Nyrekreft
I Norge blir nyrekreft diagnostisert hos mellom 800 og 900 pasienter årlig. Mellom 50 og 70 prosent blir oppdaget tilfeldig ved undersøkelser for andre plager eller i oppfølging for annen sykdom. Symptomer ved nyresvulst kan være blod i urinen eller smerter i nyreregionen. Ved nyrekreft med spredning er trøtthet og svekket allmenntilstand vanlige symptomer i begynnelsen.
Prognose
Ved lokalisert nyrekreft uten spredning vil vi vurdere om hele nyren bør fjernes eller om det er mulig å bevare deler av nyren.
For nyrekreft med spredning er det foreløpig ingen kjent helbredende behandling. Behandlingen skal stabilisere sykdommen og lindre symptomene ved hjelp av medisiner, eventuelt kombinert med kirurgi eller stråling.
Overlevelsen ved nyrekreft er avhengig av størrelsen på svulsten, vekstmønster og utbredelse (stadium), og hvor hissige kreftcellene er. Din helsetilstand, andre sykdommer, og alder, er med på å bestemme hvilken behandling du kan tolerere og dermed blir tilbudt.
Det er viktig å være klar over at ikke alle som får påvist en svulst i nyren har kreft. Hos 20-30 prosent er det godartede forandringer.
Henvisning og vurdering
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft i nyren skal du bli henvist i pakkeforløp for kreft til relevant urologisk avdeling for videre utredning og eventuell behandling i pakkeforløp. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende.
Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)
Utgreiing
Alle pasientar skal gå gjennom ei standard utgreiing med undersøkingar og blodprøver. I løpet av utgreiinga tar vi bilde for å avklare om mistanken om kreft i nyra er rett. Vanlegvis er CT (Computer Tomografi) med kontrast den mest brukte undersøkinga for dette. Det kan vere nødvendig med ekstra CT av nyrer eller lunger hos nokon.
Det kan vere nødvendig å ta ei vevsprøve for å sikre rett diagnose. Ei vevsprøve kan vise om det er ei godarta forandring eller ein kreftsvulst. Vevsprøva blir oftast gjord ultralydrettleidd og du får lokalbedøving. Ei slik vevsprøve er aktuell når pasienten for eksempel er eldre, har mange sjukdommar (mykje komorbiditet), annan kreftsjukdom, nyresvikt, eller risikerer å få nyresvikt etter behandling.
Dersom du har spesifikke symptom som kan settast i samanheng med nyrekreftsjukdommen kan det vere du at skal gjennom fleire undersøkingar. Av og til ønsker vi fleire undersøkingar for å avklare om det er tumor, eller for å kartlegge utbreiinga av sjukdommen. Legen vil i så fall informere deg undervegs i utgreiinga.
Avdelinga har ein eigen forløpkoordinator som sørger for å sette opp timane du skal ha gjennom utgreiinga. Du kan kontakte forløpkoordinatoren din spørje om det du måtte lure på.
Pasientinformasjon – Utgreiing ved mistanke om nyrekreft (helsedirektoratet.no)
Standard klinisk undersøking og blodprøver
Når resultata frå undersøkingane og prøvene er klare, vil vi som oftast kunne avklare om du har kreft eller ikkje, og vi tar avgjerd om diagnose. Om du ikkje har kreft, avsluttar vi pakkeforløpet.
Pakkeforløp heim
Alle pasientar som får ein kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp heim for pasientar med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Behandling
Om du har kreft, planlegg vi nå kva behandling som er best for deg. Avgjerd om behandling tar vi i samråd med deg, etter at tilgjengelege kliniske opplysningar, blodprøver og røntgen/CT bilde er vurderte i tverrfagleg møte.
Det finst fleire moglege behandlingar. Kva som er best for deg kan du og helsepersonell komme fram til saman. Dette blir kalla samval. Å vere med og bestemme er ein rett du har.
Samval inneber at du mottek informasjon om fordelar og ulemper ved dei ulike alternativa. Så kan du saman med helsepersonell sjå desse opp mot kvarandre, ut ifrå kva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandlar:
- Kva alternativ har eg?
- Kva fordelar og ulemper er moglege ved desse alternativa?
- Kor sannsynleg er det at eg vil oppleve nokre av desse?
