Trakeobronkomalasi
Trakeobronkomalasi hos yngre barn fremstår oftest som vedvarende surkling og slimlyder fra pusten. Det kan i tillegg gi en hvesete, pipete eller bråkete pust, som gjør at barnet høres ut som en kaffetrakter. Flere har langvarig hoste, som kan være både såkalt våt- eller tørrhoste. Flere opplever hyppige tilbakevendende luftveisinfeksjoner.
Symptomer
Andre symptomer på trakeobronkomalasi kan være raskere pustefrekvens, gryntende lyder ved utpust, fort sliten med dårlig utholdenhet, pustevansker ved aktivitet, hoste, sinne som kan være en følgetilstand av pustevansker, dagtrøtthet og slitenhet, tungpust hvor huden i halsgropen/over brystbenet/mellom og under ribbeina trekkes inn (kalles også inndragninger) eller pressende utpust (bruker muskler for å puste ut). I alvorlige tilfeller kan det forekomme blek eller blålig hudfarge, og små barn kan oppleve pustestopp når de spiser store biter, eller ved kraftig gråt eller hoste, dette kan forekomme mer i ryggleie. Eldre barn kan ha symptomer med tungpust og slitenhet ved fysisk aktivitet, som ikke viser respons på astmabehandling.
Barn med trakeobronkomalasi har økt forekomst av protrahert bakteriell bronkitt (PBB), som defineres som en kronisk våt hoste som varer i mer enn 4 uker og som viser god respons på antibiotikabehandling. Ubehandlet PBB kan forårsake permanent luftveisskade.
Årsaker til sykdommen
Luftrøret (trakea) er bygget opp av bruskringer, som holder det åpent og gjør at vi kan puste. Bakveggen av luftrøret består av muskelvev. Trakeobronkomalasi kan oppstå i flere deler av luftveiene. Dersom dette forekommer i hovedluftrøret trakea kalles det trakeomalasi, i hovedluftrørsgrenene (bronkus) til høyre eller venstre lunge kalles det bronkomalasi, og trakeobronkomalasi er betegnelsen som brukes dersom dette finnes begge steder.
Ved trakeobronkomalasi kan luftrøret bli mindre på utpust, fordi bakveggen (muskelvev) ofte er bredere enn normalt, og derfor lett kan bule innover. Dette kan også bidra til pustevansker.
For de fleste er sykdommen medfødt, men, det kan også oppstå sekundært til andre sykdommer. Det rammer 1:2500 barn, men sykdommen er underdiagnostisert. Trakeobronkomalasi oppstår to ganger hyppigere hos gutter enn hos jenter. Barn med underliggende sykdom som syndromer, trakeoøsofageal fistel, bronkopulmonal dysplasi, medfødt hjertefeil, eller cystisk fibrose/primær ciliedyskinesi har høyere forekomst enn ellers friske barn.
Utredning
Barn med mistanke om trakeobronkomalasi utredes hos spesialist. Flere barn med surkling, slim, bråkete pust, hoste, luftveisinfeksjoner og pustevansker har feilaktig blitt diagnostisert og forsøkt behandlet for astma, uten effekt av medisinene, eller ved forverring ved bruk av Ventoline. Utredningen for trakeobronkomalasi består først av en legeundersøkelse, eventuelt lungefunksjonstest med tide-flow-volum eller spirometri, røntgen av lungene og slimprøve fra halsen larynxaspirat. Deretter gjøres det videre en CT-undersøkelse og bronkoskopi i narkose.
Behandling
Det er symptomene i hverdagen som skal behandles, og legene tar hensyn til alvorlighetsgraden av malasien, alder hos barnet og eventuelle tilleggsfaktorer i behandlingsplanen. Behandlingen gjennomføres hovedsakelig for å forbygge komplikasjoner. Tidligere har man tenkt at alle barn vokser av seg trakeobronkomalasi innen 2 års alder, men, noen barn har vedvarende symptomer videre gjennom barndommen.
- CPAP-behandling: CPAP er en maskin som sender luft med et jevnt trykk gjennom en slange, som leder frem til en maske som festes over nesen eller nese og munn. Dette øker trykket i luftveiene og åpner dem opp. Noen bruker CPAP fast flere ganger om dagen (intermitterende), andre kun ved behov i perioder.
- Saltvannsinhalasjoner på forstøver: Kan bidra til å løse opp slim hos barn som surkler mye, og særlig i forbindelse med luftveisinfeksjoner. Kan blandes sterkere.
- Slimmobilisering/fysisk aktivitet: for å bevege på slimet i luftveiene.
- Lungefysioterapi: En fysioterapeut kan vise teknikker for å løse opp og fjerne slim fra luftveiene.
- Ipratropium bromide (Atrovent) forsøkes i enkelte tilfeller.
- Antibiotikakurer: gis dersom langvarig våt surklende hoste og mistanke om PBB.
- Operasjon: Hos barn som har alvorlig og livstruende trakeobronkomalasi kan legene vurdere om operasjon kan hjelpe for å åpne luftveiene og bedre symptomene.
Oppfølging
Barn med malasi bør følges opp i spesialisthelsetjenesten så lenge de har symptomer som er plagsomme. Målet med oppfølgingen er å sikre god forebyggende behandling mot komplikasjoner, og avdekke infeksjoner og andre sekundære utfordringer. Kontrollene kan skje ved ditt nærmeste sykehus, i samarbeide med større spesialiserte sentre i Norge.
Kontakt
Ullevål sykehus Bygg 9 - Barnesenteret
Barneavdeling for allergi- og lungesykdommer
Oppmøtested
Rikshospitalet: Inngang Kvinner-Barn
Poliklinikken: E1, 1 etg, nederst til venstre etter inngang
Dagposten: E2, 2 etg, ta heis til andre etasje og gå til høyre mot E2
Ullevål sykehus: Barnesenteret, Bygg 9
Geilomo barnesykehus: Øyovegen 14, 3580 Geilo
Ullevål sykehus Bygg 9 - Barnesenteret
Kirkeveien 166
0450 Oslo