Svangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes er en type diabetes oppstår i graviditeten. Blodsukkeret blir for høyt fordi insulinproduksjonen er for lav i forhold til det økte kravet i svangerskap. Dessuten finnes flere kompliserte årsaker som har med næringsomsetning i kroppen å gjøre. En konsekvens av stadig å ha for høyt blodsukker, er at barnet kan bli stort. Det vil også være økt risiko for svangerskapsforgiftning. Behandling av svangerskapsdiabetes går ut på å overvåke blodsukkeret og regulere kosthold og fysisk aktivitet. Det kan også være aktuelt å bruke medisiner.
Utredning
HbA1c – Måling av langtidsblodsukkerverdi
Det blir anbefalt å ta blodprøve for måling av langtidsblodsukkerverdi (HbA1c) dersom du:
- har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
- har foreldre med diabetes
- har etnisk bakgrunn fra land utenfor Europa
- har BMI/kroppsmasseindeks over 30
Blodprøven bør helst tas før svangerskapsuke 16. Dersom resultatet viser forhøyede verdier, anbefaler vi at du begynner med egenmåling av blodsukkerverdiene. Du vil få opplæring i egenmåling samt råd om kosthold og fysisk aktivitet. Fastlege eller jordmor med ansvar for svangerskapskontrollene dine vil legge en plan for videre oppfølging og informere deg om den.
Dersom langtidsblodsukkerverdiene fra blodprøven var forhøyet, trenger du ikke å ta glukosebelastningstest.
Glukosebelastningstest
En glukose- eller sukkerbelastningstest viser kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Undersøkelsen brukes til å stille diagnosen diabetes.
Glukosebelastningstest blir anbefalt i uke 24 – 26 for:
- førstegangsfødende over 25 år
- flergangsfødende over 40 år
- kvinner med BMI over 25 ved svangerskapets begynnelse
- kvinner med foreldre som har diabetes
- kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes i tidligere svangerskap
- kvinner som har etnisk bakgrunn utenfor Europa
Dersom testen er normal trenger du ikke å ta glukosebelastningstest igjen, selv om det er sukker i urinprøvene dine senere i svangerskapet.
Behandling
Måling av blodsukkeret
Dersom resultata frå glukosebelastningstesten eller måling av langtidsblodsukker viser at du sjølv bør starte med eiganmåling av blodsukkeret jamleg, vil du få opplæring i dette sjølv og ei oversikt som viser når og kvar ofte du skal måle.
Resultata frå blodsukkermålingane dine blir vurderte når du kjem til svangerskapskontroll. Dersom det er nødvendig å gjere noko for å halde blodsukkernivået innanfor normalverdiane, vil du få hjelp til dette.
Du bør måle blodsukkeret ditt tre gonger dagleg og notere resultatet for kvar gong:
- før frukost (fastande)
- 2 timar etter at du begynner å ete frukost
- 2 timar etter at du begynner å ete middag
Blodsukkerverdiane bør vere under 5,3 mmol/l når du er fastande, og under 6,7 mmol/l to timar etter måltid.
Dersom du måler 3–4 blodsukkerverdiar i løpet av 2–3 veker som er over desse verdiane, bør du tilvisast til sjukehuset/diabeteslege for å bli vurdert om du treng medisinar for å regulere blodsukkernivået.
Kost og aktivitet
Om det viser seg at du har svangerskapsdiabetes er det viktig at du følger dei råda du får om kosthald, livsstil og aktivitet, og at du møter til dei kontrolltimane du får. Dette er viktig for helsa di og veksten til barnet og utvikling i svangerskapet, og for framtidig helse for deg og barnet.
Dei fleste med svangerskapsdiabetes klarer å regulere blodsukkernivået ved å legge om kosthaldet og vere i regelmessig fysisk aktivitet. Det er anbefalt minst 30 minutt (gjerne 1 time) fysisk aktivitet av moderat intensitet dagleg.
Alle gravide blir anbefalte å ha eit variert kosthald med grove kornprodukt, grønsaker, frukt og bær, magre meieriprodukt, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengda av foredla kjøtt, raudt kjøtt og matvarer med mykje metta feitt, sukker og salt bør avgrensast. For eit jamt blodsukker er det bra å ha regelmessige måltid, og fordele maten over fleire måltid.
Mål for vektauke i svangerskap:
Anbefalt vektauke
- BMI < 18,5kg/m²: 12,5-18 kg
- BMI 18,5 - 24,9 kg/m²: 11,5 til 16 kg
- BMI 25 - 29,9 kg/m²: 7 til 11 kg
- BMI 30 kg/m² - *: 5 til 9 kg
Hugs at kombinasjonen av fedme og svangerskapsdiabetes meir enn doblar risikoen for svangerskaps- og fødselskomplikasjonar enn om den gravide berre har éin av tilstandane.
