Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Oslo universitetssykehus

Fødsel og barsel

Fødselen er slutten på mange måneder med venting, lengsel og spenning. Endelig skal dere få møte barnet. Fødselen krever stor innsats fra både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevende for begge. Kvinnekroppen er imidlertid skapt for å gjennomføre en fødsel, så de aller fleste fødslene foregår helt normalt.

Samspill og samarbeid mellom deg, barnet og fødselshjelperen er avgjørende for at fødselen skal gå normalt, og for at du skal sitte igjen med en positiv opplevelse.

Det er ikke mulig å vite på forhånd hvordan fødselen vil oppleves, noe som kan gjøre tiden fram mot fødselen både spennende og litt skremmende for enkelte. Ikke alle opplever fødselen slik de hadde ventet. Noen kan få en dårligere opplevelse enn forventet mens andre opplever det motsatte.
 
Snakk om fødselen med jordmor eller lege der du går til svangerskapskontroll. De vil gi deg informasjon og kan svare på de spørsmålene og tankene du har om fødselen.

Henvisning og vurdering

Du trenger ikke henvisning for å ta kontakt med sykehuset/fødeklinikken hvor du skal føde.

Når du mener at fødselen er i gang, ringer du fødeavdelingen. Du får snakke med jordmor som gir deg råd og veiledning. Det er viktig for avdelingen å vite at du kommer, sånn at de kan planlegge og forberede mottakelsen.

Utredning

Du kan forberede deg på fødselen og på denne måten bidra til en god fødselsopplevelse. Skaff deg kunnskap og kjennskap til hva som skjer under en fødsel: Hva skjer med egen kropp og hva skjer med fosteret/barnet?

 

Vi råder deg til å være selektiv med tanke på hva slags informasjon du velger å legge vekt på. Ikke all tilgjengelig informasjon er god eller riktig. Bruk gjerne fastlegen din eller jordmor som følger deg opp under svangerskapet til å kvalitetssikre det du har lest eller hørt.

Fødselen er en krevende fysisk prosess. Du vil takle fødselen bedre om du er i god fysisk form. Dersom du ikke har mosjonert eller trent før du ble gravid, bør du begynne å gå tur jevnlig eller trene slik at kondisjonen blir bedre og muskelkraften øker fram mot fødselen. Det er aldri for sent å begynne, men jo før du begynner - jo bedre er det.

  • Finn ut av hvor du skal ringe når fødselen starter.
  • Er det noe som personalet bør kjenne til om deg for å kunne gi maksimal støtte og hjelp under fødselen og den første tiden etterpå, er det viktig at du er åpen om dette. Husk at alt helsepersonell har taushetsplikt.
  • Om du har spesielle tanker om fødselen din, ønsker eller behov, kan det være fint å skrive dette ned og ta det med til sykehuset når du skal føde.
  • Det er viktig å være åpen for at fødselen kan bli annerledes enn du har sett for deg. Alle fødsler er unike, enten du skal føde for første gang eller du har født tidligere.

 

Tegn på at fødselen er i gang

De fleste fødslene starter spontant mellom 37. og 42. svangerskapsuke. Som oftest starter fødselen ved at livmoren begynner å trekke seg sammen og du får rier. Du kan også oppleve andre tegn på at fødselen er nært forestående.

 

  • Fødselsrier er smertefulle sammentrekninger av livmoren som kommer oftere enn hvert 10. minutt, og som varer i 45-60 sekunder.
  • Riene kommer som oftest med flere minutters mellomrom og er kortvarige i starten, for så å øke i hyppighet, varighet og intensitet. De fleste kjenner smerten i nedre del av magen og/eller korsryggen.
  • Ta kontakt med sykehuset når du mener at riene er etablert eller kommer hvert 5.-6. minutt.
  • Dersom du har lang vei til sykehuset, har født raskt tidligere, hatt komplikasjoner i tidligere svangerskap eller fødsler - eller om du er usikker - ta kontakt når riene starter.

Mot slutten av svangerskapet vil alle få sammentrekninger i livmoren, såkalte kynnere (Braxton Hicks kontraksjonar). Dette er ikke det samme som fødselsrier. Særlig kvinner som har født tidligere kan ha en del kynnere, og opplever at det kan være vanskelig å skille mellom kynnere og fødselsrier.

Kynnere kan komme regelmessig, være ubehagelige og utløses særlig ved aktivitet. Det roer seg om du senker aktivitetsnivået. Disse sammentrekningene forbereder kropper til fødselen, og er en viktig del av fødselsprosessen.

Dersom du får akutte magesmerter, bør du kontakte sykehuset.

Dersom fostervannet begynner å renne, kan dette være det første tegnet på at fødselen er i gang. Om hullet i fosterhinnene er stort, renner det rikelig med blank væske fra skjeden. Om hullet i fosterhinnene er lite, vil det bare komme ut en liten mengde fostervann. Mange opplever dette som at de er fuktige nedentil.

Uavhengig av mengde fostervann, skal du alltid ta kontakt med sykehuset eller lege/jordmor om du kjenner at du lekker og det ikke er urin eller utflod.

Etter at fostervannet har gått, vil det ofte komme rier også, men hos noe kan det gå mange timer før riene starter.

Les mer om når fostervannet går på helsenorge.no

Blodblandet utflod er ofte et tegn på at fødselen er i gang. Etter hvert som mormunnen/livmorhalsen åpner seg, vil det alltid komme blodspor, blodblandet utflod eller en sparsom blødning.

Dersom du blør mye, ta kontakt med sykehuset.

 

Igangsetting av fødsel

Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer både hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.

Igangsetting av fødselen (induksjon) gjøres alltid på bakgrunn av en grundig vurdering, og bare når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.

 

Induksjon (igangsetting) av fødsel

 

Kontakt med fødeavdeling på sykehus

Snakk med lege/jordmor på svangerskapskontrollene om hvem, hvor og hvordan du skal ta kontakt når fødselen starter. Du skal alltid ringe fødeavdelingen og melde i fra om at fødselen er i gang.

Jordmor snakker i telefonen på kontor. Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus

 

Mange sykehus har en egen innleggingstelefon for fødende som blir besvart av jordmor. Her vil du få råd, og sammen med deg planlegger de hva som skal skje videre. Merk at slike innleggingstelefoner kun er for akutte problemstillinger. Du kan ikke bruke denne tjenesten til generell rådgivning vedrørende svangerskap eller fødsel. For generell rådgivning kan du kontakte jordmor, fastlege eller eventuelt legevakt.

Når fødselen nærmer seg og det er mindre plass i livmoren, kan du kjenne spark og bevegelser på en annen måte enn tidligere i svangerskapet. Men barnet beveger seg hele tiden bortsett fra de korte periodene når det sover, så du skal kjenne bevegelser gjennom hele dagen. Det er viktig at du merker deg bevegelsesmønsteret til ditt barn.

Er du usikker på om barnet har det bra fordi du ikke kjenner de vanlige sparkene og bevegelsene, bør du kontakte fastlege eller jordmor.

Dersom det oppstår en situasjon som gjør at du er særlig urolig, og du ikke får kontakt med fastlege eller jordmor, ta direkte kontakt med fødeavdelingen. Det gjelder også dersom det er natt, helg eller høytid.

Dersom du har vært i kontakt med lege, jordmor eller fødeavdeling og tilstanden din endrer seg – må du ta kontakt igjen.

Dersom du har en sykdom eller det har oppstått komplikasjoner i svangerskapet, må du kontakte lege, jordmor eller fødeavdelingen dersom det blir en forverring eller du får nye symptomer som kan være relatert til dette.

Ha alltid med deg:

  • Helsekort for gravide
  • Blodprøvesvar – Rhesus prøvesvar
  • Ultralydbeskrivelsen
  • Andre prøver eller undersøkelsessvar
  • Andre papirer relatert til dette eller tidligere svangerskap eller fødsler
  • Faste medisiner dersom du bruker medisiner. Du må alltid opplyse om eventuell medisinbruk.

På føde/barselavdelingen får du det meste som du trenger til deg og barnet. Hva du ønsker å ha med deg til fødeavdelingen er derfor veldig individuelt, men det kan være greit å ha med seg:

  • Mat og snacks
  • Toalettsaker
  • Flere skift truser
  • Innesko
  • Morgenkåpe og/eller joggedress
  • Løse og lette klær til oppholdet på barselavdelingen. Ikke ta med klær som strammer.
  • Amme-BH

Andre ting som kan være aktuelt å ha med:

Musikk kan ha en avslappende, beroligende og smertelindrende effekt. Om du liker å lytte til musikk, kan det være en god idé å ta med musikk til fødselen.

Fotoapparat/videokamera. Du bestemmer om det skal fotograferes/filmes – og hva som eventuelt skal fotograferes/filmes under fødselen. Dette bør være tenkt gjennom og snakket om med den som skal være med under fødselen.

Ønskebrev. Under fødselen er det viktig med god kommunikasjon mellom deg, følgeperson og fødselshjelperne. For at du skal få best mulig hjelp, er det viktig at ønsker, tanker og spørsmål om fødselen blir formidlet til de som skal hjelpe deg. For noen kan det være til hjelp å skrive dette ned før de kommer til fødeavdelingen.

