Avdeling for rettsmedisinske fag

Det biologiske farskapet til et barn kan bestemmes ved å utføre en DNA-test av prøver fra barn, mann og eventuelt mor. 

I enkelte tilfeller ønsker man å teste kun mor og barn. Dette er mest aktuell i forbindelse med fremlegging av dokumentasjon for folkeregisteret eller utlendingsmyndighetene. Dette gjøres på samme måte som en farskapstest.

En slektskapsutredning kan ha ulike siktemål. Dreier det seg om et uavklart farskap for et barn, og mannen ikke er tilgjengelig for analyse, kan det være aktuelt å teste nære slektninger av ham i stedet.

Hos oss kan du bestille en DNA-profil som grunnlag for fremtidig bruk.

DNA-tester kan avgjøre om tvillinger er eneggede eller toeggede. Tilsvarende gjelder for flerlinger.

Prøvetaking til DNA-analyse fra munnhulen. Enkelt og smertefritt.

Her kan du finne mer informasjon vedrørende DNA-analyser fra NAV, Tingrett, Skatteetaten og UDI.

Her kan du lese mer om hvordan du bestiller en privat DNA-test for å undersøke nært slektskap, som for eksempel farskap.

I arvematerialet vårt finner vi spesielle områder som kan analyseres for å få fram en DNA-profil. Slike profiler kan benyttes i forbindelse med farskapstester, andre slektskapstester og ved identifisering av døde.

Barneloven (Lov om barn og foreldre, 8. april 1981) gir regler for fastsettelse og endring av farskap i juridisk forstand. Barneloven finnes også oversatt til engelsk (The Children Act).

Prøver tatt av politiet ved mistanke om straffbare forhold som eksempelvis rus hos bilførere, voldsutøvere, overgrepsoffer eller ved spørsmål om brudd på legemiddelloven.

Informasjon om prøver som Forsvaret tar rutinemessig eller ved mistanke om bruk av rusmidler.

Informasjon om prøver som kriminalomsorgen tar rutinemessig eller ved mistanke om bruk av rusmidler under soning i fengsel og forskjellige former for soning i frihet (overtredelse av straffegjennomføringsloven).

Informasjon om prøver som tas som ledd i medisinsk diagnostikk og behandling hvor kartlegging av rusmiddelbruk er av betydning, for eksempel ved legemiddelassistert rehabilitering (LAR) eller forgiftning/overdosering/feilmedisinering.

Avdeling for rettsmedisinske fag undersøker rutinemessig et bredt spekter av legemidler og rusmidler. Det er videre mulig å rekvirere en rekke spesialanalyser.

Prøver fra personer ansatt i oljebaserte virksomheter og andre bedrifter som har inngått avtale med sinemedarbeidere omprøvetaking for å dokumentere at rusmidler ikke brukes.

Prøver som tas av for eksempel arbeidsgiver, sosialkontor, barnevern og leger ved mistanke om bruk av rusmidler - og hvor prøvesvaret kan medføre tap av rettigheter som behandlingstilbud, botilbud, foreldrerett, samværsrett eller skoletilbud.

Det er fastsatt grenser for hvor mye legemidler eller narkotika man kan ha i blodet når man kjører bil. Straffbarhetsgrenser er innført for 28 legemidler og rusmidler i tillegg til alkohol. Midlene omfatter blant annet beroligende midler, s...

Beroligende og smertestillende midler, samt en rekke andre medisiner, påvirker hjernen på ulike måter som gir økt risiko for trafikkulykker. Dette er bakgrunnen for at Stortinget i 2012 innførte "promillegrenser" også for flere legemidler.

Beroligende og smertestillende midler, samt en rekke andre medisiner, påvirker sentralnervesystemet og dermed dine ferdigheter som sjåfør. Tar du flere legemidler sammen, eller legemidler sammen med alkohol, kan disse forsterke hverandres v...

For å påvise inntak av rusgivende stoffer brukes håranalyser i økende grad som et supplement til analyser av blod og urin. En av grunnene til dette er den lange påvisningstiden, det vil si hvor lenge etter inntak det er mulig å påvise et stoff.

Mange legemidler og rusmidler kan påvises i spytt. Testen kan tas av ikke-helsepersonell og tar kun noen få minutter å utføre. Det kan benyttes hurtigtester for ja/nei-svar på stedet. Disse kan imidlertid gi falske positive og falske negati...

Biologiske spor er biologisk materiale avsatt på en overflate - for eksempel blod, spytt, sædvæske, hud- eller epitelceller. Ved å analysere materialet kan man få fram en DNA-profil, unik for hvert enkelt menneske, som blant annet kan bruke...

Klinisk rettsmedisinske undersøkelser utføres på begjæring fra påtalemyndighet eller domstol, for eksempel i voldssaker. Oppdragsgiver skal gi den sakkyndige et mandat for undersøkelsen.

Hvorfor dør små barn plutselig og uventet? Avdeling for rettsmedisinske fag har gående flere studier for å forsøke å forstå dette. I forbindelse med obduksjonen, blir pårørende gitt mulighet til å reservere seg mot slik forskning.

