Behandling
Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) og hjemmerespirator
Langtids mekanisk ventilasjon (LTMV), eller mekanisk pustestøtte, omfatter behandling med visse typer pustemaskiner som hovedsakelig brukes utenfor sykehus eller i hjemmet. Det er apparater med datastyrte, elektroniske turbiner som kan presse mer luft i lungene. Luften tilføres via en slange, vanligvis med maske over nesen eller nese- og munn. Maskinen kan redusere eller overta pustearbeidet for pasienter som har svake pustemuskler. I alvorlige tilfeller kan behandlingen være nødvendig hele døgnet, men for mange pasienter er det kun nødvendig med behandling under søvn. Mål med behandlingen er å opprettholde og/ eller bedre helse og livskvalitet.Apparatene som brukes blir også omtalt som hjemmerespirator. I dag brukes betegnelsen vanligvis om de mest avanserte maskinene som anvendes ved livsnødvendig behandling. Det pusteapparat som brukes mest i dag er mindre avansert og har typebetegnelsen «bilevel positive airway pressure»-apparat (BiPAP). I noen tilfeller er også andre pustetekniske hjelpemidler nødvendig når man får LTMV. Det kan for eksempel være sug eller hostemaskin for å fjerne slim fra luftveiene, forstøverapparat for å løsne slim, eventuelt oksygenapparat for å øke konsentrasjonen av oksygen i luften fra pusteapparatet.
Hvem trenger LTMV?
Pasienter som trenger denne type behandling har som oftest sykdom eller skade i nerve-, muskel-apparatet som er nødvendig for å puste normalt, men lungesykdom kan også være en årsak i noen tilfeller. Når evnen til å puste tilstrekkelig svekkes, oppstår en pustesvikt som kalles underventilering (hypoventilasjon). Det finnes en lang rekke nevrologiske sykdommer eller skader som kan forårsake dette og mange er relativt sjeldne, med svært ulikt forløp. Det er sykdommer som kan ramme alle aldersgrupper, inkludert medfødte tilstander.
Henvisning og vurdering
Nevrolog, allmennpraktiker eller annen behandlingsansvarlig lege kan henvise til vurdering hos spesialist, som oftest lungelege eller barnelege.
Mistanke om underventilering vil som regel skyldes at legen finner en kombinasjon av kjent grunnsykdom (f.eks. nevrologisk sykdom) med økt risiko for pusteproblemer eller at det foreligger symptomer som kan gi mistanke om pustesvikt og funn ved kliniske undersøkelser som støtter opp om en slik diagnose.
Oversikt over sykehus med spesialkompetanse i utredning og behandling av underventilering:
Utgreiing
Utgreiing kan dels gå skje på poliklinikk eller på sengepost. Lungefunksjonsmålingar og søvnregistreringar kan utførast begge stader.
På ein poliklinikk må ein nokre gonger møte dagen før legeundersøkinga, dersom det skal gjerast nattlege registreringar. Sjølve undersøkingsdagen er det vanleg at ein møter 30 – 60 minutt før undersøkinga, avhengig av talet på undersøkingar og eventuelt om det i tillegg til undersøkingar av lungefunksjonen også er blodprøvar og røntgen eller biletdiagnostikk.
Utgreiing på sengepost er som regel eitt til to døgn. Tilpassing av behandling blir som regel gjord den etterfølgjande dagen dersom det er indikasjon for behandling og varigheita av opphaldet blir då forlengt.
Under utgreiinga kan følgjande undersøkingar vere aktuelle:
Kan supplerast med følgjande undersøkingar:
Behandling
Behandlingstilbod finst på mange sjukehus ved lungeavdeling eller barneavdeling. I nokre tilfelle ved nevrologisk avdeling.
Dei mest avanserte utgreiings- og behandlingsmoglegheitene kan i nokre tilfelle vere eit tilbod som berre finst ved region- eller universitetssjukehuset. Spesialistar ved lokalsjukehuset vil i så fall vere kjende med dette.
Helseføretaket som greier ut og startar behandling med LTMV har ansvar for oppfølging og opplæring, også utanfor sjukehuset når det er påkravd. Retningslinjer og rettleiar for fagfeltet blei etablert i 2012 og oppdaterte tilrådingar for spesialistar er publiserte i 2024. Det eksisterer også eit nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk som samarbeider om kunnskapsutvikling og fagkonferansar i eit tverrfagleg nettverk.
