)
    • mageomkrets og lengden på lårbenet
    • sammenligning med tidligere målinger og estimering av fostervekt
    • evaluering av fostervannsmengde
    • vurdering av fosteraktivitet
    • eventuelt gjennomgang av fosterets anatomi

    Som regel er måling av blodgjennomstrømningeni blodkarene i navlesnoren også en del av undersøkelsen. Ultralydundersøkelsen utføres av jordmødre og leger og er ikke smertefullt for mor eller foster.

  3. Etter

    Resultatene fra ultralydundersøkelsen blir sammen med informasjon om din helse, risikofaktorer, resultat fra tidligere undersøkelser, fosterets alder og vekst over tid bestemmende for svangerskapet fremover. Noen gravide følges opp videre hos fastlege eller jordmor, noen følges videre poliklinisk på sykehuset, og noen innlegges til observasjonog hos enkelte planlegges fødsel.

    Hva som er beste fødselsmetode for foster med tilveksthemming og tidspunktet for når fødselen skal planlegges må vurderes individuelt i hvert enkelt svangerskap.

    Neste svangerskap

    Det er økt risiko for gjentagelse av veksthemning hos fosteret i neste svangerskap, og dersom du planlegger å bli gravid flere ganger bør det neste svangerskapet planlegges og følges opp i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.Oppfølging i neste svangerskap kan innebære tidlig ultralyd, bruk av medikament (Albyl-E) fra svangerskapsuke 12 i tillegg til regelmessige tilvekstkontroller senere i svangerskapet.

Gå til Tilvekstkontroll

Avdeling
Svangerskapspoliklinikken Rikshospitalet
Sted
Rikshospitalet
Oppmøte
Inngang Kvinne og barn på Rikshospitalet, 3. etasje.

 

Lite liv i svangerskapet

Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra.  

Les mer om Lite liv i svangerskapet

Lite liv i svangerskapet

Bevegelser fra barnet i magen gir deg trygghet om at barnet har det bra. 

Opplever du at barnet ikke beveger seg eller beveger seg mindre og mindre, er dette ofte normalt. Men dersom det varer mer enn noen timer, kan det være et av de første tegnene på at barnet ikke har det bra i magen. Da er det viktig at du kontakter fødeavdelingen for videre oppfølging.
De aller fleste som opplever en episode med mindre bevegelser fra barnet i magen har ukompliserte svangerskap og føder friske barn.

Informasjon på andre språk / Information in other languages

Somali

Urdu

Arabisk

Spansk

Engelsk

  1. Før

    Hva er lite liv?
    Forskning har ikke kunnet fastslå hvor mange bevegelser som er normalt for et friskt barn. I løpet av svangerskapet er det derfor viktig at du blir kjent med ditt barn og ditt barns aktivitetsmønster. Det er endringer i dette mønsteret som er viktige for hva som er ”lite liv.” Du kjenner ditt barn best!
    Det enestevi kan si, er at det er sjelden at et friskt barn beveger seg mindre enn 10 ganger på to timer, i løpet av en periode hvor det pleier å være aktivt.
    Hva er normale bevegelser for barnet i magen?
    De fleste kvinner kjenner at barnet beveger seg i magen rundt 20. svangerskapsuke. Hvis det er ditt første svangerskap kjenner du det kanskje noe etter 20. uke. Har du vært gravid før, kan det være du kjenner liv før uke 20. Her er det individuelle variasjoner.
    Ettersom barnet ditt utvikler seg, vil både antallet og type bevegelse forandre seg. Mange barn beveger seg mye på faste tider av døgnet. Det er viktig at du blir kjent med ditt barns aktivitetsmønster. I løpet av både dagen og natten har barnet perioder hvor det sover, vanligvis mellom 20 og 40 minutter og sjelden over 90 minutter. I disse periodene vil barnet ikke bevege seg.
    De fleste opplever at antallet bevegelser i løpet av en dag øker frem til ca uke 32 i svangerskapet og deretter stabiliserer seg på et nivå som fortsetter frem til fødselen.
    Typen bevegelser kan forandre seg. Mot slutten av svangerskapet kan bevegelsene oppleves mer som ”åling” og ikke harde spark, men det skal normalt ikke være færre bevegelser. Du skal kjenne at barnet beveger seg like mye i tiden frem mot fødselen og du skal også kjenne bevegelser under fødselen.
    Hvilke faktorer kan påvirke din opplevelse av at barnet beveger seg?
    • Hvis du er i aktivitet og travel er det mindre sjanse for at du kjenner etter at barnet beveger seg.
    • Hvis du har morkaken på fremveggen av livmoren kan det være vanskeligere å kjenne at barnet beveger seg, spesielt gjelder dette tidlig i graviditeten.

  2. Under

    Hva skal jeg gjøre hvis jeg er usikker på om barnet beveger seg mindre i magen?
    Før uke 24 i graviditeten
    Ved opplevelse av mindre liv i magen over noen timer, før uke 24 i graviditeten, tar du kontakt med egen lege eller jordmor ved nærmeste anledning.
    Etter uke 24 i graviditeten
    Hvis du er usikker på om barnet beveger seg mindre i magen enn det pleier skal du spise og drikke, gjerne noe søtt. Du skal deretter legge deg ned, gjerne på venstre side, i fred og ro og uten telefon eller andre stimuli. Du skal fokusere på ditt barns bevegelser i en til to timer, helst telle antallet bevegelser. Det er fint å gjøre dette på et tidspunkt hvor barnet vanligvis er aktivt.
    • Hvis du i løpet av denne tiden ikke kjenner bevegelser fra barnet skal du ringe din fødeavdeling med en gang.
    • Hvis du kjenner mindre enn ti separate bevegelser fra barnet i løpet av disse to timene, skal du ringe din fødeavdeling med en gang.
    • Hvis du fortsatt er urolig eller usikker på barnets aktivitetsmønster skal du ringe din fødeavdeling for veiledning.
    • Hvis du etter tellingen av barnets bevegelser er beroliget og kjenner godt med bevegelser, trenger du ikke kontakte fødeavdelingen.
    Ikke stol på apparater som du kan lytte på hjertelyden til barnet med hjemme.

