Bardet-Biedl syndrom
Bardet-Biedl syndrom (BBS) er en arvelig, sjelden diagnose. Diagnosen fører til alvorlig synshemning og krever at du får tett oppfølging av fagpersoner innen synsrehabilitering. Du må til årlige kontroller for å sjekke nyrefunksjonen. Det kan være nødvendig med ekstra tannbehandling og oppfølging fra klinisk ernæringsfysiolog.
Symptomer
Alle med Bardet-Biedl syndrom (BBS) får øyesykdommen retinitis pigmentosa (RP), som fører til alvorlig synshemning, ofte i løpet av ungdomsalderen. De fleste fødes med overtallige fingre/tær. Mange opplever overvekt, forandringer i nyrefunksjonen, lærevansker og sen pubertet.
Les mer om Bardet-Biedl syndrom hos Senter for sjeldne diagnoser.
Utgreiing
Vi stiller vanlegvis diagnosen klinisk ved å sjå på ulike symptom og kjenneteikn samla. I mange tilfelle er det også mogleg å få bekrefta diagnosen med ein gentest. Mange får diagnosen først når synshemminga begynner å gi utfordringar i kvardagen.
For å stille diagnosen klinisk (utan klart genetisk svar) krevst det at du har minst fire av hovudteikna, eller tre hovudteikn og minst to sekundære teikn.
Nokon kan i tillegg ha sosiale vanskar eller åtferdsvanskar. Grad av stemningslidingar, tvangslidingar, agorafobi (frykt for opne plassar eller sosiale situasjonar med mange menneske) og angst hos personar med BBS er beskriven.
Personar med BBS kan ha hudforandringar – spesielt hudforandringar relatert til overvekt (for eksempel eksem). Dersom hudforandringar gir plager, bør dette takast opp med fastlegen, som kan vurdere behov for tilvising til hudlege.
Behandling
Synet
Det er behov for oppfølging både frå augelege, synspedagog og andre fagpersonar innanfor synsrehabilitering. Det bør etablerast kontakt med synspedagog så tidleg som mogleg, sidan synshemminga blir over lang utvikla tid. Etter kvart vil synshemminga føre til behov for tekniske hjelpemiddel, opplæring i bruk av PC og i punktskrift.
Trening i å ta seg fram på ein formålstenleg måte som synshemma, mobilitetstrening, er nødvendig for å fremje eit sjølvstendig liv. Det er også aktuelt med spesiell tilrettelegging av aktivitetar i dagleglivet (ADLE).
Kvar kommune har ansvar for at synshemma får ei likeverdig og tilpassa opplæring i nærmiljøet sitt. Synspedagogtenesta i fylket gir råd og rettleiing.
Mat og vektproblematikk
Forsking tyder på at årsaka til vektproblematikken ved BBS kjem av ein feil i appetittregulerande signal. Eit godt samansett kosthald der energiinnhaldet er tilpassa behovet til den enkelte, kan redusere risikoen for overvekt. For barn og vaksne med Bardet-Biedl syndrom er oppfølging og kontroll av vektutvikling viktig blant anna for å redusere risikoen for å utvikle skadar og sjukdom relatert til overvekt. Tiltak og behandling må tilpassast kvar enkelt.
Oppfølging i primærhelsetenesta og/eller spesialisthelsetenesta blir anbefalt. Klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut er nyttige samarbeidspartnarar.
Nyrefunksjon
Nyrefunksjonen bør sjekkast årleg hos fastlege eller hos spesialist i indremedisin.
Tannhelse
Ta kontakt med tannlege så tidleg som mogleg etter at diagnosen er stilt, for vurdering av tannstatus. Personar med BBS har rett til stønad til tannbehandling etter honorartakst.
Psykisk helse
BBS kan gi symptom og vanskar på fleire livsområde. Dette vil også påverke den psykiske helsa. Blant anna er det belastande å gradvis miste synet. Mange kan ha behov for kontakt med psykolog eller annan samtalepartnar.
Lærevanskar
Barn med lærevanskar skal tilvisast til pedagogisk-psykologisk teneste (PPT). Det er viktig å sette inn tiltak tidleg.
