We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
logo Oslo universitetssykehus

Kjønnsinkongruens - utredning og behandling av barn og unge under 18 år

Kjønnsinkongruens er en medisinsk diagnose som beskriver en situasjon der en persons kjønnsidentitet ikke samsvarer med registrert kjønn ved fødsel, det som i medisinen kalles biologisk kjønn. En del av de med kjønnsinkongruens har også kjønnsdysfori, som er et uttalt ubehag knyttet til manglende samsvar mellom fødselskjønn og kjønnsidentitet.

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket

Henvisning og vurdering

Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) er delt mellom Barne- og ungdomsklinikken og Nevroklinikken i Oslo universitetssykehus.

NBTK tilbyr tverrfaglig, høyspesialisert utredning og medisinsk behandling av pasienter med kjønnsinkongruens, som oppfyller kriteriene til ICD-10 diagnosene Z76.80 (Kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder) og Z76.81 (Kjønnsinkongruens i barndom)  med alvorlig kjønnsdysfori og hvor endokrinologisk og kirurgisk kjønnsbekreftende tiltak vurderes å være aktuelt.

Alle pasienter under 18 år ivaretaes i «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge» (KID-Teamet) på Barne- og ungdomsklinikken, under Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus. Etter fylte 18 år følges pasientene på på Nevroklinikken i Oslo universitetssykehus.

Kontaktinformasjon NBTK barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og ungdom

Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP), Barne- og ungdomsklinikken, Oslo Universitetssykehus, Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo

Tlf. +47 23 07 49 40

De regionale helseforetakene fikk i 2020 i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å etablere regionale sentre for kjønnsinkongruens (RSKi) i spesialisthelsetjenesten.

En pasient med kjønnsinkongruens som er under 23 års alder (ved RSKI Helse Vest foreløpig under 18 års alder) kan henvises av fastlegen til RSKI i sitt opptaksområde.

Dersom det er mistanke om psykisk lidelse eller nevroatypi/ utviklingsvansker henvises pasienten i første omgang til den lokale avdelingen for barn og unges psykiske helse (BUP) for at slike vansker raskest mulig ivaretas. BUP har deretter ansvar for at det opprettes kontakt med RSKi som vurderer om pasienten er egnet for inntak til RSKi eller om pasientens behov best ivaretas lokalt. De regionale sentrene kan tilby psykososial støtte, samtaler for utforsking av kjønnsidentitet, pårørendesamtaler, gruppesamtaler og hjelpemidler, samt veiledning/ rådgivning og kompetansesdeling til kommune- og spesialisthelsetjenesten. RSKi koordinerer pasientens helhetlige behov for helsehjelp. Dersom det vurderes at det er behov for medisinsk behandling, kan det regionale senteret sende en henvisning til NBTK.

Helse Nord

Regionalt senter for kjønnsinkongruens (RSKi) - Universitetssykehuset Nord-Norge HF (unn.no)

Helse Midt

Regionalt senter for kjønnsinkongruens Midt - St. Olavs hospital HF (stolav.no)

Helse Vest

Regionalt senter for kjønnsinkongruens - Helse Bergen HF (helse-bergen.no)

Helse Sør-Øst

Sykehuset i Vestfold

Regionalt senter for kjønnsinkongruens - Sykehuset i Vestfold HF (siv.no)

AHUS

Regionalt senter for kjønnsinkongruens barn og unge - Akershus universitetssykehus HF (ahus.no)  

 

Oslopasienter med  symptomer på kjønnsinkongruens skal fra 01.06.24 henvises direkte til et regionalt senter for kjønnsinkongruens:  

1) Diakonhjemmet og Lovisenberg sektor:  Regionalt senter Sykehuset i Vestfold

2) AHUS og OUS sektor: Regionalt senter AHUS  

Pasienter kan også henvises andre regionale sentre i tråd med retten til valg av behandlingssted.   

Ved samtidige symptomer på moderat til alvorlig psykisk lidelse og/eller rus- og avhengighetslidelse, bør det sendes parallellhenvisning til psykisk helsevern eller TSB.

Noen ganger er det behov for medisinsk behandling med hormoner. Det skal da gjennomføres en basisutredning i det regionale senteret. Det regionale senteret skal sammen med pasient og foresatte gjøre en kartlegging og vurdering av pasientens psykososiale situasjon og funksjonsnivå, og en grundig utforskning av kjønnsidentitet og seksualitet. Når dette er gjort, kan det sendes en henvisning til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet).

Sjekkliste for henvisning - regionale sentre henviser til utredning

NBTK barn og unge har egne etablerte henvisningskriterier i henhold til forskrift- og veileder for nasjonale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten. 

