Praktisk palliasjon
Her presenterer vi nyttig og praktisk informasjon som kan benyttes i det daglige kliniske arbeidet.
Vekttap, dårlig appetitt, tap av lukt og smak samt svekket fordøyelse, absorpsjon og omsetning av næringsstoffer er kjennetegn ved mange alvorlige sykdommer når livet går mot slutten. Ernæringstiltak kan bidra til å opprettholde vekt og fysisk funksjon i tillegg til å lindre symptomer som kvalme, oppkast, munntørrhet og forstoppelse. Det er anbefalt at en kartlegger ernæringsrelaterte problemer tidlig i sykdomsforløpet. Det beste er å registrere vekt og vektutvikling hos alle med en kreftdiagnose og deretter jevnlig gjennom sykdomsforløpet. Hvor ofte og hvor lenge kartlegging skal skje er avhengig av pasientens kliniske situasjon.
Pasienter som får lindrende behandling har ofte endringer i kroppens omsetning av næringsstoffer som gjør at de mister vekt hurtigere enn om de bare spiser for lite. Denne tilstanden kalles kakeksi og er utløst av den underliggende sykdommen.
Kakeksi er forskjellig fra underernæring i og med at tilførsel av tilstrekkelig ernæring ikke vil hindre ytterligere tap av muskelmasse, redusert funksjon og dårligere allmenntilstand.
Muligheten for at det foreligger kakeksi må tas med i vurderingen når en skal vurdere ernæringstiltak for pasienter med disse sykdommene. Les mer på:
God symptomkartlegging og behandling av underliggende årsaker til dårlig appetitt og vekttap er et nødvendig grunnlag for ernæringsmessige tiltak.
Spør spesielt etter symptomer som har betydning for appetitt og muligheten til å få i seg mat:
- Smerte, munntørrhet, såre slimhinner i munn og svelg, svelgevansker, obstipasjon, diare, kvalme, tretthet, pustevansker, smaksendringer og depresjon.
Kartlegg alltid:
- Vekt og høyde: beregn kroppsmasseindeks (KMI) (vekt i kg/(høyde i m)2)
- Vektutvikling: beregn %-vis vekttap (vekttap i kg x 100/utgangsvekt i kg)
-
Matinntak (kostregistrering kan gjennomføres hvis ønskelig og mulig)
Spørsmål til pasienten:
- Har du spist mindre enn normalt de siste månedene?
- Hvis ja, er dette på grunn av dårlig appetitt eller på grunn av symptomer/plager?
- Dersom det skyldes symptomer/plager kartlegg hvilke
Diskuter alltid ernæringstiltak med pasienten og pårørende. Ta utgangspunkt i pasientens nåværende kosthold og prøv sammen med pasienten å finne ut hva det er mulig å endre på.
Typiske tiltak vil være:
Små hyppige måltider (6-8 per dag)
Bytte ut magre matvarer med fettrike alternativ
Berike maten med fløte, rømme, smør, olje
Tilby mat når pasienten er opplagt
Disse tre filmene fra Kreftforeningen er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres:
- Hvordan kan jeg lage mat som gir mer energi?
- Hvordan bruke og lage næringsrike drikker?
- Hvordan gjøre det lettere å spise?
E-læringsprogram om ernæring 'Velkommen til bords'
Programmet, som er laget av Utviklingsenteret, inneholder informasjon om kartlegging av ernæringsproblem, forslag til mellommåltider og refleksjoner rundt mat og drikke i livets sluttfase.
Medisinsk ernæringsbehandling kan vurderes dersom:
- Pasienten ikke får dekket sine ernæringsmessige behov gjennom tilrettelegging og kostråd. Levetid antas betydelig forkortet på grunn av at pasienten ikke spiser
- Livskvalitet og velvære forventes økt med slik behandling
Sondeernæring er førstevalget når pasienten har fungerende mage- og tarmfunksjon. Dersom det ikke er mulig å gi sondeernæring (obstruksjon i nedre GI-traktus, ikke mulig å legge ned sonde) kan en gi intravenøs ernæring.
Medisinsk ernæringsbehandling skal ikke startes opp uten at det er lagt en plan for behandlingen sammen med pasient og pårørende med klare mål og med fastsatt tid for evaluering av effekt.
Pasient og pårørende må få nok informasjon til at de har realistiske forventinger til tiltaket og aksept for seponering av behandlingen dersom man ikke oppnår ønsket mål.
Før oppstart av medisinsk ernæringsbehandling, vurder følgende:
- Funksjonsstatus; Karnofsky eller ECOG. Ikke anbefalt ved ECOG > 3 dvs oppegående > 50 % av våken tid i løpet av et døgn
- Systemisk inflammasjon. Ikke anbefalt ved CRP>10
- Forventet levetid. Ikke anbefalt ved levetid < 2 måneder
Indikasjoner for seponering av medisinsk ernæringsbehandling
Dersom målet med medisinsk ernæringsbehandling ikke nås, avsluttes behandlingen. Det er viktig å informere om at slik avslutning ikke betyr at pasienten vil dø av sult. Videre indikasjoner avslutning av medisinsk ernæringsbehandling:
- Pasientens eget ønske
- Bivirkninger av behandlingen
- Gradvis redusert funksjonsstatus
- Perifere ødem
- Lungeødem
- Fare for aspirasjon
- Ulemper overskrider fordeler
- Terminal fase
Stopping artificial nutrition and hydration at the end of life
Her kan du lese rapporten som ble utarbeidet etter gjennomføring av en nasjonal kartlegging innen ernæringsområdet i spesialisthelsetjenesten. I rapporten er det fokusert på arbeidet som gjøres for å forebygge og behandling underernæring:
- Cancer cachexia in adult patients: ESMO Clinical Practice Guidelines
- Kartleggingsprosedyrer og tiltak ved ernæringsproblem hos pasienter som trenger palliative tjenester
- Interessert i cancer cachexi? Kunnskapsoppsummering publisert
- ESPEN har publisert etiske retningslinjer for bruk av kunstig ernæring og væskebehandling. Palliasjon og behandling ved livets slutt er spesielt vektlagt
Trykk her for mer informasjon om ernæring.