Normerende virkemidler og produkter kan øke forståelsen hva som er god, kunnskapsbasert praksis i tjenestene. Eksempler på slike produkter i TSB er nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, kvalitetsindikatorer og nasjonale pasientforløp​. Hvem utarbeider hvilke virkemidler, hva er formålet med dem og hvor stor normerende kraft har de?

Helse- og omsorgsdepartementets myndighetskrav

Som statlig utøvende myndighet har departement og regjering sterkest mandat til å gi faglige råd. Rådene de gir for eksempel gjennom forskrift, er forankret i lov og rettslig bindende. Reglene i forskrift må følges, dersom en skal levere tjenester etter loven. Normeringsgraden er «skal» (se faktaboks).

• Forskrift gir utfyllende bestemmelser direkte relatert til ulike lover eller lovparagrafer. Et eksempel på forskrifter som gjelder for TSB er forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, akuttmedisinforskriften og  LAR-forskriften.  

• Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter. Et eksempel i TSB er rundskriv om pasientrettigheter i TSB etter rusreformen i 2004.
• Oppdragsdokument er det sentrale styringsinstrumentet fra et departement til underliggende virksomheter. De inneholder økonomiske rammer og prioriteringer, resultatmål og rapporteringskrav for virksomhetene. Bestemmelsene om å styrke TSB gjennom å blant annet å sørge for gode basistjenester innen TSB i alle helseforetak, styrke rusbehandlingstilbudet til barn og unge og utvikle rutiner for samhandling mellom somatiske avdelinger, psykisk helsevern og TSB er eksempler på føringer i gjeldende oppdragsdokument til helseforetakene.

Helsedirektoratets normerende produkter

Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for å utvikle og formidle råd og anbefalinger på områder med behov for nasjonal normering. Til det formålet utvikles normeringsprodukter som for eksempel retningslinjer, veiledere, og pasientforløp (tidligere kalt pakkeforløp).  

• Nasjonale faglige retningslinjer er anbefalinger som bør styre behandlingsvalg. Ved å følge oppdaterte faglige retningslinjer fyller du lovverkets krav om faglig forsvarlighet. Å velge løsninger som avviker vesentlig fra faglige retningslinjer, bør kunne begrunnes, dokumenteres og ha samtykke fra pasienten. Normeringsgrad angis i teksten i hver enkelt anbefaling ved at det skilles mellom skal, bør og kan-anbefalinger (se faktaboks). Et eksempel på en faglig retningslinje for TSB er Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet.

• Pasientforløp (tidligere pakkeforløp) beskriver standard pasientforløp organisert etter faser for utredning og behandling. Det angir kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. Pasientforløp​ skal bygge på anbefalinger i faglige retningslinjer. For TSB gjelder Rusbehandling (TSB) - Helsedirektoratet

• Veiledere skal veilede tjenester til å følge lov og forskrift på ulike områder. Anbefalingene i veilederne er på et overordnet nivå. Eksempel på en veileder i TSB er prioriteringsveileder for TSB.

Helsedirektoratets andre verktøy for kvalitetsforbedring

Helsedirektoratet har i tillegg et ansvar for å utvikle og formidle nasjonale kvalitetsindikatorer. Dette er virkemidler for å redusere uønsket variasjon, bidra til riktigere prioriteringer og heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene. Kvalitetsindikatorene kan handle om struktur (rammer og ressurser, kompetanse, registre), prosesser (aktiviteter i pasientforløpet) eller resultater (overlevelse, helsegevinst, tilfredshet). TSB måles på disse kvalitetsindikatorene.

Medisinske kvalitetsregistre er også et virkemiddel for å styrke kunnskapsbasert praksis i tjenestene. Formålet er å bidra til kvalitetsforbedring og forskning ved å dokumentere behandlingsprosess, behandlingskvalitet og behandlingsresultat for en gitt pasientgruppe. Det medisinske kvalitetsregisteret for TSB er KVARUS. Det er forskriftsfestet at TSB virksomheter skal melde inn relevante og nødvendige data til helseregistret KVARUS.

Etterlevelse av myndighetskrav og normeringsprodukter

Hvordan måles tjenestenes etterlevelse av myndighetskrav? Flere instanser er involvert i dette.

• Riksrevisjonen sjekker hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin. I hvilken grad følger de opp målene som regjering og storting har satt for tjenester? Et eksempel på Riksrevisjonens «kontroll» av blant annet TSB er Undersøkelse av psykiske helsetjenester fra 2021.

• Statens helsetilsyn er overordnet faglig tilsynsmakt og overvåker om helse- og omsorgstjenestene treffer befolkningens behov og samfunnets krav til tjenestene. De kan også ta utgangspunkt i tilsyn av eller behandling av enkeltsaker som er meldt inn til statsforvalter. Et eksempel på Helsetilsynets faglige tilsyn med TSB er Oppsummering av landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse fra 2019.

• Norsk pasientregister: Gjennom at tjenestene rapporterer til Norsk pasientregister (NPR), kan pasienter og tjenester følge med på hvordan enkelte tjenester skårer på ulike kvalitetsindikatorer. For TSBs del er er både aktivitets- og venteliste data kvalitetsindikatorer. Rapporteringsplikten er forskriftsfestet.

• Evalueringer. Ulike normerende produkter blir gjenstand for evaluering av om målsettingene er oppnådd. En aktuell evaluering i TSB er for eksempel evaluering av pakkeforløp psykisk helse- og rus.

• Pasienterfaringsundersøkelser måler i hvilken grad tjenestene treffer pasientenes behov. Å utføre slike undersøkelser i TSB er en oppgave som Folkehelseinstituttet gjør på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Formålet er at tjenestene skal bruke pasienterfaringene til lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. Sist utgitte oppsummering av målingen var brukererfaringer med døgnopphold i TSB i 2020.

«Til tross for flere statlige strategier og planer på psykisk helse-området og innføringen av flere pakkeforløp er det en risiko for at de statlige virkemidlene ikke bidrar godt nok til å forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten i tjenestene.»

Riksrevisjonen, 2021

​​