Følgende utredning av barnet/ungdommen er ønskelig før henvisning til «Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge" (KID-Teamet):  

  • Utviklingsanamnese inklusive familieforhold og opplysninger om pasientens somatiske status, inkludert BMI og pubertetsstadium.  Det er vanlig å bruke Tanners stadier som inndeler pubertetsutviklingen. Se link til Helsebibliotekets sider om normal pubertet: https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144406&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5964
  • ASEBA (barn/ungdom, foresatte, lærer)
  • Semistrukturert intervju (Kiddie-SADS, CAS)
  • Utredning av kognitiv funksjon om aktuelt (WISC, pedagogisk utredning eventuelt andre observasjoner)
  • Utredning med tanke på sosialt samspill og autismespekterlidelse
    Forskning viser er overhyppighet av autismespekterlidelser hos pasienter med kjønnsinkongruens (opp mot 30 %). Det er derfor viktig å screene for dette. Det finnes ikke mange screeningsverktøy som er pålitelige nok, men vi kan anbefale disse som anbefales fra «Retningslinje for utredning av ASD i Helse Sør Øst».
  • Rus-screening der det er mistanke om pågående misbruk.
  • Utforskning av kjønnsidentitet, kropp og seksualitet er svært viktig og helt nødvendig FØR en henvisning til NBTK barn og unge. Temaer som er nyttig og utforske er ulike kjønnsidentitetsvariasjoner som finnes, kroppslig kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsroller, seksualitet generelt, forholdet til kropp og pubertetsutviklingen, utvikling av kjønnsidentitet (pasienten kan gjerne skrive ned sin egen historie), relasjoner til jevnaldrende og familie.

Under følger punkter som bør dekkes i en slik utforskning: 

Kartlegging av kjønnsidentitet/dysfori;

Kjønnsidentitet/dysfori i barndommen og ungdomstid:   

  • Klesstil: Kjønnsuttrykk; klær, hår, farge, stil
  • Rolleleker/fantasileker:
  • Preferanse for leker, aktiviteter, leketøy:
  • Lekekamerater/sosialt samspill:
  • Ønske om å tilhøre et annet kjønn:
  • Misliker sin egen kjønnsanatomi/ønske om å ha noen andre kjønnskarakteristika:
  • Tanker ang. puberteten/utviklingen videre:
  • Lidelse/dysfori:
  • Mobbing/følelse å være annerledes:
  • Traume:
  • Tisset sittende/stående

Puberteten

  • Alder / oppstart pubertet:
  • Menarke (hos jentefødte)? Økt hyppighet av ufrivillige ereksjoner (hos guttefødte) – spesielt om natten og tidlig om morgenen? Ufrivillig sæduttømming på natten? Hvordan opplever den unge disse vanlige endringene i puberteten?
  • Kroppsdysfori/kjønnsdysfori: (inkl., forhold til kropp: gå på do, dusje, hygiene, se seg selv naken i speilet, være naken med andre)
  • Psykiske vansker i forbindelse med puberteten
  • Sosial situasjon/fungering med jevnaldrende/ sosialt samspill
  • Mobbing/ følelse å være annerledes
  • Traume:

Pasientens historie ang. utvikling av kjønnsidentitet: 

  • Kjønnsidentitet som barn/peripubertal/postpubertal- utvikling
  • Kjønnsdysfori/inkongruens:
  • Hvordan fant pasienten ut at det er mulig å endre kjønn/ få kjønnsbekreftende behandling/alder/omstendigheter
  • Hvordan har prosessen med å komme ut vært? (når kom den unge ut, til hvem, kulturelle aspekter/ religion)
  • Kontakt med andre i samme situasjon/kontakt med brukerorganisasjoner og foreninger/ skeivt miljø (andre som definerer seg/ lever som lesbiske, homofile, skeive, trans, akseuelle, ikke- binære etc.)
  • SRLE (Social Real Life Experience/ Sosial virkelighetserfaring i opplevd kjønn (funksjonsøkning etterpå eller ble det verre?)
  • Tiltrekning seksuelt og romantisk
  • Seksuell erfaring (selvstimulering/ onani og med andre?). Med fordel normaliser dette som en normal, sunn og fin måte å bli kjent med sin egen kropp og seksualitet

Ønske/Forventninger til KID-teamet:

  • Ønske om pubertetsblokkere
  • Ønske om kjønnsbekreftende hormonell behandling (testosteron eller østrogen)
  • Ønske om mastektomi (maskulinisering av brystkassen)
  • Ønske om gentialkirurgi
  • Ønske om hysterektomi og/eller ooforektomi? Informert om bioteknologiloven?
  • Forventninger til hva kjønnsbekreftende behandling skal ha av betydning for/ endre i den unges liv og hvilke fysiske endringer som forventes

Komparentopplysninger innhentes fra foresatte.

Kjønnsidentitet/dysfori i barndommen/ tidlige tegn ?