    Hva kan gjøres påsykehuset?
    Det første vi gjør er en CTG undersøkelse. Vi registrerer fosterlyd og barnets bevegelser i 20 minutter. Du får en knapp du skal trykke på hvis du kjenner at barnet beveger seg.
    Vi gjør også måling av blodtrykk, puls og temperatur og tester urinen din. Ut i fra funnene vi gjør i disse undersøkelsene og det du forteller, bestemmer vi om det er nødvendig med ultralyd og legeundersøkelse. Isjeldne tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse eller igangsetting av fødselen.

  3. Etter

    Når du reiser hjem fra en kontroll hos oss vil du bli bedt om å fortsette å ha fokus ditt barns aktivitetsmønster. Hvis du skulle oppleve mindre liv i magen igjen, skal du ta kontakt med fødeavdelingen på nytt.

    Ikke nøl med å ta kontakt med fastlegen din eller fødeavdelingen uansett hvor mange ganger du skulle oppleve dette.

Gå til Lite liv i svangerskapet

Avdeling
Fødeavdelingen
Sted
Rikshospitalet
Oppmøte

Fødeplass Ullevål: Alle akutte henvendelser rettes til døgnåpent føde-gyn mottak på telefon 23027550

Fødeplass Rikshospitalet:  Telefontid hele døgnet 23072640

Svangerskapskløe og svangerskapsforgiftning

Hormoner kan påvirke huden og svangerskapskløe kan oppstå. En annen årsak til kløen kan være forhøyede leververdier på grunn av svangerskapet. Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptomene er ofte milde, men må alltid tas alvorlig. Både moren og barnets liv kan være truet dersom tilstanden forverres.

 

 

 

 

Les mer om Svangerskapskløe på Rikshospitalet

Svangerskapskløe på Rikshospitalet

Kløe i svangerskapet forekommer hyppig (20 prosent) og er for det meste en ufarlig tilstand som ikke krever oppfølging. Langt sjeldnere (1 prosent) skyldes kløen hepatose, som kan øke risikoen for uheldige svangerskapsutfall. Hepatose kjennetegnes av forhøyede galle- og leverfunksjonsprøver og kløe uten utslett i spesielt hender og under fotsålene. Kløen er vanligvis verst om nettene og forekommer ofte i slutten av svangerskapet.

  1. Før

    I tillegg til kløe i håndflater og fotsåler som er vanlig ved hepatose,kan symptomer være tretthet, vekttap, smerter i spiserøret, mørk urin og gallestein. Kvinner som har disse symptomene bør ta kontakt med sin jordmor/fastlege for å ta en blodprøve.Symptomene kan oppstå før det gir utslag på blodprøvene. Ved vedvarende og typisk kløe men normale blod verdier bør det derfor vurderes å gjenta prøvetakningen. Det er ikke sammenheng mellom kløe intensiteten og gallesyrenivåene. Symptomene kan forveksles med gallestein og ved tvil børdu henvises til ultralydundersøkelse av lever og galleveier. Symptomene kan også forveksles med svangerskapsforgiftning, akutt fettlever i svangerskapet og virusinfeksjon. Ved tvil blir det tatt utvidede blodprøver.

  2. Under

    Ved hepatose startes det ofte behandling med K- vitamin, Ursofalk og Polaramintabletter for å lindre kløe, hjelpe ved søvnvansker og redusere gallesyrenivået.Enkelte studier har vist at det ved høye nivåer av gallesyrer er en økt risiko for uheldige svangerskapsutfall/komplikasjoner mot slutten av svangerskapet.Svangerskapet følges derfor tett og det vil fortløpende bli vurdert om det er behov for å sette i gang fødselen.

  3. Etter

    Gravide med hepatose kan ha K vitamin mangel som kan medføre økt blødningsfare etter fødsel. Fødselshjelperne vil ha tiltak klare for å forebygge og behandle slike blødninger. Gravide som har hatt hepatose har 90 % gjentagelsesrisiko i et nytt svangerskap. Etter fødsel slutterdu med medisiner. Videre oppfølging skjer hos fastlege med kontroll av leverfunksjonsprøver ca 14 dager etter fødsel.Du skal også være forsiktig ved bruk av p-piller som kan utløse samme tilstand.

Gå til Svangerskapskløe

 

Les mer om Svangerskapsforgiftning på Rikshospitalet

Svangerskapsforgiftning på Rikshospitalet

Svangerskapsforgiftning er også kjent som preeklampsi, en sykdom som bare kan oppstå i forbindelse med svangerskap. Tilstanden er definert som vedvarende forhøyet blodtrykk i svangerskapet sammen med eggehvitestoffer i urinen etter 20 svangerskapsuke.

Ingen vet ennå hva som forårsaker svangerskapsforgiftning. Vi vet imidlertid at årsaken kan knyttes til morkakens funksjon. Vi tror i dag at stoffer fra morkaken kommer over i den gravides blodsirkulasjon og påvirker blodåreveggene slik at kvinnen får økt blodtrykk samt lekkasje av proteiner gjennom nyrenes årevegger.

Utvikler man bare forhøyet blodtrykk uten proteiner i urinen kalles tilstanden svangerskapsindusert hypertensjon. Noen kvinner har et forhøyet blodtrykk allerede før 20 svangerskapsuke, eller fra før de blir gravide, dette kalles kronisk hypertensjon.

Til sammen kaller man svangerskapsforgiftning, svangerskapsindusert hypertensjon og kronisk hypertensjon i svangerskapet for hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

Hypertensive svangerskapskomplikasjoner kan gi komplikasjoner både for mor og foster.

Norsk gynekologisk forening (Den Norske legeforening) har laget en veileder i fødselshjelp. I vedlegg til kapittel 28 finner du mer informasjon om hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

  1. Før

    En normal sunn livsstil før og under graviditeten med fysisk aktivitet, et sunt kosthold og normal vekt blir anbefalt for å forebygge komplikasjoner i svangerskapet, også hypertensive svangerskapskomplikasjoner.