Når du kommer til fødeavdelingen, vil årsaken til at du kommer være avgjørende for hva slags undersøkelser, oppfølging og behandling du får. Undersøkelsene blir som en utvidet svangerskapskontroll, og vi kontrollerer:

  • Magen din for å finne barnet sitt leie, hvor stort barnet er - og for å kontrollere rier
  • Fosterlyd
  • Fostervann (om vannet har gått)
  • Vaginal undersøkelse for å kjenne hvor langt ned i bekkenet barnet har kommet, og om riene har fått livmorhalsen/mormunnen til å åpne seg
  • Blodtrykk
  • Eventuelt urinprøve
  • Puls og temperatur

Om du har vært plaget med treg mage i tiden før fødselen, kan du få tilbud om å tømme tarmen (klyster). Utover dette vil jordmor eller lege gjennomføre flere undersøkelser dersom det viser seg å være nødvendig – for eksempel ultralyd, røntgen og blodprøver. På bakgrunn av det du forteller, hvordan du har det og de undersøkelsene som blir gjort, planlegges den videre oppfølgingen.

Under

Hva skjer under fødselen?

Fødselens start, forløp og hvordan kvinner opplever fødselen er veldig individuelt. En og samme kvinne kan også oppleve for eksempel første fødsel og andre fødsel veldig ulikt. Når fødselen er i gang, blir livmorhalsen endret som følge av fødselsriene. Den begynner å trekke seg til side og gi plass til at barnet kan passere gjennom fødselskanalen.

Fødselskanalen består av:

  • Bekkenet – den beinete delen av fødselskanalen
  • Muskulaturen i bekkenet
  • Skjeden - den myke delen av fødselskanalen

Bekkenet er formet som en trakt, og størrelsen er forskjellig i de ulike nivåene av bekkenet. Dette gjør at barnet må utføre en del dreininger og rotasjoner under fødselen for å kunne tilpasse seg og passere gjennom bekkenet.

En lege som sjekker pasientens puls

Overvåkning av barnet under fødselen

Den viktigste informasjonen om hvordan barnet har det under fødselen, får jordmor ved å lytte til hjerteslagene/pulsen til barnet. Det er grunnen til at jordmor lytter på og teller hjerteslagene til barnet gjennom hele fødselen.

Fødselens ulike stadier

Fødselen deles inn i tre stadier; åpningstid, utdrivingstid og etterbyrdstid. Åpningstiden er den lengste fasen. Utdrivingstiden varer vanligvis fra omlag en halv time til en time, og etterbyrdtiden varer fra noen minutter til ca. en time.

Det er flere faktorer som har betydning for hvor lang tid fødselen tar:

  • Om du har født tidligere eller ikke. Den første fødselen tar som oftest lengst tid.
  • Hvor ofte og hvor effektive riene har mye å si for fødselsarbeidet. Regelmessige og effektive rier er helt avgjørende for at fødselsprosessen skal gå framover; barnet blir presset nedover i bekkenet og livmorhalsen/mormunnen åpner seg.
  • Fødselen til førstegangsfødende varer som oftest mellom 4 og 16 timer. Hos de som har født tidligere vil fødselen som oftest vare fra 2 til 11 timer. Tiden det tar vil imidlertid variere mye fra kvinne til kvinne – og fra fødsel til fødsel.

Den første delen av fødselen blir kalt åpningsfasen. I denne fasen skal livmorhalsen/mormunnen trekke seg til siden og åpne seg for å gi plass til at barnet kan passere ned i skjeden og bli født.
Åpningen på livmorhalsen/mormunnen går fra å være lukket til 10 centimeter (full åpning). Først når livmorhalsen/mormunnen er helt åpen, kan barnet bli født.
Etter hvert som mormunnen åpner seg, vil det komme en del blodblandet utflod, såkalt tegnblødning. Dette er et tegn på at mormunnen blir påvirket av riene og presset fra barnehodet. Fostervannet kan gå i alle faser av fødselen, men som oftest skjer det i den aktive fasen av åpningstiden.

Den første delen av åpningstiden, latensfasen, er den lengste fasen av fødselen. Denne fasen starter fra du får regelmessige rier med mindre enn 10 minutters intervall. Riene begynner som oftest med lang tid mellom hver ri. Etter hvert øker riene gradvis i styrke og kommer med kortere mellomrom. Når mormunnen har åpnet seg til ca. 4-5 centimeter går fødselen over i den aktive fasen. Riene blir mer effektive og mormunnen åpner seg raskere.

Jordmor kontrollerer fremgangen i fødselen ved å kjenne på magen din hvordan riene er. Jordmor kontrollerer også hvor stor åpningen i mormunnen er, og hvordan barnet ligger i fødselskanalen ved en underlivsundersøkelse. Det er ikke uvanlig å foreta slike undersøkelser flere ganger i løpet av fødselen, og du vil bli informert om det underveis. Du blir også orientert om utviklingen og fremgangen i fødselsarbeidet.

I åpningsfasen av fødselen er det viktig at du veksler mellom aktivitet og hvile. Bevegelse og aktivitet hjelper barnet med å rotere og passere gjennom bekkenet. De fleste opplever også at riene er mindre smertefulle om de er i aktivitet enn om de ligger rolig i en seng. Jordmor vil hjelpe deg med å veksle mellom gode hvilestillinger og å være i aktivitet.

I åpningstiden hjelper jordmor deg med å finne stillinger som bidrar til å få barnet ditt til å komme seg nedover i bekkenet/fødselskanalen. I denne fasen er det viktig at du bruker tyngdekraften og er i bevegelse samtidig som du er avslappet i kroppen.

 



Fødselsarbeid krever mye energi. Du bør derfor drikke og spise lette måltider. Du får tilbud om mat og drikke.

Hver ri blir nå brukt til å trykke ut barnet. Sammen med kraften fra riene, trykker du barnet ri for ri ned i skjeden og ut. Du må finne fødestillinger som gjør at du greier å trykke når du har rier, og hvile mellom riene. Det er ofte gunstig å variere mellom ulike fødestillinger i denne fasen av fødselen. Det kan hjelpe barnet å rotere og trenge nedover i bekkenet. Jordmor hjelper deg med å finne fødestillinger som er gode for deg og som er gunstig for at fødselen skal gå fremover. 

Jordmor forteller deg hvordan du bør trykke i det barnets hode blir født. Du og jordmor må samarbeide slik at selve fødselen skjer så skånsomt som mulig for barnet, for å skåne vevet ditt og for å forebygge rifter. Jordmor støtter vevet mellom skjeden og endetarmen (perineum) når barnets hode og kropp blir født.

Fødselssmerter

Fødselssmerter kommer av at livmoren, som er en stor muskel, trekker seg sammen. Dette fører til trykk på muskler, sener og nerver. Smertene endrer seg både i styrke, varighet og hvor de sitter i løpet av fødselen. I starten er det som oftest noen minutter mellom hver ri, mens mot slutten kommer riene oftere og er mer smertefulle. Som oftest vil du ha pauser uten smerte, hvor du kan puste ut og lade opp til neste ri.

Når barnet passerer gjennom fødselskanalen, vil det trykke mot vev og nerver. Mot slutten av fødselen vil trykket fra barnet føre til trykk og spreng i skjeden og mot endetarmen, og dette vil føre til at du får en sterk trang til å trykke.

Hvordan fødselssmertene oppleves er veldig ulikt fra kvinne til kvinne. Hver enkelt kvinne møter fødselen med sine forutsetninger, tidligere opplevelser, erfaringer og kulturelle bakgrunn – noe som kan ha betydning for hvordan fødselen og fødselssmertene oppleves.

Tilbudet om smertelindring kan variere, og ikke alle fødeavdelinger kan tilby alle former for smertelindring. Nedenfor finner du informasjon om ulike alternativer for smertelindring. Snakk med jordmor eller lege på svangerskapskontrollen om hvilke tilbud som finnes på avdelingen hvor du skal føde.

Ikke-medikamentell smertelindring under fødsel

Kroppen har sitt eget smertelindrende system. Når du har smerter, starter kroppen å produsere flere ulike smertelindrende stoff som likner på morfin, disse kalles endorfiner. Etter hvert som riene øker i styrke og hyppighet, øker også kroppens produksjon av endorfiner. Utover den lindringen som du får av endorfinene, vil andre ikke-medikamentelle smertelindrende tiltak kunne ha god effekt.

Når man kjenner smerte og ubehag er det mange som på refleks strammer alle muskler og holder pusten. Men når man er anspent og puster overfladisk og anstrengt, vil dette forsterke smerteopplevelsen. Men andre ord er riktig pusteteknikk og avspenning viktig under en fødsel.
Dersom du er veldig anspent og puster overfladisk, hjelper jordmor deg med å bruke puste- og avspenningsteknikker. Dette er lettere å få til om du har «øvd» litt på forhånd. Det kan være en fordel å øve på slike teknikker mot slutten av svangerskapet. Jordmor kan gi råd og veiledning om dette på svangerskapskontrollene. På flere fødselsforberedende kurs er det stort fokus på puste- og avspenningsteknikker som du kan bruke under fødselen.

Under fødselen er det viktig å finne en balanse mellom bevegelse og hvile. Å ligge passivt i sengen er ikke gunstig verken for fødselsprosessen eller hvordan smerteopplevelsen blir. Om det ikke er årsaker til at du ikke kan være i bevegelse eller stå oppreist, er det derfor best om du veksler mellom å være oppreist, i bevegelse og tar pauser i en stol eller seng.