Tilsette i barnehage, skole, arbeidsgivarar og fritidsleiarar må arbeide for best mogleg tilrettelegging for kvar enkelt.
Oppfordringar for utgreiing og oppfølging av personar med BBS er utarbeidde ved Senter for sjeldne diagnosar:
Oppfølging
Å meistre eige liv og takle kvardagen er vesentleg for alle menneske. Spesielt sårbare periodar kan vere overgang frå barnehage til skole, overgangar i skoleløpet og frå skole til studium og arbeidsliv. Derfor er det viktig å starte planlegginga av slike overgangar tidleg.
Ei ansvarsgruppe og ein individuell plan kan vere ei god hjelp i oppfølginga av personen med BBS. Gode planar og formålstenleg samarbeid bidrar til oversikt og føreseielegheit både for personen sjølv, familien og hjelpeapparatet. Målet er at den som har diagnosen skal oppleve betre kontroll og meistring i eige liv.
Senter for sjeldne diagnosar anbefaler å vere open om tilstanden og om utfordringane han gir. Sakleg informasjon skaper gode haldningar og forståing. Openheit om diagnosen kan også skape moglegheiter for å dele tankar, spørsmål eller reaksjonar med familie og venner.
Når det gjeld barn, anbefaler vi å snakke med helsesøster og fastlegen til barnet. Jo meir foreldre har fått behandla sine eigne opplevingar knytt til å få eit barn med ein sjeldan diagnose, jo betre rusta er dei til å hjelpe barnet sitt. Etter kvart treng også barnet alderstilpassa informasjon om eigen diagnose. Dette kan givast av foreldre eller av helsepersonell.
Når barnet blir eldre og deler kjenslene og opplevingane sine om diagnosen, vil også foreldra lettare kunne ta imot reaksjonane til barnet dersom dei sjølv har behandla sine eigne opplevingar. Kunnskap om eigen diagnose og gode svar når nokon spør, er nyttige bidrag på veg til meistring og eit sjølvstendig liv.
Foreldre til barn og unge med BBS kan fortelje om humørsvingingar og liten fleksibilitet. Mange har erfaring med at faste rutinar i kvardagen er formålstenlege.
Det er belastande gradvis å miste synet. Å leve med stor overvekt og/eller stadig kjenne på at ein burde ete mindre enn det appetitten tilseier, kan føre til stress og negative kjensler av ikkje å strekke til.
Overvekt kan gi utfordringar med fysisk aktivitet og sosialt liv, blant anna fordi det blir vanskelegare å bevege seg. Når synshemming og overvekt finst samtidig, kan problematikken forsterkast.
Ein personleg assistent kan blant anna bidra til at personen med BBS kan delta i ulike aktivitetar, og kan få hjelp til innkjøp og førebuing av måltid. Saman med ein støttekontakt eller personleg assistent kan vedkommande få støtte til å delta i fritidsaktivitetar og andre sosiale samanhengar. Eit godt nettverk bidrar til aktiv deltaking i samfunnet og aukar livskvaliteten til den enkelte.
Nasjonal kompetanseteneste
Senter for sjeldne diagnosar er ein del av Nasjonal kompetanseteneste for sjeldne diagnosar.
Senter for sjeldne diagnosar kan bidra med informasjon og rettleiing. Vi kan også bidra med å overføre kompetanse om diagnosen og om å leve med ein sjeldan tilstand til lokalt hjelpeapparat, barnehage, skole og arbeidsplass, slik at det blir skapt ei større forståing for dei utfordringane personen med BBS og familien møter i kvardagen.
Les meir om Bardet-Biedl syndrom på nettsida til Senter for sjeldne diagnosar https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/senter-for-sjeldne-diagnoser/diagnoseinformasjon-fra-senter-for-sjeldne-diagnoser/bardet-biedl-syndrom
Pasientforeining
Foreininga for Bardet-Biedl syndrom (FBBS) bidrar til spreiing av informasjon og kunnskap om BBS/LMBB, og til å hjelpe og støtte medlemmene.
Gjennom foreininga kan de møte og utveksle erfaringar med andre personar som er i liknande situasjon.
God kontakt, samarbeid og oppfølging frå aktuelle fagpersonar bidrar til at ein kan leve godt med diagnosen.