Diagnose
Svangerskap
De fleste svangerskap utvikler seg normalt og de fleste gravide er friske. Mødre som er friske, som bærer ett foster, har et svangerskap som utvikler seg normalt følges opp hos jordmor på helsestasjonen og hos fastlege (primærhelsetjenesten). Dersom det oppstår problemer i graviditeten som krever spesiell kompetanse eller utstyr blir du henvist til fødeavdeling eller kvinneklinikk på sykehuset.
Sykdommer før svangerskap
Noen kvinner har sykdommer som krever spesiell oppfølging i forbindelse med en graviditet. Disse kvinnene kan følges av fastlege eller i et samarbeid mellom fastlege og spesialister på sykehus (spesialisthelsetjenesten).
Sykdommer som oppstår i svangerskapet
Andre gravide utvikler sykdom i svangerskapet eller de bærer et foster som trenger spesiell oppfølging. Denne oppfølgingen vil skje på sykehus med fødeavdeling eller ved større kvinneklinikker av spesialister med tilstrekkelig kompetanse og spesialutstyr.
Kontroll og oppfølging i spesialisthelsetjenesten
Enkelte gravide tilbys alle kontroller og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Årsaken kan være komplikasjoner i tidligere svangerskap og fødsler, egen sykdom eller sykdom hos fosteret.
Det kan i deler av svangerskapet være behov for sykehusinnleggelse. Dette vurderes på kontroll på svangerskapspoliklinikken.
Henvisning og vurdering
Tilbudet om rutinemessig ultralydundersøkelse i uke 17-19 får du automatisk på den fødeavdelingen der du er tilbudt fødeplass etter søknad fra din jordmor eller fastlege. Andre henvendelser om prøver og undersøkelser krever henvisning fra din jordmor eller fastlege.
Det er viktig at det er et godt, åpent og tydelig samarbeid mellom din fastlege, jordmor, sykehuset og deg som er gravid, slik at du og din familie kan ta informerte beslutninger ut i fra egen situasjon. Forholdene skal legges best mulig til rette for dere gjennom graviditeten frem til fødselen.
Utredning
Dersom det oppstår komplikasjoner før eller i svangerskapet som bør utredes og eventuelt behandles av spesialister blir du henvist til spesialisthelsetjenesten.
Fostermedisinere, fødselsleger, jordmødre og eventuelt andre spesialister med kompetanse på svangerskapskomplikasjoner vil følge deg opp i samarbeid med din jordmor og fastlege i primærhelsetjenesten. Utredning, behandling og videre oppfølging vil tilpasses hver enkelt gravid, foster og familie.
Mange komplikasjoner i svangerskapet har ingen betydning for om du kan føde normalt og muligheten for å få et friskt barn. Mange komplikasjoner vil heller ikke påvirke barseltiden eller senere helse for mor og barn.
Ultralyd
Ultralyd brukes til å bestemme termin, se morkakens plassering og hvor mange fostere det er. Samtidig sjekker vi alle organer hos fosteret.
Fosterdiagnostikk
Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Det kan brukes genetiske undersøkelser, blodprøver av mor og ultralyd. Diagnostikken er regulert ved lov. Rutine ultralyd og ultralyd som en del av oppfølging i spesialisthelsetjenesten er ikke regulert av denne loven.
For å få utført fosterdiagnostiske prøver og undersøkelser må det være en medisinsk årsak. Årsakene er regulert i en retningslinje som beskriver hvem som kan få tilbudet.
Dersom det oppstår komplikasjoner før eller i svangerskapet som bør utredes og eventuelt behandles av spesialister blir du henvist til spesialisthelsetjenesten.
Fostermedisinere, fødselsleger, jordmødre og eventuelt andre spesialister med kompetanse på svangerskapskomplikasjoner vil følge deg opp i samarbeid med din jordmor og fastlege i primærhelsetjenesten. Utredning, behandling og videre oppfølging vil tilpasses hver enkelt gravid, foster og familie.
Mange komplikasjoner i svangerskapet har ingen betydning for om du kan føde normalt og muligheten for å få et friskt barn. Mange komplikasjoner vil heller ikke påvirke barseltiden eller senere helse for mor og barn.