Andre kjelder til informasjon:
NKH Nasjonalt register for langtids mekanisk ventilasjon LTMV
Nasjonalt kvalitets- kompetansenettverk for langtidsmekanisk ventilasjon (NN-LTMV)
Aktuelle pustetekniske hjelpemiddel og teknikkar
Ein BiPAP eller respirator blir brukt så mange timar i døgnet som det er nødvendig for å halde nivået av blodgassar normalt, eller for å minske plagsame symptom. Dei fleste pasientar med heimebehandling treng berre behandling om natta, og får pustehjelp frå ei maskin med slange til ei nase- eller nesemunnmaske.
Behandlingsforløp
Oppfølging
Oppfølging vil som hovudregel vere kvar tredje månad dersom ein har sjukdommar som utviklar seg raskt. Ved andre sjukdommar er kontroll kvar sjette månad vanleg, og ved svært stabile situasjonar opp til årlege kontrollar.
Normalt vil det hos vaksne pasientar som berre har behov for BiPAP-behandling om natta vere kontrollar på ein poliklinikk, medan barn eller vaksne med meir omfattande behov for pustehjelp som regel er kortvarig innlagde i ei avdeling for nattregistreringar og justering av apparatinnstillingar. I aukande grad tilbyr nokre sjukehus avanserte undersøkingar i heimen, med same type målingar som tidlegare kravde sjukehusinnleggingar.
Pasientar med 24 timars respiratorbehandling og trakeostomi har eit visst behov for oppfølging av spesialisthelsetenesta i heimen. Ifølgje nasjonal rettleiar for LTMV har helseføretak som driv avansert heimerespiratorbehandling plikt til å følgje opp pasientar også utanfor sjukehus og poliklinikk. Det er ofte nødvendig med råd, rettleiing og opplæring til omsorgsgivarar som føreset ein slik fleksibilitet.
Nokre sjukehus arrangerer regelmessig nybyrjarkurs eller oppfriskingskurs for ufaglærte assistentar eller helsepersonell som har omsorg for heimerespiratorpasientar. Det er også utarbeidd elektronisk opplæringsmateriell, til dømes e-læringskurset PUST.
Vær oppmerksom
BiPAP og CPAP
Vanlegaste komplikasjon til enkel behandling er biverknader av sjølve maska: Trykksår på huda, lekkasje, tørrheit i slimhinner og luft i magen.
Tørre slimhinner blir behandla med fukter integrerte i apparatet. Justering av maske eller skifte til annan masketype er stundom nødvendig dersom sår eller lekkasjeproblem. Eventuelt kan polstring av maske, mellombels vern av huda eller endring av innstillingane på pustemaskinen blir nytta. Av og til er det aktuelt å veksle mellom to ulike masketypar for å førebyggje hudproblem.
Respirator
Komplikasjonar til invasiv behandling (trakeostomi) kan vere alvorleg og stundom livstruande.
Luftvegsinfeksjonar eller problem knytte til sjølve stomi-opninga og kanylen er vanlegaste akutte hendingar. Slimpropp kan også finnast. Dette er ein sjeldan, men svært alvorleg hending som må kunne handterast av hjelpepersonale. Grundig og dokumentert opplæring, inklusiv handlingsplan for akutte hendingar er påkravd ved invasiv behandling.
Dersom grunnsjukdommen utviklar seg etter at behandlinga er byrja, kan ein merke tilbakefall av symptom på pustesvikt. Justering av maskeinnstillingar og/eller auka bruk av LTMV vil som regel betre situasjonen raskt. Teknisk svikt på maskinane finst sjeldan. Reserveutstyr og akutt beredskap skal vere etablert for dei som har livsopprettande behandling.
Kontakt
Ullevål sykehus Bygg 3
Lungemedisinsk avdeling Ullevål
Oppmøtested
Avbestilling av time må skje senest 24 timer i forveien. Dette gjøres per telefon 22 11 92 80.
Vi tar ikke mot avbestilling eller endring av time per e-post. Vennligst ikke send sensitive eller taushetsbelagte opplysninger på e-post. E-post med slikt innhold vil ikke bli besvart eller videresendt.
Ullevål sykehus Bygg 3
Kirkeveien 166
0450 Oslo