Videoen viser stillinger og aktiviteter som hjelper barnet nedover i bekkenet, men vil også kunne hjelpe deg til å møte riene, puste og finne gode stillinger for avspenning og hvile:

 

Massasje over det smertefulle området har god smertelindrende effekt for mange. Virkningen er todelt; lindring og avledning. Smertesignaler blokkeres eller avledes ved berøring og massasje, og da kjenner du mindre smerte. Massasje kan utføres på ulike måter – fra lett stryking, dyp gnidning til kontinuerlige trykk. Det er viktig å si i fra om hvordan du ønsker å bli massert.
Varme/kalde omslag og varmt bad
En del kvinner synes varmeflasker eller kalde omslag over det smertefulle området, dusj eller bad har en avslappende og smertelindrende effekt. Mange kjenner god effekt ved å senke seg ned i et badekar med varmt vann. Det varme vannet og oppdriften du får i vann, gir mange kvinner den smertelindringen som de trenger.

Steriltvannspapler kan være effektivt ved ryggsmerter. Paplene er ufarlige og kan gjentas flere ganger under fødselen. Jordmor setter inn sterilt vann like under huden over det området hvor du kjenner smerte. På stedet hvor paplene blir satt inn oppstår det en sviende smerte som varer i ca. 20 sekunder. Etterpå opplever de aller at smerten blir sterkt redusert. Effekten av denne behandlingen varierer fra kvinne til kvinne, og kan vare i kort tid eller i flere timer.

Akupunkturnåler blir satt på ulike steder på kroppen for å lindre smerte og bidra til avspenning. Ikke alle fødeavdelinger har tilbud om akupunktur. Det er jordmor eller lege med tilleggsutdannelse innen akupunktur som gir denne behandlingen. Man er derfor avhengig av at det er en jordmor eller lege på vakt som har denne utdannelsen for å kunne tilby akupunktur.

Et nærbilde av hender som holder en nål

Medikamentell smertelindring under fødsel

For noen kan fødselssmerten bli så intens at kvinnen trenger eller ønsker medikamentell smertelindring. Det kan også være medisinske årsaker til at slik smertelindring bør gis:

  • Fødende med svangerskapsforgiftning
  • Sykdom hos mor eller der man forventer at fødselen må avsluttes ved hjelp av keisersnitt, tang eller vakuum

Bruk av medikamentell smertelindring og valg av lindringsmetode, må alltid gjøres ut fra situasjonen til den fødende og barnet, hvor langt i fødselsforløpet kvinnen har kommet og hva som er tilgjengelig.

Regional bedøvelse (epidural- eller fødespinalbedøvelse) brukes ved om lag en tredel av fødslene i Norge, og tilbys ved de fleste fødestedene. Epidural settes alltid av anestesilegen som spør deg om du har sykdommer eller allergier som kan påvirke muligheten for å få epidural eller ikke.

Har du infeksjon i området hvor ryggbedøvelsen legges, vil det ofte bety at du ikke bør få dette.

Tatoveringer i området er stort sett ikke et problem, men huden må være frisk og tatoveringen så gammel at huden er tilhelet. Vi forsøker å stikke i hud som ikke er tatovert, eventuelt kan det bli lagt et lite snitt under lokalbedøvelse i den tatoverte huden. Skulle det være tvil, vil anestesilegen vurdere og avgjøre det enkelte tilfelle.

Går du på blodfortynnende medisiner eller har en blødningsforstyrrelse, kan dette gjøre at du ikke kan få epidural.

Epidural er sjelden forbundet med alvorlige komplikasjoner, men bedøvelsen kan gi svakere rier og en langsommere framgang i fødselen. Noen opplever hodepine etter fødselen, og enkelte får midlertidig nedsatt nervefunksjon i beina etter epidural. Varige endringer er imidlertid svært sjeldne.

Ideelt sett bør riene være godt etablert før epidural gis; det vil si at riene kommer regelmessig, er økende i styrke og intensitet og at livmorhalsen/mormunnen har begynt å åpne seg. Jordmor undersøker hvor langt du har kommet i fødselen før det blir bestemt om det kan gis epidural eller om du skal tilbys annen smertelindring i påvente av epidural. Under en fødsel er det viktig at du kan kjenne når du har rier og når du skal trykke barnet ut. Epidural skal derfor ikke fjerne smerten helt, men lindre og gjøre smerten mindre intens.

Når epiduralkateteret blir satt inn, er det viktig at du og anestesilegen samarbeider. Legen vil informere deg underveis om hvordan du skal sitte og ligge, og det er viktig at du følger de instruksene du får og klarer å være i ro når kateteret skal på plass.

En lege som tar seg av en pasient

Epidural er en trygg metode for smertelindring under fødsel, og det er sjelden vi ser alvorlige komplikasjoner. Bivirkningene som kan oppstå er:

  • Du kan miste noe av blærekontrollen, da vil det være vanskelig å kjenne om du må på toalettet.
  • Riene kan avta eller forsvinne i en periode. Dersom det skjer gir vi deg et medikament som stimulerer riene via veneflonen som du har på hånden.
  • Noen får kløe, men det er sjelden veldig plagsomt.
  • Hodepine kan oppstå etter fødselen.
  • Blodtrykksfall (veldig sjelden ved epidural knyttet til fødsel). Blodtrykket blir kontrollert og tiltak satt i verk om blodtrykket skulle falle.

Reminfentanil tilbys bare på fødeavdelingen på Rikshospitalet.

Går du på blodfortynnende medisiner eller har en blødningsforstyrrelse, kan dette gjøre at du ikke kan få epidural.
Et godt alternativ for kvinner som ikke kan få epidural er remifentanil intravenøst. Hvis du ikke kan få epidural under fødsel er det vanlig at jordmor og /eller fødselslege tar dette opp med deg i siste del av svangerskapet. Anestesilege kan delta i en vurdering av hvilken smertelindring som er best for deg.

Remifentanil er et morfinlignende medikament som er vanlig å gi til pasienter som får narkose i forbindelse med en operasjon.

Under fødselen vurderer du og jordmor om det er behov for smertelindring. Hvis det er avtalt at remifentanil er det beste, vil anestesilege/sykepleier starte smertelindringen med Remifentanil. Remifentanil gis intravenøst fra en pumpe som styres av anestesisykepleier. Anestesisykepleier kommer til å være til stede hele tiden som behandlingen gis for å passe på at du får nok og at du ikke får for mye. For stor dose remifentanil fører til at pusten hemmes. Du vil få tilført ekstra oksygen for å sikre at du og babyen får nok oksygen i blodet.

Når babyen er født og smertene går over, stopper vi behandlingen. Det tar kun få minutter fra pumpen stoppes til effekt og bivirkning er borte hos mor og den nyfødte.

I sluttfasen av fødselen når barnet er så langt ned i fødselskanalen at det utløser spreng og trykk mot skjeden og endetarmen i tillegg til en intens trykketrang, kan pudendalblokade gi god smertelindring.
Jordmor eller lege setter lokalbedøvelse på to punkter i skjeden, og du kjenner et stikk og en forbigående iling i området der bedøvelsen er satt. Bedøvelsen demper spreng- og trykkfølelsen, men fjerner likevel ikke helt trangen til å trykke ut barnet. Dette kan være et godt alternativ til epidural ved raske fødsler, om fødselen må avsluttes med tang eller vakuum, eller om det oppstår rifter i fødselskanalen som må sys.

Dersom det er nødvendig å sy etter fødselen, får du lokalbedøvelse.

Noen fødeavdelinger tilbyr lystgass. Dette er en smak- og luktfri gass som har smertestillende-, søvndyssende og «berusende» effekt. Du puster inn gassen via en maske som holdes over munn og nese. Gassen brukes under riene, mellom riene puster du vanlig. Effekten av gassen varer bare når masken blir brukt, og avtar raskt når masken tas bort og du puster vanlig.

Fødsel ved hjelp av vakuum, tang eller keisersnitt

Det kan oppstå situasjoner under fødselens utdrivingsfase som gjør at legen må hjelpe deg med å få barnet ut ved å bruke vakuum, fødselstang eller keisersnitt.
Når må man bruke vakuum eller tang?

De mest vanlige årsakene til at man må bruke tang eller vakuum:

Barnet

Det kan oppstå situasjoner som krever at barnet blir hjulpet ut fortere enn ved at du selv trykker barnet ut:

  • Mistanke om at tilførselen av oksygen til barnet ikke er optimal
  • Avvikende stilling. Barnet har stilt seg inn i en annen stilling enn hodet mot livmoråpningen

Mor

Det kan oppstå situasjoner som krever at du trenger assistanse for å presse barnet ut, som ved:

  • Sykdom – for eksempel hjertesykdom, høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning
  • Langvarig utdrivingstid – lang trykketid
  • Sliten mor

Etter å ha undersøkt deg vil legen bestemme hva slags forløsningsmetode som er best for deg og barnet

- også kalt sugekopp eller kopp. Dette er en metall- eller gummikopp som festes på hodet til barnet ved hjelp av vakuum/undertrykk. Legen hjelper deg da med å trekke barnet nedover i fødselskanalen, samtidig som du trykker.
Etter fødselen vil barnet ofte ha et merke og hevelse i huden på hodet der hvor vakuumet ble festet. Hevelsen går raskt ned, men noen barn kan også få et blåmerke som forsvinner gradvis i løpet av noen få dager.