En obduksjon er en medisinsk undersøkelse av en avdød for å fastslå dødsårsak og gi en vurdering av eventuelle skader eller sykdommer hos den avdøde.

En rettsmedisinsk obduksjon utføres på begjæring fra påtalemyndigheten / rettsvesenet (oftest politiet) i henhold til §228 i Straffeprosessloven. Spørsmålsstillingene relaterer seg til både sykdom, skade, kjemisk påvirkning og behandlingseffekter.

I Norge er det hvert år om lag 35 barn i alderen 0 til og med 3 år som dør brått og uventet, av ukjent dødsårsak. Helsetjenesten har da plikt til å tilby barnets foresatte en dødsstedsundersøkelse. Formålet med denne undersøkelsen er å avkl...

Ved brå og uventet død kan det noen ganger være vanskelig å fastslå dødsårsaken med sikkerhet. For at både foreldre og helsepersonell skal få sikrere informasjon om hva som var årsaken til at barnet døde, skal helsetjenesten ved brå og uven...

Regjeringen har vedtatt å innføre dødsstedsundersøkelser som et frivillig helsetilbud i alle tilfeller der barn i alderen 0 til og med 3 år dør plutselig og uventet. Det er en plikt for helsetjenesten å gi et slikt tilbud.

Trettifem barn under fire år dør plutselig og uventet i Norge hvert år. Disse dødsfallene representerer en stor utfordring for helsetjeneste, politi og rettsmedisin. Rapporten presenterer dagens ordning med frivillig dødsstedsundersøkelse i...

For de fleste sakskategorier (blant annet kriminalomsorgssaker, politisaker og obduksjonssaker) finnes det standard analyseprogram som er angitt på rekvisisjonsskjema/prøvetakingsinstruks.

Avdeling for rettsmedisinske fag utfører de fleste rusmiddelanalyser i blod og urin. I spesielle tilfeller analyseres også spytt og hår. Ved analyse av prøver fra obduksjoner, kan flere typer vev og kroppsvæsker utnyttes for å bidra til å f...

Artikkelsamling til politiet, kriminalomsorgen, forsvaret med flere.

I 2015 ble det utført rusmiddelanalyser i 7986 saker hvor bilførere var mistenkt for påvirket kjøring. I tillegg kommer 2160 pusteprøver for alkohol som politiet tok lokalt.

Spyttprøver er blitt vurdert som et alternativ til urinprøver ved rusmiddelkontroll i norske fengsler, først og fremst fordi det er langt enklere å ta spyttprøver. Rapporten gir en oppsummering av et prosjekt i regi av Justisdepartementet o...

For å ivareta rettssikkerheten til enkeltpersoner som avgir blod og/eller urinprøve til rusmiddelanalyser, stilles det spesielle krav til at analyseresultatene skal kunne vektlegges som rettslige bevis, eller som dokumentasjon i andre tilfe...

Heftet er ment som en praktisk veiledning for leger som på oppdrag fra politiet skal gjennomføre klinisk undersøkelse av personer mistenkt for overtredelse av veitrafikklovens §22 – om kjøring i påvirket tilstand.

Avdeling rettsmedisinske fag gjør analyser av rusmidler og medikamenter i biologiske prøver, og forsker på rusmiddelvirkninger, mekanismer for avhengighet, rus og trafikk, samt rus og psykisk helse.

Bruk av rusmidler er en av de viktigste årsakene til trafikkulykker. Alkohol, narkotika og legemidler påvirker sentralnervesystemet og reduserer kjøreferdighetene.

Både rusmidler, enkelte medikamenter og andre kjemiske stoffer som for eksempel nikotin kan skape avhengighet. Avhengighet griper inn i grunnleggende hjernefunksjoner.

Avdeling for rettsmedisinske fag har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet undersøkt forekomst av rusmiddel- og legemiddelbruk samt tobakksbruk blant arbeidstakere i Norge og vurdert hvordan slik bruk påvirker arbeidet med tanke på...

Det mest effektive i forhold til bakrus dagen derpåer bruk av vanlig sunn fornuft. Noen tiltak er effektive, mens andre har liten eller ingen virkning.

Alkohol er det vanligste rusmiddelet i vår kultur, men alkohol kan være skadelig for mange av kroppens organer og kan føre til avhengighet. For gravide finnes det ingen sikre nedre grenser for alkoholbruk, selv små mengder alkohol kan skade fosteret.

Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Inntak av større mengder gir derimot rusvirkninger, fulgt av økt risiko for uhell, skader og ulykker. Alkohol kan også påvirke effekten av en rekke legemidler og...

Etylglukuronid (EtG) og etylsulfat (EtS) er omdannelsesprodukter (metabolitter) som dannes når alkohol brytes ned i kroppen. Det er en svært liten del av inntatt alkohol, under 0,1 %, som blir til EtG og EtS.

Såkalt «Promille» beregnes ut fra om du er mann eller kvinne, hvor mye du har drukket og hvor lang tid det har gått siden siste alkoholinntak.