TIPS Sør-Øst

• Å oppdage og behandle alvorlig psykisk lidelse så tidlig som mulig kan bidra til å hindre og lindre stor menneskelig nød.
• Det er like viktig å behandle alvorlig psykisk lidelse så tidlig som mulig i forløpet som det er å oppdage og behandle alvorlig somatisk sykdom.
  
• I psykisk helsevern har vi fortsatt store utfordringer når det gjelder å komme tidlig nok til for å hjelpe mennesker med alvorlig psykisk sykdom som for eksempel psykoselidelser.
• Med tidlig intervensjon ved psykose og alvorlig psykisk lidelse mener vi tidlig oppdagelse og behandling av mulig psykoserisiko og/eller psykose.
• Ved  tidlig intervensjon ved psykoserisiko  er målsettingen å forhindre eller utsette psykosegjennombrudd hos personer som vurderes å være i svært høy risiko for å utvikle psykose. Det er enda uklart hvilke intervensjoner som bør tilbys, men regelmessig oppfølging for å vurdere symptomer og psykisk status, normalisering av symptomer og psykoedukasjon har vist ønsket effekt for noen pasienter
• Hvis psykose likevel utvikles, er målet å gjøre varigheten av ubehandlet psykose  – VUP – så kort som mulig. Ved tidlig intervensjon ved psykose er målsettingen å igangsette optimal behandling så tidlig som mulig etter at en psykose har oppstått.  

Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser beskriver og anbefaler flere kartleggingsverktøy til bruk i utredning av mulig psykoselidelse: Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser – Nasjonal faglig retningslinje (fullversjon).pdf (helsedirektoratet.no). Flere anbefalinger er endret, da det er avdekket manglende distribusjonsrett eller at det finnes nyere versjoner av noen av verktøyene. Du kan lese mer om begrunnelsene for endringene her: Endringer i anbefalinger om kartleggingsverktøy i normerende produkter på rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet

I tillegg er det en pågående diskusjon om bruk av «Positive and Negative Syndrome Scale» (PANSS) og tilhørende strukturert intervju (SCI-PANSS) i Norge på grunn av mulige endringer i distribusjonsrett. TIPS Sør-Øst vil inntil dette er avklart fortsatt holde kurs i bruk av PANSS.

SCI-PANSS   

PANSS (Positive and Negative Syndrome Scale) ble utviklet av Kay, Opler & Fiszbein (1987). Kay videreutviklet dette til den strukturerte intervju-versjonen SCI-PANSS (1991) .

Copyright: forfatterne og Multi-Health Systems, Inc. SCI-PANSS er oversatt til norsk av Bentsen, Notland og Munkvold i samarbeid med forfattere/rettighetsinnehavere. Lisens til å kopiere den norske oversettelsen av PANSS/SCI-PANSS selges av Multi-Health Systems Inc.

BPRS – Brief Psychiatric Rating Scale
Vurdering av positive og almenne symptomer (ikke negative). Er fritt tilgjengelig på Helsebiblioteket.no.   

SCID-I – Structured Clinical Interview for DSM-IV Axis I Disorders
Utviklet av First, Spitzer, Gibbon og Williams (1996). Rettighetene innehas av American Psychiatric Press (American Psychiatric Association – APA). Norsk versjon til forskningsformål utført i regi av Senter for klinisk psykologisk forskning, Psykologisk institutt, UiO (1996). Oversettelsen er utført i et samarbeid mellom Eric Vogel, Patric Vogel, Iben Kardel, Jon Monsen og Svein Torgersen. Distribusjon og salg av oversettelsen er ikke godkjent til vanlig klinisk bruk. Distribusjon er godkjent til forskningsformål.

M.I.N.I. – Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
Utviklet av Sheehan og Lecrubier et al. (1998).  Første versjon i 1994. Copyright: Sheehan & Lecrubier. Oversatt til norsk av Leiknes, Leganger, Malt EA og Malt U etter tillatelse fra forfattere/rettighetsinnehavere. Den oversatte versjonen er tilgjengelig på Helsebiblioteket.no .

Kiddie–SADS-PL 2009
Utgiver: Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) 2009. [Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia – Present Life Version 2009].