- også kalt fødselstang. En fødselstang består av to like armer (bransjer) som er formet slik at de er tilpasset hodet til barnet. Tangarmene slutter seg rundt barnehodet uten at hodet blir klemt. Når tangen er satt på trekker legen barnet nedover i fødselskanalen, samtidig som du trykker.
Det fins ulike typer fødselstenger. Tang blir også brukt ved setefødsel, for å hjelpe hodet til barnet ut. Etter en fødsel ved hjelp av tang, kan du ofte se røde merker i huden på barnets kinn. Disse forsvinner raskt etter fødselen

Noen ganger lykkes det ikke å forløse barnet med vakuum eller tang. Da blir det gjennomført keisersnitt.
Fødselsrifter
Det jobbes kontinuerlig for å forebygge og redusere antall fødselsrifter. Hvordan området mellom skjedeinngangen og endetarmsåpningen (perineum) beskyttes og støttes i det barnet blir født er viktig. En alvorlig fødselsrift (såkalt sphinkterrupturer grad 3 og 4) er definert som rift der deler av, eller hele, lukkemuskelen rundt endetarmen blir skadet.

Forebygging av rifter

Ved å senke farten når hodet kommer ut under fødselen kan rifter forebygges. Dette gjelder både under normale, spontane fødsler og i de tilfellene hvor barnet må forløses med tang og/eller vakuum.

Jordmor eller legen vil be deg om ikke å trykke aktivt når hodet til barnet blir født. De som er til stede gjør alt de kan for å hjelpe deg under fødselen slik at du unngår rifter. Kvinner som får barnet forløst med tang og/eller vakuum, eller som føder et stort barn, vil automatisk ha større risiko for å få alvorlige rifter.

Å forebygge rifter er svært viktig, men å oppdage rifter som har oppstått og få disse sydd, er like viktig.

Behandling av rifter

Etter fødselen må jordmor eller lege undersøke deg for å se om du har fått rifter i fødselskanalen. Dersom du har rift etter fødselen som må sys, får du bedøvelse før vi syr. Tråden som vi bruker til å sy med løser seg opp av seg selv, og skal derfor ikke fjernes.

Får du sphinkterrupturer grad 3 og 4, vil riften kontrolleres når du ligger på barsel og før du reiser hjem. Om du ønsker det, kan du få besøk av fysioterapeut på barsel, som gir deg gode råd om opptrening.

Før du reiser hjem vil du få informasjon om hvordan du bør behandle riften, opptrening av musklene som er skadet, samt når og hvor du bør gå til kontroll.

De aller fleste kvinnene som får alvorlige rifter får ikke problemer i etterkant, men noen kan oppleve smerte, ufrivillig luftavgang og problem med lekkasje av urin og avføring.

Det er viktig at du går til seksukers-kontroll hos lege etter fødselen, og at du møter opp til kontrolltime dersom du har fått en slik avtale når du reiser hjem.

Barnet er født – etterbyrdstiden

Barnet er født, men fødselen er ikke helt over enda. Morkaken og fosterhinnene skal også fødes. Vanligvis skjer dette kort tid etter at barnet er født eller i løpet av en times tid. Morkaken og fosterhinnene løsner da fra livmorveggen og faller ned mot skjeden. Når morkaken løsner, kan du kjenne en svak ri og det kan komme litt blod fra skjeden. Når morkaken har løsnet fra livmorveggen, trykker du den ut slik du gjorde da barnet skulle fødes. Dette kan være litt ubehagelig, men er ikke smertefullt.

Der morkaken var festet i livmorveggen, blir det en sårflate som gjør at du får en menstruasjonsliknende blødning. Etter fødselen undersøker også jordmor om det har kommet rifter i fødselskanalen. Dersom det har oppstått rifter som må sys, får du bedøvelse. Tråden som vi bruker til å sy med, løsner av seg selv og skal ikke fjernes.

Straks barnet er født, får du barnet ditt til deg. Etter fødselen søker barnet raskt etter brystet ditt. Det er viktig at du, barnefar/følgespersonen og barnet får tid til å være uforstyrret sammen. Dere trenger ro til å puste ut etter fødselsarbeidet og den store opplevelsen. Barnet trenger ro og deres fulle oppmerksomhet for å finne fram til brystet og sitt første måltid. Dette er en viktig tid som ikke bør forstyrres. Alle unødvendige oppgaver, støy og uro må unngås, dette gjelder også telefonbruk, besøk og unødvendig aktivitet på fødestuen.

En baby som holdes av en person

Etter fødselen

Hvor lenge du blir på barselavdelingen etter en fødsel er individuelt, og tilpasses den enkeltes behov. Dersom du har tatt keisersnitt, ligger du vanligvis på barselavdelingen i 3–4 dager.

I løpet av de første dagene etter fødselen blir barnet undersøkt av barnelege. Det er fint om en av foreldrene er til stede ved undersøkelsen.

Les mer om helseundersøkelser av barnet på helsenorge.no.

Du kan stille spørsmål og ta opp ting du mener er viktig at barnelegen kjenner til. Før du reiser hjem får du informasjon om hvor og hvem du kan ta kontakt med om du trenger veiledning, råd eller hjelp etter at du har reist fra sykehuset.

Målet for barselomsorgen er i størst mulig grad å legge til rette ut fra den enkelte kvinne, barn og familie sine behov, ressurser og situasjon.

Kliniske studier

3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Etter

Barseltid

Barseltiden er tiden fra rett etter fødselen til kroppen er tilbake til før-gravid tilstand og ammingen er vel etablert (seks til åtte uker). For kvinner som ammer er det vanlig å bruke seks uker før ammingen er godt etablert.

Barseltiden handler mye om omstilling og nye rutiner. Det er en spennende og flott tid, men også en tid som kan oppleves som krevende og utfordrende. Det skjer stor endringer både i kroppen og i livssituasjonen etter en fødsel. De fysiske endringene er de fleste forberedt på. Men etter fødselen kan mange også oppleve humørsvingninger, trøtthet og følelsen av ikke å være helt på høyde med den nye situasjonen. Opplevelse av mestring som foreldre tar ofte litt tid.




Ved tidlig hjemreise

Dersom du drar hjem fra sykehuset tidlig, det vil si 0-2 dager etter fødselen, er det viktig å være oppmerksom på enkelte tilstander som kan oppstå hos barnet.

Dersom en av disse tilstandene oppstår i løpet av de første dagene etter hjemreise fra sykehuset, tar du kontakt med barselavdelingen. Skjer det senere, tar du kontakt med helsestasjonen, fastlegen eller legevakt.

De fleste barn blir litt gule i huden de første dagene etter fødselen. Dette er normalt og blir vanligvis mindre etter 3-4 dager.

Hos noen kan gulfargen være svært sterk. Dersom barnet også blir slapt, får spiseproblemer, går ned i vekt eller virker irritabelt, må du kontakte helsepersonell.



Hjertefeil forekommer hos ca. 1 prosent av alle nyfødte og oppdages i de fleste tilfellene ved rutineundersøkelsen som foretas på barselavdelingen.

Noen hjertefeil kan være vanskelig å oppdage ved den første undersøkelsen fordi symptomene kan være diffuse. Dersom barnet er annerledes enn vanlig eller reagerer annerledes, ta kontakt med helsepersonell.

De første dagene eller ukene etter fødselen kan barnet utvikle alvorlige infeksjoner som trenger rask behandling. Symptomene kan være diffuse, men dersom barnet er annerledes enn vanlig eller reagerer annerledes, ta kontakt med helsepersonell.

Gode råd til nybakte mødre

For at barseltiden skal bli en god tid for deg som har født og for familien, er det viktig at du som nybakt mor tar godt vare på deg selv. Å legge til rette for og gi den nybakte moren tid og mulighet til egenomsorg, hvile, ro og avlastning fra hverdagens gjøremål er en god investering for familien.

Barseltiden er en bli-kjent-tid, og den nyfødte er helt avhengig av omsorg. Barnet kommuniserer med foreldrene sine gjennom lyder, ansiktsuttrykk, gråt og bevegelser. 

For å bli kjent med alle disse signalene som barnet gir, må dere være mye sammen og ha barnet tett inntil dere. Å ha barnet hud mot hud under mating øker også tilknytningen mellom foreldre og barn. Dette gjelder også ved flaskemating dersom du ikke kan eller ikke ønsker å amme.

Ro hos foreldre, nærhet til barnet og fokus på barnets signaler når det gjelder sult er viktig for å styrke en god begynnelse for amming og samspill. Bruk gjerne bæretopp eller sjal.

Spørsmål som er knyttet til ernæring og amming av barnet er de nybakte foreldrene ofte opptatt av. Men det er også viktig å passe på at du får regelmessige måltider og nok å drikke.

For å få i gang og opprettholde melkeproduksjonen er kroppen din avhengig av å få tilført mat og drikke. Du trenger ikke mye ekstra mat, men pass på at du spiser regelmessig og at du får i deg sunn mat og nok drikke.

Mange barselkvinner får ulike kostråd etter fødselen. Noen erfarer at barnet blir urolig i magen av enkelte matsorter, mens andre kan spise alle typer mat uten at barnet reagerer. Du og barnet ditt må gjøre egne erfaringer. Vær bevisst på hva du spiser og drikker. Dersom barnet blir urolig i magen hver gang du spiser en spesiell type mat, kan du unngå eller redusere inntaket av denne matsorten.

Har du eller nær familie sykdom og allergier som er knyttet opp mot mat, kosthold eller mage-tarm, snakk med jordmor, helsesykepleier eller lege før fødselen eller i barseltiden. Da får du råd og veiledning som er tilpasset deg og barnet ditt.