  • Klesstil:
  • Generelt atferdsuttrykk («guttejente»/ «feminin gutt»)
  • Rolleleker/fantasileker:
  • Preferanser for leker, aktiviteter, leketøy:
  • Lekekamerater/ sosialt samspill:
  • Uttrykt ønske å tilhøre noe annet kjønn:
  • Uttrykt mistrivsel med sin egen kjønnsanatomi/ønske om å ha noen andre kjønnskarakteristika:
  • Uttrykt angst /tanker ang. puberteten/ utviklingen videre:
  • Lidelse/dysfori:
  • Mobbing/følelse å være annerledes:
  • Traume

Puberteten: 

  • Alder
  • Uttrykt kroppsdysfori/ kjønnsdysfori:
  • Psykiske vansker i forbindelse med puberteten
  • Endring i atferd, humør før/ under/ etter pubertet?
  • Sosial situasjon/fungering med jevnaldrende/ sosialt samspill
  • Mobbing/ uttrykt følelse av å være annerledes
  • Traume:

Komme ut-prosessen: 

  • Prosessen i forbindelse med å komme ut (når, til hvem, kulturelle aspekter/ religion)
  • SRLE (funksjonsøkning etterpå eller forverring?)
  • Reaksjoner fra familien, søsken
  • Sosial støtte

Ønske/ Forventinger til KID-teamet

Egen nedskrevet beskrivelse av opplevelse av kjønnsidentitet i barndom, pubertet og ungdomstid skal legges ved henvisningen;  

Når begynte pasienten å merke at noe var annerledes?

Når oppstod ubehag knyttet til den opplevde annerledesheten og når forstod den unge hva denne annerledesheten betydde?

Hvem fortalte pasienten det til først?

Hvordan var det å komme inn i puberteten?

Hvordan opplever pasienten eventuell kjønnsdysfori; start, hva forverrer/gjør det enklere?

Hvordan fant pasienten ut at det var mulig å få kjønnsbekreftende behandling.

Hvordan var pasienten sin prosess med å komme ut?

Hvilke tanker har pasienten om fremtiden som det å leve som mann/kvinne eller noe midt i mellom (ikke- binær identitet, event. trans), eventuelle utfordringer?

Hva kommer til å bli lettere/ bedre med kjønnsbekreftendebehandling?

Hvilke tanker har pasienten om event. å skulle komme til å angre på kjønnsbekreftende behandling, og hvor vil pasienten i så fall hente støtte?  

 

Aktuelle dokumenter sendes med henvisningen for å gjøre sikre god vurdering og forkorte utredningsprosessen.

Søknadene blir vurdert løpende og det gis raskt beskjed hvis søknaden ikke tas imot.

Alle henvisninger skal sendes via sentralt henvisningsmottaket på Oslo universitetssykehus:

NBTS barn og unge, Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet)

Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP)

Barne- og ungdomsklinikken, Rikshospitalet

Oslo Universitetssykehus

Postboks 4950 Nydalen

0424 Oslo

Tlf. +47 23 07 49 40

 

 

Effekt og sikkerhet av behandlingen

Det har den siste tiden vært mange henvendelser til Oslo universitetssykehus hva gjelder medisinsk behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens. Dette blant annet på bakgrunn usikkerhet rundt effekt og sikkerhet av behandlingen. Oslo universitetssykehus har i 2024 fått i oppdrag av Helse Sør-Øst å utrede hvordan det kan legges til rette for at utprøvende medikamentell behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens kan gjennomføres gjennom en klinisk behandlingsstudie. Målet med en klinisk studie er å få økt kunnskap om kjønnsinkongruens, om behandlingen er den beste og om den er sikker. Dette er vanlig hva gjelder all medisinsk behandling der effekt og sikkerhet ikke er tilstrekkelig dokumentert. Den kliniske studiens rammer for deltagelse er ikke bestemt. Det er derfor viktig nå å presisere at behandling både med pubertetsblokkere, testosteron og østrogen fortsatt er tilgjengelig gjennom den Nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens (NBTK). Det gjelder både for de som i dag står på behandlingen, de som er under utredning eller for de som er i en prosess hva gjelder en henvising til NBTK.

Utredning

Teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge (KID-Teamet) består av barne- og ungdomspsykiatri, psykologspesialister, og barnelege. Teamet samarbeider tett med barnelege som er ekspert på hormoner (barneendokrinolog). Det er også tilknyttet plastikkirurg og gynekolog til teamet. Utredningen består av samtaler, semi-strukturerte intervjuer og selvutfyllingsskjemaer.

Samtaler i KID-teamet

På det første møtet får du informasjon om hva utredningen innebærer. Hvor lang tid utredningen tar varierer fra person til person. Utredningen består av ulike kartlegginger, og nøyaktig hva som inngår og hvor lang tid utredningen tar avhenger av dine behov, og hva som er gjort før du kommer til oss. 

Utredningen vil kunne ta lengre tid dersom du selv eller utredningsteamet er usikre på om kjønnsbekreftende behandlingen med pubertetsblokker, hormoner og/eller kirurgi er nødvendig for å kunne ha det bra. Noen ganger er det behov for innhenting av ytterligere utredninger fra regionalt senter, lokal BUP, eller behandling av andre vansker parallelt med utredningen i KID-teamet.

