Endetarmskreft tilbakelegging av tarm
Ved endetarmskreft vil omlag en 1/3 av pasientene få fjernet endetarmsåpningen og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får varig utlagt tykktarm (Colo-stomi). Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning på magen, for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker opererer vi på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen.
Før
I forkant av operasjonen blir du innkalla til førebuingar på poliklinikken. Her får du snakka med lege/operatør og eventuelt stomisykepleier. Nokre pasientar skal også gjennomføra rektoskopi og/eller koloskopi eller andre undersøkingar. Rektoskopi er ei undersøking av endetarmen, og koloskopi undersøkjer heile tjukktarmen. Er dette aktuelt for deg, vil det stå meir om dette i innkallinga. Det er ein sjukepleiar til stades under undersøkinga. Det er også fleire sjukehus som tilbyr samtale med fysioterapeut og ernæringsfysiolog i forkant av operasjonen.
Stomi
Dersom operasjonen medfører at du får stomi, tilbyr nokre sjukehus samtale med stomisykepleier eller annan erfaren sjukepleiar. Du vil då få meir detaljert informasjon om mellom anna korleis ein stomi blir laga, korleis han fungerer, og korleis det kan vera å leva med han. Me markerer kor stomien skal plasserast på magen, i forhold til klede og kroppsfasong.
Planlegging av tida etter operasjonen/når du kjem heim
Det kan ta tid å komma seg etter ein større operasjon og det er derfor lurt å tenkja gjennom kva behov og moglegheiter du har for å få hjelp når du kjem heim. Dersom det i løpet av sjukehusopphaldet blir behov for heimetenester eller rehabilitering, hjelper me deg med å søkja om dette. Viss du har heimetenester frå før, bør du gi beskjed om når du skal opererast.
Blodfortynnande medisin/ faste medisinar
Om du bruker blodfortynnande medisinar får du informasjon om kva du skal gjera. For å førebyggja blodpropp får dei fleste pasientar ei blodfortynnande sprøyte i underhuda på magen kvelden før operasjonen. Dette held du fram med i 4 veker etter operasjonen. Anestesilegen informerer deg om kva medisinar du skal ta på operasjonsdagen.
Tarmtømming i forkant av operasjon
I nokre tilfelle skal du tømma tarmen før operasjonen. Viss dette gjeld deg får du beskjed før operasjonen.
Ernæring
Kvelden før operasjon bør du nyta næringsdrikke. På operasjonsdagen bør du drikka 400 ml med næringsdrikke før kl 06.00 om morgonen. Næringsdrikkene skal ikkje innehalda mjølkeprodukt. Har du diabetes, må du drikka sukkerfrie næringsdrikker.
Faste
Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.
De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.
Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer før
Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om.
Røyking og alkohol
Røyking gir betydeleg auka risiko for komplikasjonar etter operasjonen. Mellom anna vil røyking forseinka sårtilhelingen. Viss du røykjer, bør du slutta eller kjøpa røykjeplaster eller eit anna nikotinprodukt for bruk i tida rundt operasjonen. Også dagleg inntak av alkohol gir auka risiko.
Sjukdom før operasjonen
Dersom du blir sjuk før operasjon, ta kontakt med avdelinga du skal leggjast inn på. Dette gjeld også viss du blir forkjølt, er tett i nasen eller brystet. Då kan det henda operasjonen din må utsetjast.
Du må berekna liggjetid på sjukehuset i 3 - 7 dagar etter operasjonen.
Under
Etter
Smertelindring
Mobilisering / fysisk aktivitet
Kva skjer når du er fysisk aktiv:
- Du pustar djupare og førebygger lungebetennelse.
- Matlyst og fordøyelse kjem raskare i gang.
- Såra gror betre fordi blodsirkulasjonen aukar.
- Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og førebygger blodpropp.
Kvalme
Munnhygiene
Ernæring
Operasjonsdagen på sengepost/recovery
Første dagen etter operasjonen
- Du kan ete etter ønske og bør drikke 1–2 liter i løpet av 24 timar, derav gjerne 4 næringsrike drikkar.
- Du får hjelp til mobilisering av både sjukepleiar og fysioterapeut. Det er anbefalt at du er ute av senga i til saman 3 timar, avhengig av operasjonsmetode og forma di.
- Det vil bli tatt blodprøver av deg.
- Blærekateteret blir fjerna 1–5 døgn etter operasjonen, avhengig av operasjonsmetode.
- Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen, varierer, men vi veit at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.
Andre og tredje dag etter operasjonen
- Ved tjukktarmskreft blir epiduralkateteret fjerna andre dag, når du klarer å ta smertestillande i form av tablettar eller stikkpiller.
- Ved endetarmskreft kan epiduralkateteret bli fjerna tredje dag.
- Det er ikkje farleg å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrar deg i å vere aktiv, må du seie frå, slik at du kan få meir smertestillande.
- Du som er tjukktarmsoperert, blir oppfordra til å vere ute av senga i 6 timar fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/daglegstova ved måltida.
- For deg som er endetarmsoperert, vil sjukepleiar og fysioterapeut hjelpe deg i mobilisering postoperativt.
- Tredje dag blir det tatt nye blodprøver.
- Du som er operert i tjukktarmen, kan bli utskriven alt andre dag etter operasjonen.
- Du som er endetarmsoperert, må rekne med noko lengre liggetid.
Planlegging av tida etter utskriving
Tidspunkt for heimreise
Pasientreiser og transport
Etter heimkomst
Vær oppmerksom
Kontakt avdelinga om dersom du får nokre av desse plagene:
- tung pust
- bløding i såret
- væske fra såret
- aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
- aukande hevelse i eitt eller begge bein
- sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
- svimmelheit eller svime
- feber
Blir du akutt sjuk, ring 113.
Kontakt
Ullevål sykehus Bygg 7
Avdeling for gastro- og barnekirurgi
Oppmøtested
Vi behandler endetarmskreft, tilbakelegging av tarm, både på Aker og Ullevål sykehus. Se innkallingsbrevet for korrekt oppmøtested:
- Aker sykehus: Inngang via hovedinngangen i bygg 11. Gå til høyre forbi kiosken til du ser en blå gulvstripe. Følg denne fram til heisen. Ta heisen opp i 2.etasje. Til høyre finner du dagkirurgisk ekspedisjonen som du henvender deg til.
- Ullevål sykehus: Bygg 7, 1. etasje.

Ullevål sykehus Bygg 7
Kirkeveien 166
0450 Oslo