Mange nybakte mødre er bekymret for hvordan de skal få til amming. På helsenorge.no får du en innføring i ammestart, og noen råd om amming som kan være nyttig den første tiden etter at barnet er født.

Les mer om amming og ammestart på helsenorge.no

Som nybakt mor vil du raskt oppdage at døgnrytmen din nå er avhengig av en annen person. Kanskje vil barnet helst sove om dagen og være våken om natten, særlig den første tiden.

Da kan det være lurt at du tenker nytt og heller sover på dagen samtidig som barnet. Vi anbefaler at du prioriterer å få sove godt og nok i stedet for eksempel å gjøre husarbeid, det kan vente. Kanskje familie eller venner kan passe eventuelle søsken innimellom slik at dere som foreldre får sove litt ekstra?

Det er normalt med frisk blødning de første dagene etter fødselen. Denne blødningen kalles «renselse». Blødningen er størst rett etter fødselen, før den avtar. Blødningen kan oppleves sterkere spesielt om morgenen eller etter at du har ligget i ro en stund. Det er fordi blodet som samler seg i livmoren mens du ligger i ro, kommer lettere ut når du reiser eller beveger deg.

Snakk med jordmor eller lege om du er usikker på om du blør mer enn normalt. Blødningen skal avta gradvis, og i løpet av noen dager skal den være merkbart mindre. Etter hvert blir blødningen mer brunlig og deretter lik utflod med brun farge.

Det er individuelt hvor lenge renselsen varer, men for de fleste gir den seg i løpet av de første seks ukene. Det er vanlig å få en liten frisk blødning igjen ti til tolv dager etter fødselen. Denne varer vanligvis i to dager, for noen litt lenger. Denne blødningen kommer fra området der morkaken var festet til livmoren. Her har det dannet seg en sårskorpe som nå faller av og gir denne blødningen.

Renselsen inneholder myke bakterier. Det er derfor viktig å være nøye med hygiene. Skift bind ofte den første tiden, dusj daglig, eventuelt skyld deg nedentil et par ganger daglig de første dagene etter fødselen. Vær forsiktig med «hard» dusjstråle mot underlivet dersom du har blitt sydd. Vask alltid hendene godt etter toalettbesøk og når du har skiftet bind. Den nyfødte er veldig sårbar og mottakelig for infeksjoner. Vi anbefaler at du ikke bader i badekar eller offentlige basseng så lenge renselsen pågår.
Dersom renselsen skulle bli illeluktende, ta kontakt med jordmor eller lege. Renselsen har vanligvis samme lukt som en menstruasjonsblødning mot slutten av menstruasjonen.

Ta kontakt med lege dersom:

  • Blødningen ikke avtar eller om den øker
  • Blødningen begynner å lukte sterkt - «stinkende» renselse
  • Du får feber eller magesmerter

Har du fått en rift eller et klipp (episiotomi) nedentil i forbindelse med fødselen, vil dette kunne gjøre vondt den første tiden. Mest ubehag kjenner du de første dagene, men det er ikke uvanlig å kjenne ubehag i noen uker etter fødselen. Den første tiden må du ta hensyn til at du har sydd i underlivet og avlaste området med hvile. Legg deg gjerne ned i stedet for å sitte.

Om smertene i såret ikke avtar eller de øker, må du ta kontakt med lege eller jordmor. De vil da se på stingene og såret for å utelukke at det for eksempel har oppstått infeksjon i såret. I så fall vil du få behandling for dette.

Et tørt og rent sår gror som oftest uten problemer. Det er derfor viktig å holde såret tørt og rent, noe som kan være vanskelig når du også har blødning. Vi anbefaler deg å dusje daglig i barseltiden. Et par ganger om dagen kan du bruke en ren kanne med lunkent vann (eventuelt tilsette litt intimvasksåpe), og skylle deg når du sitter på toalettskålen. Bruk en myk og ren klut og tørk lett forfra og bakover. Tørk deg godt.

Ved smerter kan du ta smertestillende tabletter. Snakk med jordmor før du reiser hjem fra sykehuset om hvordan smertelindring du kan bruke.

Snakk også med jordmor før du reiser hjem, om hvordan du bør stelle såret ditt. Du får råd og veiledning som er tilpasset deg og din situasjon. Det kan være lurt å se på stingene selv, sammen med jordmor, før du drar fra sykehuset. Da vet du hvordan såret ser ut, og kan selv følge med om såret gror eller endrer seg.

Barseltiden er en tid med store forandringer – både i forhold til kropp og livssituasjon. Foreldre og barn skal bli kjent med hverandre, og det er mye nytt å lære og å ta stilling til. Du kan bli både trøtt og sliten, og det er ikke uvanlig å kjenne seg veldig sårbar. Tårene kommer fort og det skal lite til før man blir sint, trist og ute av seg. Dette er helt normale humørsvingninger, men som kan oppleves som uvanlig for partneren. Det er viktig at partneren forstår at dette er en sårbar tid for deg, og at du får omsorg, støtte og avlastning. For mange vil det hjelpe å snakke med noen som står en nær om hvordan man har det.

Det kan hende at den jublende lykkefølelsen og morskjærligheten som du hadde forventet straks barnet ble født, lar vente på seg. For mange tar det litt tid å fordøye opplevelsene før gleden over barnet kommer. Dette er helt vanlig.

Om du kjenner deg veldig trist, nedstemt og har mange negative tanker, bør du snakke med lege, jordmor eller helsesykepleier om dette. Depresjoner etter et svangerskap og fødsel kan oppstå, og mange trenger hjelp til å håndtere det.

Det er også noen få kvinner som utvikler psykose etter fødselen. Du kan da miste virkelighetsoppfatningen og oppleve en ekstrem uro og forvirring. Dette er en alvorlig tilstand som er svært vanskelig for kvinnen selv å sette ord på. Pårørende må i slike tilfelle straks søke legehjelp.

Mot slutten av barseltiden, innen åtte uker etter fødselen, anbefales det at du går til etterkontroll. Denne kontrollen er frivillig, og du må selv bestille legetimen enten hos egen lege eller jordmor.

På etterkontrollen vil legen eller jordmor høre om du har spesielle plager eller spørsmål etter fødsel og barseltid. Det undersøkes at livmoren er tilbake til før-gravid tilstand, at renselsen er normal, hvordan det går med ammingen og hvordan du har det.

Samliv og prevensjon er et naturlig tema under denne konsultasjonen, og du kan snakke med legen eller jordmor om du ønsker å starte med prevensjon.

Det er individuelt når man ønsker å ha samleie igjen etter en fødsel. Amming og hormonstatus etter fødselen kan gjøre at slimhinnene i skjeden kan være tørrere enn vanlig. Har du i tillegg fått en rift, kan det være ubehagelig å ha samleie de første ukene etter fødselen. Glidemiddel kan være til god hjelp i denne fasen.

Det er vanlig at lysten til å ha samleie lar vente litt på seg etter en fødsel. Dette gjelder for begge foreldrene. Vent til dere er klare og kjenner lyst. Husk at du kan bli gravid selv om du ammer, så bruk prevensjon om du ikke ønsker et nytt svangerskap.

Når du og barnet drar hjem fra avdelingen, blir det sendt en melding til helsestasjonen i distriktet ditt om at du har fått barn. Helsesykepleier vil etter kort tid (vanligvis inne en ukes tid) ta kontakt med deg for å avtale videre oppfølging og kontroll av barnet.

Helsestasjonens helsesykepleier følger opp barnet i hele barnealderen. Dere får tilbud om å vaksinere barnet og barnets utvikling følges opp. Helsesykepleier kan også være til hjelp og støtte for foreldrene.

Det er vanlig at helsesykepleier eller jordmor kommer hjem til deg og tar første spedbarnskontroll hjemme. Dette avtaler dere når helsesykepleier eller jordmor tar kontakt.

Dersom du ikke har blitt kontaktet av helsestasjonen innen en uke etter at du har kommet hjem fra sykehuset, ringer du selv til helsestasjonen og avtaler videre oppfølging.

  

Baby hviler på pappas bryst. Foto
Foto: Haukeland universitetssjukehus

Stell og bading av den nyfødte

Vask barnet med lunket vann som måler ca. 37 grader. Du kan bruke en myk klut eller bare hendene dine. Det er ikke nødvendig å bade barnet hver dag, og et godt alternativ til bad er en grundig kroppsvask daglig. Vask underlivet til jentebabyer først fremme og deretter bakover. Vask bare innenfor kjønnsleppene dersom det er tilgriset med avføring. På guttebabyer er det ikke nødvendig å trekke forhuden tilbake for å holde det rent.

