Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, akuttsykehus for store deler av Oslo-området, regionsykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og har en rekke nasjonale oppgaver. Sykehuset er landets største med over 24 000 ansatte og har et budsjett på ca. 27,5 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en stor del av medisinsk forskning og utdanning av helsepersonell i Norge.
Om helseforetaket
Internasjonalt nivå
Oslo universitetssykehus driver med avansert pasientbehandling, forskning, utprøvende behandling, undervisning og innovasjon på et høyt internasjonalt nivå. Sykehuset er landets og et av Skandinavias største, og årlig gjennomføres over 1,2 millioner pasientbehandlinger.
Sykehuset har nasjonale oppgaver innen spesialisert medisin, i tillegg til tjenesteansvar for Helseregion Sør-Øst og område- og lokalsykehusfunskjoner for sykehusområde Oslo.
Oslo universitetssykehus er også beredskapssykehus for Øst- og Sørlandet, og har enkelte nasjonale beredskapsoppgaver. I tillegg har sykehuset ansvaret for ambulansetjeneste, 113-sentralen, luftambulanse og pasientreiser i Oslo og Akershus.
Oslo universitetssykehus står for en stor del av helseforskningen som skjer ved norske sykehus, og er en betydelig aktør innen utdanning av helsepersonell. Sykehuset driver også opplæring av pasienter og pårørende.
16 klinikker
Oslo universitetssykehus har 16 klinikker og enheten Oslo sykehusservice som leverer ikke-medisinske tjenester til resten av sykehuset. Budsjettet er på 27,5 milliarder kroner (2018). Mer enn 24 000 mennesker jobber her (19 108 årsverk, 2018) og vi har virksomhet på mer enn 40 ulike steder. Sykehuset eies av Helse Sør-Øst og består av Aker sykehus, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Ullevål sykehus.
Helseforetaket ble stiftet 1. desember 2008 med en sammenslåing av virksomhetene i Aker universitetssykehus HF, Rikshospitalet HF og Ullevål universitetssykehus HF. Virksomheten strekker seg tilbake til 1826.
Framtidens sykehus
I 2012 begynte Oslo universitetssykehus utredningsarbeidet "Framtidens OUS" for å se på framtidig lokalisering og organisering av sykehuset.
"Nye Oslo universitetssykehus" benyttes som fellesbenevnelse på de seks utviklings- og byggeprosjektene for Radiumhospitalet, Regional sikkerhetsavdeling, Storbylegevakt, Nye Aker, Nye Rikshospitalet og Livsvitenskapsbygget (sammen med Universitetet i Oslo). Prosjekteringsansvaret for den videre utviklingsprosessen ligger hos
Helse Sør-Øst.
Les mer om Nye OUS
Mål og strategier
Visjonen
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling.
Verdiene
Vårt felles verdigrunnlag er de nasjonale verdiene for helsetjenesten: Kvalitet, trygghet og respekt.
Strategier
Organisasjonskart
Organisasjonskart med norske og engelske navn (PDF).
Styret og ledelsen
Les mer om styret og styresaker.
Se oversikt over sykehusledelsen.
Tillitsvalgte
Se oversikt over organisasjoner og foretakstillitsvalgte.
Brukerutvalg og ungdomsråd
Sykehuset har et sentralt brukerutvalg, som taler pasienter og deres pårørendes sak. De sørger for at brukerne blir hørt og tatt med på råd i beslutningsprosesser og i utformingen av tjenester og tilbud. I tillegg har sykehuset et ungdomsråd og brukerråd i flere klinikker.
Les mer om og kontakt brukerutvalget.
Les mer om og kontakt ungdomsrådet.
Vernetjenesten
Vernetjenesten har som hovedoppgave å passe på at forhold knyttet til arbeidsmiljø, helse, sikkerhet og velferd for de ansatte er i tråd med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Les mer om vernetjenesten.
Årsrapporter og årsregnskap
2022:
2021:
2020:
2019:
2018:
2017:
2016 og eldre:
Samfunnsansvar
Oslo universitetssykehus HF forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet. Gjennom lover, krav og forventninger som følger av statlig eierskap er helseforetaket pålagt å ta ansvar for hvordan det påvirker samfunnet og miljøet. Dette ansvaret omtales som virksomheters samfunnsansvar. Virksomhetens ansvar skal forvaltes på en god måte og inngå i daglig drift og virksomhetsstyring. Samfunnsansvaret kommer inn på mange områder. Med utgangspunkt i regnskapsloven, likestillings- og diskrimineringsloven og åpenhetsloven har Oslo universitetssykehus definert områdene nevnt nedenfor som del av foretakets samfunnsansvar.
