Blodprøve hos barn
Ved blodprøve tapper vi litt blod fra barnet og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om barnet har fått i seg legemidler eller giftstoffer.
Vi har flinke og erfarne prøvetakere med gode prosedyrer for blodprøvetaking på barn. Sammen med oss kan du være med på å gjøre opplevelsen av blodprøve så god som mulig for ditt barn. At barnet får en god opplevelse med blodprøvetaking, har også betydning for barnets fremtidige møter med helsetjenesten.
Forberedelse er viktig
Fire enkle trinn for å forberede blodprøvetaking:
- Sett av god tid, gjerne en time, til hele besøket på sykehuset.
- Forbered barnet ved å fortelle hva som skal skje med nøytrale ord, se under hvordan du kan gjøre det.
- Vurder å bruke lokal smertelindring i albuegropen hvor blodprøven tas. Lokal smertelindring finnes som bedøvelseskrem eller -plaster og dere kjøper det selv på apoteket.
- Hvis du selv er redd for å ta blodprøver, kan det være lurt at noen andre følger barnet. Barnet vil merke om du er redd eller stresset, og kan dermed bli redd selv.
Før
Forbered barnet på blodprøvetaking
Barn som er godt forberedt, blir mindre engstelig og stresset. Ved å gi informasjon tilpasset alderen kan barn oppleve trygghet og mestring når de kommer til blodprøvetaking.
For barn fra rundt ett til fem år kan det å lese en barnebok eller se en film med fortelling om blodprøve være en god måte å forberede barnet.
For barn fra seks år og oppover, som kjenner til “å hoppe paradis”, kan det være en leken måte å forklare hvordan blodprøvetaking foregår. Dere kan «hoppe» dere igjennom stegene sammen.
- Reise til sykehuset og ta på bedøvelseskrem/plaster
- Innsjekk og kø-system
- Vente på venterom (forberede seg og leke). Ta av bedøvelseskrem/plaster
- Gå til prøvetakingsrom - oppgi fullt navn og fødselsnummer til prøvetaker
- Sitte i stol. Vaske arm. Strikk rundt armen
- Nål føres inn - holde armen i ro - små rør fylles
- Fjerne nål og ta på plaster
- Ferdig! Få premie
- Reise hjem og vente på resultatet
Ved forberedelser til blodprøve kan dere være oppmerksomme på hvordan dere snakker om blodprøver.
- Snakk hjemme om hvordan en blodprøve tas. Svar på barnet spørsmål, og vær ærlig.
- Bruk gjerne oppmuntrende og nøytrale ord – se denne tabellen (lenke) for gode tips til hva man kan si.
- Si gjerne «å lage en blodprøve» i stede for «å ta en blodprøve»
- Hvis du selv er usikker og redd, så kan følelsene smitte over på barnet. Unngå for eksempel å si «Jeg liker heller ikke blodprøver».
- Fortell barnet at det er viktig å ta blodprøven, at barnet gjør en viktig jobb for kroppen sin.
Les mer om forberedelser og hvordan du snakker med barn (helse-bergen.no)
Bruk gjerne oppmuntrende og nøytrale ord – se denne tabellen for gode tips til hva du kan si.
Under
De møter éin bioingeniør eller helsesekretær som skal ta blodprøva. Av og til kan det vere to personar – ein som støttar armen og ein som tek blodprøva. Ha det fulle namnet og fødselsnummeret til barnet klart, dette må de gi til prøvetakar. Hugs at de må ha ein rekvisisjon frå lege for å ta blodprøva. Rekvisisjonen kan vere på papir eller bestilt elektronisk.
Fortel gjerne prøvetakar om de har nokre tidlegare opplevingar med blodprøvetaking.
Små barn vil gjerne sitje på fanget, medan eldre barn gjerne vil sitje i stolen og heller halde pårørande i handa. Fysisk kontakt gir meir tryggleik. Prøvetakar vil føreslå kva som passar best. Nokre barn vil gjerne sjå på blodprøvetakinga, medan andre gjerne vil sjå vekk eller på noko anna.
Ha tillit til at ditt barn kan klare det saman med deg. Unngå å fokusere på at det skal skje noko farleg – anerkjenn heller kjenslene til barnet ved å til dømes seie «Eg ser at du er redd, men eg er med deg og vi skal klare det saman». Ver merksam på ditt eige kroppsspråk, då barnet vil sjå på deg og vurdere situasjonen.
Dersom barnet ditt kjenner seg utrygg i situasjonen kan det hjelpe å flytte merksemda over på noko anna – til dømes ved å syngje ein song eller sjå ein teiknefilm på mobilen. Å bruke avleiing er veldig effektivt. Dersom det ikkje lykkast med å få teke blodprøve, kan det vere lurt å ta ein pause. Ein pause kan innebere at barnet og pårørande går seg ein runde og snakkar saman, eller at barnet og pårørande blir samde om å komme tilbake ein annan dag. Fokuser uansett på det positive, og kva de har klart å meistre.
Etter
Ros barnet ditt for å ha gjort en god jobb for kroppen sin. Hvis ditt barn har behov for det, så kan dere snakke om opplevelsen. For små barn kan det å leke igjennom opplevelsen etterpå være en god måte å bearbeide hva som har skjedd.
Å gi en belønning for en vel utført jobb er ofte en god ting, for eksempel å gjøre noe gøy sammen, eller noe annet kjekt. Det kan også hjelpe på som motivasjon for å gjennomføre selve blodprøven.
Ha alltid fokus på mestring – hva dere har klart å gjøre – uavhengig av om prøvetaking ble gjennomført eller ikke.
Noen barn kan lure på hva som skjer i kroppen når blodet er tatt ut. Da kan det være lurt å fortelle at kroppen er smart, at den lager nytt blod igjen.
Resultatet får du som pårørende – via Helsenorge eller fastlegen.