  • Rommet skal være behagelig varmt sånn at barnet ikke fryser når det kommer opp av vannet
  • Finn fram alt utstyret som du trenger på forhånd: klær, bleier, håndklær m.m.
  • Gå aldri fra barnet på stellebordet. Har du glemt noe, ta barnet med deg for å hente det. Eventuelt kan du legge barnet i et håndkle på gulvet
  • Vask av eventuell avføring før du starter badingen
  • Start med å vaske dine egne hender. Pass på riktig arbeidsstilling for deg selv
  • Fyll i badekaret til barnet med passe varmt vann, om lag 37 grader. Kontroller med underarmen din for å kjenne at vannet er behagelig varmt

La skuldrene / nakken til barnet hvile på den venstre underarmen din (dersom du er høyrehendt), og hold med et fast grep slik:

  • Tommel, pekefinger og langfinger rundt barnet sin venstre overarm
  • Ta den høyre hånden din under rumpa til barnet og senk det rolig ned i vannet slik at det når barnet til halsen
  • Hold barnet godt med venstre hånd under hele badet. Vask med høyre hånd, eventuelt med en myk klut
  • Dersom barnet sklir på underarmen under badet må du bruke et fastere grep

 

 

  • Start ovenfra med å vaske ansiktet med en myk klut. Unngå å la vann renne ned i øynene. Vask så håret til barnet med noen få dråper sjampo uten parfyme. Skyll forsiktig med hånden
  • Du trenger ikke å snu barnet – vask med hånden eller en myk klut ovenfra og ned. Husk å vaske alle foldene på huden; under haken, bak ørene, under armene og i lysken
  • Hold barnet under rumpa med høyre hånd igjen og løft det opp av vannet. Legg barnet på håndkle godt innpå stellebordet eller på gulvet
  • Tørk forsiktig med et mykt håndkle. Husk alle foldene. Tørk eventuelt gammelt fosterfett utover, ikke la det bli liggende fett i klumper på kroppen til barnet
  • Eventuelt størknet blod kan vaskes forsiktig vekk med bomullsdotter. Kjenn etter med tørr hånd i alle foldene på huden
  • Navlen skal lufttørkes før du kler på barnet igjen
  • Husk at øvelse gjør mester og at barnet liker dine kjærlige hender!

 

 

 

Nyfødte barn fra topp til tå

På sykehuset er det barnepleiere, jordmødre og leger som kan hjelpe deg. Etter at du har reist hjem er det helsesykepleier, kommunejordmor og fastlegen som følger opp barnet og deg som har født.

Barnet sover tryggest på ryggen. Her kan du lese mer om trygt sovemiljø for spedbarnet (PDF)

Det er vanlig at øyelokkene til barnet er hovne de første dagene etter fødselen, og det kan komme en del sekret eller tårer. Du kan vaske bort dette med lunket kokt vann eller øyebadevann.

Bruk en våt bomullsdott og tørk fra yttersiden av øyet og inn mot øyekroken eller fra den reneste siden av øye mot der det er sekret.

Om øynene ikke viser tegn til bedring, må det tas bakterieprøve for å undersøke om det kan skyldes en infeksjon som krever antibiotikabehandling. Kontakt lege som kan vurdere om det er nødvendig med behandling.

Barnet har ofte en del belegg i ørene rett etter fødselen. Du kan se et hvitaktig belegg som er rester etter fettlaget som beskytter huden til barnet under svangerskapet. Du kan også se rester av blod som har kommet under fødselen.

Ørene til barnet skal kun tørkes av ytterst. Ikke vask inne i ørene på barnet.

Nyfødte barn nyser mye. Dette er ikke et tegn på forkjølelse eller sykdom. Barnet nyser for å rense opp i sine litt trange nesekanaler.

Noen barn raper mens andre barn ikke gjør det. Barn har ulike «rapevaner». Det kan være en god vane å gi barnet anledning til å rape etter et måltid. Luften kommer som oftest opp etter få minutter, men husk at ikke alle barn må rape.

Om barnet ditt er urolig kan du gjøre det lettere for barnet å få rapt om du holder barnet inntil deg med barnets hode mot skulderen din. Støtt barnets rygg og hode, og stryk gjerne lett over ryggen.

Noen barn hikker mye og følger ofte samme «hikkemønster» som det hadde i svangerskapet. Dette er helt normalt, og det er ikke farlig eller tegn på sykdom hos barnet. Legg barnet til brystet, så det får litt morsmelk. Dette kan være med å hjelpe slik at hikkingen stopper.

Trøske viser seg som et hvitt belegg på tungen til barnet og / eller på innsiden av kinnene. Trøske er en vanlig soppinfeksjon hos nyfødte som vanligvis forsvinner av seg selv uten andre symptomer enn det hvite belegget.
Snakk med jordmor, helsesykepleier eller lege om du ser at barnet har mye trøske - og alltid om barnet i tillegg vegrer seg for å ta til seg næring.

Trøske kan smitte til brystknoppen og føre til at det blir smertefullt å amme. Det er ikke farlig, men krever behandling med soppdrepende middel. Ser du at barnet har trøske og du får smerter ved amming, må du oppsøke lege for å få behandling.

Neglene til barnet er ofte lange og skarpe, og gjør at barnet kan klore seg i ansiktet. Neglene til nyfødte skal ikke klippes fordi det er lett for at du klipper i huden under neglen. Neglene er veldig myke, og i ytterkanten er de ofte litt flisete.

Ta forsiktig tak i ytterkanten og se om det er mulig å rive av en bit. Du kan også bruke tynne bomullsvanter eller en babysokk på hendene til barnet, for å unngå at barnet klorer seg selv.

Den første avføringen til barnet er svart og blir kalt «barnebek». Denne avføringen er seig og lukter ikke fordi tarmen til barnet fremdeles er steril. Etter hvert som barnet får melk, vil den normale tarmfloraen etableres.
Etter noen dager vil avføringen skifte farge fra svart til grønnbrun. Deretter blir avføringen kornete og sennepsgul, og ofte svært flytende når melkeproduksjonen er kommet godt i gang. Dersom barnet får morsmelkerstatning kan avføringsmønsteret noen ganger etableres raskere.

Omstillingen fra livmoren der «maten» kom via navlesnoren, til at barnet selv skal spise, er stor. Barnet skal lære å spise, og fordøyelsessystemet skal venne seg til å ta imot og fordøye melken. Dette kan føre til litt urolig mage hos barnet de første dagene, og er ikke et tegn på begynnende kolikk eller sykdom.

Etter 4-7 dager bør barnet ha 4-6 tissevåte bleier og daglig avføring. Det er tegn på at barnet ditt får i seg nok melk. Brysternærte barn har ofte færre «bæsjebleier» enn de barna som får morsmelkerstatning i starten. Dersom barnet går fint opp i vekt, er det ingen grunn til å bekymre seg for om barnet får nok mat.

Oransje eller røde flekker i bleien de første dagene etter fødselen er vanlig. Det er urat (kalkavleiringer) som skilles ut via nyrene, og er helt normalt. Etter hvert som melkeproduksjonen kommer i gang og gjennomstrømmingen i nyrene til barnet blir større, vil spor av urat i bleien forsvinne.

Jentebarn kan ofte ha hvitaktig utflod med noe rødt i. Dette skyldes hormonpåvirkning fra mor og blir ofte kalt «minimens». Dette er ikke farlig, og forsvinner gradvis av seg selv. Barnet kan også ha lange slimtråder fra vagina som tørker opp og løsner av seg selv.

Mange foreldre bekymrer seg for hvordan de skal stelle navlestumpen til den nyfødte. Den delen av navlesnoren som sitter igjen på navlemansjetten (hudområdet hvor navlesnoren er festet) vil falle av i løpet av tre til ti dager. Etter noen dager kommer det en litt emmen lukt fra navlestumpen som et tegn på at den normale prosessen er i gang.

Hold navlestumpen til barnet tørr og ren. Det er vanlig at det kan sive litt blodvæske om for eksempel bleien har gnisset rundt navleområdet. Dette er ikke farlig, men det er viktig å tørke det bort slik at huden rundt ikke blir irritert. Om huden rundt navlestumpen blir rød, varm og væsker, ta kontakt med helsesykepleier, jordmor eller lege for å få råd om stell.

Hender og føtter

Spedbarn har ofte litt blålig farge på hender og føtter de første dagene etter fødselen. Det er fordi de har litt dårligere blodsirkulasjon i de områdene av kroppen som er lengst fra hjertet. Varme sokker kan være godt for barnet i starten. Du kan kjenne på nakken til barnet for å finne ut om barnet er passelig varmt. Et barn som er for varmt er ofte rød i ansiktet og irritabelt.

Milier

De små hvite prikkene i ansiktet på barnet heter milier. Disse prikkene, som det ofte er mye av på nesen, er forstørrede talgkjertler og er helt normalt. Det tar gjerne noen uker før de forsvinner av seg selv.

Spedbarnsutslett

Spedbarnsutslett arter seg ofte som små lyserøde flekker (eller litt større områder) spesielt på hals, bryst og underarmer. Ofte kan det være en liten hard og hvit prikk inne i flekken eller området. Dette utslettet kommer fort og forsvinner fort. Årsaken er hormonpåvirkning fra mor.

Varmeutslett

Varmeutslett kommer når barnet har det for varmt. Det arter seg som små røde nupper som forsvinner ved avkjøling.

«Heksemelk»

Både gutter og jenter kan få litt opphovnede brystkjertler etter fødselen. Dette kommer som følge av hormonpåvirkning fra mor i svangerskapet og forsvinner etter noen dager. Det kan være litt ømt for barnet, så vær forsiktig når du er borti området.

«Storkebitt»

Om barnet ditt har et rødt merke på øyelokk, i pannen eller nakken, kaller vi det gjerne «storkebitt». Disse merkene blir mindre synlige eller forsvinner etter hvert, ofte innen det første leveåret. Iblant ser du at de kommer fram igjen hos barnet når det anstrenger seg.

Fødselsmerke

Det er vanlig med fødselsmerke hos nyfødte, og de fleste av disse er godartede og ufarlige.

