Retinoblastom
Retinoblastom er en sjelden og ondartet type øyekreft som kan oppstå i ett eller i begge øynene hos små barn. Det er 4–5 barn som får diagnosen hvert år.
Symptomer
Selv om symptomene er vanlige ved retinoblastom, kan de også oppstå ved andre øyesykdommer.
Hvit refleks
Om svulsten er stor, kan rød refleks forandres, og man får en hvit pupill, leukokoria. Dette skjer fordi lyset reflekteres fra svulsten istedenfor fra netthinnen. Ofte kan foreldre se dette på foto tatt med blits fra kamera.
Skjeling (strabisme)
Skjeling er det nest vanligste symptomet ved retinoblastom. Hvis svulsten ligger sentralt i øyet, påvirkes synet til barnet. Dette kan føre til skjeling.
Nedsatt syn
Hvis svulsten ligger sentralt påvirkes synet til barnet, og barnet kan klage over nedsatt syn.
Selv om symptomene er vanlige ved retinoblastom, kan de også oppstå ved andre øyesykdommer.
Arvelighet
Retinoblastom kan være arvelig.
Derfor skal også søsken og barn av Retinoblastom-pasienter screenes for sykdommen. Vi tar blodprøver for genetisk testing av alle barn med retinoblastom, og genetisk veiledning blir gitt ved behov.
Prognose
Retinoblastom har gode behandlingsmuligheter og har en svært god prognose. Det er veldig sjelden at sykdommen sprer seg til andre deler av kroppen.
Barn med en arvelig type retinoblastom har likevel en større sannsynlighet enn andre for å utvikle en ny type kreft senere i livet.
Henvisning og vurdering
Hvis barnet har ett eller flere av symptomene listet opp ovenfor, skal du oppsøke lege raskt. Legen skal henvise videre til (privat) øyelege.
Øyelegen skal henvise/ringe til øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus OUS samme dag om de mistenker RB.
Alle med retinoblastom i Norge vurderes og behandles ved øyeavdelingen og barneavdeling for kreft og blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus.
Utgreiing
Ved mistanke om retinoblastom, blir barnet lagt i narkose for grundigare augeundersøking.
Når diagnosen retinoblastom er bekrefta, blir det i same narkose gjort vidare kartlegging av tal, størrelse og plasseringa av svulsten, og for å vurdere om det er i begge auga. Etter narkoseundersøkinga blir barnet tilvist til MR av hovudet og til barneonkolog ved Rikshospitalet.
Utgreiing/undersøking i narkose blir gjord hyppig dei først åra etter at diagnosen er bekrefta.
Oftalmoskopi
Netthinna blir undersøkt grundig med eit instrument med lysskilde og forstørringsglas.
Bilde av netthinna
Vi tar først bilde av netthinna. Dette blir gjort både under utgreiinga og ved alle kontrollar seinare. Bilda blir samanlikna frå gong til gong for å sjå om det har vore forandringar.
Ultralyd
Det er vanleg å ta ultralyd av auget for å måle størrelsen til kreftsvulsten og eventuelt kalkinnhald. Ultralyd blir vanlegvis berre gjord under utgreiinga.
Det er vanleg å ta ultralyd av auget for å måle størrelsen til kreftsvulsten og eventuelt kalkinnhald.
OCT (Optic Coherence tomography)
OCT er ein type skanning som fungerer på same måte som ultralyd. Ein tar eit tverrsnittbilde av netthinna og måler tjukna til dei ulike laga i netthinna. Denne undersøkinga blir gjord både under utgreiinga og ved alle kontrollar seinare.
MR av hovudet
Vi tar MR av auget og hjernen. Dette tar vi for å sjekke at det ikkje er nokon svulst utanfor auget. Mr-undersøkinga blir vanlegvis berre gjord under utgreiinga.
Behandling
Retinoblastom kan behandlast med enten cellegift eller kirurgi. Kva type behandling ein vel, er avhengig av størrelsen, plasseringa, talet på svulstar og om det er svulst i eitt eller begge auga. Dette vurderer vi grundig ved kvar undersøking i narkose.
Ofte utfører ein undersøking og behandling i same seanse. Ein prøver så langt det er mogleg å bevare auget/auga, og mest mogleg av synsfunksjonen, og også å unngå spreiing av svulsten utanfor auget. Det er ofte behov for hyppige undersøkingar og behandlingar dei første åra.
Cellegift
Ved behov for cellegift blir barnet tilvist til barneavdeling for kreft- og blodsjukdommar på Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus.
Cellegift blir gitt for å øydelegge kreftcellene og redusere svulsten, og kan givast på ulike måtar:
Systemisk cellegift
Dette blir gitt når svulsten er for stor til lokalbehandling. Cellegift blir gitt i ei blodåre, som spreier cellegift til heile kroppen. Dette blir stort sett gitt på barneavdelinga for kreft og blodsjukdommar.
Intra-arteriell (IAC)
Cellegifta blir gitt via eit mikrokateter frå lysken, som fører cellegifta direkte opp til auget. Dette blir gitt på av barneavdelinga for kreft- og blodsjukdommar. Dette blir gjort i narkose.
Intra-vitreal
Cellegifta blir gitt med ei sprøyte, direkte inn i auget. Dette blir gjort i narkose ved augeavdelinga.
Kirurgi
TTT (Transpupillar termo terapi)
TTT er lokal varmebehandling med laserstrålar for behandling av små sentrale svulstar.
Krypoterapi (frysebehandling)
Krypotterapi er lokal frysebehandling via ein frysepinne. Frysepinnen blir halden på overflata av augeeplet for behandling av små perifere svulstar.
Brakyterapi
Brakyterapi er ei stråleplate som blir sydd på overflata av augeeplet. Etter at den kalkulerte stråledosen er gitt blir plata fjerna igjen i narkose (etter nokre dagar).
Enukleasjon (fjerne auget)
Blir utført dersom svulsten er stor og forårsakar fare for spreiing utanfor auget. Auget blir etter nokre månader erstatta med ein augeprotese.
Oppfølging
Dei første åra etter at diagnosen er stilt, er det stort sett nødvendig å undersøke barnet i narkose kvar 4–6. veke på augeavdelinga på OUS. Ofte må ein, ved behov, utføre lokal behandling i same seanse. Etter kvart som ein får kontroll over sjukdommen, kan barnet komme gradvis sjeldnare til både kontroll og behandling.
Når barnet blir eldre og kan samarbeide til augeundersøking, kan ein undersøke barnet i vaken tilstand på poliklinikken, i staden for å undersøke barnet i narkose.
Barn som får cellegift blir også følgde regelmessig av barnelege ved Rikshospitalet.
Kontakt
Ullevål sykehus
Øyeavdelingen
Oppmøtested
Ullevål Sykehus, Bygg 36, inngang A (hovedinngang Øyeavdelingen):
NB! Les informasjonen øverst på denne siden

Ullevål sykehus
Kirkeveien 166
0450 Oslo