    Selv med en eller flere risikofaktorerkan dufå et normalt svangerskap og fødsel.

  2. Under

    Blodtrykkssenkende medisiner

    For å forhindre komplikasjoner får kvinner med alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner ulike former for blodtrykkssenkende medisiner. Behandlingen minsker risikoen for komplikasjoner men behandler ikke sykdommen i seg selv.Hos de fleste normaliserer blodtrykket seg noen dager etter fødsel, men noen kvinner trenger å bruke blodtrykkssenkende medikamenter en tid etter fødselen. Noen få må bruke medikamenter resten av livet. I sjeldne tilfeller kan svært alvorlige hypertensive svangerskapskomplikasjonergi varige helseskader.

    Ultralyd

    Du vil følges tett på svangerskapspoliklinikken med kontroll av blodtrykk, undersøkelse av urin, eventuelt blodprøver og registering av barnets hjerterytme (CTG). I tillegg vil du følges med ultralydundersøkelser med tanke på fostervekst, måling av blodgjennomstrømning i navlesnor og fostervannsmengde. Hvor tett du vil følges avhenger av alvorlighetsgraden.

    Observasjon på fødeavdeling

    For å overvåkedeg og fosteret ved alvorlig hypertensive svangerskapskomplikasjoner blir noen gravide innlagtpå fødeavdelingen til observasjon. Det optimale førløsningstidspunktet baseres på flere faktorer. Din helse må veies opp mot barnets risiko for komplikasjoner, for eksempel for tidlig fødsel.

    Igangsetting av fødsel eller keisersnitt

    Fødselen kan settes i gang ellerdet kan utføres keisersnitt avhengig av mors og barns helse, svangerskapsalder, livmorhalsens modenhet og om duhar født tidligere.

  3. Etter

    Både kvinner og barn har etter svangerskapsforgiftning en noe økt risiko for å utvikle hjerte - og karsykdommer senere i livet. Det foreligger ennå ingen klare retningslinjer for hvordan kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning bør følges opp. Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning anbefales åha en livsstil som kan bidra til å forebygge hjerte - og karsykdomved åfølge retningslinjene fra helsedirektoratet:

    • Vær fysisk aktiv
    • Velg et variert og allsidig kosthold
    • Begrens inntaket av mettet fett, salt og sukker
    • Unngå røyking
    • Oppretthold normal vekt
    Kontroller

    Dubør ta opp din historie med svangerskapsforgiftning ved rutinesjekke hos fastlege 6 uker etter fødsel. Fastlegen vil kunne legge opp et videre kontrollopplegg tilpassetdin generelle helsetilstand og andre risikofaktorer for hjerte – og karsykdommer for eksempel hvert tredje år samtidig medscreening for livmorhalskreft.

    Har dukronisk sykdom som kan påvirke hjerte- og karhelsen anbefales detat du blir fulgt opp av fastlege/spesialist i neste svangerskap og senere i livet.

    Friske kvinner som har fått svangerskapsforgiftning og som fortsatt har høyt blodtrykk ved hjemreise fra føde/barsel anbefales å følge et kontrollopplegg utenfor sykehuset til de har fått normalt blodtrykk.

    For deg som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med kontroll på svangerskapspoliklinikken 2-3 måneder etter fødsel.

    Neste svangerskap

    Dersom du har hatt svangerskapsforgiftning kan det være aktuelt med Albyl-E fra uke 12 i neste svangerskap. Dette får du beskjed om ved hjemreise eller ved kontroll etter fødsel. Det anbefales tidlig svangerskapskontroll med evt UL i neste svangerskap og kontroller i samarbeid mellom fastlege eller jordmor og svangerskapspoliklinikken ved sykehuset der du skal føde.

Gå til Svangerskapsforgiftning

Avdeling
Svangerskapspoliklinikken Rikshospitalet
Sted
Rikshospitalet
Oppmøte

Inngang Kvinne og barn, 3. etasje.

Blødning sent i svangerskapet

Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelser eller behandling vil bli bestemt.Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.

 

Les mer om Blødning sent i svangerskapet på Rikshospitalet

Blødning sent i svangerskapet på Rikshospitalet

Blødninger som oppstår sent i svangerskapet kan ha ulike årsaker. Blødningen trenger ikke ha betydning for den videre utviklingen av svangerskapet eller fødselen, men ofte er blod i utfloden et første tegn på at fødselen er nær.

Om du er mindre enn 22 uker på vei i svangerskapet skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du vil bli vurdert og eventuelle videre undersøkelser eller behandling vil bli bestemt.Om du har kommet lengre enn 22 uker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelingen om du begynner å blø. Du vil da få veiledning, og plan for videre oppfølging, undersøkelse eller behandling vil bli vurdert.

  1. Før

    Spørsmål du må svare på

    Når du tar kontakt med lege / legevakt / fødeavdeling på grunn av blødning sent i svangerskapet, er det en rekke ting du vil bli spurt om. Vi ber deg om å lese gjennom følgende slik at du er mer forberedt på å svare.

    Blødning

    • Hvor mye blør du, og hva slags farge er det på blodet (friskt og rødt blod, eller mørkt rødt / brunt blod)?
    • Er blødningen økende eller mindre nå?

    Dersom blødningen øker eller tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.

    Hvorfor blør du?

    • Gjorde du noe spesielt like før du begynte å blø?
    • Mot slutten av svangerskapet er det vanlig at støt mot den blodrike delen av livmorhalsen fører med seg ufarlig, sparsom blødning. Dette kan for eksempel skje etter samleie eller etter en underlivsundersøkelse.

    Fostervann

    • Kan blødningen være blodblandet fostervann?
    • Om det er rikelig med tyntflytende rosa væske, kan det være tegn på at fostervannet har gått - noe som kan bli forvekslet med en større blødning.

    Smerte

    • Har du rier?Rier er smerte som kommer og går i nedre del av magen og / eller ryggen. Magen blir stram og hard under riene, og mykere og smertefri i pausene.
    • Har du andre typer smerte?

