Andre symptomer på trakeobronkomalasi kan være raskere pustefrekvens, gryntende lyder ved utpust, fort sliten med dårlig utholdenhet, pustevansker ved aktivitet, hoste, sinne som kan være en følgetilstand av pustevansker, dagtrøtthet og slitenhet, tungpust hvor huden i halsgropen/over brystbenet/mellom og under ribbeina trekkes inn (kalles også inndragninger) eller pressende utpust (bruker muskler for å puste ut). I alvorlige tilfeller kan det forekomme blek eller blålig hudfarge, og små barn kan oppleve pustestopp når de spiser store biter, eller ved kraftig gråt eller hoste, dette kan forekomme mer i ryggleie. Eldre barn kan ha symptomer med tungpust og slitenhet ved fysisk aktivitet, som ikke viser respons på astmabehandling.
Barn med trakeobronkomalasi har økt forekomst av protrahert bakteriell bronkitt (PBB), som defineres som en kronisk våt hoste som varer i mer enn 4 uker og som viser god respons på antibiotikabehandling. Ubehandlet PBB kan forårsake permanent luftveisskade.
Årsaker til sykdommen
Luftrøret (trakea) er bygget opp av bruskringer, som holder det åpent og gjør at vi kan puste. Bakveggen av luftrøret består av muskelvev. Trakeobronkomalasi kan oppstå i flere deler av luftveiene. Dersom dette forekommer i hovedluftrøret trakea kalles det trakeomalasi, i hovedluftrørsgrenene (bronkus) til høyre eller venstre lunge kalles det bronkomalasi, og trakeobronkomalasi er betegnelsen som brukes dersom dette finnes begge steder.
Malasi kommer fra det greske ordet «malaki» og betyr myk.Ved trakeobronkomalasi kan luftrøret bli mindre på utpust, fordi bakveggen (muskelvev) ofte er bredere enn normalt, og derfor lett kan bule innover. Dette kan også bidra til pustevansker.
Det er normalt å ha en del kollaps eller sammenfall i luftveiene, men hvis det er mer enn 50% kollaps i åpningen defineres det som malasi: trakeo-, bronko- eller trakeobronkomalasi.
For de fleste er sykdommen medfødt, men, det kan også oppstå sekundært til andre sykdommer. Det rammer 1:2500 barn, men sykdommen er underdiagnostisert. Trakeobronkomalasi oppstår to ganger hyppigere hos gutter enn hos jenter. Barn med underliggende sykdom som syndromer, trakeoøsofageal fistel, bronkopulmonal dysplasi, medfødt hjertefeil, eller cystisk fibrose/primær ciliedyskinesi har høyere forekomst enn ellers friske barn.