We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Behandling

Angiografi og intervensjon

Angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.

Undersøkelsen gjør det mulig å påvise skader, forsnevringer, blokkeringer, og utposninger (aneurismer) i årene. Angiografi viser også blodtilførselen til de organene eller områdene blodårene forsyner. Oftest har du i forkant vært til utredning på CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene har påvist endringer som gjør det nødvendig med videre utredning og/eller behandling.

Pasienten blir oftest henvist fra spesialist, som for eksempel karkirurg eller nevrolog. Dersom behandling er påkrevd blir dette gjort for eksempel ved utblokking av forsnevringer i blodåren, og/eller innleggelse av en stent (et rør av metallnetting) for å holde blodforsyningen åpen. Det er mange typer behandling å velge i. Hva vi gjør avhenger av de funn vi observerer og hvilke symptomer pasienten har.

Før

Ved graviditet, redusert nyrefunksjon eller kjent allergi mot røntgenkontrast må røntgenavdelingen få beskjed om dette fra deg eller legen/avdelingen som har henvist deg.

Dersom du bruker blodfortynnende medikamenter, har nedsatt nyrefunksjon eller har andre kjente risikofaktorer, vil det på forhånd bli tatt en blodprøve.

Faste

Ved enklere karintervensjonsinngrep, trenger du ikke faste før undersøkelsen. 

Ved inngrep som forventes å kunne gi smerter eller kvalme, for eksempel ved tetting av blodårer til faste organer eller svulster, eller hvor komplikasjonsfaren er relativt stor, må du faste før undersøkelsen.

Ved innkalling eller i avdelingen får du informasjon om hvordan du skal gjennomføre faste. Du må også faste hvis du trenger narkose eller bedøvelse (sedering). Dette avgjør vi i samarbeid mellom henvisende lege/avdeling og angiolaboratoriet.

De fleste angiografi - og intervensjonsundersøkelser krever innleggelse i avdeling, men selve undersøkelsen foregår på poliklinikk. Det står i innkallingsbrevet om du skal legges inn eller om du skal møte på poliklinikken. Detaljert informasjon om nødvendige forberedelser får du i innkallingsbrevet, eller ved avdelingen du er innlagt.

Før undersøkelsen får du vanligvis et medikament som gjør deg avslappet.

Under

Undersøkinga i seg sjølv medfører oftast lite ubehag. Har du problem med å ligge flatt på ryggen over lengre tid, kan du få smertelindring. Dersom du har astma, kols eller anna som gjer det vanskeleg å ligge flatt, kan vi bygge opp under ryggen med puter og liknande.

Begge lyskene blir barbert på sengepost. Innstikkstad er som regel den store pulsåra (arterien) i lysken, og området blir vaska med eit desinfiserande middel før ein dekker med sterilt tøy.

Vi gir lokalbedøving før nåla blir stukke i arterien og kateteret blir ført inn. Mange opplever kortvarig lett svie og spreng i forbindelse med bedøvinga. Eit kateter (tynt plastrøyr) blir ført til aktuell stad ved hjelp av ein ledewire/mandreng. Deretter trekker vi mandrengen ut, og vi kan sette kontrast gjennom kateteret. Når vi gir kontrast, vil du kunne føle varme. Dette er heilt normalt og går fort over.

Det er viktig å ligge stille under undersøkinga. Når vi tar bilde, vil du i enkelte tilfelle bli bedt om å halde pusten ei kort stund. Mens kateteret ligg på aktuell stad, blir behandlinga utført. Enkelte av behandlingane kan medføre noko smerte, men dette er forbigåande.

Når undersøkinga/behandlinga er over, trekker vi kateteret ut. Dersom det ligg til rette for det, blir det lagt ein bindevevsplugg som stoppar blødinga. I nokre tilfelle komprimerer vi over innstikkstaden for å hindre bløding.

Etter

Hvis det er brukt bindevevsplugg er det som regel nok med to timers sengeleie. I noen tilfeller kan lengre sengeleie være aktuelt.

Undersøkelsene kan være langvarige og kan også gi økt fare for blødninger. Røntgenavdelingen gir beskjed om spesiell oppfølging når dette er nødvendig. Undersøkelsesdagen og dagen etterpå bør du unngå kraftige fysiske anstrengelser og tunge løft. Ut over dette er det ingen spesielle forholdsregler.

Det kan bli nødvendig å starte med nye medikamenter etter endt behandling. Dette får du beskjed om ved utskrivning.

Vær oppmerksom

Angiografi og intervensjon skal kun ordineres av lege der dette er påkrevd. Årsaken til dette er at undersøkelsen og behandlingsdelen i sjeldne tilfeller medfører komplikasjoner. Dette kan for eksempel være blødning fra innstikkstedet i lysken. Andre relevante mulige komplikasjoner og risikofaktorer vil bli gjennomgått av lege i forkant. Pasienten gir deretter sitt samtykke til gjennomføring.

Kontakt

Radiumhospitalet Klinikk for radiologi og nukleærmedisin

Kontakt Klinikk for radiologi og nukleærmedisin

Oppmøtested

Klinikken har virksomhet på alle de fire sykehusene. Se på hver enkelt side for kontaktpunkter og oppmøtested.

Radiation Hospital

Radiumhospitalet

Ullernchausseen 70

0379 Oslo

Aker hospital main entrance

Aker sykehus

Trondheimsveien 235

0586 Oslo

Foto av bygget

Aker sykehus Bygg 2

Trondheimsveien 235

0586 Oslo

Aerial view of Rikshospitalet in winter

Rikshospitalet

Sognsvannsveien 20

0372 Oslo

Main entrance at Ullevål in sunny weather

Ullevål sykehus

Kirkeveien 166

0450 Oslo

A large building with a person riding a bicycle

Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark

Ullernchausseen 64/66

0379 Oslo

Praktisk informasjon

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.