Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Unnvikende personlighetsforstyrrelse – en bortglemt pasientgruppe

− Unnvikende personlighetsforstyrrelse er en oversett lidelse, mener NAPP-leder Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs. Hun etterlyser mer kunnskap og bedre behandling av pasientene.

Frøy Lode Wiig
Publisert 14.10.2020
Sist oppdatert 27.02.2024
Ingeborg Ulltveit Moe-Eikenæs

Kliniker: Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs leder Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP). Som kliniker og forsker har hun vært særlig opptatt av unnvikende personlighetsforstyrrelser.

Rundt fire prosent av den norske befolkningen har en unnvikende personlighetsforstyrrelse. Blant pasienter i psykisk helsevern er forekomsten mellom 10 og 40 prosent. Selv om dette er den vanligste personlighetsforstyrrelsen, har den tradisjonelt fått lite oppmerksomhet.

− Dette er de stille pasientene. De ble bortglemt i barnehagen, på skolen, i utdanning og på arbeidsplassen. De er også bortglemt og oversett av behandlingsapparatet og i forskning, sier Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP).

Hun har viet store deler av yrkeslivet til forskning på og behandling av mennesker med unnvikende personlighetsforstyrrelse. I sin doktorgrad fra 2016 undersøkte hun personlighetsfungering, tilknytning og barndomserfaringer hos pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse og sosial fobi. Mange har stilt spørsmål ved om man trengte en egen diagnose for unnvikende personlighetsforstyrrelse. Er ikke dette bare en mer alvorlig utgave av sosial fobi? Nei, fastslår Eikenæs.  

− Nyere forskning har vist at det ikke er så stort overlapp mellom de to lidelsene som man trodde tidligere. Forenklet sagt: Mennesker med sosial fobi frykter sosiale situasjoner, men mennesker med unnvikende personlighetsforstyrrelse frykter nære relasjoner, forklarer NAPP-lederen.

Får utilstrekkelig behandling

Pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse gjør sjelden mye av seg, og kan hende er det derfor de ikke har fått så mye oppmerksomhet fra verken forskere eller klinikere. Mange av pasientene kommer i kontakt med helsevesenet fordi de søker hjelp for angst og depresjon, som er vanlige tilleggslidelser. Da får de behandling for angst og depresjon, men sjelden for de underliggende personlighetsvanskene. Dermed er det få som opplever varig bedring, sier Eikenæs.

− Selv om pasientene oppfattes som milde og rolige, betyr det slett ikke at personlighetsforstyrrelsen oppleves som mild av de som lever med den, påpeker NAPP-lederen.

Pasientene kan ha lav funksjonsevne og høyt symptomtrykk, med alvorlige identitetsforstyrrelser. De strever med å vite hvem de egentlig er, og har lite kontakt med eget følelsesliv. Egne følelser har de pakket bort for lengst.

− De lever med en enorm selvforakt. Å redusere selvforakten er første bud i behandling, mener Eikenæs.

Hun driver fremdeles gruppeterapi for pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse.

− Hvis jeg skal undervise andre om hvordan behandle personlighetsforstyrrelser, må jeg ha en fot i klinikken. Å ha jevnlig pasientkontakt inspirerer meg til å forstå mer og videreutvikle behandlingstilbudet, sier NAPP-lederen.  

Frykt for å bli avvist

Sosial hemming, følelse av utilstrekkelighet og hypersensitivitet ovenfor andre mennesker er kjennetegn ved unnvikende personlighetsforstyrrelse. Frykt for å bli avvist er en helt sentral del av sykdomsbildet.

− Pasientene har stor sårbarhet for avvisning. Hvis de værer avvisning, har de en tendens til å trekke seg unna og avslutte relasjoner på eget initiativ. Dette gjelder også i behandling, understreker Eikenæs.

På 1990-tallet og tidlig 2000-tall var det vanlig praksis at pasienter med unnvikende personlighetsforstyrrelse ble passert i terapigrupper med pasienter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Slik er det fremdeles noen steder, men det er ikke å anbefale, understreker Eikenæs.

− I behandling av unnvikende personlighetsforstyrrelse er det særlig viktig at terapirommet er trygt, og at det ikke er et rom for store konfrontasjoner og utbrudd, sier hun.

NAPP-lederen minner om at det er gjort lite forskning på behandling av unnvikende personlighetsforstyrrelse. Studier som er gjort tyder på at det nytter å tilrettelegge behandlingen med tanke på pasientenes problemområder. Da opplever de fleste bedring både underveis og etter avsluttet terapi.

NAPP tilbyr jevnlig kurs om forståelse og behandling av unnvikende personlighetsforstyrrelser. Kurs og seminarer annonseres på NAPPs hjemmesider og i sosiale medier. NAPP kan også holde kurs lokalt der du arbeider. Ta gjerne kontakt på napp@ous-hf.no.  ​

Det er den vanligste personlighetsforstyrrelsen, med en forekomst på cirka fire prosent av befolkningen. Unnvikende personlighetsforstyrrelse karakteriseres av et omfattende mønster av sosial hemming, følelse av utilstrekkelighet og hypersensitivitet ovenfor andre. Personen er ofte preget av engstelse og anspenthet. For å få diagnosen må minst fire av følgende syv symptomer være tilstede, ifølge DSM-5:

  1. Unngår sosiale og yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye mellommenneskelig kontakt, av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning.
  2. Er ikke villig til å involvere seg med andre mennesker så sant vedkommende ikke er sikker på å bli likt.
  3. Er tilbakeholden i intime forhold av frykt for å bli beskjemmet eller latterliggjort.
  4. Er besatt av frykten for å bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner.
  5. Er hemmet i nye mellommenneskelige situasjoner på grunn av følelse av utilstrekkelighet.
  6. Ser på seg selv som sosialt udyktig, som en som mangler personlig appell, eller er mindre verdt enn andre.
  7. Er uvanlig nølende når det gjelder å ta sjanser eller å involvere seg i enhver ny aktivitet, fordi vedkommende frykter forlegenhet.

 

For oppsumert kunnskap om unnvikende personlighetsforstyrrelse:

Lampe, L., & Malhi, G. S. (2018). Avoidant personality disorder: Current insights. Psychology Research and Behavior Management, 11, Article 55-66. https://doi.org/10.2147/PRBM.S121073

Weinbrecht A, Schulze L, Boettcher J, Renneberg B. Avoidant Personality Disorder: a Current Review. Curr Psychiatry Rep. 2016 Mar;18(3):29. https://doi.org/10.1007/s11920-016-0665-6

Arrangementer

Nytt fra NAPP

    Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP)

    Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri skal bygge opp og spre kompetanse på utredning og behandling av mennesker med alvorlig personlighetsforstyrrelse. Tjenesten retter seg i første rekke mot spesialisthelsetjenesten og helsepersonell som jobber med disse pasientene, men også mot brukere og befolkningen.
    Les mer om NAPP her
    Kreated Media via Unsplash