Prostatakreft
Kreft i prostatakjertelen (cancer prostatae) er den vanligste kreftformen hos menn i Norge. De primære behandlingene ved påvist prostatakreft er kirurgi eller strålebehandling. Hvis du har en lav risiko (snill) kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige blod- og vevsprøver.
Henvisning og vurdering
Hvis fastlegen har mistanke om kreft, skal du henvises videre til flere undersøkelser, som kan bekrefte eller avkrefte mistanken. Dersom undersøkelsene gir begrunnet mistanke om kreft, skal du henvises til pakkeforløp.
Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Du kan lese mer om pakkeforløp i pasientinformasjonen til Helsedirektoratet:
Generell pasientinformasjon - utredning ved mistanke om kreft
Utredning
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
En klinisk undersøkelse av prostatakjertelen er vanlig. Videre blir det tatt blodprøver av deg, en av dem en spesifikk prostataprøve kalt PSA. Ved fortsatt mistanke om kreft blir det tatt en biopsi, det vil si en vevsprøve fra prostatakjertelen. Mange pasienter undersøkes også med MR.
Flere undersøkelser kan være nødvendige. Dette blir du informert om underveis. Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og beslutning om diagnose blir tatt. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.
Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om prostatakreft (helsedirektoratet.no).
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Behandling
Viss du har kreft, planlegg vi kva behandling som er best for deg. Beslutninga om behandling tar vi i lag med deg, vanlegvis basert på vurderingar som er gjort i eit tverrfagleg team-møte.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
For pasientar med prostatakreft vil som regel ein eller flerIe av følgjande behandlingsalternativ være aktuelle: aktiv overvaking, operasjon, strålebehandling.
Her finn du verktøy som kan hjelpe deg til å ta valet.
Tilleggsbehandlinger
Nokre kreftsvulstar er meir aggressive enn andre, og dei kan ha til dels betydeleg lokal vekst. Desse svulsttypane krev ofte behandling utover den behandlingsmetoden som er valt som hovudbehandling (operasjon eller strålebehandling).
Målsettinga med å gi tilleggsbehandling er å auke langtidsoverlevinga, ved betra lokal kontroll og utrydding av spor av kreftceller som har spreidd seg.
Andre behandlingsmetodar
Ved langtkomen kreft der sjukdommen ikkje kan kurerast er det no ei rekke mogelegheiter både for livsforlengande behandling, god symptomførebygging og symptomlindring.
Mange kan leve bra i årevis med kreft som har spreidd seg, og mange dør av heilt andre årsaker.
Mange som får påvist prostatakreft lurer på kva dei skal gjennom i tida framover. Kva undersøkingar skal eg ta, korleis og når blir det gjort, kva behandlingsval har eg, og kva kan eg bestemme for mi behandling? Mange og viktige spørsmål.
Denne videoen gir deg eit innblikk i kva pasientar som skal til behandling for prostatakreft møter på vegen. Frå dei oppsøker fastlegen til behandlingsval skal takast og behandlinga kan starte.
Kliniske studier
9 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Sammenligning av behandlingsmetoder for eldre menn med prostatakreft uten spredning
- Propranolol ved kirurgisk fjerning av prostatakjertelen - pilotstudie
- Operasjon eller strålebehandling ved prostatakreft
- Hvordan hormonbehandling av prostatakreft påvirker muskelrespons på trening og mat
- IMPRESS Norway
- Kan legemiddelet Atorvastatin redusere risikoen for videre utvikling av prostatakreft som er under hormon-/ kastrasjonsbehandling?
- Preoperativ PSMA PET/CT som alternativ til utvidet bekken lymfeglandeldisseksjon hos prostatakreftpasienter
- En biomarkør drevet studie for pasienter med metastatisk kastrasjonsrefraktær prostatakreft
- Aktiv overvåkning pluss: Lokal tumor kontroll med hjelp av ultralydbehandling (HIFU) hos pasienter med prostatakreft
Oppfølging
Etter at anbefalt behandling er gjennomført og avsluttet, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging
Rehabilitering
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Vær oppmerksom
Ved ett av disse symptomene skal du kontakte legevakten:
- Høy feber.
- Stopp i kateter, eller at det har sklidd ut.
- Sterke magesmerte.
- Kvalme og svimmelhet.
- Hvis du ikke har hatt avføring på flere dager.
Kontakt
Aker sykehus
Avdeling for urologi
Oppmøtested
Urologisk avdeling har virksomhet både på Aker sykehus, Radiumhospitalet og Rikshospitalet.Aker sykehus
Trondheimsveien 235
0586 Oslo