Bivirkninger, utredning og behandling av anabole-androgene steroider

Veiledning til fastleger med pasienter som bruker anabole steroider

I 2013 ble bruk og besittelse av anabole-androgene steroider og andre dopingmidler forbudt, noe som kan gjøre det vanskelig for pasienten å fortelle om bruk. Det er derfor viktig å kartlegge bruk for å kunne gi best mulig helsehjelp. Her finner du en kort veiledning som omhandler mulige bivirkninger, forslag til utredning, henvisning og oppfølging av pasienter.

Publisert 10.03.2023

Hvordan utrede helseproblemer etter bruk av anabole-androgene steroider?

Anabole-androgene steroider (AAS) er testosteron og syntetiske derivater med liknende struktur og effekt. Ikke-medisinsk bruk av AAS benyttes for å øke muskelvolum, og forbedre utseende og prestasjon. Preparatene inntas i suprafysiologiske doser som injeksjoner, tabletter eller gel/krem/plaster og brukes i kurer med pauser mellom eller kontinuerlig med fast dose eller varierende dosering. Slik ikke-medisinsk bruk av AAS er assosiert med en rekke fysiske og psykiske bivirkninger. Risiko for bivirkninger øker ved høye doser, langtids bruk og individuelle sårbarhetsfaktorer.

I 2013 ble legemiddelloven i Norge endret, og bruk og besittelse av AAS og andre dopingmidler ble forbudt, noe som kan gjøre det vanskelig å fortelle om AAS-bruk når pasienten presenterer sine helseproblemer. Det er derfor viktig å kartlegge AAS-bruk for å kunne gi best mulig helsehjelp. Her får du som er fastlege en kort veiledning som omhandler mulige fysiske og psykiske bivirkninger av AAS-bruk, forslag til utredning, henvisning og oppfølging av pasienter.

Fysiske bivirkninger

Hormonelle: AAS har en dempende effekt i hypotalamus-hypofyse-gonade aksen og kan gi redusert egenproduksjon av testosteron og redusert spermatogenese. Etter AAS-bruk kan midlertidig eller varig hypogonadisme oppstå med depresjon, fatigue, redusert libido og erektil dysfunksjon. Lipider, hjerte/ Lipidforstyrrelse med økt LDL/totalkolesterol, redusert HDL, kar, hematologi hypertensjon, aterosklerose, hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser, hjertehypertrofi, hjertesvikt, polycytemi, DVT, hjerneslag.
Lipider, hjerte/kar, hematologi: Lipidforstyrrelse med økt LDL/totalkolesterol, redusert HDL, hypertensjon, aterosklerose, hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser, hjertehypertrofi, hjertesvikt, polycytemi, DVT, hjerneslag.
Lever: Transaminasestigning, toksisk leverskade ved oralt inntak av noen AAS.
Nyrer: Redusert nyrefunksjon, økt produksjon av erytropoietin (EPO) kan gi polycytemi.
Muskulatur: Ruptur av sener og muskulatur, muskelkramper, smerter, rhabdomyolyse.
Hud: Akne, striae samt arrdannelse og abscesser etter injeksjoner.
Kjønnsspesifikke endringer:

Menn: Redusert LH og FSH kan gi lav egenproduksjon av testosteron, testikkelatrofi, redusert spermatogenese og redusert fertilitet. Testosteron aromatiseres til østradiol og kan føre til gynekomasti.
Kvinner: Økt kroppsbehåring, skjeggvekst, maskulint hårtap hodet, mørkere stemme,klitorishypertrofi, redusert bryststørrelse, redusert fertilitet, oligomenoré eller amenoré.

Psykiske endringer

AAS kan gi oppstemthet og selvtilliten, energinivået og seksualdriften er ofte økt under bruk. Noen opplever irritabilitet og mistenksomhet, økt impulsivitet og paranoide symptomer. Hypomani og mani kan forekomme under bruk, men psykotiske tilstander er sjelden. Noen brukere beskriver økt aggresjon under bruk og forskning viser at bruk av AAS sammen med rusmidler er assosiert med aggressiv adferd.

En konsekvens av å tilføre kroppen AAS er at kroppens egen testosteronproduksjon undertrykkes og kan gi midlertidig eller varig hypogonadisme. Mellom kurer og etter avsluttet bruk er derfor nedstemthet eller depresjon, fatigue, angst og søvnproblemer vanlig. Noen utvikler alvorlige depressive tilstander med/uten suicidalproblematikk. Brukere kan utvikle avhengighet til AAS gjennom den anabole effekten (psykologisk avhengighet av større muskelvolum), den androgene effekten (fysisk/psykisk reaksjon på hypogonadisme) og/eller belønningseffekten i form av en sterk velværefølelse. Avhengige brukere benytter ofte høyere doser og kortere pauser enn planlagt, eller kontinuerlig bruk - til tross for opplevde bivirkninger.