Samtalene har som mål å utrede kjønnsinkongruens og behandle kjønnsdysfori. Samtidig vil utredningen kartlegge eventuelle andre biologiske, psykologiske eller sosiale utfordringer.

Teamet gjør også en vurdering av om du har det tilstrekkelig bra for å kunne gjennomføre en krevende utredning. De fleste trenger hjelp og støtte ved siden av utredningen. Om du har det veldig dårlig kan du ha behov for en pause i utredningen. Du har rett til å bli tatt inn til utredning selv om du ikke har det bra. Derimot kan andre tiltak være nødvendig før du kan fullføre utredningen. 

Dersom du ikke har det helt bra utelukker ikke det muligheten for feminiserende/maskuliniserende hormoner eller kirurgi, men den helhetlige psykiske helsetilstanden må ivaretas før eller samtidig med en behandling av kjønnsdysforien. Din evne til å gi opplyst og informert samtykke til medisinske behandlinger må alltid vurderes. Målet er at du skal komme deg best mulig igjennom en eventuell kjønnsbekreftende behandling.

Du innkalles til flere samtaler, men hvor ofte avhenger av alderen din og hva du selv har behov for. Du og dine foresatte, regionalt senter og eventuell behandler fra BUP, vil få råd og veiledning om hvordan utfordringer knyttet til kjønnsidentitet kan håndteres.

Foreldrene dine blir spurt om kjønnsidentiteten din, om den tidligere utviklingen din, og om hvordan du fungerer psykisk, fysisk og sosialt. 

Behandling

Det er ikkje uvanleg at barn har ein kjønnsatypisk veremåte. Det er heller ikkje uvanleg at barn uttrykker at dei vil vere, eller at dei har tilhøyrt, det motsette kjønnet. Eit beståande ønske om å tilhøyre det motsette kjønnet er likevel uvanleg. Det er derfor viktig å diskutere dei sosiale konsekvensane med dykk foreldre og med barnet, og vere klar over at majoriteten av dei yngre barna ikkje kjem til å ha eit beståande ønske om kjønnsbekreftande behandling. For det fåtalet som sidan tidleg alder lever i det opplevde kjønnet blir prosessen følgd, med vekt på å formidle moglegheita å gå tilbake til den opphavlege kjønnstilhøyrselen sin. KID-teamet kan hjelpe dykk i familien med å ta avgjerder med omsyn til tidspunkt, og med omsyn til eventuelle endringar i kjønnsrolla barnet deira skal fungere i. KID-teamet bidreg med informasjon og hjelp til foreldre med å vege potensielle fordelar og utfordringar ved ulike val.

Barn og unge under 16 år

For nokre barn og unge er det mogleg å minimere uønskt pubertetsutvikling ved hjelp av pubertetsstoppande hormon. Meininga med denne behandlinga er å unngå utvikling av bryst hos dei med tildelt jentekjønn ved fødsel, og behåring, mørk stemme og penisvekst hos dei som er tildelte gutekjønn ved fødsel.

Pubertetsstoppande behandling

Pubertetsstoppende hormonbehandling ved kjønnsdysfori inneber behandling med GnRH analoger som stoppar puberteten. Når ein stoppar behandlinga startar den biologiske puberteten opp igjen. Behandlinga kan innleiast først når det er fysiologiske teikn på at puberteten din har starta. Ei strikt aldersgrense ikkje kan derfor ikkje settast. Det er viktig at pubertetsutviklinga har starta, dels for å vere sikker på at pubertetsutviklinga fungerer som ho skal, og dels for at ho gir verdifull informasjon om korleis du reagerer på den kroppslege utviklinga. Hos barn eller ungdom med kjønnsdysfori aukar oftast ubehaget med eigen kropp når puberteten trer inn. Det er barnendokrinologar som vurderer kor langt du har kome i puberteten. 

Pubertetsutsetting kan halde fram i nokre få år. På eit tidspunkt blir det bestemt om ein anten skal avslutte all hormonbehandling eller gå over til feminiserande/maskuliniserande hormon. Pubertetsutsetting fører ikkje nødvendigvis til vidare kjønnsbekreftande behandling.

Langtidseffektar av denne behandlinga er lite kjend. Moglege biverknader er vektauke, redusert beinmineralisering og effekt på psykologisk modning. For dei som har komme langt i pubertet kan biverknader i form av humørsvingingar og heitetokt vere svært plagsame. Ofte vil ein kunne foreslå andre alternativ som behandling med p-piller for å stanse menstruasjonsbløding.

Du har fleire samtalar i KID-teamet fram mot 16-årsalder før diagnose eventuelt blir sett.  Du vil treffe fleire behandlarar i utgreiingsteamet, og i dialog med deg blir diagnose og behandlingspotensiale diskutert. NBTK samarbeider tett med dei regionale sentera, så ein del av oppfølginga skjer der.

