Kompetanse- og forskningsmiljøer i TSB

Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten har som oppgave å sørge for kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenestene, andre tjenesteytere og til pasienter.

Nasjonal kompetansetjeneste TSB
Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (NK-TSB) har som oppgave å bidra med kompetanse til tjenesteytere og pasienter, basert på pasienterfaringer, klinisk praksis og forskning. Tjenesten drives av Oslo universitetssykehus på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Gjennom å formidle forskning og bygge faglige nettverk, skal kompetansetjenestene støtte helseforetakene og deres samarbeidsparter.

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste ROP
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) har som oppgave å sikre nasjonal kompetanseutvikling og kompetansespredning innenfor fagområdet samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelse). Tjenesten skal bistå spesialisthelsetjenesten og kommunene med kunnskap og metoder for å utføre kunnskapsbasert praksis når det gjelder disse lidelsene. NKROP har eget undervisningstilbud som inkluderer et nasjonalt opplæringsprogram, med ROP-kurs, fordypningskurs, samt en årlig ROP-dag. De har også hatt en satsing på implementering av Nasjonal faglig ROP-retningslinje og gjør evaluering av ACT/FACT team.

Nasjonal kompetansetjeneste ROP

Samisk nasjonal kompetansetjeneste -psykisk helsevern og rus
SANKS – en egen kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus skal tjene den samiske befolkningen i Norge. Kompetansetjenestene arbeider på oppdrag fra helse- og omsorgsdepartementet. SANKS ble i 2015 utvidet fra å ha ansvar for psykisk helsevern hos samiske pasienter til også å omfatte tverrfaglige spesialisert rusbehandling. Det ble gjort under forutsetning om at SANKS samarbeider med Nasjonal kompetansetjeneste TSB.

Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus (SANKS)

Andre kompetansetjenester
Nasjonale kompetansetjenester for ulike tilstøtende målgrupper er:

Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR)
KORFOR driver forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning på fagfeltet rus. KORFOR fungerer som en nettverksorganisasjon som både initierer og deltar i prosjekter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oppdraget er å fremme forskning og kunnskapsformidling og bidra til fag- og tjenesteutvikling innen rusfeltet relatert til rusrelaterte helseskader, sosiale problemer og avhengighet av rusmidler.

KORFOR

Regional kompetansetjeneste – medfødte russkader
Regional kompetansetjeneste for barn med medfødte russkader arbeider for å innhente, systematisere og videreformidle kompetanse om diagnostikk, utredning og oppfølging av barn utsatt for rus under svangerskapet. De arbeider for å styrke kvaliteten på tjenestene barn utsatt for rus under svangerskapet får i spesialisthelsetjenesten i Helse Sør-Øst. I tillegg skal kompetansetjenesten gi et klinisk tilbud om utredning og diagnostisering.

Regional kompetansetjeneste – medfødte russkader

Sju regionale kompetansetjenester retter seg mot både kommunale og statlige tjenester, men har et særlig ansvar for rusrelaterte innsatser i kommunene. De regionale kompetansesentrene er en del av Helsedirektoratets virksomhet, men er organisatorisk plassert under lokale helseforetak, kommunen eller private aktører.

Hovedansvaret til kompetansesentrene er å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse samt iverksette og implementere statlige føringer på rusområdet.

Kompetansesentre rus

Ved noen nasjonale kompetansetjenester på rus- og psykisk helsefeltet (NK-TSB, NKROP og SANKS) samt ved regionale kompetansesentre for rus (KoRus) drives nasjonale forskningsnettverk samt eksternt finansiert forskning. Følgende miljøer har forskning som sitt hovedoppdrag:

Forskningsmiljøer i helseforetak
Norske helseforetak har som oppgave å drive forskning blant annet innen TSB, og det utføres også forskning i private, ideelle institusjoner.

Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF)
SERAF er en del av Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. Det har som oppgave å utføre klinikknær rusmiddelforskning og tilbyr veiledning til master- og doktorgradsstudenter og annen forskerutdanning innen behandling av ruslidelser.

Gå til SERAF sine nettsider

Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet har to avdelinger med oppgaver å drive forskning på rusfeltet:

• Avdeling for rusmiddeltiltak framskaffer kunnskap om konsekvensene av rusmiddelbruk, samt kunnskap om tiltak som kan forebygge eller begrense skader.
• Avdeling for rusmiddelbruk framskaffer kunnskap om alkohol-, narkotika- og tobakksbruk i befolkningen.

