Testing for seksuelt overførbare infeksjoner (soi) hos menn med symptomer

Ved symptomer fra urethra hos seksuelt aktive menn (link til seksualanamnese) bør man teste for seksuelt overførbar infeksjon (soi), inkludert hiv og syfilis avhengig av risiko. Dette fordi menn normalt ikke har utflod og cystitt er sjeldent hos menn uten urinveisanomali. Test for soi også ved symptomer fra anus eller hals hos menn som har sex med menn (msm). Når det gjelder asymptomatiske menn og testing for soi se; link til testing av asymptomatiske personer

Symptomer/funn:

Penis; dysuri, irritasjon/kløe i uretra, utflod, meatus erytem

 Anus; svie, smerter utflod, blødning (aktuelt hos msm)

Hals; faryngittsymptomer (sjeldent, som regel msm)

Prøver (pcr):

Første porsjon urin (10-20 ml) for testing av klamydia, Mykoplasma genitalium (MG) (MG prøve skal ikke tas av asymptomatiske) og gonoré. Ikke nødvendig med 2 timer siden siste vannlating. Ved gulgrønn utflod; ta også prøve til gonorédyrkning for resistensbestemmelse før behandling. 

Menn som har sex med menn; gonore fra hals, anus og urin, klamydia fra anus og urin, Mykoplasma genitalium fra urin (på samme prøve fra samme lokalisasjon). 

Behandling; 

Doxycyklin tbl 100 mgx2 peroralt i 7 dager ved klinisk/symptomgivende uretritt før prøvesvar foreligger (link til pasinfo om doxycyklin behandling). Dersom doxycyklin er kontraindisert (allergi, bruk av isotretinoin, mistanke om dårlig compliance mm) er behandlingen azitromycin tbl 500 mg x 2 som engangsdose peroralt (link til pasinfo om azitromycin behandling). 

Kontroll:


Ved positiv klamydia er kontroll vanligvis ikke nødvendig (klamydia - praktiske anbefalinger for helsepersonell).

Ved pos Mykoplasma genitalium (MG) (Mykoplasma - MG praktiske anbefalinger for helsepersonell); ikke kontroll dersom asymptomatisk etter behandling. Kontroll etter 4 uker dersom vedvarende symptomer (doxycyklin har effekt i 30-40 % av tilfellene). Dersom fortsatt positiv MG; azitromycin 1tbl a 500 mg dag 1. deretter ½ tbl x 1 daglig i de neste 4 dager (totalt 3 tbl over 5 dager). Ved makrolidresistent MG (endel laboratorier kan nå teste for dette); moxifloxacin 400 mg x 1 i 7 dager
(på registreringsfritak).

Ved pos gonoré (GC) (gonoré - praktiske anbefalinger for helsepersonell); henvis pasienten til venerologisk eller infeksjonsmedisinsk poliklinikk. Dersom dette ikke er mulig kan pasienten behandles med ceftriaxon 1 g im som engangsdose, (men ceftriaxon foreligger i 1 gr x 10 stk. hetteglass i en forpakning), eventuelt antibiotika etter resistensbestemmelse dersom denne foreligger (se link til gonoré og til ceftriaxon-behandling i primærhelsetjenesten under praktiske anbefalinger)

Ved påvist gonoré skal det testes for syfilis og hiv (NB; sikker test etter 3 mnd)

Ved negative prøver:

Diagnosen blir uspesifikk uretritt etter klinisk vurdering, forutsatt at prøvene ikke ble tatt for tidlig (helst 2 uker etter smitterisiko for klamydia og MG). Ved vedvarende plagsomme symptomer etter doxycyklinbehandling kan man gi azitromycin 1 tbl a 500 mg dag 1. deretter ½ tbl x 1 daglig i de neste 4 dager (totalt 3 tbl over 5 dager). Uten kliniske funn og ved mistanke om psykosomatikk (for eksempel subjektive plager etter utroskap) bør man ikke gi gjentatte behandlinger med antibiotika. Henvis om mulig til en venerologisk klinikk for mikroskopering eller til urolog ved vedvarende plager. Diagnosen uretritt stilles per definisjon ved mikroskopering av uretralt utstryk (> fire leukocytter per synsfelt i 1000xforstørrelse i minst fem synsfelt).

Virus gir en sjelden gang nedre genital inflammasjon (se tabell under)

Etiologi av nedre genital inflammasjon*;

Mikroorganismer -  Forekomst (%)
Klamydia trachomatis    25-40
Mykoplasma genitalium  10-20
Ureaplasma urealyticum 10?
Neisseria gonorrhoeae  <1
Trikomonas -  sjeldent i Norge
Adenovirus                 <1
Herpes virus – ikke uvanlig, men ukjent forekomst
Andre mulige årsaker; anaerobe bakterier, virus, ennå ukjente bakterier eller immunologisk betinget inflammasjon
Mulig assosiasjon til Bakteriell vaginose hos kvinnelig partner. 
Ukjent i 40-60 prosent av tilfellene  

Kilder:

*Moi H, Maltau JM. (2013) Seksuelt overførbare infeksjoner og genitale hudsykdommer. 3. utgave. Oslo: Gyldendal

Ehåndboka Oslo universitetssykehus; https://ehandboken.ous-hf.no/folder/218

International Union against sexually transmitted infections (IUSTI); https://iusti.org/treatment-guidelines/ 

Dokument-og fagansvarlig:

Åse Haugstvedt, overlege, Nasjonal kompetansetjeneste for seksuelt overførbare infeksjoner og Olafiaklinikken.

Karianne Nodenes, overlege, Olafiaklinikken.

Fant du det du lette etter?