Ungdom over 16 år

Endokrinologisk behandling

Dersom du oppfyller kriteria for diagnosen kjønnsinkongruens, og har det bra psykisk, fysisk og sosialt, blir du anbefalt endokrinologisk vurdering tidligst ved 16-årsalder. I dag ventar mange med medisinsk behandling til etter fylte 18 år. Det er behov for samtykke frå dine føresette fram til du er 18 år. Det vil ved behov bli gjennomført individuell vurdering av modnad. Ideelt sett bør avgjerda om behandling blir teken av deg, familien din og behandlingsteamet saman. Personar registrert som jente ved fødselen får tilbod om behandling med testosteron. Personar registrert som gut ved fødsel får tilbod om østrogen og dessutan  antiandrogen  behandling. Dette blir sett inn i ei forsiktig opptrapping for å etterlikne den fysiologiske puberteten. Du vil få oppfølging av barneendokrinolog når du har starta behandlinga.

Fysiske effektar av hormonbehandling

Feminiserende/maskuliniserande hormonbehandling vil framkalle fysiske endringar som er meir samanfallande med kjønnsidentiteten din. Desse endringane er irreversible.

Hos personar registrert som jente ved fødsel er det forventa følgande fysiske endringar:

  • djupare stemme
  • forstørring av klitoris (variabel)
  • auka hårvekst i ansiktet og på kroppen
  • opphøyr av menstruasjon
  • svinn av brystvev
  • auka #libido
  • redusert mengd kroppsfeitt i forhold til muskelmasse

Hos personar registrert som gut ved fødsel er det forventa følgande fysiske endringar:

  • vekst av bryst (variabel)
  • reduksjon av libido og ereksjonar
  • nedsett testikkelstorleik
  • meir kroppsfeitt i forhold til muskelmasse

Kirurgisk behandling

Etter minimum 1 år på hormon, der du har vore stabilt psykososialt fungerande, blir du  vurdert med tanke på kirurgisk behandling. Aldersgrense for å gjennomføre kirurgisk kjønnsbekreftande behandling er 18 år. Det finst ingen øvre aldersgrense. Du blir vurdert individuelt.

Pasientar med pågåande rusmisbruk og/eller overvekt (BMI over 30) kan ikkje få tilbod om kirurgi. Dei som røykar eller snusar, må vere nikotinfri før operasjon.

Det kirurgiske tilbodet består av:

  • Registert mann ved fødsel: Brystforstørrande kirurgi, reduksjon av strupehovudet, genital konstruksjon.
  • Registrert kvinne ved fødsel: Brystfjerning, fjerning av eggstokkar og livmor, genital konstruksjon.

Du blir under ventetida på kirurgi kalla inn til kontrollar hos lege, psykolog og sjukepleiar ved Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne (AKV). Som oftast blir desse kontrollane samkøyrde med timane hos endokrinolog.

På grunnlag av lovendringane rundt juridisk kjønn frå 1. juli 2016 er det ikkje lenger påkravd at personar som ønsker å skifte juridisk kjønnsstatus først må gå gjennom sterilisering.

Fertilitet

Det er ikkje nok kunnskap om korleis evna til å få barn blir påverka av hormonell behandling. Dette vil pasientane få informasjon om.

Personar registrert som jente ved fødsel

Bioteknologilova er endra og i framtida vil det bli mogleg å tilby m.a. nedfrysning av egg og eggdonasjon i det offentlege helsevesenet. Endringane trer i kraft gradvis, og vi kjem til å informere om nye tilbod når det er etablert hos Reproduksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssjukehus, og når dei er klare til å ta imot tilvising.

Personar tildelt kjønn kvinne ved fødsel kan oppsøke ein privat klinikk i Noreg og fryse ned egg.

Forsking har vist at behandling med testosteron i lita grad vil påverke fertiliteten din. Det er likevel uvisse rundt testosteronbehandlinga sin innverknad på kvaliteten på egga.

Pasientar som skal fryse ned egg, må gå igjennom ein refeminiserende prosess der dei går av testosteronbehandling, noko som kan opplevast som vanskeleg for pasientgruppa med kjønnsinkongruens.

I tillegg må pasientane ha gått gjennom ein biologisk pubertet, og dei må ta fleire gynekologiske undersøkingar.

Personar registrert som gut ved fødsel

Det er etablert tilbod om nedfrysning av sæd før oppstart med østrogenbehandling. Dette blir gjort på Andrologisk laboratorium ved Oslo universitetssjukehus.

Hos personar registrert som gut ved fødsel, som har gått gjennom puberteten, viser eit litteratursamandrag at hormonell behandling reduserer sædkvalitet slik at det er lurt å fryse ned sæd før østrogenbehandling. Pasientar som seinare ønsker å fryse ned sæd må gå gjennom ein remaskuliniserende prosess.

Hjelpemiddel

Viss du oppfyller kriteria for kjønnsinkongruens, har du rett på behandlingshjelpemiddel.

