Keratoconus
Keratokonus er en gradvis utposing av hornhinnen som oppstår på grunn av redusert styrke i hornhinnevevet. Dette innebærer forandring i hornhinnens form og kan være opphav til store brytningsfeil, noe som igjen fører til økende synssvekkelse. Vanligvis oppstår keratokonus i tenårene, men kan også oppdages eller forverres etter hornhinnekirurgi (som LASIK) eller i forbindelse med graviditet.
Symptomer
De første tegnene på keratokonus er at man ser uskarpt og begynner å myse. Briller kan i første omgang bedre synet, men brillestyrken kan forandre seg relativt raskt, særlig det som har med skjevhet (astigmatisme) i hornhinnen å gjøre. Du kan få hodepine og ubehag i øyne utover dagen.
Noen klør seg også mer enn vanlig i øyeregionen, og dette kan muligens fremskynde sykdommen. Selv om riktige briller bedrer synet tidlig i utviklingen av keratokonusen, vil noen merke at det de ser på blir litt «skjevt» og at lys i mørke ofte får en uvant og sjenerende strålekrans rundt seg, for eksempel fra møtende billys.
Hva forårsaker sykdommen?
Man kjenner ikke årsaken til at noen får keratokonus. Arv spiller en rolle hos noen og man mener også at de som gnir seg mye i øynene, som allergikere, får sykdommen oftere. Keratokonus er noe vanligere hos menn enn hos kvinner.
Utredning
Tidlig i utviklingen av sykdommen får man behov for briller med korreksjon for skjev hornhinne. Dersom skjevheten i hornhinnen er stor, øker eller er «irregulær», gir det mistanke om sykdommen. Hos noen kan optiker eller øyelege se karakteristiske forandringer i hornhinnen som gir diagnosen keratokonus. Hos andre er det nødvendig med avansert diagnostisk utstyr (topografi) for å stille diagnosen.
Behandling
For å betre synet bør du få tilpassa kontaktlinser eller briller hos optikar. Vanlegvis vil du få best syn med spesialtilpassa eller harde kontaktlinser. Utviklinga av sjukdommen kan behandlast med kollagen kryssbinding (på engelsk kollasjen cross-linking, forkorta CXL). Dersom kontaktlinser ikkje passar, kan du få endra forma til hornhinna med ringar inne i hornhinna (til dømes INTACS). Dersom sjukdomsutviklinga har komme langt kan det bli aktuelt med ein hornhinnetransplantasjon.
Korleis er forløpet?
Keratokonus har alle grader av forløp, frå mild grad kvar diagnosen blir tilfeldig oppdaga og han ikkje utviklar seg til alvorleg grad der ein treng ein hornhinnetransplantasjon. Utviklinga går som regel raskare i tenåra, og har vanlegvis stoppa opp ved 30–års alderen.
I milde tilfelle trengst verken briller eller kontaktlinser, medan i moderat og uttalt grad trengst briller og/eller kontaktlinser. Dersom keratokonus i mild til moderat grad blir oppdaga og han er i utvikling kan dette stabiliserast med kollagen kryss-binding (CXL).
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Å leve med sykdommen
De fleste lever helt normalt med keratokonus. Når man oppdager sykdommen, bør man konferere med øyelege angående yrkesvalg, da enkelte yrker (for eksempel flyvere) har særlig strenge krav til syn.
Kontakt
Ullevål sykehus Bygg 36
Øyeavdelingen
Oppmøtested
Ullevål Sykehus, Bygg 36, inngang A (hovedinngang Øyeavdelingen):
NB! Les informasjonen øverst på denne siden
Ullevål sykehus Bygg 36
Kirkeveien 166
0450 Oslo