    Dersom smerten øker etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen.Barnet

    • Kjenner du at barnet sparker og rører seg som før?

    Om det ikke er noe endring i mønster eller styrke i spark / bevegelser hos barnet, er dette et tegn på at barnet har det bra.

  2. Under

    Årsaker til blødning sent i svangerskapet

    Det kan være flere årsaker til at du begynner å blø sent i svangerskapet, og ofte finner en ikke noen klar årsak til at en blødning oppstår.

    Tegningsblødning

    Tegningsblødning er en sparsom blødning, utflod / slim blandet med friskt blod. Vi kaller det for tegningsblødning fordi blødningen er et signal om at livmorhalsen / mormunnen er i ferd med å bli moden eller åpne seg, og at fødselen er nær - eller at den alt er i gang.

    Kontaktblødning

    I løpet av svangerskapet er livmorhalsen / mormunnen mer blodfylt enn ellers. Kontakt eller støt mot livmorhalsen / mormunnen kan derfor føre til en liten blødning. Blødning etter samleie eller etter en gynekologisk undersøkelse kan derfor skje, særlig mot slutten av svangerskapet.En sparsom blødning som resultat av støt eller berøring av livmorhalsen / mormunnen er ufarlig og går raskt over.

    Blødning fra morkaken

    Stedet der morkaken er festet i livmorveggen, blir alltid kontrollert ved den vanlige ultralydundersøkelsen rundt 18. uke i svangerskapet. Den gravide blir da alltid informert dersom morkaken har festet seg slik at det er fare for blødning eller er et hinder for at fødselen kan skje normalt.

    Om lege / jordmor under ultralydundersøkelsen finner at morkaken ligger ned mot mormunnsåpningen, vil du bli kontrollert med ny ultralydundersøkelse senere i svangerskapet. Når morkaken helt eller delvis dekker den indre mormunnen, kaller vi dette foranliggende morkake. Dersom morkaken dekker mormunnsåpningen ved termin, må fødselen skje ved hjelp av keisersnitt.Ultralydundersøkelse før 20. svangerskapsuke viser at 5-6 prosent av de gravide har foranliggende morkake, mens knapt 1 prosent har foranliggende morkake ved termin. Ettersom livmoren vokser, kan morkaken trekke seg opp og bort fra mormunnen. Når morkaken ligger over eller like ved mormunnen, vil dette medføre økt blødningsfare. Det kan blø fra kanten av morkaken når livmoren vokser og strekkes, samtidig som barnet presser mot mormunnen. Innleggelse til observasjon eller flere kontroller kan da bli aktuelt.

    For tidlig løsning av morkaken

    Den mest alvorlige, men svært sjeldne årsaken til blødning, skyldes at morkaken har løst seg helt eller delvis fra livmorveggen. Kvinnen får da samtidig svært vondt i magen.

    Behandling

    Avhengig av hva som er årsak til blødningen, vil det bli iverksatt behandling. Kontakt alltid lege, legevakt eller sykehuset om du er gravid og begynner å blø.Veiledning og rådgiving per telefon er av og til nok. I andre tilfeller er det nødvendig med videre undersøkelser og behandling.Etter samtale med jordmor eller lege, vil du få en orientering om hva du bør gjøre videre. Dersom tilstanden din er oppfattet som stabil, kan du bli bedt om å se situasjonen an, eller om å kontakte fastlege, jordmor eller legevakt for avklaring og eventuell kontroll.Det kan også bli aktuelt at du må til sykehuset for en vurdering. I så tilfelle må du være forberedt på at du kan bli lagt inn til observasjon eller behandling. Dersom situasjonen din blir oppfattet som uklar eller alvorlig, kan rask transport til sykehus være avgjørende. Det blir da rekvirert sykebil. Dette blir avgjort i samråd med lege / jordmor når du snakker med dem.

  3. Etter

    Dersom tilstanden din endrer seg etter at du har vært i kontakt med helsevesenet, må du ta kontakt igjen!

Gå til Blødning sent i svangerskapet

For tidlig fødsel

Et svangerskap varer vanligvis mellom 37 og 42 uker. Hvis fødselen skjer før uke 37 er fullendt, er det en for tidlig dvs. prematur fødsel. Prematur betyr egentlig "førmoden". På engelsk kalles det ofte preterm birth, altså fødsel før termin.

Les om for tidlig fødsel på helsenorge.no

Kvinner som er omskåret

Kvinner som er omskåret anbefales å ta kontakt eller henvises for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hos kvinner som er omskåret. Det beste er å bli åpnet i god tid før fødsel.

Les mer om Åpning av gjensydde/gjengrodde kjønnslepper

Åpning av gjensydde/gjengrodde kjønnslepper

Behandlingen innebærer åpning av gjensydde eller gjengrodde kjønnsdeler hos kvinner som har vært utsatt for omskjæring. Venter du barn, vil det være best for deg å åpne i god tid før fødsel.

Behandlingen gjennomføres for å rekonstruere ytre del av underlivet til så tilnærmetnormal medfødt anatomi som mulig.Omskårne (lukkede) kvinner har ofte store plager i forbindelse med menstruasjon,det å tisse og ha samleie.

Vi anbefaler at kvinner som er omskåret tar kontakt eller henvises for å undersøkeog avklare om det er behov for kirurgisk behandling, før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel.Overvåkning av fødselsforløp og selve fødselen kan være mer komplisert hoskvinner som er omskåret.Det beste er å bli åpnet i god tid før fødsel. Kjønnsleppene blir ikke sydd igjen etter en åpning i forbindelse med fødsel.

Tidspunkt for åpning gradert etter mest hensiktsmessig tidspunkt

  • Før svangerskapet
  • Fra 3-6 måned i svangerskapet
  • Senere i svangerskapet frem til 38 graviditetsuke
  • Under fødsel

Definisjon kvinnelig omskjæring

Kvinnelig omskjæring er en fellesbetegnelse på ulike grader av inngrep hvor ytre og indre kjønnsdeler fjernes helt eller delvis, eller påføres annen varig skade og som foretas av andre enn rent medisinske årsaker.