Ultralyd
Ultralyd brukes til å bestemme termin, se morkakens plassering og hvor mange fostere det er. Samtidig sjekker vi alle organer hos fosteret.
Fosterdiagnostikk
Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på foster før det er født. Det kan brukes genetiske undersøkelser, blodprøver av mor og ultralyd. Diagnostikken er regulert ved lov. Rutine ultralyd og ultralyd som en del av oppfølging i spesialisthelsetjenesten er ikke regulert av denne loven.
For å få utført fosterdiagnostiske prøver og undersøkelser må det være en medisinsk årsak. Årsakene er regulert i en retningslinje som beskriver hvem som kan få tilbudet.
Behandling
Diabetes
Diabetes er ein kronisk stoffskiftesjukdom som enten skuldast mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikkje klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er eit hormon som blir laga i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengda i blodet. Dersom du har diabetes bør denne vere godt regulert før du blir gravid.
Svangerskapsdiabetes er diabetes som blir oppdaga eller oppstår i graviditeten. Dette medfører ekstra oppfølgjing av mor og foster avhengig av alvorlegheitsgrad. Det kan gi auka risiko for svangerskapsforgifting og føre til komplikasjonar under fødselen, mellom anna fordi barnet kan få for høg fødselsvekt. I tillegg er det auka risiko for diabetes seinare i livet.
Overvekt
Overvekt og fedme medfører ein helserisiko som kan reduserast ved sunnare kosthald og fysisk aktivitet. Svangerskap er ein periode der kvinner kan vere særleg motivert og mottakeleg for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnare kosthald og auka aktivitet gir så langt vi veit ikkje uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking er ikkje tilrådd.
Blodpropp
Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptoma på blodpropp. Ver merksam på einsidige smerter i lyske, særleg venstre side, låge einsidige magesmerter eller akutt tung pust, rast pust og høg puls. Slike symptom bør bli undersøkt av lege relativt raskt.
Vaksinering av RhD-negative gravide
16 prosent av norske kvinner har blodtype rhesus negativ. Når dei blir gravide er sjansen stor for at fosteret har blodtype rhesus positiv. Då kan mor danne antistoff mot blodet til fosteret, noko som kan vere skadeleg for barnet.
Ekstrem svangerskapskvalme
Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når dei er gravide. Alvorleg svangerskapskvalme rammar eit fåtall, men er likevel ein hyppig årsak til sjukehusinnlegging tidleg i svangerskapet. Alvorleg svangerskapskvalme blir også kalla hyperemesis gravidarum (HG), kortforma hyperemesis blir oftast brukt.
Alvorleg svangerskapskvalme kan bli definerast på ulike vis, men Verdas helseorganisasjon (WHO) definerer sjukdommen som vedvarande kvalme og oppkast som startar før 22. svangerskapsveke.
Kontroll av veksten til fosteret
Om eit foster veks lite kan det skuldast genetiske / arvelege årsaker, sjukdom hos mor, sjukdom i morkaka eller sjukdom hos foster. Ofte spelar fleire faktorar inn. Dersom fosterets vekst avvik frå normalkurva, vil ein undersøke årsaka til avviket nærmare med ei utvida ultralydundersøking.
Svangerskapskløe og svangerskapsforgifting
Hormon kan påverke huda og svangerskapskløe kan oppstå. Ei anna årsak til kløen kan vere auka leververdiar og gallesyre på grunn av svangerskapet.
Svangerskapsforgifting eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptoma er ofte milde, men må alltid takast på alvor. Livet til både mor og barn kan vere trua dersom tilstanden blir forverra.
Bløding seint i svangerskapet
Om du er mindre enn 22 veker på veg i svangerskapet, skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du blir vurdert og eventuelle vidare undersøkingar eller behandling blir bestemt.
Om du har kome lenger enn 22 veker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelinga om du begynner å blø. Du vil då få rettleiing og plan for vidare oppfølging, undersøking og behandling vil bli vurdert.
For tidleg fødsel
Eit svangerskap varer vanlegvis mellom 37 og 42 veker. Dersom fødselen skjer før veke 37 er fullendt, er det ein for tidleg fødsel, det vil seie ein prematur fødsel. Prematur betyr eigentleg «førmoden». På engelsk blir det ofte kalla «preterm birth», altså fødsel før termin.