Medikamentell behandling av svangerskapsdiabetes
Medikamentell behandling (perorale antidiabetika eller insulin) bør vurderast av endokrinolog dersom 2 eller fleire eigenmålingar er over behandlingsmåla (fastande ≥ 5,3 mmol/l; 2 timar etter måltid ≥6,7 mmol/l) i løpet av ei veke, eller tre eller fleire målingar i løpet av to veker, der ytterlegare innstramming/endring av kost ikkje er tilrådeleg.
Igangsetting av fødsel (induksjon)
Ved svangerskapsdiabetes som er godt regulert med kosthald og fysisk aktivitet, kan ein vente til fødselen startar av seg sjølv. Det er ikkje nødvendig med igangsetting så lenge mor elles er frisk.
Dersom ein bruker medikament for å halde blodsukkeret normalt blir det anbefalt igangsetting av fødsel rundt svangerskapsveke 39 fullgåtte veker.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierEtter
De første dagene etter fødselen måler vi både ditt og barnets blodsukker. For de fleste kvinner med svangerskapsdiabetes vil blodsukkerverdiene normalisere seg raskt etter fødselen.
Kontroll etter fire måneder
Alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes bør få kontrollert langtidsblodsukkeret fire måneder etter fødselen. Denne blodprøven tas hos fastlegen. Husk at du selv må bestille time.
Årlig kontroll
Det anbefales også at alle kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes, årlig får kontrollert langtidsblodsukkeret. Dette gjelder også før et nytt svangerskap.
Kontroll av barnets blodsukker
Barn av mødre med svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få for lavt blodsukker etter fødselen. For lavt blodsukker er risikabelt for nyfødte. Barnets blodsukkerverdier vil derfor bli målt tre ganger etter fødselen – eller inntil barnet har stabilt blodsukker.
Barnet vil ofte trenge litt ekstra mat/melk fram til melkeproduksjonen din kommer i gang, for å unngå for lavt blodsukker. Dersom du har brukt insulin i svangerskapet kan det være behov for at barnet blir observert på barneklinikken de første timene etter fødselen.
Kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få diabetes senere i livet. Et sunt kosthold, mosjon eventuelt også vektreduksjon er de viktigste tiltakene for å forebygge diabetes.
Forebygging av hjerte- og karsykdom etter svangerskapsdiabetes
3–4 måneder etter fødsel
- HbA1c (dersom svangerskapsdiabetes)
- kardiovaskulær kartlegging – enkel
- livstilsrådgivning
Cirka ett år etter fødsel
- HbA1c (dersom svangerskapsdiabetes)
- Kardiovaskulær risikokartlegging - utvidet
- Livstilsrådgivning
- Medikamentell intervensjon, ved indikasjon
Hvert år (eller sjeldnere: avtal med din fastlege) til 50 år gammel
- HbA1c (dersom svangerskapsdiabetes)
- Kardiovaskulær kartlegging - enkel
- Livstilsrådgivning
- Medikamentell intervensjon, ved indikasjon
50 års alder
- Kardiovaskulær kartlegging – utvidet og NORRISK2
- Livstilsrådgivning
- Medikamentell intervensjon, ved indikasjon
- Videre kontroll etter generelle retningslinjer
Hva skjer på kontrollen?
Livstilsrådgivning
- røykeslutt
- fysisk aktivitetsnivå etter retningslinjer
- normal vekt
- sunt kosthold etter retningslinjer
Kardiovaskulær risikokartlegging – enkel
- kroppsmasseindeks
- røykevaner
- fysisk aktivitetsnivå
- blodtrykk
Kardiovaskulær risikokartlegging – utvidet
Som «enkel», i tillegg:
- etterspør arvelig disposisjon for hjerte-/karsykdom
- dyslipidemi (LDL og total-kolesterol)
- glukoseintoleranse (HbA1c)
Medikamentell intervensjon:
- videre kontroll etter genrelle retningslinjer
Kilde: Legeforeningen.no
Vær oppmerksom
Dersom du har mer enn to målinger over anbefalte blodsukkerverdier i løpet av en uke må du kontakte jordmor, lege eller sykehuset.
Tiltak som kan være aktuelle er endringer i kosten, oppstart av medisinsk behandling med tabletter eller insulin – eller høyere dosering dersom du allerede får insulin.