Flere pasienter i TSB må delta i kliniske studier
Innen 2025 skal fem prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten delta i kliniske studier. Dette er regjeringens visjon. Hva betyr det for TSB?
Klinisk forskning skal være en del av all klinisk praksis og pasientbehandling – det er den uttalte visjonen i Helse- og omsorgsdepartementets nasjonale handlingsplan for kliniske studier (2021-2025).
– Dette er en utfordring, men også en mulighet som jeg vil oppfordre ledere på alle nivåer i TSB til å gå aktivt inn i, sier Espen Ajo Arnevik, leder for RusForsk ved Oslo universitetssykehus og nasjonalt nettverk for klinisk rusmiddelforskning.
Helse- og omsorgsdepartementets analyse viser at kliniske behandlingsstudier i dag ikke har en sentral plass i spesialisthelsetjenestenes drift. Det er mangel på skjermet tid, personell og ledelsesforankring og finansieringsordningene er ikke gode nok.
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) springer ut fra et felt som fra før av har tydelige verdier med grunnlag i idealisme og tradisjoner, og hvor forskning hittil ikke har hatt særlig stor plass. Nasjonale faglige retningslinjer er i hovedsak basert på erfaringer fra klinikere og brukere, og ikke forskning. Potensialet er derfor stort i helsefagområdet TSB.
Engasjement må omsettes til handling
– Heldigvis vet vi at TSB-ledere engasjerer seg for å bygge et stødig faglig grunnlag for pasientbehandlingen vi tilbyr, sier Arnevik. – I tillegg til å engasjere oss, må vi som ledere faktisk prioritere forskning som en del av den daglige driften på en helt annen måte enn i dag.
Universitetssykehusene er lovpålagt å drive klinisk forskning. Likevel er bare to tredjedeler av forskerårsverkene i TSB knyttet til universitetssykehusene. Det er eksempler på både private virksomheter og mindre helseforetak som prioriterer forskning høyere enn universitetssykehusene. Nå er forventningene fra regjeringen at forskning skal være en del av driften i all spesialisthelsetjeneste, og at forskning rettet mot kliniske intervensjoner skal prioriteres.
Pasienter og pårørende er generelt positive til å delta i forskning når de får behandling i spesialisthelsetjenesten. Innenfor TSB er satsinger som følges tett av forskning etablert etter påtrykk blant annet fra bruker- og pårørendeorganisasjoner. Et eksempel på dette er følgeforskningen på prøveprosjektet med heroinassistert behandling.
Hva er en klinisk studie?
Handlingsplanen stiller tydelige krav til hva som kan defineres som en klinisk behandlingsstudie. Arnevik forklarer:
– En klinisk behandlingsstudie er definert som en studie hvor man prøver ut et medisinsk utstyr, en teknologi, et legemiddel eller en behandlings- eller rehabiliteringsmetode på mennesker. Hensikten er å undersøke effekt av metoden. Registrering i det medisinske kvalitetsregisteret Kvarus eller statusundersøkelsen LAR defineres altså ikke som klinisk forskning. I 2021 var det registrert seks kliniske behandlingsstudier i TSB i Norge.
Eksempler på forskingsprosjekter som fyller kriteriene for kliniske studier fra Oslo universitetssykehus er Hekta på jobb, INTACT- integrert behandling av traume og ruslidelser og Hormonterapi etter endt steroidebruk. Men selv om det er flere klinikknære forskningsprosjekter i Avdeling rus- og avhengighetsbehandling, var det ved utgangen av 2021 kun tre prosent av pasientene som deltok i en klinisk studie. Nasjonalt viser rapportering av kliniske behandlingsstudier fra databasen Cristin, at under én prosent av pasientene i TSB deltar i kliniske studier. For å nå målet om fem prosent innen 2025, må det etableres studier hvor nærmere 1350 flere pasienter kan inkluderes årlig.
Ønsker å etablere forskningspoliklinikk
– Gode organisatoriske rammer er en forutsetning for at alle virksomheter skal kunne integrere klinisk praksis med kliniske studier, sier Arnevik. Han har initiert en diskusjon om å opprette en egen forskningspoliklinikk som del av Avdeling rus- og avhengighetsbehandlings ordinære tilbud og registrerer at det er en lignende diskusjon i andre helseforetak.
– Særlig i økonomisk krevende tider er det nødvendig å tenke nytt, slik at forskningen kan bli en del av behandlingshverdagen, avslutter den offensive forskningslederen.