Behandling ved nyrekreft utan spreiing
Behandling ved små nyresvulstar kan vere kirurgi, ablasjon (svulstøydeleggande behandling) og aktiv overvaking. Ved større svulstar er behandlinga kirurgisk. For nokre pasientar som er skrøpelege eller med alvorleg tilleggssjukdom er operativ behandling ein større helserisiko enn det å leve med svulsten. Da tilbyr vi behandling etter kva symptom du har.
Kirurgi
Ved kirurgisk behandling fjernar vi enten heile (nefrektomi) eller delar av nyra (nyresparande). Operasjonen blir gjord mens du er i narkose. Dersom det er mogleg å gjennomføre nyresparande kirurgi føretrekker vi dette. Da fjernar vi berre svulsten. Begge inngrep kan bli gjorde med open operasjon eller med kikhòlsmetodar (laparoskopisk eller robotassisterte). Kva metode vi vel er avhengig av allmentilstanden din, størrelsen på svulsten og kor i nyra ho ligg.
Svulst-øydeleggande behandling (termisk ablasjon)
Det finst ulike metodar for svulst-øydeleggande behandling, som cryo- og microbølgebehandling, og fryse- og varmebehandling. Det varierer kva metode dei ulike sjukehusa tilbyr.
Desse metodane kan brukast ved små svulstar, hos pasientar med fleire svulstar og/eller mange tilleggssjukdommar, og hos dei som ikkje ønsker eller blir frårådde kirurgi. Behandlinga blir gjennomført bilderettleidd ved røntgenavdelinga. Du får lokalbedøving eller narkose. Behandlinga er eit samarbeid mellom røntgenlege og urolog. Vi tar alltid vevsprøve før denne typen behandling.
Aktiv overvaking
Aktiv overvaking kan også vere eit alternativ for pasientar med små svulstar og for pasientar med mange andre tilleggssjukdommar. Da blir du følgd regelmessig med klinisk undersøking og bildediagnostikk. Ut frå veksten til svulsten vil legen avgjere om kirurgi eller termisk ablasjon bør bli vurdert.
Behandling ved nyrekreft med spreiing
For pasientar som har nyrekreft med spreiing er behandlinga individuell. Behandlinga blir vurderert i samarbeid mellom kreftlege og urolog. Medikamentell behandling får du enten i form av tablettar som du tar heime eller som regelmessige infusjonar på sjukehus. Kreftlegane vil vurdere kva behandling som passar best til deg og krefttypen din.
Det finst ulike behandlingar:
- målretta terapi
- immunterapi
I nokre tilfelle blir desse kombinerte.
Behandlinga kan skrumpe svulsten og lindre symptoma. Den kan og gi noko forlengd levetid. I tillegg kan ulike kombinasjonar av kirurgi og strålebehandling bli aktuelt.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Oppfølging ved sjukdom utan spreiiing
Etter kirurgi skal du komme til poliklinisk kontroll etter 6–8 veker. På denne kontrollen vil du få eit oppfølgingsprogram tilpassa deg og risikoen din for tilbakefall av sjukdommen. Vanlegvis blir opererte pasientar følgde i 5 år.
Dersom det oppstår tilbakefall av kreftsjukdom i desse åra, vil du bli grundig utgreidd. Tilbakefallet blir diskutert med kreftlegar på tverrfagleg møte, slik at du kan få best mogleg behandling.Oppfølging ved nyrekreft med spreiing
Alle pasientar med spreiing vil bli følgt individuelt Oppfølgingen er avhengig av kva type behandling du får, og kva respons og toleranse du har for denne. Målet er å gi deg best eigna behandling.
Rehabilitering og meistring ved kreftsjukdom
Det finst ei rekke tilbod som kan vere ei hjelp til å komme tilbake til kvardagen under og etter kreftsjukdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og meistring av sjukdommen heilt frå sjukdomsstart og begynninga av behandlinga. Målet er å leve med så god livskvalitet som mogleg med eller etter kreftsjukdom.
Sjukehuset er tilknytt eit Lærings- og meistringssenter (LMS) der det er tilbod om kurs for pasientar med ulike sjukdommar og deira pårørande. Behandlarane dine kan gi informasjon om LMS-kurs og pasientforeiningar som kan vere aktuelle for deg.
Kontakt
Aker sykehus
Avdeling for urologi
Oppmøtested
Urologisk avdeling har virksomhet både på Aker sykehus, Radiumhospitalet og Rikshospitalet.
Aker sykehus
Trondheimsveien 235
0586 Oslo