Innholdsbeskrivelse:
Kiddie–SADS-PL 2009, ”Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia – Present Life Version 2009” er et bredt semistrukturert DSM – IV intervju som dekker de fleste psykiske lidelser hos barn og unge. Intervjuet avspeiler en fenomenologisk tenkning rundt problemer barn og unge kan ha. Det består av en screeningdel og underhefter for ulike problemområder. Ved å bruke intervjuet lærer man å strukturere samtalen, man trenes i differensial diagnostikk og i å forstå komorbiditet. Oversatt av Anne Mari Sund.  Beskrivelse av Kiddie-SADS-PL 2009. Tilgjengelig på Helsebiblioteket.no.

SCID-II Protocol – Structured Clinical Interview for Personality Disorde rs - DSM-IV (SCID 2 ) 
Norsk oversettelse (mai 1995): Svein Friis, Odd E. Havik, Jon Monsen, Svenn Torgersen. Revidert og forkortet utgave for DagavdelingsNettverk (Januar 1996): Geir Pedersen, Sigmund Karterud. Tilgjengelig på  Helsebiblioteket.no.

PAS – Premorbid Adjustment Scale
Utviklet av Cannon-Spoor et al. i 1982. Oversatt og utformet av Paul Møller i 1994. Oversettelsen kan fritt distribueres, så lenge den er merket med oversetterens navn og årstall for oversettelsen. 

AUDIT 
AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) er utviklet av Saunders, Aasland og Babor med flere (1993) på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon. Oversatt til norsk av Olaf Aasland, og tilgjengelig på. Elektronisk versjon på Snakkomrus.no. Tilgjengelig på Helsebiblioteket.no.

DUDIT
DUDIT (Drug Use Disorders Identification Test) har blitt utviklet av Berman et al. (2005). Oversatt til norsk av Anne Landheim & Kjell Bakken (Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet). Elektronisk versjon på Snakkomrus.no. Tilgjengelig på Helsebiblioteket.no.

CDSS – Calgary Depression Scale for Schizophrenia 
Utviklet av Addington og Addington ved University of Calgary. Forfatterne har copyright. En norsk versjon, oversatt av Tor Severinsen, kan lastes ned på Helsebiblioteket.no.

SIPS – Strukturert intervju for psykoserisikosyndromer
Den første versjonen av SIPS ble publisert i 1999 av Miller og kolleger i 1999. I 2010 ble en ny versjon av SIPS utviklet av McGlashan, Walsh og Woods i 2010. Den nyeste versjonen ble oversatt i 2013 av Grande, Skryten, Joa, Værnes, Gjermundsen og Larsen ved TIPS, Helse Vest og TIPS Sør-Øst. SIPS inkluderer SOPS – Skala for psykoserisikosymptomer. SOPS brukes for å vurdere tilstedeværelse og alvorlighet av positive, negative, desorganiserings- og generelle symptomer. SIPS og SOPS har tre formål: 1) bekrefte/avkrefte tilstedeværelse av et eller flere av tre psykoserisikosyndromer, 2) måle alvorlighet av risikosymptomer og 3) bekrefte/avkrefte psykose. 

EASE – Examination of Anomalous Self-Experience
EASE-manualen ble utviklet av Parnas, Møller, Kircher, Thalbitzer, Jansson, Handest og Zahavi I 2005. EASE er en symptomsjekkliste for en semi-strukturert, fenomenologisk undersøkelse av forstyrrelser i selvopplevelse. Hensikten er å frembringe gode kvalitative, detaljerte beskrivelser av slike forstyrrelser. En norsk intervjuguide, med tilhørende skåringsark, har blitt laget av P. Møller. EASE er antatt å kunne ha en differensialdiagnostisk relevans for lidelser innen schizofrenispekteret, men anbefales ikke brukt alene som et diagnostisk verktøy. EASE er videre antatt å kunne fange opp sentrale prodromale symptomer, men i motsetning til SIPS inneholder ikke EASE kriterier for å kunne vurdere økt psykoserisiko eller tilstedeværelse av psykose

PRISM-5: Psychiatric Research Interview for Substance and Mental disorders
Utviklet av Deborah Hasin med kollegaer tidlig på 90-tallet, og oppdatert til gjeldende DSM-manualer.
PRISM-5 er et semistrukturert diagnostisk intervju basert på DSM-5, og utviklet spesielt for å skille symptomer som skyldes rus og abstinens fra symptomer som er knyttet til psykisk lidelse.
Når det gjelder psykoselidelser i intervjuet, så kan PRISM vurdere hvilke som er rusmiddelinduserte og følgende primære psykoselidelser: Schizofreni, Schizofreniform lidelse, Schizoaffektiv lidelse, Stemningslidelse med psykotiske trekk, Psykoselidelse på grunn av medisinsk tilstand, Vrangforestillingslidelse, og Kort psykotisk episode.

Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse tilbyr kurs i bruk av intervjuet:

Det er flere anbefalte behandlingsmetoder for psykoselidelser. På nettsiden psykose-bipolar.no er disse metodene beskrevet. Alle behandlingsmetodene er i samsvar med nasjonal retninglinje:Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser

For nærmere beskrivelse av ulike behandlingsmetoder kan vi anbefale seksjonen "Utredning og behandling" på psykose-bipolar.no
Psykose-bipolar.no: "Utredning og behandling" 

Visjonen vår er optimal behandling tidligst mulig for pasienter med førstegangspsykose. Vi skal være en brobygger mellom forsknings- og praksisfeltet.

TIPS konsulenter i regionen – kompetansetjenesten på helseforetakene i Helse Sør-Øst

TIPS Konsulentene har som oppgave å arbeide for gode tjenester knyttet til tidlig oppdagelse og behandling ved psykoser i eget foretak. Å etablere og drive fagnettverk i tillegg til å bidra til vedlikehold og utvikling av kompetanse er også sentrale oppgaver. TIPS konsulentene samarbeider tett med TIPS Sør-Øst om disse oppgavene.

Akershus universitetssykehus

Lill Kristine Bamre
Psykologspesialist
E-post: Lill.Kristine.Bamre[a]​ahu​s.no
Mobiltelefon: ​

Sykehuset Østfold

Inger Stølan Hymer
Spesialsykepleier
E-post: Inger.Stolan.Hymer[a]so-hf.no
Mobiltelefon: 41 40 75 50

Vestre Viken, Asker DPS 

Lene Hunnicke Jensen
Ergoterapispesialist i psykisk helse
E-post: LeneHunnicke.Jensen[a]vestreviken.no
Mobiltelefon: 41 29 13 41
 
Vestre Viken, Drammen

   
Mia (Eva Marie) Iversen
Sykepleier med master i klinisk helsearbeid
E-post: Mia.Iversen[a]vestreviken.no
Mobiltelefon: 91 18 97 66

Sykehuset Innlandet

Hilde Kristin A. Szabo   
Spesialkonsulent og ergoterapispesialist
E-post: hk.a.szabo[a]sykehuset-innlandet.no
Mobiltelefon: 91 35 04 34

Sykehuset i Vestfold

Marit Holter
Psykiatrisk sykepleier
E-post: Marit.Holter[a]siv.no
Mobiltelefon: 91 17 08 79

Sykehuset​ Telemark

Ingerid Sauar
Psykologspesialist
E-post: isau[a]sthf.no
Mobiltelefon (kun SMS) 94 80 22 39

Sørlandet Sykehus

Ann-Theres Mosberg Pedersen Solberg
Spesialsykepleier/ casemanager
E-post: Ann-Theres.Pedersen[a]sshf.no
Mobiltelefon: 90 06 77 30

Brosjyre til pasienter, pårørende og andre med informasjon om psykose-bipolar.no.

Brosjyre om nettressursen (PDF)

Plakat med reklame for psykose-bipolar.no (PDF)

Metodebok for gruppeledere i psykoedukativt familiesama​rbeid​

Veileder for utredning av barn og ungdom med schizofreni og psykosespekterlidelser (2012) (PDF)

TIPS Sør-Øst sin Youtubekanal: her finner du våre informasjons- og undervisningsfilmer

Vi gir ut nyhetsbrev 12 til 20 ganger årlig med informasjon om kurs, seminarer, konferanser og informasjon om psykose og tidlig intervensjon. Informasjonen er rettet mot fagpersoner, pasienter og pårørende. Vi trenger samtykke fra deg for å sende ut nyhetsbrev fra TIPS Sør-Øst. Trykk her for å gi ditt samtykke, og for å sikre at vi har riktig e-postadresse:

Meld deg på nyhetsbrevet her

Du kan lese mer om hvorfor vi gjør dette på Datatilsynets nettsider om GDPR. 