Gå til Folkehelseinstituttet sine nettsider

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har nasjonalt ansvar for å samle data om ressursbruk til forskning i helseforetakene. De rapporterte senest i 2020, basert på tall fra 2019.

Som på andre helsefagområder skal helseforetakene legge til rette for at helsepersonell i TSB kan kombinere klinisk virke med forskning. Forskning om TSB er likevel ikke noen stor utgiftspost for spesialisthelsetjenesten. Norske helseforetak som helhet bruker mer enn fire milliarder kroner på forskning. Av denne summen brukes bare 84 millioner kroner – knapt to prosent – på TSB-forskning. Forskning innen psykisk helse utgjorde 13,5 prosent. Et lyspunkt er likevel at antallet årsverk til TSB-forskning økte med seks fra 2017 til i 2019.

Universitetssykehusene er spesielt forpliktet til å kombinere klinisk virksomhet med forskning. Likevel er bare to tredjedeler av forsker-årsverkene i TSB knyttet til universitetssykehusene. I 2019 sysselsatte de øvrige helseforetakene og private ideelle sykehus 24 av de sammen 65 årsverkene som er viet forskning om TSB-relaterte tema.

Les NIFUs rapport «Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2019» her

Ser man på hvilke rusmidler det forskes mest på innen TSB, dominerer forskning om opioidavhengighet og -behandling. Innenfor forskningen om LAR-behandling står medikamentvalg i fokus. Nest mest populære forskningstema er alkoholavhengighet. Ettersom kvalitetsregisteret Kvarus blir mer etablert, seiler forløpsstudier opp som forskningstema. At TSB bygger opp sitt eget nasjonale medisinske register kan altså bidra til å dreie forskningen mot kvalitetsforbedring av behandlingsforløp i årene som kommer.

Helseforetakene har et felles register som presenterer forskningsprosjekter finansiert av de regionale helseforetakene. Benytt for eksempel søkeordet «rus» for å finne frem til prosjekter i TSB. Data herfra vitner om at TSB-forskning er viet alvorlige problemstillinger. Til dette registeret ble det i 2020 levert åtte rapporter fra forskningsprosjekt i TSB. Temaene var dødelighet av overdoser (3), psykose og rus (3), ungdom og rus (1) og LAR-behandling (1).

Forskningsregisteret til norske helseforetak

Et nasjonalt registrer viser hvilke forskningsprosjekter som utføres på rus og avhengighet i Norge. SERAF har ansvar for å føre registeret.

Nasjonal oversikt over rusforskningsprosjekter (rusforsknorge.no)

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å etablere en felles satsing på kliniske multisenterstudier i helseforetakene. Satsingen er kalt Klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK). Det eies av de regionale helseforetakene. Tilskuddet fordeles i sin helhet til Helse Sør-Øst RHF som håndterer midlene i samråd med, og på vegne av, de tre øvrige regionale helseforetakene.

Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten

Klinisk forskning skal være en del av all klinisk praksis og pasientbehandling – det er den uttalte visjonen i Helse- og omsorgsdepartementets nasjonale handlingsplan for kliniske studier (2021-2025). ​

Helse- og omsorgsdepartementets analyse viser at kliniske behandlingsstudier i dag ikke har en sentral plass i spesialisthelsetjenestenes drift. Det er mangel på skjermet tid, personell og ledelsesforankring og finansieringsordningene er ikke gode nok.

Forventningene fra regjeringen er at forskning skal være en del av driften i all spesialisthelsetjeneste, og at forskning rettet mot kliniske intervensjoner skal prioriteres. Innen 2025 er målet at fem prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten skal delta i kliniske studier.

Handlingsplanen stiller tydelige krav til hva som kan defineres som en klinisk behandlingsstudie. En klinisk behandlingsstudie er definert som en studie hvor man prøver ut et medisinsk utstyr, en teknologi, et legemiddel eller en behandlings- eller rehabiliteringsmetode på mennesker. Hensikten er å undersøke effekt av metoden. I 2021 var det registrert seks kliniske behandlingsstudier i TSB i Norge.

Eksempler på forskingsprosjekter som fyller kriteriene for kliniske studier fra Oslo universitetssykehus er Hekta på jobb, INTACT- integrert behandling av traume og ruslidelser og Hormonterapi etter endt steroidebruk.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har en ressursside som presenterer metoder for og nettverk innen "brukerinvolvert forskning".

Brukerinvolvert forskning