  1. Før

    Hvis du er omskåret kan du be din helsesøster, fastlege, eller jordmor henvise deg tilvår poliklinikk.Du kan også ringe selv, du trenger ingen henvisning.

    Ingen fysiske forberedelser er nødvendig.Trenger du tolk må det gis beskjed om dette på forhånd.

  2. Under

    Inngrepet utføres av en gynekolog i samarbeid med en jordmor/sykepleier.Inngrepet utføres vanligvis med lokalbedøvelse i området som skal åpnes.Etter at lokalbedøvelsen er satt vil inngrepet være smertefritt.

    Det lukkede området åpnes med en liten kniv (skalpell) eller saks.Sårkantene sys på hver side for å hindre at vevet ikke skal gro sammen igjen. Dufår lokal bedøvelse og selve inngrepet skal ikke gjøre vondt. Men de fleste opplever smerter de 2-3 første dagene etter inngrepet.Dette behandles med smertestillende tabletter. Smertene vil avta gradvis.

  3. Etter

    Du kan reise hjem rett etter inngrepet og du kan fortsette med dine vanligeaktiviteter.

    Det er ikke anbefalt å vaske seg nedentil den første dagen, bare skylle seg med rentlunket vann etter toalettbesøk.

    Enkeltevil trenge sykemelding, avhengig av hva slags jobb du har.Du får sykemelding av legen som utfører inngrepet.

    De fleste kjenner smerter når bedøvelsen går ut. Dette er helt normalt.Du får resept på smertestillende tabletter, og vi anbefaler at disse tas så fort sommulig etter inngrepet.Følg forøvrig bruksanvisning på pakken.
    Noen kvinner kan forvente at det å tisse oppleves annerledes. Urinen kan kommer raskere enn det du er vant til, dette er helt normalt.
    Du skal ikke ha samleie før etter 4-6 uker etter inngrepet.Såret må få tid til å gro. Samleie før denne tiden vil ofte oppleves smertefullt, og kan også øke risikoen for infeksjon.
    Grønnsåpebad
    Dagen etter inngrepet skal du begynne å ta grønnsåpebad.
    • Kjøp Medisinsk grønnsåpe på Apoteket
    • Bland 2 spiseskjeer medisinsk grønnsåpe i en balje/fat med lunkent vann
    • Sitt i dette i ca 5-7 minutter
    • Ta grønnsåpebad 1-2 ganger hver dag i en uke
    Stingene faller av seg selv 2-3 uker etter inngrepet

Vær oppmerksom

Det er en liten risiko for infeksjon i såret. Dersom du opplever økende smerter i underlivet og/eller feber de første dagene etter inngrepet, skal du ta kontakt med sykehuset.

Gå til Åpning av gjensydde/gjengrodde kjønnslepper

 

Igangssetting av fødselen

Ved enkelte svangerskapskomplikasjoner kan fødselen måtte igangsettes før termin for å bedre din helse, bedre vekstvilkårene fosteret eller for å starte behandling av sykdommer hos deg eller fosteret.

Les mer om Igangsetting av fødsel på Rikshospitalet

Igangsetting av fødsel på Rikshospitalet

 

Igangsetting av fødselen (induksjon) blir alltid gjort på bakgrunn av en grundig vurdering, og blir bare gjort når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.

Hvor lang tid tar det?

Når vi setter i gang fødselen, ønsker vi å fremskynde fødselen før kroppen selv er klar for dette. Å få fødselen i gang kan derfor ta flere dager for noen kvinner, mens for andre kan det ta bare noen timer. Om din fødsel blir satt i gang, bør du innstille deg på at det kan ta tid før fødselsriene starter og du føder.

Det er aldri mulig å si nøyaktig hvor lang tid en fødsel vil ta. Når i svangerskapet fødselen blir satt i gang, om du har rier eller fostervannet har begynt å renne og om du har født før, er alle faktorer som kan påvirke hvor lang tid fødselen tar. Hvordan kroppen din responderer på den igangsettingsmetoden som blir brukt, vet vi ikke før behandlingen er startet.

  1. Før

    Terminkontroll (uke 41-kontroll)

    Alle gravide får tilbud om terminkontroll på fødeavdelingen der de skal føde, når de er 7-9 dager over termindato fastsatt ved ultralyd. Svangerskapet er da ikke på overtid.

    Overtid i svangerskapet er når svangerskapet varer mer enn 42 uker (>294 dager), eller 11 dager over termindato fastsatt ved ultralyd.

    Terminkontrollen kan avtales til første virkedag som er praktisk gjennomførbar for kvinnen og sykehuset.

    Hva skjer under terminkontrollen?

    Terminkontrollen er en utvidet svangerskapskontroll. Husk å ta med deg «Helsekort for gravide» og andre papirer du har fått av jordmor / lege til kontroller. Dette er viktig for at vi skal få en oversikt over hvordan svangerskapet har vært. De undersøkelsene vi gjør på kontrollen, blir ført på helsekortet.

    Ta med deg urinprøve som til en vanlig svangerskapskontroll. De vanlige undersøkelsene som blir gjort på en svangerskapskontroll inngår i undersøkelsene. I tillegg gjør vi følgende undersøkelser:

    • CTG-registrering der en registrerer hjertelyd og aktivitet hos barnet ditt. Registreringen tar om lag en halv time.
    • Ultralydundersøkelse for å vurdere mengden av fostervann, se på fosterbevegelser og fosterets størrelse.
    • Vaginal undersøkelsekan være aktuelt.

    De aller fleste drar hjem etter den første terminkontrollen med ny avtale / time til andre terminkontroll - overtidskontroll. For de fleste vil fødselen starte av seg selv før overtidskontrollen.

    Overtidskontroll (> 42 uker)

    Om du ikke føder innen svangerskapsuke 42, vil jordmor / lege som følger deg i svangerskapet informere deg om når og hvor du skal til overtidsvurdering.