Har du spørsmål kan du kontakte oss på kristine.gjermundsen@ous-hf.no eller på 90 04 91 74.

Personvernerklæring

Du samtykker til at TIPS Sør-Øst kan sende deg inntil 20 nyhetsbrev årlig. Vi i TIPS Sør-Øst kan bare lagre og bruke e-postadressen din til dette formålet. TIPS Sør-Øst kan ikke dele din e-postadresse med andre. Du kan når som helst velge å melde deg av nyhetsbrevet, angitt nederst på hvert nyhetsbrev, i samtykkeperioden. Du kan også når som helst be om innsyn i hvem som har lagret informasjonen om deg, hvor den er lagret, og hvem som har tilgang til informasjonen om deg.

Her finner du oversikt over ​​kurstilbud og seminarer, samt aktuelle konferanser​​

TIPS Sør-Øst satser på økt kunnskap og metodekompetanse i pårørendesamarbeid ved psykose. Nedenfor finner du mer informasjo om dette.

Kurs i psykoedukativt familiesamarbeid ved psykose (PEF).

Metodebok for psykoedukativt familiesamarbeid ved psykose.

Ressursside for veiledere til REACT-NOR med informasjon om kurs og opplæring  
(reacttoolki​t.no).​

Nasjonalt nettverk for psykoedukativ familiesamarbeid.​

Gå til denne siden for mer informasjon.

TIPS Sør-Øst har etablert et eget brukerråd, «Idépanelet», som blir involvert på ulike måter i de fleste prosjekter ved tjenesten.

Personer i «Idépanelet» bidrar gjennom blant annet fokusgruppemøter der de gir innspill til ulike prosjekter. Panelet inviteres inn til to faste møter i året. Utover dette deltar den enkelte etter nærmere avtale med prosjektleder og hva de ønsker å bidra med og har kapasitet til.

Vi ser at samarbeid med erfaringspersoner er en avgjørende bidragsyter til hvordan TIPS Sør-Øst utvikler og driver prosjekter og utformer tjenester.

Les mer om hva Idépanelet gjør

Om forskning, fag- og tjenesteutvikling ved TIPS Sør-Øst:

Om forskning:

TIPS Sør-Øst skal initiere nye, klinikknære, eksternfinansierte forskningsprosjekter.

Viktige forskningsspørsmål vil være blant annet hvordan evidens best mulig kan overføres til klinikk i samarbeid med praksisfeltet, og på hvilken måte teknologisk støtte kan bidra til dette innen helsetjenestene.

Vi samarbeider med relevante forskningsmiljøer i inn- og utland.

Veiledning av masterstudenter​​ og ph.d.-kandidater er sentrale oppgaver relatert til forskningsutvikling.

​Her kan du lese mer om våre forskningsprosjekter

Om fag- og tjenesteutvikling:

• Systemutvikling: Design og innovasjon av tjenester for psykosepasienter og deres pårørende i hele helsetjenesten.
• Utvikling av nye kurs i samarbeid med forskning og klinikk.
• E- læringskurs
• Utvikle kunnskap om implementering og verktøy til forbedringsarbeid
• Bidra til utvikling av fagstoff til høgskole/ universitet i samarbeid med interne og eksterne partnere.
• Bidra til å løfte problemstillinger rundt komorbiditet og differensialdiagnostikk opp mot andre psykiske lidelser; depresjon, angst, rus, traume, personlighetspsykiatri og autismespekter.
• Løpende evaluering av undervisning, fagutvikling og forsknin

Her​ kan du lese mer om våre utviklingsprosjekter

• ​Årsmelding 2022 (PDF)
• ​Årsmelding 2021 (PDF)​​​
• Årsmelding 2020 (PDF).
  
• Strategi 2020–2022 (PDF).
• Årsrapport 2019 (PDF).
  
• Årsrapport 2018 (PDF).
• Årsrapport 2017 (PDF).
  ​