Les meir om for tidleg fødsel på helsenorge.no
Kvinner som er omskorne
Kvinner som er omskorne blir råda til å ta kontakt eller tilvisast for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvaking av dei ulike stadia før fødsel og sjølve fødselen kan vere meir komplisert hos kvinner som er omskorne. Det beste er å bli opna i god tid før fødsel.
Igangsetting av fødselen
Ved enkelte svangerskapskomplikasjonar kan fødselen måtte settast i gang før termin for å betre di helse, betre vekstvilkåra til fosteret eller for å starte behandling av sjukdommar hos deg eller fosteret.
Fødsel og barsel
Nyfødde med behov for helsehjelp blir flytta til nyfødd intensiv avdeling etter fødsel. Mødrer med behov for helsehjelp etter fødsel blir ivaretatt på barseleininga, eventuelt i kombinasjon med opphald på andre avdelingar i sjukehuset ved spesielle tilfelle.
Etter fødsel startar barseltida. Barseltida er frå rett etter fødselen til kroppen er tilnærma slik han var før graviditeten og amminga er etablert ca. 6-8 veker etter fødselen.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Fertilitetsbevarende behandling hos unge kreftpasienter
- Kosthold under svangerskapet - helseeffekter på mor og barn
Diabetes
Diabetes er ein kronisk stoffskiftesjukdom som enten skuldast mangel på hormonet insulin, eller at kroppen ikkje klarer å utnytte insulinet riktig. Insulin er eit hormon som blir laga i bukspyttkjertelen, og som regulerer sukkermengda i blodet. Dersom du har diabetes bør denne vere godt regulert før du blir gravid.
Svangerskapsdiabetes er diabetes som blir oppdaga eller oppstår i graviditeten. Dette medfører ekstra oppfølgjing av mor og foster avhengig av alvorlegheitsgrad. Det kan gi auka risiko for svangerskapsforgifting og føre til komplikasjonar under fødselen, mellom anna fordi barnet kan få for høg fødselsvekt. I tillegg er det auka risiko for diabetes seinare i livet.
Overvekt
Overvekt og fedme medfører ein helserisiko som kan reduserast ved sunnare kosthald og fysisk aktivitet. Svangerskap er ein periode der kvinner kan vere særleg motivert og mottakeleg for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnare kosthald og auka aktivitet gir så langt vi veit ikkje uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking er ikkje tilrådd.
Blodpropp
Det er viktig for deg som er gravid å kjenne til symptoma på blodpropp. Ver merksam på einsidige smerter i lyske, særleg venstre side, låge einsidige magesmerter eller akutt tung pust, rast pust og høg puls. Slike symptom bør bli undersøkt av lege relativt raskt.
Vaksinering av RhD-negative gravide
16 prosent av norske kvinner har blodtype rhesus negativ. Når dei blir gravide er sjansen stor for at fosteret har blodtype rhesus positiv. Då kan mor danne antistoff mot blodet til fosteret, noko som kan vere skadeleg for barnet.
Ekstrem svangerskapskvalme
Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast når dei er gravide. Alvorleg svangerskapskvalme rammar eit fåtall, men er likevel ein hyppig årsak til sjukehusinnlegging tidleg i svangerskapet. Alvorleg svangerskapskvalme blir også kalla hyperemesis gravidarum (HG), kortforma hyperemesis blir oftast brukt.
Alvorleg svangerskapskvalme kan bli definerast på ulike vis, men Verdas helseorganisasjon (WHO) definerer sjukdommen som vedvarande kvalme og oppkast som startar før 22. svangerskapsveke.
Kontroll av veksten til fosteret
Om eit foster veks lite kan det skuldast genetiske / arvelege årsaker, sjukdom hos mor, sjukdom i morkaka eller sjukdom hos foster. Ofte spelar fleire faktorar inn. Dersom fosterets vekst avvik frå normalkurva, vil ein undersøke årsaka til avviket nærmare med ei utvida ultralydundersøking.