  • Logoped (fastlegen kan vise til lokal PPT)
  • Hårreduserende tiltak (ulikt tilbod avhengig av kva helseføretak du tilhøyrer)
  • Brystprotesar, vulvaprotese
  • Parykk

NBTK eller regionalt senter kan søke om hjelpemiddel på vegne av pasienten. Enkelte hjelpemiddel kan du søke om via fastlegen (erigert protese, glidemiddel, saltvassbelg, kvinnekateter).

Ofte stilte spørsmål frå pasient/pårørande

  • Når er min neste time?
    Neste time blir nokre gonger tildelt direkte etter konsultasjonen, men ofte er det slik at utgreiingsforløpet blir fortløpande diskutert i tverrfagleg team slik at time blir ettersendt til helsenoreg.no eller per post.
  • Kva skal skje i neste time?
    Nokre gonger vil du få informasjon om kva som skal skje i neste time under konsultasjonen, andre gonger vil dette bli diskutert fortløpande i utgreiingsteamet og ikkje vere klart. Då vil vi ringe til deg når vi har det klart.
  • Kvifor er det så langt utgreiingsforløp?
    Utgreiingsforløpet varierer etter alder, kor langt ein har komme i prosessen, om ein har andre tilleggsutfordringar og også tilgjengelege ressursar i teamet.
  • Kan eg få bu på pasienthotellet?
    NBTK barn og unge har pasientar som kjem reisande frå heile landet. Pasientar med lang reiseveg kan eventuelt bu på Rikshospitalets sjukehotell.
  • Kan eg få dekt utgifter i samband med reiser til NBTK barn og unge?
    Gjeldande reglar for kva som blir dekt og eventuell eigendel finn du på pasientreiser.no
  • Kan to føresette få dekt reise gjennom pasientreiser?
    Gjeldande reglar for kva som blir dekt og eventuell eigendel finn du på pasientreiser.no
  • Korleis endrer eg den oppsette timen min?

Gå inn på www.minjournal.no. Du kan også ringe +47 23 07 49 40

  • Korleis kan eg og mine føresette få tilsendt oppmøtestadfesting i ettertid?

Først og fremst ber vi om at ein melder inn behov for oppmøtestadfesting samtidig med oppmøte i ekspedisjonen på Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP), inngang «Barn og kvinner», E3 og 4 etasje på Rikshospitalet. Då slepp du å kontakte oss for ettersending av dette. Ring elles til +47 23 07 49 40.

Ofte stilte spørsmål frå henvisere/lokal behandlar

  • Kva trengst for å sende ei tilvising?
    Sjå «Sjekkliste for tilvising»
  • Kor detaljert skal ei tilvising vere?
    Sjå «Sjekkliste for tilvising»
  • Når kan pasienten forvente å bli teken inn til ein førstegongssamtale?
    Vi har ventetid på 3-9 månader, avhengig av alder på pasient og kapasitet i teamet.
  • Kan pasienten bli avvist viss det kjem fram at ein har fleire tilleggsutfordringar?

Ved vurdering av tilvisinga kan det vere forhold som gjer at ein i utgreiingsteamet saman med tilvisar kan foreslå at pasienten blir stabilisert på lokalt nivå før ei ny tilvising eventuelt blir sendt. I nokre tilfelle blir berre tilvisar innkalla, eventuelt saman med pasient og føresette, til ein vurderingssamtale der ein saman vil konkludere om utgreiing er tilrådeleg. Teamet gjer også ei vurdering av om ein er tilstrekkeleg psykisk stabil for å orke å gjere ei utgreiing.

Dei fleste treng hjelp og støtte ved sida av utgreiinga. Om ein har det veldig dårleg kan ein trenge ein pause i utgreiinga, men ein har rett til å bli teken inn til utgreiing sjølv om ein ikkje har det bra.

Andre tiltak vere nødvendig før ein kan fullføre utgreiinga. Forhold som handlar om psykisk helse utelukkar ikkje moglegheita for feminiserande/maskuliniserande hormon eller kirurgi, men desse må forvaltast optimalt før eller samtidig med ei behandling av kjønnsdysforien. Dette er svært viktig. I tillegg må ein alltid vurdere pasienten si evne til å gi eit opplyst og informert samtykke til medisinsk behandling.