For tidlig fødte barn og små barn (fødselsvekt under 2500 gram)

Noen barn fødes litt for tidlig, men kan likevel være på barselavdelingen med god oppfølging. Barn som er født for tidlig har noen spesielle behov. Små barn som har fødselsvekt under 2500 gram ved fødsel til termin har noen av de samme behovene.

Kontakt

  • Ventetid: Ikke oppdatert

    Kontakt Føde Rikshospitalet

    Oppmøtested

    Inngang Barn-Kvinne. Avsnitt E2 i 4 etg.

    Fra 15. januar stenges Inngang Barn-Kvinne. Benytt midlertidig hovedinngang som er mellom bygg C2 og C3. Det vil bli skiltet godt på utsiden av Rikshospitalet til ny midlertidig hovedinngang.

    Oversiktsbilde over Rikshospitalet i snø

    Rikshospitalet

    Sognsvannsveien 20

    0372 Oslo

    Finn frem

    Transport

    ​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

    Det går både buss og trikk til Rikshospitalet, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset og på Ring 3. Fra og med 16. september 2024 stenges endeholdeplassen på Rikshospitalet. Les mer her: Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.

    Se ruter.no for ruteinformasjon.

    For rutetider se ruter.no eller ring 177.

     

     

    Les mer om pasientreiser på nettsidene våre.​

    ​Kart over Rikshospitalet

    ​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.

    Se tidtabellen her​

    Parkering på Rikshospitalet​

    På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

    Adkomsttorget

    Adkomsttorget foran Rikshospitalet er nå stengt på grunn av byggearbeider. 

    Les mer om byggearbeidene og midlertidig hovedinngang på Rikshospitalet

    Ved eiendomsseksjonen

    På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. 

    • EasyPark-kode: 3006.

    Foreldreparkering

    Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

    • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
    • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
    • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
    • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
    • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

    For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

    Betalingsmuligheter

    Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.

    Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

    Etterskuddsvis betaling

    Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

    Slik gjør du: 

    1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
    2. Reserver et beløp.
    3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
    4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

    Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

    Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

    Priser 2024

    • 48 kr per time
    • 302 kr per døgn
    • 995 kr per uke
    • 78 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer​
    EasyPark-koder:
    • Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
    • Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
    • Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000

    Gjelder alle dager og hele døgnet.​

    Kontakt

    Generelle henvendelser:

    Klager​

    Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

    Oslo universitetssykehus HF
    Oslo Sykehusservice
    Postboks 4956 Nydalen
    0424 Oslo

    Merk Kontrollsanksjon – Parkering.

    Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260

    Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

     

    Ventetid

    Velg behandlingssted (helsenorge.no)

    Praktisk informasjon

    Du finner sykehusapoteket i Vestibylen like ved hovedinngangen. 
     
    Åpningstidene for publikumsavdelingen er
    • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
    • lørdag kl. 10.00–14.00
    Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

    ​Kontakt​

    • Telefon: 23 07 34 09
    • Fax: 23 07 34 11​

    Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

    Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

    ​Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet

    Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

    Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

    Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

    På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

    Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

    Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting. 

    ​Alternativ overnatting

    Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:

    Bestille, endre eller kansellere opphold

    Du bestiller, endrer og kansellerer via sykehusavdelingen du er på eller med hotellet du skal bo på. 

    Du kan også bestille direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset:

    Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene. ​

    Transport til og fra​

    Resepsjonen på hotellet sørger for at du blir transportert til og fra Rikshospitalet. 

    ​Hvem kan bo på pasienthotellene?

    Pasienthotell ​er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

    Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

    Det er også mulig å leie møtelokaler.

    Pasientreiser

    Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

    Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.

    Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

    Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende

    ​Kart over Rikshospitalet

    Parkering på Rikshospitalet​

    På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

    Adkomsttorget

    Adkomsttorget foran Rikshospitalet er nå stengt på grunn av byggearbeider. 

    Les mer om byggearbeidene og midlertidig hovedinngang på Rikshospitalet

    Ved eiendomsseksjonen

    På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. 

    • EasyPark-kode: 3006.

    Foreldreparkering

    Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

    • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
    • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
    • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
    • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
    • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

    For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

    Betalingsmuligheter

    Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.

    Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

    Etterskuddsvis betaling

    Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

    Slik gjør du: 

    1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
    2. Reserver et beløp.
    3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
    4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

    Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

    Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

    Priser 2024

    • 48 kr per time
    • 302 kr per døgn
    • 995 kr per uke
    • 78 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer​
    EasyPark-koder:
    • Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
    • Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
    • Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000

    Gjelder alle dager og hele døgnet.​

    Kontakt

    Generelle henvendelser:

    Klager​

    Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

    Oslo universitetssykehus HF
    Oslo Sykehusservice
    Postboks 4956 Nydalen
    0424 Oslo

    Merk Kontrollsanksjon – Parkering.

    Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260

    Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

     

    ​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

    Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

    Les mer om tolk og Tolkesentralen.

    Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.

    Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.

    Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

    ​Sykehuskirke på Rikshospitalet

    Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

    Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

    Kapell på Rikshospitalet

    Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

    Kapellet er i A2, rom 1034. 

    Tilrettelegging for tro og livssyn

    Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

    Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

    Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

    Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

    Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

    Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

    • Natursti
    • Lekeplass 

    ​​Ungdom​srom:

    • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

    Fritids​klubb:

    • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

    Arrangementer​:​

    • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

    Pa​​sientb​​ibliotek:

    • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
    Trimrom:
    • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
    Lekerom:
    • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
    • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
    Musikkterapi:​​
    • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
    • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
    Sykehusklovner​:
    • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
    • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
    • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

    ​Besøk og permisjon

    • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
    • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
    • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

    Deichman OUS Rikshospitalet

    Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024. 

    Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.​

    Hvem kan lå​ne?

    Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

    Hv​​a kan du låne?

    Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

    Åpningstider​

    Rikshospitalet - Deichman.no

    Kontakt​​​

    Telefon: 23 07 46 40

    E-post: deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

    Følg pasientbiblioteket på Facebook

    Avbestille på helsenorge.no​

    Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

    Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

    Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

    Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

    Ringe for å avbestille

    Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din.

    Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å​

    Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

    Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

    Dette er et tilbud til foreldre med barn under 18 år som er innlagt på sykehuset. Avdelingen der pasienten ligger er ansvarlige for å bestille rom.
    Vi holder til i gamle Gaustad Hotell, rett ved trikkeholdeplassen. 

    Alt om journalutskrift og sykemelding fra skadelegevakten.

    Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider. 

    ​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

    Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

    ​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

    ​Postkasse på Rikshospitalet

    Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

    ​Røyking på Rikshospitalet

    Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.

    ​Sykehusskolen på Rikshospitalet

    Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

    Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

    Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

    På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

    Åpningstider

    • Mandag: 09.30–12.30.
    • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
    • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

    Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

    Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.

    Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.

     

    • Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
    • Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
    • Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.

     

    Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.

     

    Vil du bli Sykehusvert?

    Vi trenger deg som:

    • Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
    • Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet

     

    Fint å vite:

    • Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
    • Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
    • Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

     

    Kontaktinformasjon:

    Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:

    E-post: sykehusvert@ous-hf.no

    Telefon: 48 02 77 36.

  • Ventetid: Ikke oppdatert

    Kontakt Fødeavdelingen
    En bygning med gangvei

    Ullevål sykehus Bygg 8

    Kirkeveien 166

    0450 Oslo

    Finn frem

    Transport

    ​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

    Det går både buss og trikk til Rikshospitalet, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset og på Ring 3. Fra og med 16. september 2024 stenges endeholdeplassen på Rikshospitalet. Les mer her: Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.

    Se ruter.no for ruteinformasjon.

    For rutetider se ruter.no eller ring 177.

     

     

    ​Det går både buss og trikk til Ullevål sykehus, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset.

    Se ruter.no for ruteinformasjon.

    Les mer om pasientreiser på nettsidene våre.​

    Ventetid

    Velg behandlingssted (helsenorge.no)

    Velg behandlingssted (helsenorge.no)

    Praktisk informasjon

    ​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

    Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

    Les mer om tolk og Tolkesentralen.

    Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.

    Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.

    Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

    Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

    Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

    Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

    Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

    Apoteket finner du mellom  byggene 2 og 11, ved siden av Kiwi dagligvarebutikk og kaféen Espresso House.

    Åpningstider:

    • Mandag til fredag: 08.00–17.00.
    • Lørdag: 10.00–14.00.

    Avvik kan forekomme – se apotekets egne nettsider.

    Kontakt:

    Telefon: 23 20 52 00
    E-post: ulleval.apotekutsalget@sykehusapotekene.no

    De fleste tilbudene til barn og unge på Ullevål sykehus finnes på Barnesenteret i bygg 9. Barnesenteret har utendørs lekeplass og leketerapiavdeling med førskolelærere

    Telefon: 23 01 55 73 og 23 01 55 79

    Det er fritidsklubb i 4. etasje på Barnesenteret annenhver lørdag fra kl. 12.00–14.00. Se egne oppslag for hvilke dager.

    Sykehusklovnene er fast på Ullevål hver torsdag.

    Ungdomsrom på Ullevål

    På Kreftsenteret i bygg 11 finnes et eget ungdomsrom for fritidsaktiviteter. Dette er hovedsaklig for ungdommer som er pasienter, men kan også benyttes av andre.

    Seksjon for helseinformasjon til pasienter og pårørende et åpent informasjonssenter med en oppdatert og rikholdig samling av helsefaglig litteratur, nyttige brosjyrer og mulighet for å låne generell litteratur for barn og voksne.