Svangerskapskløe og svangerskapsforgifting
Hormon kan påverke huda og svangerskapskløe kan oppstå. Ei anna årsak til kløen kan vere auka leververdiar og gallesyre på grunn av svangerskapet.
Svangerskapsforgifting eller preeklampsi kan ramme gravide i siste del av svangerskapet. Symptoma er ofte milde, men må alltid takast på alvor. Livet til både mor og barn kan vere trua dersom tilstanden blir forverra.
Bløding seint i svangerskapet
Om du er mindre enn 22 veker på veg i svangerskapet, skal du kontakte lege eller legevakt dersom du blør. Du blir vurdert og eventuelle vidare undersøkingar eller behandling blir bestemt.
Om du har kome lenger enn 22 veker i svangerskapet skal du kontakte fødeavdelinga om du begynner å blø. Du vil då få rettleiing og plan for vidare oppfølging, undersøking og behandling vil bli vurdert.
For tidleg fødsel
Eit svangerskap varer vanlegvis mellom 37 og 42 veker. Dersom fødselen skjer før veke 37 er fullendt, er det ein for tidleg fødsel, det vil seie ein prematur fødsel. Prematur betyr eigentleg «førmoden». På engelsk blir det ofte kalla «preterm birth», altså fødsel før termin.
Les meir om for tidleg fødsel på helsenorge.no
Kvinner som er omskorne
Kvinner som er omskorne blir råda til å ta kontakt eller tilvisast for å avklare om det er behov for kirurgisk behandling før svangerskapet, i svangerskapet eller under fødsel. Overvaking av dei ulike stadia før fødsel og sjølve fødselen kan vere meir komplisert hos kvinner som er omskorne. Det beste er å bli opna i god tid før fødsel.
Igangsetting av fødselen
Ved enkelte svangerskapskomplikasjonar kan fødselen måtte settast i gang før termin for å betre di helse, betre vekstvilkåra til fosteret eller for å starte behandling av sjukdommar hos deg eller fosteret.
Fødsel og barsel
Nyfødde med behov for helsehjelp blir flytta til nyfødd intensiv avdeling etter fødsel. Mødrer med behov for helsehjelp etter fødsel blir ivaretatt på barseleininga, eventuelt i kombinasjon med opphald på andre avdelingar i sjukehuset ved spesielle tilfelle.
Etter fødsel startar barseltida. Barseltida er frå rett etter fødselen til kroppen er tilnærma slik han var før graviditeten og amminga er etablert ca. 6-8 veker etter fødselen.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Fertilitetsbevarende behandling hos unge kreftpasienter
- Kosthold under svangerskapet - helseeffekter på mor og barn
Oppfølging
I noen tilfeller vil mistanke om svangerskapskomplikasjon avkreftes etter utredning hos spesialister på sykehuset og du kan følges opp resten av svangerskapet hos din fastlege og jordmor.
Komplikasjoner som oppstår i graviditeten kan ha ingen eller liten betydning etter fødsel. Dersom det har betydning for tiden etter fødsel eller i neste svangerskap vil du få informasjon om dette. Du vil bli fulgt opp med nødvendige prøver og undersøkelser på barselavdelingen eller i samarbeid mellom fødeavdelingen og primærhelsetjenesten.
Etterkontroll
Det er vanlig å gå til kontroll hos fastlege cirka 6 uker etter fødsel (etterkontroll). Etterkontrollen er en fin anledning til å snakke om prevensjon. Enkelte gravide vil få tilbud om denne kontrollen på sykehus.
Det kan være hensiktsmessig at du henvises til samtale på fødeavdelingen dersom du har mye tanker rundt egen fødselsopplevelse, unormal blødning, rifter eller smerter.
Kontakt
-
Kontakt Svangerskapspoliklinikken Rikshospitalet
Oppmøtested
Rikshospitalet: Sognsvannsveien 20, Kvinne og barn bygget 3. etasje.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Svangerskapspoliklinikken Ullevål
Oppmøtested
Ullevål: Bygg 8 i underetasjen.
Rikshospitalet: Kvinne og barn bygget 3. etasje.
Ullevål sykehus Bygg 8
Kirkeveien 166
0450 Oslo
Transport
Praktisk informasjon