  • Korleis stiller vi oss til at pasienten startar med behandling privat?
    Reglar for nasjonale behandlingstenester inneber at det kun er dei helseføretaka som er tillagde ansvar for ein nasjonal eller fleirregional behandlingsteneste som skal drive høgspesialisert pasientbehandling innanfor det fagområdet som tenesta er godkjent for. Alle andre sjukehus og helseføretak er forplikta å tilvise pasientar til det behandlingstilbodet den nasjonale/fleirregionale behandlingstenesta er tillagd ansvar for. (Jmf. «Rettleier for Nasjonale tenester i spesialisthelsetenesta (jan 2017)» kapitel II «utfyllande kommentarar til kapittel 4 i forskrift», punkt 2. Nasjonale og fleirregionale behandlartenester: § 4-2 Nasjonale og fleirregionale behandlingstenester.) Utgreiing og diagnostisering av diagnosen kjønnsinkongruens blir påverka av at pasienten startar kjønnsbekreftande hormonell/kirurgisk behandling utanfor NBTK. NBTK har ikkje høve til å stille sikker diagnose når denne typen behandling er/blir starta før ein er ferdig med utgreiinga ved NBTK. Påbegynt kjønnsstadfestande hormonell/kirurgisk behandling set NBTK i ein svært vanskeleg situasjon, fordi vi då ikkje kan vite kva som er riktig etterfølgande behandling for den aktuelle pasienten. Oppstart av hormonell/kirurgisk behandling på feil indikasjon kan få alvorlege irreversible konsekvensar. På bakgrunn av dette har NBTK bedt helsestyresmaktene om ei avgjerd knytt til situasjonen.
  • Kan pasienten starte med hormonbehandling før fylte 16 år?
    Nei, i Noreg er ein helserettsleg myndig når ein fyller 16 år. Då behandlinga er irreversibel, og dette dermed er ei alvorleg avgjerd, innhentar vi også samtykke frå føresette når pasienten er under 18 år.
  • Må eg som lokal behandlar vere med til førstegongssamtale eller er telefonkontakt/videokonferanse godt nok?
    Vi ønsker at lokal behandlar møter til første samtale for å sikre optimal oppfølging av pasienten. Vi har teke i bruk videokonferanse for dei som føretrekker dette.

Oppfølging

Etter fylte 18 år overføres du til NBTS voksen.

Kontakt

  • Kontakt Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP)

    Oppmøtested

    Rikshospitalet: Inngang C2. Ekspedisjonen, C2, 5. etg  

    Ullevål: Bygg 95, 1. Etg

    Aerial view of Rikshospitalet in winter

    Rikshospitalet

    Sognsvannsveien 20

    0372 Oslo

    Finn frem

    Transport

    ​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

    Det går både buss og trikk til Rikshospitalet, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset og på Ring 3. Fra og med 16. september 2024 stenges endeholdeplassen på Rikshospitalet. Les mer her: Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.

    Se ruter.no for ruteinformasjon.

    For rutetider se ruter.no eller ring 177.

     

     

    ​Det går både buss og trikk til Ullevål sykehus, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset.

    Se ruter.no for ruteinformasjon.

    Les mer om pasientreiser på nettsidene våre.​

    ​Kart over Rikshospitalet

    ​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.

    Se tidtabellen her​

    Parkering på Rikshospitalet​

    På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

    Adkomsttorget

    Adkomsttorget foran Rikshospitalet er nå stengt på grunn av byggearbeider. 

    Les mer om byggearbeidene og midlertidig hovedinngang på Rikshospitalet

    Ved eiendomsseksjonen

    På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. 

    • EasyPark-kode: 3006.

    Foreldreparkering

    Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

    • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
    • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
    • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
    • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
    • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

    For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

    Betalingsmuligheter

    Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.

    Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

    Etterskuddsvis betaling

    Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

    Slik gjør du: 

    1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
    2. Reserver et beløp.
    3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
    4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

    Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

    Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

    Priser 2024

    • 48 kr per time
    • 302 kr per døgn
    • 995 kr per uke
    • 78 kr per time, bygg 10 på Gaustad, maks. 2 timer​
    EasyPark-koder:
    • Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
    • Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006
    • Rikshospitalet korttid ved bygg 10 på Gaustad, EasyPark-kode: 3000

    Gjelder alle dager og hele døgnet.​

    Kontakt

    Generelle henvendelser:

    Klager​

    Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

    Oslo universitetssykehus HF
    Oslo Sykehusservice
    Postboks 4956 Nydalen
    0424 Oslo

    Merk Kontrollsanksjon – Parkering.

    Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260

    Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

     

    Praktisk informasjon

    ​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

    Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

    Les mer om tolk og Tolkesentralen.

    Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.

    Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.

    Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

    Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

    Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

    Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

    Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

    Du finner sykehusapoteket i Vestibylen like ved hovedinngangen. 
     
    Åpningstidene for publikumsavdelingen er
    • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
    • lørdag kl. 10.00–14.00
    Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

    ​Kontakt​

    • Telefon: 23 07 34 09
    • Fax: 23 07 34 11​

    Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

    • Natursti
    • Lekeplass 

    ​​Ungdom​srom:

    • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

    Fritids​klubb:

    • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

    Arrangementer​:​

    • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

    Pa​​sientb​​ibliotek:

    • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
    Trimrom:
    • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
    Lekerom:
    • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
    • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
    Musikkterapi:​​
    • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
    • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
    Sykehusklovner​:
    • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
    • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
    • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

    ​Besøk og permisjon

    • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
    • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
    • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

    Deichman OUS Rikshospitalet

    Paseintiblioteket på Rikshospitalet er midlertidig stengt pga byggearbeid. Biblioteket åpner igjen i 2024. 

    Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.​

    Hvem kan lå​ne?

    Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

    Hv​​a kan du låne?

    Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

    Åpningstider​

    Rikshospitalet - Deichman.no

    Kontakt​​​

    Telefon: 23 07 46 40

    E-post: deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

    Følg pasientbiblioteket på Facebook

    Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

    Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

    ​Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet

    Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

    Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

    Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

    På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

    Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

    Avbestille på helsenorge.no​

    Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

    Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

    Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

    Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

    Ringe for å avbestille

    Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din.

    Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å​

    Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

    Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

    Dette er et tilbud til foreldre med barn under 18 år som er innlagt på sykehuset. Avdelingen der pasienten ligger er ansvarlige for å bestille rom.
    Vi holder til i gamle Gaustad Hotell, rett ved trikkeholdeplassen. 

    Alt om journalutskrift og sykemelding fra skadelegevakten.

    Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider. 

    Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting. 

    ​Alternativ overnatting

    Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:

    Bestille, endre eller kansellere opphold

    Du bestiller, endrer og kansellerer via sykehusavdelingen du er på eller med hotellet du skal bo på. 

    Du kan også bestille direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset:

    Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene. ​

    Transport til og fra​

    Resepsjonen på hotellet sørger for at du blir transportert til og fra Rikshospitalet. 

    ​Hvem kan bo på pasienthotellene?

    Pasienthotell ​er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

    Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

    Det er også mulig å leie møtelokaler.

    Pasientreiser

    Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

    Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.

    Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

    Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende

    ​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

    Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

    ​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

    ​Postkasse på Rikshospitalet

    Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

    ​Røyking på Rikshospitalet

    Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.

    ​Sykehusskolen på Rikshospitalet

    Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

    Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

    Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

    På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

    Åpningstider

    • Mandag: 09.30–12.30.
    • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
    • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

    Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

    Sykehusvertene er frivillige som bidrar til et imøtekommende og støttende miljø for pasienter, pårørende og besøkende ved Oslo universitetssykehus.

    Deres oppgave er å hjelpe og veilede besøkende og bidra til at besøket ved sykehuset blir litt lettere.

     

    • Veiledning og informasjon: Sykehusvertene hjelper besøkende med å finne frem til riktig avdeling, poliklinikk eller hvor de skal. De gir også generell informasjon om sykehusets tjenester og fasiliteter.
    • Følgetjeneste: Sykehusvertene kan følge pasienter og besøkende til ønsket destinasjon inne på sykehusområdet, spesielt hvis de har problemer med å finne frem eller har begrenset mobilitet.
    • Praktisk hjelp: Sykehusvertene tilbyr hjelp med små praktiske oppgaver, hente rullestoler eller lignende.

     

    Sykehusopphold kan være stressende og overveldende, spesielt for førstegangsbesøkende. Sykehusvertene hjelper til med å skape et trygt og innbydende miljø.

     

    Vil du bli Sykehusvert?

    Vi trenger deg som:

    • Har ledig kapasitet på dagtid og ønsker å gjøre en frivillig innsats.
    • Vil jobbe på Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Aker sykehus eller Radiumhospitalet

     

    Fint å vite:

    • Sykehusvertene skal være til hjelp for pasienter og pårørende, slik at de finner frem på sykehuset. du skal blant annet ha som oppgave å følge pasienter til riktig avdeling eller poliklinikk.
    • Du kan selv avgjøre hvor ofte du vil bidra.
    • Dere vil få gratis lunsj og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

     

    Kontaktinformasjon:

    Har du sprøsmål eller ønsker å bli sykehusvert, ta kontakt med koordinator for sykehusvertene:

    E-post: sykehusvert@ous-hf.no

    Telefon: 48 02 77 36.

    ​Sykehuskirke på Rikshospitalet

    Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

    Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

    Kapell på Rikshospitalet

    Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

    Kapellet er i A2, rom 1034. 

    Tilrettelegging for tro og livssyn

    Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

  • Kontakt Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP)

    Oppmøtested

    Rikshospitalet: Inngang C2. Ekspedisjonen, C2, 5. etg  

    Ullevål: Bygg 95, 1. Etg

    Aerial view of Rikshospitalet in winter

    Rikshospitalet

    Sognsvannsveien 20

    0372 Oslo

    Finn frem
    Main entrance at Ullevål in sunny weather

    Ullevål sykehus

    Kirkeveien 166

    0450 Oslo

    Finn frem

    Transport

    ​Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

    Det går både buss og trikk til Rikshospitalet, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset og på Ring 3. Fra og med 16. september 2024 stenges endeholdeplassen på Rikshospitalet. Les mer her: Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.

    Se ruter.no for ruteinformasjon.

    For rutetider se ruter.no eller ring 177.

     

     

    ​Det går både buss og trikk til Ullevål sykehus, med stoppesteder ved hovedinngangen til sykehuset.

    Se ruter.no for ruteinformasjon.

    Les mer om pasientreiser på nettsidene våre.​

    Praktisk informasjon

    ​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

    Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

    Les mer om tolk og Tolkesentralen.

    Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.

    Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.

    Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

    Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

    Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

    Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

    Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.