Myndighetskrav og normerende virkemidler
Norske fagmyndigheter utvikler og formidler krav, anbefalinger og råd som skal støtte tjenestene til å levere tjenester med god kvalitet. Hvilke råd gjelder for TSB og hvem av dem veier tyngst?
Normerende virkemidler og produkter kan øke forståelsen hva som er god, kunnskapsbasert praksis i tjenestene. Eksempler på slike produkter i TSB er nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, kvalitetsindikatorer og nasjonale pasientforløp. Hvem utarbeider hvilke virkemidler, hva er formålet med dem og hvor stor normerende kraft har de?
Helse- og omsorgsdepartementets myndighetskrav
Som statlig utøvende myndighet har departement og regjering sterkest mandat til å gi faglige råd. Rådene de gir for eksempel gjennom forskrift, er forankret i lov og rettslig bindende. Reglene i forskrift må følges, dersom en skal levere tjenester etter loven. Normeringsgraden er «skal» (se faktaboks).
- Forskrift gir utfyllende bestemmelser direkte relatert til ulike lover eller lovparagrafer. Et eksempel på forskrifter som gjelder for TSB er forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, akuttmedisinforskriften og LAR-forskriften.
- Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter. Et eksempel i TSB er rundskriv om pasientrettigheter i TSB etter rusreformen i 2004.
- Oppdragsdokument er det sentrale styringsinstrumentet fra et departement til underliggende virksomheter. De inneholder økonomiske rammer og prioriteringer, resultatmål og rapporteringskrav for virksomhetene. Bestemmelsene om å styrke TSB gjennom å blant annet å sørge for gode basistjenester innen TSB i alle helseforetak, styrke rusbehandlingstilbudet til barn og unge og utvikle rutiner for samhandling mellom somatiske avdelinger, psykisk helsevern og TSB er eksempler på føringer i gjeldende oppdragsdokument til helseforetakene.
Helsedirektoratets normerende produkter
Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for å utvikle og formidle råd og anbefalinger på områder med behov for nasjonal normering. Til det formålet utvikles normeringsprodukter som for eksempel retningslinjer, veiledere, og pasientforløp (tidligere kalt pakkeforløp).
- Nasjonale faglige retningslinjer er anbefalinger som bør styre behandlingsvalg. Ved å følge oppdaterte faglige retningslinjer fyller du lovverkets krav om faglig forsvarlighet. Å velge løsninger som avviker vesentlig fra faglige retningslinjer, bør kunne begrunnes, dokumenteres og ha samtykke fra pasienten. Normeringsgrad angis i teksten i hver enkelt anbefaling ved at det skilles mellom skal, bør og kan-anbefalinger (se faktaboks). Et eksempel på en faglig retningslinje for TSB er Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.
- Pasientforløp (tidligere pakkeforløp) beskriver standard pasientforløp organisert etter faser for utredning og behandling. Det angir kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. Pasientforløp skal bygge på anbefalinger i faglige retningslinjer. For TSB gjelder Rusbehandling (TSB) - Helsedirektoratet
- Veiledere skal veilede tjenester til å følge lov og forskrift på ulike områder. Anbefalingene i veilederne er på et overordnet nivå. Eksempel på en veileder i TSB er prioriteringsveileder for TSB.
Helsedirektoratets andre verktøy for kvalitetsforbedring
Helsedirektoratet har i tillegg et ansvar for å utvikle og formidle nasjonale kvalitetsindikatorer. Dette er virkemidler for å redusere uønsket variasjon, bidra til riktigere prioriteringer og heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Kvalitetsindikatorene kan handle om struktur (rammer og ressurser, kompetanse, registre), prosesser (aktiviteter i pasientforløpet) eller resultater (overlevelse, helsegevinst, tilfredshet). TSB måles på disse kvalitetsindikatorene.
Medisinske kvalitetsregistre er også et virkemiddel for å styrke kunnskapsbasert praksis i tjenestene. Formålet er å bidra til kvalitetsforbedring og forskning ved å dokumentere behandlingsprosess, behandlingskvalitet og behandlingsresultat for en gitt pasientgruppe. Det medisinske kvalitetsregisteret for TSB er Kvarus. Det er forskriftsfestet at TSB-virksomheter skal melde inn relevante og nødvendige data til helseregistret Kvarus.
