Psykometriske egenskaper ved Psychopathology in Autism Checklist (PAC)

Det er spesielt utforende å diagnostisere psykiske lidelser hos personer med autisme og utviklingshemming. Dette på grunn av symptomoverlapp mellom autisme og psykisk lidelse, manglende diagnostiske kriterier og ulik diagnostiseringspraksis og få tilgjengelige instrumenter for hjelp til identifisering. Personene har i tillegg vansker med å rapportere om vanskene sine.

Foto av forfatterne
Artikkelen er skrevet av Sissel Berge Helverschou, Linn Beate Ludvigsen, Oddbjørn Hove, Arvid Nikolai Kildahl.

​Psykiske lidelser synes å ha høyere forekomst hos mennesker med autisme når man sammenligner med befolkningen for øvrig. Forekomst av psykiske lidelser synes også å være høyere hos de som har autisme og utviklingshemming enn hos de med utviklingshemming uten autisme. Tidligere har psykiske lidelser i denne gruppen blitt overskygget av autisme; dvs. klare symptomer på psykisk lidelse har blitt oversett eller tolket som en del av autismen, og en slik forståelse har vært en barriere for adekvat behandling.

PAC er et av få instrumenter som er utviklet spesielt for å identifisere personer med autisme og utviklingshemming som kan mistenkes å ha en psykisk tilleggslidelse, og som bør henvises til en mer grundig utredning. 

Det er viktig å ha instrumenter til hjelp for å fange opp de personene som trenger behandling for psykiske tilleggslidelser. For å sikre faglig forsvarlig bruk av slike instrumenter er det også viktig å undersøke hvor godt instrumentene fungerer. Blant annet er det viktig å undersøke om instrumentet måler det den er tenkt å måle (validitet), hvordan instrumentet fungerer i den aktuelle gruppen, hvor godt de rette personene fanges opp, og hvor godt endelig diagnose predikeres. 

En nylig publisert artikkel beskriver en undersøkelse av de psykometriske egenskaper til PAC. Analysene er basert på data innhentet i AUP – multisenterstudien.  Dette er et samarbeidsprosjekt mellom NevSom (Autismeenheten) og 8 fagmiljøer med ansvar for å gi regionale eller spisskompetente tjenester til personer med autisme, utviklingshemning og psykisk lidelse.

Tidligere studier har undersøkt validitet og reliabilitet, og påvist akseptable psykometriske egenskaper ved PAC. I den nye undersøkelsen ble det undersøkt hvor godt kartlegging med PAC samsvarte med et kartleggingsinstrument for atferdsvansker, Aberant Behavior Chekclist (ABC). Videre ble det undersøkt hvor godt kartlegging med PAC ved henvisning predikerte endelig klinisk diagnose basert på grundig tverrfaglig utredning. Det ble beregnet sensitivitet, spesifisitet og prediktiv verdi. 

Resultater

Analysene omfattet et utvalg på 123 personer med autisme og utviklingshemming som hadde blitt henvist til et av de deltagende fagmiljøene for utredning av psykisk lidelse eller utfordrende atferd. Etter grundig klinisk utredning var det konkludert med en psykisk tilleggsdiagnose eller ingen tilleggsdiagnose.

Sammenhengen mellom PAC og ABC var signifikant på alle måletidspunkter (T1 – ved henvisning, T2- etter 12 måneder, og T3 – etter 24 måneder).

Sensitivitet for PAC varierte (andelen som PAC predikerte med rett diagnose), og var høyest for   angst, psykose og depresjon, men lavere for tvangslidelse (OCD). Spesifisiteten (andel som rett blir predikert til ikke å ha den spesifikke lidelsen) varierte også, men var høy for psykisk lidelse generelt.
Når utvalget ble delt i to avhengig av grad av utviklingshemming, var resultatene bedre for gruppen med alvorlig og dyp grad av utviklingshemming.

Konklusjon

Den signifikante sammenhengen som ble påvist mellom PAC og ABC styrker validiteten til PAC og viser den sterke sammenhengen mellom psykiske lidelser og atferdsproblemer i denne gruppen.

Generelt synes PAC å fungere bedre til å predikere angst, depresjon og psykose, og psykisk lidelse generelt, men dårligere i forhold til OCD.

Bedre resultater for de med lavest evnenivå er oppmuntrende fordi det særlig i denne gruppen er få andre instrumenter som kan brukes.

Variasjonen i resultater understreker at PAC ikke er et diagnostisk instrument, men den høye prediktive verdien som ble påvist for psykisk lidelse generelt, viser at PAC fungerer godt som et screeninginstrument og til å predikere hvem som bør henvises til en grundig utredning av psykisk lidelse.

Endelig diagnostisering av psykisk tilleggslidelse må basere seg på en grundig tverrfaglig og multimodal utredning, og samarbeid med familie og andre omsorgspersoner er vesentlig.

Referanse:

Psychometric properties of the Psychopathology in Autism Checklist (PAC). International Journal of Developmental Disabilities. 

Forfatterne av artikkelen samarbeider I AUP-nettverket
Sissel Berge Helverschou, Linn Beate Ludvigsen, Oddbjørn Hove, Arvid Nikolai Kildahl.

Les mer om PAC på NevSoms nettsider:

Om verktøy for identifisering av psykiske vansker hos personer med autisme og psykisk utviklingshemming

Mer om PAC

Til NevSoms forside

Fant du det du lette etter?