    Hva skjer på overtidskontrollen?

    På overtidskontrollen blir det gjort en utvidet svangerskapskontroll, der jordmor / lege oftest også vil gjøre en gynekologisk undersøkelse. Det blir også gjort en ultralydundersøkelse for å kontrollere barnet.

    Ut fra de undersøkelsene som blir gjort, en samtale med deg og en vurdering av din og barnets tilstand - blir det lagt en plan for videre behandling og oppfølging. Om det blir bestemt at fødselen skal settes i gang, vil legen bestemme hvilken igangsettingsmetode som er best for deg og barnet ditt.

  2. Under

    Ulike metoder for å sette i gang fødsel

    Det er ulike metoder som kan brukes for å fremskynde en fødsel. Det er en individuell vurdering som avgjør hvilken metode som blir valgt.

    Under graviditeten er livmorhalsen fast og flere centimeter lang. Etter hvert som du nærmer deg fødselen, vil livmorhalsen bli mykere og kortere, og den begynner å åpne seg.

    For å avgjøre hvordan vi best kan få satt i gang fødselen, må lege eller jordmor gjøre en gynekologisk undersøkelse. De vil kjenne etter om modningsprosessen har startet.

    Illustrasjonen viser en umoden livmorhals / mormunn. Mormunnen har ikke begynt å åpne seg og vevet er tykt, langt og umodent, slik det som oftest er før fødselen starter.

    Illustrasjonen viser en moden livmorhals / mormunn der barnets hode står og presser mot livmorhalsen som er flatet ut og har begynt å åpne seg.

    Først etter undersøkelsen kan det vurderes hvilken metode som er best å bruke for å sette i gang fødselen. Er livmorhalsen umoden, blir første trinn i behandlinga oftest å sette igang tiltak for å fremme modning av livmorhalsen. Om livmorhalsen er moden, velger en tiltak for å få i gang rier.

    Modning av livmorhalsen ved hjelp av kateter (Foley-kateter)

    Foley-kateter er en myk gummislange som vanligvis blir brukt til å tappe urin fra urinblæren (kateterisering).

    Hva skjer under behandlingen?

    Kateteret blir ført inn i livmoren via skjeden og gjennom livmorhalsen. Når kateteret er på plass, blir ballongen i enden av kateteret fylt med sterilt saltvann. En del av kateteret / gummislangen blir hengende ut av skjeden din. Denne blir festet til låret ditt med tape, og er ikke til hinder for vanlig aktivitet som bevegelse og toalettbesøk. Det er vanlig at det kommer utflod blandet med litt friskt blod fra skjeden etter at kateteret er satt på plass.

    Hvordan virker kateteret?

    Ballongen har to funksjoner; å holde kateteret på plass og modne livmorhalsen for fødsel. Irritasjon og trykk fra ballongen mot livmorhalsen fører til at hormonet prostaglandin blir frigjort. Prostaglandin er med på å modne livmorhalsen.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Du kan reise hjem etter at kateteret er satt på plass. Om det er tilstander hos deg eller barnet som trenger ekstra overvåkning, vil innleggelse på sykehus bli vurdert.

    Det er vanlig at ballongen blir liggende i ca. ett døgn. Legen vil vurdere hvor lenge ballongen bør ligge inne hos deg, og vil informere deg om dette. Kort tid etter at kateteret er satt inn, kan du oppleve å få en del sammentrekninger i livmoren. Disse sammentrekningene varierer i intensitet og styrke, og kan være smertefulle. De kan vare i flere timer. Hos noen vil disse utløse fødselsrier og fødsel.

    Før du drar fra sykehuset vil du få informasjon om hvordan du skal forholde deg om kateteret faller ut hjemme, og når og hvor du skal komme tilbake for videre behandling. Oppstår det endringer hos deg eller barnet etter du har reist fra sykehuset, må du ta kontakt med avdelingen.

    Modning av livmorhalsen ved bruk av hormon

    Målet med denne behandlingen er å modne livmorhalsen og stimulere til sammentrekninger og rieaktivitet. Hormonet prostaglandin blir fremstilt syntetisk, og blir brukt for å oppnå denne effekten. Prostaglandinkan bligitt i form av en stikkpille/en kapselsom blir lagt inn i skjeden eller det kan bli gitt som en tablett som du svelger.

    Hva skjer under behandlingen?Ved denne behandlingen er du innlagt på sykehus. Før behandlingen starter, vil lege / jordmor gjøre en vaginal undersøkelse for å vurdere livmorhalsens lengde, posisjon, hvor myk den er og om den har begynt å åpne seg, og hvor i bekkenet barnet er (kalt Bishops score).

    Det vil bli tatt en CTG-registrering av barnet både før og under behandlingen. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag og aktivitet, i tillegg til mors rieaktivitet. Det blir alltid tatt ny CTG-registrering før hver nye dose med prostaglandin blir gitt. Legen vil også vurdere om ultralydundersøkelse av barnet skal gjøres før behandlingen starter.

    Foto: Haukeland universitetssjukehus

    Ved stikkpille/kapsel som blir lagt inn i skjeden blir du anbefalt å tømme blæren. Når stikkpillen/kapselen er satt på plass, må du ligge i sengen en stund for å unngå at den faller ut.

    Hvor lenge varer behandlingen?Hver fjerde til sjette time blir effekten av behandlingen vurdert, altså en vurderer om det har hatt noen effekt på livmorhalsen. Om du får rier / sammentrekninger, vil styrke og hyppigheten på riene vurderes fortløpende.Det blir gitt ny dose med prostaglandin hver fjerde til sjette time inntil modning av livmorhalsen er oppnådd, eller du får rier. Hvor mangedoser som må til for å oppnå modning av livmorhalsen, varierer fra kvinne til kvinne. Jordmor / lege vil fortløpende vurdere effekt av behandlingen og tilstanden til deg og barnet, og ut fra dette planlegge videre behandling, oppfølging - og sette igang tiltak.