    Du finner biblioteket i bygg 10 (Ullevål hotell).

    Åpningstider

    • Mandag til fredag: 10.00–15.00
    • Lørdag og søndag: Stengt

    Kontakt​

    Telefon: 22 11 80 80 (sentralbordet).

    Telefontiden er fra 08.30 til 16.00 (onsdag til 19.00).

    E-post: seksjonforhelseinfo@ous-hf.no

    ​Kiosken ved hovedinngangen, Kiwi-butikken i Vestre gate og Ullevål hotell, i bygg 10 har gaver og blomster.

    På Ullevål sykehus er det en ​Kiwi dagligvarebutikk i Vestre gate, mellom byggene 2 og 11.

    Åpnin​gstider

    • Hverdager: 07.00–23.00
    • Lørdag: 09.00–21.00
    • Søndag: Stengt

    Avvik kan forekomme, sjekk nettsidene til KIWI på kiwi.no.

    Kontakt​​​

    Telefon: 22 46 61 11 

    Avbestille på helsenorge.no​

    Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

    Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

    Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

    Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

    Ringe for å avbestille

    Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din.

    Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å​

    Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

    Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

    Hotellet består av 131 gjesterom, fordelt på åtte etasjer. Alle rom er utstyrt med eget bad, internett, TV og kjøleskap. Ullevål hotell er hovedsakelig et tilbud for pasienter som av ulike årsaker har behov for å være i nærheten av sykehusets tjenester. Deres pårørende kan også bo på hotellet.

    Kontakt

    Innsjekking og utsjekking

    Hovedinnsjekking er etter klokken 15.00 og hovedutsjekking skjer før klokken 10.00.

    Hvor ligger hotellet?

    Hotellet ligger på Ullevål-området i bygg 10, mellom Kvinneklinikken, barnesenteret og Blodbanken.

    Du finner holdeplass for trikk og buss rett utenfor hovedinngangrn til sykehuset i Kirkeveien. Flybussene til og fra Gardermoen stopper på samme holdeplass som lokalbussen, rett ved landingsplattformen for helikopter.

    Vi anbefaler at du reiser kollektivt eller med Taxi fordi vi har få parkeringsplasser.

    Restaurantens åpningsti​der

    Hverdager:

    • Frokost: 07.00–09.00.
    • Lunsj: 11.30–13.00.
    • Middag: 16.00–18.00.

    Helg og helligdager:

    • Frokost: 08.00–10.00.
    • Lunsj: 12.00–13.00.
    • Middag: ​16.00–18.00.

    Pasientreiser

    Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

    Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.

    Det er internettilgang på de fleste byggene og sengepostene på Ullevål. Forhør deg der du skal på time, eller legges inn. Du må ha med eget datautstyr. Ansatte kan hjelper deg med kode for tilgang, hvis det kreves kode.

    Biblioteket (1. etasje i pasienthotellet, bygg 10) tilbyr tilbyr gratis WIFI og har fire stasjonære PC-er der du kan surfe, søke i databaser, ta utskrifter, kopiere og skanne. Her kan du også låne både faglitteratur, skjønnlitteratur, bøker og andre medier og samtidig få hjelp og søkeveiledning av våre spesialbibliotekarer.

    Foto og sosiale medier

    Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

    Pasienter, pårørende og andre besøkende kan få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider).

    ​Hovedinngangen, bygg 4

    Kiosken:

    • Mandag til fredag: 07.00–20.00.
    • Lørdag til søndag: 10.00–18.00.

    Kantina:

    • Mandag til fredag 07.00–17.00.
    • Lørdag til søndag stengt.

    Espresso House ved Kiwi Ullevål​​​

    • Mandag til fredag: 07.00–17.00.
    • Lørdag til søndag: 10.00–17.00.

    Kantina på Søsterhjemmet, bygg 2​​​

    • Mandag til fredag: 08.00–14.00.
    • Lørdag til søndag: Stengt.

    Kantina på Barnesenteret, bygg 9

    • Mandag til fredag: 09.00–14.00.
    • Lørdag til søndag: Stengt.

    Kafé på Kreftsenteret, bygg​ 11

    • Mandag til fredag: 07.30–14.00.
    • Lørdag til søndag:  Stengt.

    Kafé ved Blodbanken, bygg 25

    • Mandag til fredag: 07.30–14.30.
    • Lørdag til søndag: Stengt.

    Kafé i bygg 37

    Blant annet holder Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering til her.

    • Mandag til fredag: 09.00–14.00.
    • Lørdag til søndag: Stengt.

    Kafé og kiosk ved Ullevål hotell, bygg 10​

    Hotellets kafé og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får du kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

    Restauranten ved Ullevål hotell, bygg 10

    Mandag til fredag:

    • Frokost: 07.00–09.00.
    • Lunsj: 11.30–13.00.
    • Middag: 16.00–18.00.

    Helg og helligdager:

    • Frokost: 08.00–10.00.
    • Lunsj: 12.00–13.00.
    • Middag: 16.00–18.00.

    Hotellets kafè er bemannet hele døgnet. Her får du kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

    Dagligvarebutikk (Kiwi) på Ullevål sykehus

    Det er også mulig å kjøpe varm og kald mat på dagligvarebutikken, som ligger mellom byggene 2 og 11, ved Espresso House og apoteket.

    Det går både buss og trikk til Ullevål sykehus, med stoppesteder ved hovedinngangene til sykehuset.

    Se ruter.no for ruteinformasjon.

    ​Benytt parkeringshuset til høyre etter innkjøring fra Kirkeveien. Alternativt en av flere mindre uteplasser på sykehusområdet. Det kan være vanskelig å finne ledig parkering utendørs, spesielt på området sør mot Kirkeveien. Avgiftstid er alle dager og hele døgnet.

    Betalingsmuligheter

    Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betal​​e med kort, mynt eller mobiltelefon. Sykehuset anbefaler at den parkerer benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med Easypark sin mobiltelefonløsning. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

    Etterskuddsvis betaling

    Ved etterskuddsvis betaling bruker du betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.
    Slik gjør du: 

    1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
    2. Reserver et beløp.
    3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
    4. Når du avslutter besøket, trekker betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.
    5. Fordelen med ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

    Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

    Priser 2024

    • 48 kr per time
    • 302 kr per døgn
    • 995 kr per uke
    EasyPark-koder:
    • Ullevål p-hus, EasyPark-kode: 3015
    • Uteparkering, EasyPark-kode: 3010

    Gjelder alle dager og hele døgnet.

    Foreldreparkering

    Foreldre/foresatte eller ledsagere til barn innlagt på Ullevål sykehus, kan parkere uten avgift på ansattplasser i parkeringshuset. Forutsetningen er at barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset. Det kan i perioder være begrenset parkeringskapasitet ved sykehuset, og man vil måtte lete etter ledig plass også utenfor hovedområdet rundt parkeringshuset.

    • Parker bilen og ta kontakt med behandlend​e enhet for å få bekreftelse på innleggelse.
    • Husk å notere og ta med bilens registreringsnummer.
    • Bekreftelsen skal deretter vises fram i resepsjonen på barnesenteret eller i Vaktsentral ved hovedinngang bygg 4.
    • Det er ikke nødvendig å legge frem billett synlig i vindusruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt telefonnummer.
    • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

    Akutt fødende

    Ved akutt fødsel kan man benytte en reservert "nød"-parkeringsplass rett utenfor inngangen til Kvinneklinikken. Bilen kan stå der maksimalt én time før den må flyttes til ordinær parkeringsplass.

    Forflytningshemmede

    Personer som har gyldige parkeringsbevis for forflytningshemmede, har egne reserverte plasser strategisk plassert rundt på området. I tillegg kan alle betalingsplasser på uteområdene benyttes uten avgift. Beviset skal være synlig plassert for kontroll.

    Kontakt

    Generelle henvendelser:

    Klager​

    Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

    Oslo universitetssykehus HF
    Oslo Sykehusservice
    Postboks 4956 Nydalen
    0424 Oslo
    Merk Kontrollsanksjon – Parkering

    Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260.

    Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

    ​Postkasse på Ullevål

    ​Postkasse på Ullevål sykehus finner du ved inngangen til apoteket, mellom byggene 2 og 11. 

    ​Skole på Ullevål sykehus

    Sykehusskolen finner du i 4. etasje på Barnesenteret, bygg 9.

    Sykehusskolen i Oslo universitetssykehus har egne lærere og egne rom på sykehuset. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.

    Sykehusskolen er forskjellig fra en vanlig skole. Her er det ikke klasser. På Ullevål sykehus betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

    Åpningstider​

    • Mandag: 09.30–12.00.
    • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.00 og 13.00–15.30.
    • Fredag: 09.30–12.00 og 13.00–15.00.

    Skolen er åpen i høst- og vinterferien.

    ​Kapellet på Ullevål sykehus

    Ullevål har kapell i Lab-bygget (bygg 25) og stillerom i Sentralblokka (bygg 4) og på Kreftsenteret (byg​g 11).

    Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros- og livssyn.

    Stillerom på Ullevål sykehus

    I stillerommene kan du tenne lys og sitte i bønn eller stille refleksjon.

    Prestetjenesten

    Se informasjon om Prestetjenesten.

    Samtalepartnere fra ulike tros- og livssynstradisjoner

    Se informasjon om samtalepartnertjenesten.

    Tilrettelegging for tro og livssyn

    Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn​.