- Klima og miljø
- Økonomiske forhold – forebygging av økonomisk kriminalitet
- Arbeidsmiljø – HMS
Oslo universitetssykehus skal behandle pasienter, utdanne helsepersonell, forske og lære opp pasienter og pårørende. Ansatte skal i dette arbeidet ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø når det gjelder fysiske, organisatoriske og psykososiale faktorer. OUS har som målsetning at arbeidssituasjonen til den enkelte skal være meningsfylt og helsefremmende. Helseforetaket har ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø i samarbeid med de ansatte. I årene fremover vil mangel på kvalifisert helsepersonell trolig bli et økende problem. Derfor er det avgjørende at OUS tilbyr et arbeidsmiljø som stimulerer til trivsel, utvikling og økt rekruttering (Utviklingsplan 2040).
Et godt arbeidsmiljø handler om det daglige arbeidet - hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres. Den årlige prosessen med HMS-årsrapport er en systematisk og transparent tilnærming til å vurdere situasjonen. Den minner oss på hvilke utfordringer vi har, og hvor vi er på veien mot stadig forbedring. Rapporten er resultatet av en omfattende prosess som involverer alle ansatte i foretaket. Selve prosessen er minst like viktig som rapporten den resulterer i.
OUS skal ha med seg arbeidsmiljøperspektivet i alle endringer, og de ansatte skal involveres gjennom godt etablerte medvirkningsprosesser. Vi skal tilrettelegge for trygge og forutsigbare arbeidsvilkår, god kultur og et arbeidsmiljø preget av tillit, åpenhet og respekt (Utviklingsplan 2040). Dette er en forutsetning for god pasientbehandling i en travel hverdag, og OUS har tro på at et godt arbeidsmiljø gir god pasientbehandling. OUS skal være en arbeidsplass ansatte er stolte av og hvor de trives med å jobbe.
- Likestilling- og ikke-diskriminering – medarbeidere og mangfold
- Alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, eller kombinasjoner av disse grunnlagene, og søke å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Arbeidet skal blant annet omfatte områdene rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv.
- Disse pliktene skal også rapporteres på, enten i virksomhetens årsberetning eller i annet offentlig tilgjengelig dokument.
- Oslo universitetssykehus sin redegjørelse og handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold finner du her.
- Menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold
- Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) av 18. juni 2021 nr. 99 trådte i kraft 1. juli 2022.
- Loven har til formål å fremme større virksomheters arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester. Loven skal også sikre allmennheten tilgang til informasjon fra virksomheter om håndtering av negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter som virksomheten har avdekket. Loven pålegger derfor en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger overfor sin egen drift, leverandørkjede og aktuelle forretningsforbindelser. Aktsomhetsvurderingene skal publiseres på virksomhetenes internettsider innen 30. juni hvert år.
- Oslo universitetssykehus sin redegjørelse for 2022 finnes her.
Lover og regelverk
Det er mange rettsregler som har innvirkning på de etiske verdier og normer i vår virksomhet. Alle medarbeidere skal følge de lover, regler og retningslinjer som til enhver tid gjelder uavhengig av avdeling, stilling og funksjon og har selv en plikt til å kjenne til, sette seg inn i og følge de lover som kan berøre den enkeltes arbeidsoppgaver.
Lover, instrukser og regler kan aldri alene sikre en høy etisk standard. Ansatte må selv sette standarden ved å rette oppmerksomheten mot de etiske aspektene ved sine handlinger. Det betyr at hver enkelt selv kontinuerlig og kritisk må vurdere sine egne interesser og engasjement i forhold til etiske konfliktsituasjoner.
Etiske retningslinjer for alle ansatte i Oslo universitetssykehus (ehandboken.ous-hf.no).
Les mer om etikk, miljø og samfunnsansvar (helse-sorost.no).
Varsling
Oslo universitetssykehus har opprettet en varslingskanal for å gjøre det enkelt og trygt å varsle om kritikkverdige, uetiske eller ulovlige forhold i virksomheten. Varslingskanalen kan brukes av sykehusets ansatte og andre eksterne, som for eksempel leverandører, samarbeidspartnere og pasienter.
Les mer om varslingstjenesten og finn kontaktinformasjon.
Offentlig postjournal
Vi legger til rette for meroffentlighet. Det betyr at de fleste dokumentene vi har i arkivet vårt er tilgjengelig for publikum.
Les mer om og søk i offentlig postjournal.
Media og visuell profil
På mediasiden kan du lese mer om mediehenvendelser, meldinger om uønskede hendelser, visuell profil, sosiale medier samt fotografering og filming.
Gå til mediasiden.
Gaver til sykehuset
Oslo universitetssykehus mottar gaver fra privatpersoner, foreninger, selskaper og andre.
Les mer om hvordan du eller din bedrift kan gi gave til sykehuset.
Nyheter og arrangementer
Se nyheter fra sykehuset.
Se arrangementer fra sykehuset.