Etterlevelse av myndighetskrav og normeringsprodukter
Hvordan måles tjenestenes etterlevelse av myndighetskrav? Flere instanser er involvert i dette.
- Riksrevisjonen sjekker hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin. I hvilken grad følger de opp målene som regjering og storting har satt for tjenester? Et eksempel på Riksrevisjonens «kontroll» av blant annet TSB er Undersøkelse av psykiske helsetjenester fra 2021.
- Statens helsetilsyn er overordnet faglig tilsynsmakt og overvåker om helse- og omsorgstjenestene treffer befolkningens behov og samfunnets krav til tjenestene. De kan også ta utgangspunkt i tilsyn av eller behandling av enkeltsaker som er meldt inn til statsforvalter. Et eksempel på Helsetilsynets faglige tilsyn med TSB er Oppsummering av landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse fra 2019.
- Norsk pasientregister: Gjennom at tjenestene rapporterer til Norsk pasientregister (NPR), kan pasienter og tjenester følge med på hvordan enkelte tjenester skårer på ulike kvalitetsindikatorer. For TSBs del er er både aktivitets- og venteliste data kvalitetsindikatorer. Rapporteringsplikten er forskriftsfestet.
- Evalueringer. Ulike normerende produkter blir gjenstand for evaluering av om målsettingene er oppnådd. En aktuell evaluering i TSB er for eksempel evaluering av pakkeforløp psykisk helse- og rus.
- Pasienterfaringsundersøkelser måler i hvilken grad tjenestene treffer pasientenes behov. Å utføre slike undersøkelser i TSB er en oppgave som Folkehelseinstituttet gjør på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Formålet er at tjenestene skal bruke pasienterfaringene til lokalt kvalitetsforbedringsarbeid.
Grad av normering
Skal: Når Helsedirektoratet sier «skal», betyr det at anbefalingen/rådet er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
Bør: Når det står «bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste.
Kan: Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd, der ulike valg kan være riktig for ulike pasienter.
Virker normerende produkter?
Oppdragsbrev: Den gylne regel (at helseforetakene skal prioritere TSB og psykisk helsevern fremfor somatisk helsetjeneste) ble formidlet i departementets årlige tildelingsbrev til foretakene fra 2014 til og med 2021, men uten effekt. Ifølge Riksrevisjonen er det «sterkt kritikkverdig at departementet ikke har tatt i bruk ytterligere virkemidler når de regionale helseforetakene ikke har klart å nå målet på seks år».
For nasjonale faglige retningslinjer finnes ikke systematiske målinger av etterlevelse, men status for hvorvidt man når ulike mål for eksempel i Nasjonal faglig retningslinje for rusbehandling kan leses av kartet over TSB. Det viser at anbefalingen om at «pasient/bruker bør få tilgang til brukerstyrte innleggelser innen rusbehandling» bare er etterlevet hos rundt halvparten av de kartlagte helseforetak og private samarbeidspartnere som tilbyr TSB.
De nasjonale pasientforløpene stiller krav om at pasienter skal utredes av spesialister. Ifølge status oversikt fra kartet over TSB har kun en av tre leger i TSB og en av fem psykologer spesialisering. Pasientforløpene stiller også krav om at pasienter skal ha behandlingsplan: Nasjonale kvalitetsindikatorer innen TSB viser imidlertid at kun 40 prosent av pasienter i nasjonale pasientforløp hadde utarbeidet en behandlingsplan (Nasjonale kvalitetsindikatorer, Helsedirektoratet 2021). Det samme gjelder krav i nasjonale pasientforløp om at pasienter skal ha forløpskoordinator. Ingen av deltakerne som ble spurt i forbindelse med evaluering av pakkeforløp etter to år, hadde hørt om denne funksjonen.
Kvalitetsindikatorer for TSB: De kvalitetsindikatorene som finnes, eksempelvis om avbrudd i behandlingen, har så store mangler i rapporteringen at en i realiteten ikke kan si noe om graden av avbrudd i TSB. Ifølge Riksrevisjonen finnes det ingen nasjonale kvalitetsindikatorer som gir informasjon om hvorvidt tjenestene til personer med psykiske plager og lidelser er virkningsfulle.