    Noen kvinner får hyppige, plagsomme kynnere / sammentrekninger av livmoren i forbindelse med denne behandlingen, uten at fødselsriene kommer i gang. Om ikke disse sammentrekningene fører til åpning av livmorhalsen, så har sammentrekningene likevel en viktig funksjon for modningen av livmorhalsen.

    Drypp for å stimulere til rier / rieaktivitet

    Når livmorhalsen er moden og klar for å begynne å åpne seg, blir ofte oxyticindrypp valgt som metode for å sette i gang fødselen.

    Kroppen blir da tilført hormonet Oxytocin. Det er hormonet Oxytocin som får livmoren til å trekke seg sammen, og utløse rier. Riene får livmorhalsen til å trekke seg til side og lager åpning så barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

    Hva skjer under behandlingen?Jordmoren legger inn en veneflon i en av blodårene oppå hånden din. Veneflon er en tynn plastslange som blir liggende inne i blodåren, og medisinen blir gitt via denne. Slangen blir festet godt med plaster, og du kan bruke hånden som vanlig under fødselen.

    Via venflonen får du tilført det riestimulerende hormonet Oxytocin. Mengden Oxytocin som blir tilført, blir justert og vurdert fortløpende. En starter alltid med lav dose og trapper gradvis opp, inntil du får rier som fører til at livmorhalsen åpner seg og får fødselen i gang.

    Stikke hull på fosterhinnene - ta fostervannetNår fødselen blir satt i gang med oxytocindrypp, blir det ofte kombinert med å "ta vannet". Det vil si at jordmor/lege ved hjelp av en liten plastkrok lager et hull i fosterhinnene for å få fostervannet til å renne ut. Dette blir kalt en amniotomi. Dette vil også stimulere til rier og kan fremme fødselsprosessen.

    De aller fleste må ha drypp tilkoblet helt til barnet er født. Men det hender også at dryppet kan reduseres og eventuelt fjernes fordi kroppen selv tar over produksjonen av Oxytocin. Kroppens egen rieaktivitet er da kommet i gang og overtar for dryppet.

    Når fødselen blir satt i gang ved drypp, blir barnets hjerteslag og din rieaktivitet nøye overvåket. Du blir derfor koblet til et CTG-apparat som registrerer hjerteslag, bevegelse og aktivitet hos barnet. CTG (carditokografi) er en elektronisk overvåking av barnets hjerteslag og aktivitet, og mors rieaktivitet. I noen tilfeller kommer ikke riene i gang selv om du får drypp. Du kan få kynnere og rier som ikke får mormunnen til å åpne seg eller ikke får fødselsprosessen til å gå fremover. Da kan det bli aktuelt å ta en pause eller å avslutte behandlingen. Noen kvinner får egne rier etter at vi har stengt av dryppet, men om det ikke skjer, vil det bli vurdert nytt drypp etter en pause.

  3. Etter

    Det kan ta fra noen timer til flere dager fra igangsettingen / induksjonen starter og til fødselen er i gang og du føder. Det er ikke mulig å forutse hvor lang tid det vil ta, før behandlingen har startet og vi ser hvordan din kropp responderer på denne.

    Når riene har startet og fødselsprosessen er i gang vil fødselen som oftest forløpe ukomplisert.

    Om fødselen ikke starter

    Dersom behandlingen ikke fører til at fødselen kommer i gang, vil legen sammen med deg legge en plan for videre oppfølging og behandling. Det kan bli aktuelt å avslutte behandlingen og ta en pause, før man igjen iverksetter igangsettende tiltak. Erfaringen viser at en slik pause er gunstig, og at fødselen da kommer i gang når behandlingen startes igjen.

    Om igangsetting av fødselen ikke fører frem til en vaginal fødsel eller din og/eller barnets tilstand krever rask forløsning, vil man vurdere forløsning med keisersnitt.

    Les mer om Keisersnitt
    Keisersnitt
    Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Vær oppmerksom

Gå til Igangsetting av fødsel

Fødsel og barsel 

Nyfødte med behov for helsehjelp flyttes etter fødsel til nyfødt intensiv avdeling. Mødre med behov for helsehjelp etter fødsel blir ivaretatt på barselenheten, eventuelt i kombinasjon med opphold på andre avdelinger i sykehuset ved spesielle tilfeller.

 

Nyfødt barn og mor
Foto: Colourbox.com

 

Etter fødsel begynner barseltiden. Barseltiden er fra rett etter fødsel til kroppen er tilnærmet slik den var før graviditeten og ammingen er etablert cirka 6-8 uker etter fødsel. 

 

 

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Fostervekst og svangerskapskomplikasjoner hos kvinner ved hjertesykdom

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

I noen tilfeller vil mistanke om svangerskapskomplikasjon avkreftes etter utredning hos spesialister på sykehuset og du kan følges opp resten av svangerskapet hos din fastlege og jordmor.

Komplikasjoner som oppstår i graviditeten kan ha ingen eller lite betydning etter fødsel. Dersom det har betydning for tiden etter fødsel eller i neste graviditet vil du få informasjon om dette eller du vil bli fulgt opp med prøver og undersøkelser på barselavdelingen eller i samarbeid mellom fødeavdelingen og primærhelsetjenesten.

Etterkontroll

Det er vanlig å gå til kontroll hos fastlege cirka 6 uker etter fødsel (etterkontroll). Etterkontrollen er en fin anledning til å snakke om prevensjon. Enkelte gravide vil få tilbud om denne kontrollen på sykehus.

Det kan være hensiktsmessig at du henvises til samtale på fødeavdelingen dersom du har  mye tanker rundt egen fødselsopplevelse, unormal blødning, rifter eller smerter.

Fødsel og barsel

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
mandag-fredag kl 08.00-17.00.

Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider.
Konferer med apotekets egne nettsider:
https://sykehusapotekene.no/steder/oslo-rikshospitalet

Tlf: 23 07 34 00

Fax: 23 07 34 10

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass og ballnett
  • Spill
  • Ungdomsrom
    Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken (E2.1001).
  • Monday ungdomssklubb
  • Onsdagsklubben
  • Pasientbibliotek
    Biblioteket ligger i 1.etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken.
  • Trimrom
    Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
  • Lekerom
    Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.
  • TV/dvd-utlån
    Det er TV på alle rom. Mange barneposter har Playstation og dvd-maskiner som lånes ut. Dette kan også lånes på Pasientbiblioteket.
  • Musikkterapi
    Sykehuset har to musikkterapeuter. De har felles musikkstunder i D-avsnittet av Glassgaten på mandager fra kl. 13.30 - 14.00, og på Barneklinikken i 3. etasje hver tirsdag fra kl. 11.15 -12.00. Det er også musikk i Barneklinikkens vestibyle hver torsdag fra kl. 14.30 - 15.30.
  • Sykehusklovner
    Sykehuset har egne sykehusklovner. Hver tirsdag og onsdag får vi besøk av sykehusklovnene.

Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.

Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00 - 15.30, da utredning og behandling
    foregår.
  • Besøkstider finner du på en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

​Pasientbibliotek på Rikshospitalet

Deichmanske bibliotek har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata - like ved kafèen.

Hvem kan låne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hva kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill.
I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider

Mandag: 10 - 18
Tirsdag:  10 - 16
Onsdag: 10 - 18
Torsdag: 10 - 18
Fredag:  10 - 16
Lørdag:  10 – 15   (NB! Stengt lørdager i juni, juli og august)

Kontakt
Telefon: 23 07 46 40
Epost:    deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i Narvesenkiosken i hovedinngangen, bygg B1

 

 

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, 3 trikkestopp unna Rikshospitalet/Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker - blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 9-17
Tlf. 23 07 46 90

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet

Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Gaustad sykehus eller Rikshospitalet. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.  

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet
Hotellet på Gaustad har 124 rom , enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC og hårføner, kjøleskap, telefon for utgående samtaler, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadresse: gaustad.hotell@medirest.no

Booking/reservasjon
Ring: 23 25 24 00
Faks: 23 25 24 05
E-postadressen til resepsjonen er: gaustad.booking@medirest.no

Pasientreiser
Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Pasientreiser

Internett

​Internett på Rikshospitalet

For å bruke internett på Rikshospitalet må du ha med egen PC. Området ved automatkantinen bak Hovedresepsjonen i 1. etg. (Glassgata) er trådløst og er tilgjengelig for pasienter. Du får kode ved å henvende deg i hovedresepsjonen.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende. Du har også tilgang til Internett hos Lærings- og mestringssenteret, samt i vestibylen på Kvinne- og barneklinikken.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafè, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Kaféen i Hovedinngangen
Mandag-fredag 06:30-22:00
Lørdag-søndag 09:00-20:00

Automatkantina (bak resepsjonen)
Myntautomater med diverse mat, drikke og snacks. Åpent hele døgnet.

Personalkantina (bak resepsjonen)
Mandag-fredag 07:00-17:30 (kun ansatte og pasienter/pårørende med rekvisisjon)
Lørdag-søndag 10:00-17:00 (åpent for alle)

Restauranten på Gaustad hotell
Frokost 07:00-09:30
Lunsj 11:45-13:30
Middag 16:30-18:30
Kveldsmat 19:00-20:00
Tlf 23 25 24 00

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Se kart i pdf

Se kart i Google Maps

Minibank

​Minibank på Rikshospitalet

Minibank finnes ved poliklinikk for prøvetaking ved hovedresepsjonen, i bygg B1.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet 

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.
I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. EasyPark-kode: 3006

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Ledsagere til inneliggende pasienter som er under 18 år gamle, parkerer uten avgift på ansattparkeringen (P1-P3). Behandlende klinikk gir rekvisisjon som kan leveres i resepsjonen. Du blir tildelt en parkeringstillatelse via parkeringssystemet og har dermed ikke behov for å vise frem tillatelse i bilens frontrute.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller Easypark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 
1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
2. Reserver et beløp.
3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Betaling ved mobiltelefon

Parkeringen startes og stoppes ved hjelp av SMS eller EasyPark-appen. Du betaler derfor bare for den tiden du trenger. Dette gjør det enkelt å overholde betalingsplikten dersom besøket varer lenger enn du forventet. Følg anvisningene på skilter ved automatene slik at du får riktig takstgruppe. Easypark-kode: 3012

Priser for parkering fra 1.januar 2019

Parkeringstid kan kjøpes for 40 kroner per time (maksimal kostnad 260 koner per døgn) på alle automater og alle p-hus med langtidsparkering. Ukeskort selges for 890 kroner på automatene i p-husene. Alle priser vil være skiltet ved automatene.

Korttidsgarasjen: 66 kroner per time, maks to timer. Avgiftstid: Alle dager og hele døgnet. EasyPark-kode: 3000

Kontakt

Generelle henvendelser:
parkering@oslo-universitetssykehus.no
Tlf: 23027000

Henvendelser om kontrollavgifter:
kontrollavgift@oslo-universitetssykehus.no

Fra 1.1.2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260
Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen

Se kart over  Rikshospitalet

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Rom til bruk for tros- og livssynsritualer

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Røyking

Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider:
Mandag: 09.30 - 12.30
Tirsdag - torsdag: 09.30 - 12.30 og 13.30 - 15.30
Fredag: 9.30 - 12.30 og 13.30-15.00

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.


Sykehusvertens oppgaver:
•Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
•Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
•Informere om andre tilbud ved sykehuset


Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

 
Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Aker?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.
Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.


Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad på tlfnr 480 27 736 eller e-post: sykehusvert@ous-hf.no

Tolk

Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.  

For mer informasjon om tolk:  Tolkesentralen

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Relaterte nyheter

  • 21.08.2017
    Fødselsstøtte til gravide innvandrerkvinner

    Oslo universitetssykehus skal samarbeide med bydel St. Hanshaugen om prosjektet Flerkulturell doula for gravide innvandrerkvinner med kort botid. En flerkulturell doula har samme språk og opprinnelsesland som kvinnen som skal føde. Hun kan...

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.