Prøver og undersøkelser

Blodprøver med tolkning av funn

LH, FSH, testosteron: AAS fører til reduksjon av LH og FSH, testosteron kan være lav, innen normalområdet eller forhøyet avhengig av hvor i kuren brukeren er.
SHBG, FTI: SHBG og proteinbundet testosteron reduseres og den frie biologisk aktive delen av testosteron (FTI) øker ved AAS-bruk. LH, FSH, SHBG og testosteron vil være lav i måneder etter avsluttet bruk. Økende verdier av LH og FSH kan tyde på at hypofysens hormonproduksjon har startet og testosteronverdier øker deretter.
Østradiol: Reflekterer testosteronmengden.
IGF-1: Er forhøyet ved bruk av veksthormon.
TSH, FT4, FT3: AAS kan supprimere thyroidhormoner, lav TSH og høy FT4/FT3 kan reflektere ikke-medisinsk bruk av thyroxin.
Hemoglobin, EVF, celletelling: AAS kan gi økt Hb, antall blodplater og økt EVF.
Glukose: Kan stige ved AAS-bruk.
Kreatinin: Lett økte verdier kan reflektere økt muskelmasse eller tyde på redusert nyrefunksjon.
Na, K, Ca: AAS-bruk kan gi elektrolyttforstyrrelser.
HDL, LDL, Totalkolesterol, triglycerider: Typiske endringer er lavere HDL, økt LDL og totalkolesterol.
ASAT, ALAT, alkalisk fosfatase, bilirubin: AAS kan være levertoksisk.
CK: Økt risiko for muskelskade og rhabdomyolyse.
Hepatitt B, C og HIV-serologi: Ved injeksjon av steroider, veksthormon, insulin og deling av sprøyter.

Urinprøve ved AAS-testing

Må ha en medisinsk begrunnelse. Kontakt Norges laboratorium for dopinganalyse, Oslo universitetssykehus - tlf 02770/22 89 40 05.

Andre undersøkelser

Psykiatrisk og somatisk status presens inkludert høyde, vekt, BT, EKG.

Mellom kurer og etter avsluttet bruk er nedstemthet eller depresjon, fatigue, angst og søvnproblemer vanlig

Stortingsmelding 30 (2012) integrerte dopingbruk i rusmiddelpolitikken, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble gitt ansvar for pasientgruppen.
Prioriteringsforskriften for TSB gir pasienter med tidligere eller nåværende bruk av anabole-androgene steroider (AAS) og andre dopingmidler veiledende rett til nødvendig helsehjelp; poliklinisk behandling og samhandling med relevante aktører i første- og andrelinjetjenesten.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten

Planlegg videre oppfølging med pasienten og vurder henvisning til TSB, kardiolog med ecco cor, endokrinolog, gastroenterolog, ortoped, dermatolog og/eller andre aktuelle spesialiteter.

Henvisning til TSB bør inneholde:

Kartlegging av AAS-bruk; alder ved første gangs bruk, periodevis eller kontinuerlig bruk, preparater, mengde oppgitt i mg/uke, andre prestasjonsfremmende midler som veksthormon, thyroxin, insulin, efedrin, clenbuterol og midler mot bivirkninger som antiøstrogen/SERM, aromatasehemmere, HCG
Sykehistorie og rusmiddelanamnese
Hvilke helseproblemer pasienten ønsker utredning og behandling for
Tegn til avhengighetsutvikling og symptomer ved forsøk på å avslutte AAS-bruk
Psykiatrisk og somatisk status presens inkludert vekt, høyde, BT, puls og EKG

Oppfølging i allmennpraksis

Vurder behandling av depresjon, angst og søvnproblemer når pasienten slutter med AAS
Følg hjerte/kar-status, hematologisk tilstand og lipidstatus, leverfunksjon, hypofysefunksjon og endogen testosteronproduksjon
Henvis endokrinolog ved tegn til hypogonadisme 6-12 mnd etter avsluttet AAS-bruk
Ved risiko for eller tilbakefall til AAS-bruk vurderes henvisning til TSB

Kontakt Steroideprosjektet for råd og veiledning

Kontakt Steroideprosjektet på telefon 46 95 97 91om du har spørsmål eller ønsker råd og veiledning. Pasienter og pårørende kan også bruke denne telefonen.

Steroideprosjektet er et nasjonalt behandlings- og kompetanseutviklingsprosjekt ved Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Prosjektet er opprettet og finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, som et svar på utfordringer mange klinikere opplever i møtet med brukere av anabole steroider. Formålet med prosjektet er at brukere av anabole-androgene steroider med behov for hjelp, skal få tilbud om behandling av god og kunnskapsbasert kvalitet, uansett hvor i landet de bor.

Les mer om Steroideprosjektet

Gå tilbake til tsb.no

Fant du det du lette etter?